bilindustrien

TRONDHEIM (Dagbladet): – Tusen hjertelig takk! For en fantastisk hyggelig overraskelse, sier Moser-paret idet Dagbladet overrekker dem blomster og statuetten Dagbla’-gutten på NTNU i Trondheim.

Det er klart: May-Britt og Edvard Moser er i samråd med våre lesere kåret til Årets navn i Dagbladet.

Forsker-ekteparet er tilbake på kontoret etter noen hektiske måneder. Mildt sagt hektiske, ifølge Moserne. De har lagt bak seg utallige Nobelpris-tilstelninger, kongelige middagsbesøk, møter med professorer, forskere, nobelinstitutt og politikere. For ikke å glemme Nobelpris-utdelingen i Stockholm, der Moserne ble hedret med Nobelprisen i medisin.

- Det har vært helt fantastisk. Det er fortsatt litt uvirkelig, sier May-Britt Moser.

- Gal etter svar

Vi blir med ekteparet inn på et av møterommene på instituttet på NTNU. Et par dører unna bor de om lag 700 musene og 70 rottene som er med på den verdensviktige forskningen.

Det var oppdagelsen av hjernens indre GPS som ga dem Nobelprisen i medisin. Forskningen blir betegnet som banebrytende, og kan få betydning i framtidig alzheimerforskning. I tillegg vil forskningen kunne hjelpe deprimerte og schizofrene.

For å nevne noe.

Jakten på hvorfor vi er som vi er, hvorfor vi gjør som vi gjør og hvordan vi til enhver tid vet hvor vi er, har vært blant spørsmålene som fikk de to sunnmøringene til å studere psykologi en gang på 80-tallet.

- Jeg har alltid vært gal etter å få svar på spørsmål. Det er som å prøve å legge et puslespill med bittesmå brikker, og så plutselig sier det «klikk», sier May-Britt entusiastisk.

- Jeg var litt lat

De to møttes ett år inn i studiene i Oslo. Hun fra Fosnavåg, han fra Hareid. De hadde hatt noen fag sammen på gymnaset på Sunnmøre, men det var først i Oslo at de fikk øynene opp for hverandre.

- Edvard var glimrende. Han hadde seksere i alle fag. Jeg var ikke like flink, jeg var nok litt lat, sier May-Britt og ler.

Men denne professoren virker på ingen måte lat. I løpet av forskerkarrieren har hun sammen med ektemannen og resten av Kavli-instituttet på NTNU vunnet «alt som går an» av priser.

De to professorene snakker engasjert og mye om det de brenner for. Ser på hverandre med et uttrykk fulle av respekt og beundring. Komplisert hjerneforskning er blitt forståelig for mannen i gata.

- Jeg føler det er vår plikt å snakke et språk alle forstår, når vi tross alt livnærer oss på skattebetalernes penger. Det får være vår måte å gi noe tilbake på, sier May-Britt.

- Holder ikke ting hemmelig

Det har aldri vært snakk om å holde ting hemmelig fra forskerkollegaene. Da de to på tidlig tusentallet fant hjernens indre GPS, som de nå er hedret med Nobelprisen for, var det aldri snakk om å gjemme på funnene.

- Nei, vi holder ikke ting hemmelig. Helt fra da vi studerte, har vi delt med andre, lært, snakket og vist, sier Edvard.

- Da vi studerte pleide vi lære opp kullet under oss. Vi viste dem det vi hadde funnet, og lærte dem å finne ting selv, skyter May-Britt inn.

Hun snakker med stjerner i øynene om forskning, og viser hvordan hårene på armene hennes reiser seg når hun snakker om følelsen av å oppdage noe ingen andre har gjort før dem.

- Det er som med hvilket som helst yrke: det er så fint når man brenner for det man gjør.

Det er tydelig at de begge gjør det.

- Ikke ferdig klokka 16

- Helt siden barndommen har vi vært interessert i det vi driver med. I psykologistudietida syntes vi det alt av psykologi som hadde noe med hjernen å gjøre, var kjempespennende. Men det fantes ikke nok informasjon, så vi bestemte oss for å finne ut av ting selv, sier Edvard.

De to har embetseksamen i psykologi og doktorgrad i nevrovitenskap. Og så leder de hver sin forskningsdel på NTNU i Trondheim.

Jobben er med dem hele tida.

- Vi «er her» også når vi er hjemme. Det er ikke sånn at jobben slutter klokka 16, den er alltid med oss. Vi er alltid på, men det er helt fint. Det er det som er fantastisk med å være forsker. Man slutter ikke å tenke på spørsmålene og jobben klokka 16. De er alltid der, sier Edvard.

Moser-ekteparet er glad for å kunne være en inspirasjonskilde. Aller helst for barn og unge.

- Det er kanskje det aller viktigste med Nobelprisen. Om den kan inspirere ungdommer – hvem som helst – til å ta fatt på utdanning og forskning, er det fantastisk, sier Edvard.

- Tøv å bli fornærmet for meg

Det ble mye kjolesnakk da det ble kjent at May-Britts Nobelpris-kjole hadde mønstre fra rottehjernen.

«Nok kjolesnakk!!, mente en professor ved NTNU. Dagbladets Inger Merete Hobbelstad var uenig: Kjolen fortjente å bemerkes, mente hun.

Men hva tenkte hovedpersonen selv?

- Jeg er veldig stolt av at det ble kjolesnakk, jeg. Det var jo som en reklameplakat, jeg fikk snakke om forskningen. Mønsteret viste genetisk manipulerte celler som lyser opp når de er aktive, og hexagon-mønstre av gittercellene vi fant. Det var derfor det var så stas. Så når folk er fornærmet på mine vegne for at det ble kjolesnakk, så er det bare tøv. Den var jo bare utrolig vakker, det var flott design og nydelig farge, sier May-Britt.

Ektemannen nikker. Han sier det var han som fikk kona til å si ja til å gå med kjolen.

- Vi hadde en diskusjon på det. Det var jo en tunnelingeniør som tok kontakt fra England og foreslo å lage den. Jeg var med på å pushe May-Britt til å si ja. Den så helt fantastisk ut, sier han.

Selv om kjolesnakk er fint, er det ingen tvil om at det de to aller helst vil snakke om, er forskningen. Og alle skal inkluderes. Også John O’Keefe, som Moserne vant Nobelprisen sammen med, skal ha sin del av oppmerksomheten. Det samme gjelder NTNU-fakultetet.

- To, ti eller hundre år

Hvor lang tid kan det ta før forskningen kan ha betydning for syke mennesker?

- Det er vanskelig å gjette hvor lang tid det vil ta. Det er ikke lett å tippe innenfor forskning, for det skjer så mye nytt hele tida. Det kan ta to, ti eller hundre år, sier Edvard.

Men han er godt fornøyd med hvor langt de er kommet. Hele tida oppdager de ting som vil kunne gjøre en forskjell.

- Hvis man forstår grunnleggende hvordan hjernen fungerer, kan man også forstå hva som går galt. Forskningen kan ha betydning for både Alzheimer, Parkinson, nevrosykdommer og depresjon. Vi er på en måte litt nærmere et svar hele tida, sier de to.

Et krigsfly er skutt ned i Raqqa-provinsen av opprørere fra Den islamske stat (IS), ifølge aktivistgruppa Syrian Observatory av Human Rights.

Jordansk pilot

Det jordanske militæret bekrefter at en av deres piloter har krasjet og er tatt til fange av IS, melder BBC.

Jihadistene har sagt at de skjøt ned et fly over den syriske byen Raqqa, men det er hittil ikke kjent hvorvidt flyet ble skutt ned eller styrtet av en annen årsak.

Jordan tilhører gruppen av amerikanske allierte som er med i koalisjonen som har utført luftangrep mot IS i Irak og Syria siden september.

22 drept

Ifølge BBC er det første gang et av koalisjonens fly går ned over Syria.

Jordan er ett av totalt fire arabiske land som flyr over syrisk territorium.

Tidligere i dag ble det meldt at regjeringsvennlige fly hadde bombet minst tre IS-mål i samme område og at 22 mennesker er drept.

(NTB-Reuters-DPA/Dagbladet).

(Dagbladet): Peter Kovacs (36) var nok ikke helt fornøyd med spilletida i Strømsgodset denne sesongen. Da David Nielsen overtok etter Ronny Deila, ble det litt mer inn og ut av laget.

Spekulasjoner i høst har gått ut på at spissen kunne være på vei vekk fra Drammen. Overfor Drammens Tidende i dag slår trener Nielsen fast:

- Jeg kommer aldri til å slippe Kovacs. Bombesikkert!

Topptrent

Samtidig har spilleren vært aktiv på bildetjenesten Instagram i desember. Bilder viser en topptrent ungarer som trikser med ball under palmene i Dubai.

- Jobber med teknikken. Moderat suksess, skriver en solbrun Kovacs.

Selv om spilletida var variabel, scoret han ti tippeligamål for Strømsgodset.

- Det viktigste er at klubben har en plan for meg, men jeg kommer til å gi 100 prosent uansett neste år, sier han til Drammens Tidende.

Han er tidenes mestscorende utlending med 75 mål.

- Jeg satser på å bli toppscorer igjen. Jeg er enda mer motivert enn i 2014, sier muskelbunten til avisa.

Sammen med kjæresten

Strømsgodset endte på 4. plass denne sesongen. Det meste av det som skjedde på Marienlyst stadion dreide seg om Martin Ødegaard (16).

Men Kovacs viser at han ikke har tenkt å pensjonere seg med det første.

Med på turen til Dubai er fotballkjæresten Melissa Wiik.

- Meksikansk middag med min vakre, skriver Kovacs på et av bildene, mens Dubai-kvelden lyser opp i bakgrunnen.

• Tippeligaen starter opp igjen 6. april.

En bussjåfør har meldt at en mann som lignet den savnede 21-åringen ble observert på en buss lørdag formiddag, skriver Stavanger Aftenblad.

‘Men ettersom det ikke er kommet inn flere tips, er politiet i Amsterdam usikre på om observasjonen stemmer.

– Forsvinningen er fortsatt et stort mysterium for oss, sier Esther Izaks i Amsterdam-politiet.

21-åringen, som var i Amsterdam sammen med en venn, forlot et utested natt til fredag for å ta ut penger.

Han ble seinere observert da en ambulanse satte ham av ved hotellet, men de siste sikre sporene er like før han forsvinner ut av bildet fra overvåkningskameraet foran hotellet.

Hovedinngangen var nattstengt, og gjester måtte ringe på fra baksiden.

Kameraten tok kontakt med politiet da vennen ikke kom tilbake til hotellet.

Kripos er kjent med saken. Utenriksdepartementet sier familien får bistand av ambassaden i Amsterdam.

(NTB).

(Dagbladet): Brann-trener Rikard Norling har markert seg på flere måter det siste året. Før sesongen snakket han om muligheten for gull. Det endte i nedrykk og komplett fiasko.

Men bergenserne er som kjent et spesielt folkeslag – he, he – og i dag figurerer Norling under tittelen «Fortsatt folkehelt» i Bergens Tidende.

Avisa har kåret byens ti største idrettsprofiler, og skriver: «Kåringen skjeler ikke bare til sportslige prestasjoner», men også: «Hvem er det som lettest ville blitt gjenkjent på Torgallmenningen?»

Ingen hersketeknikker

Svaret er Rikard Norling, ifølge Bergens Tidende.

På de neste plassene følger Cecilia Brækhus og Erik Huseklepp, på en topp ti-liste.

Norlings lojalitet til Brann blir trukket fram som en positiv egenskap.

Det heter:

- For selv om innholdet i det han sier kan være vanskeligere å begripe enn en tysk glosebok, og han kan være mer unnvikende i svarene sine enn en politiker som ligger på grillen, griper han ikke til hersketeknikker, og han blir ikke sur og sint.

Slikker sårene

Norling og Brann-spillerne benytter jula til å slikke sårene etter nedrykket. Sesongen starter 6. april neste år, borte mot Fredrikstad.

Norling fikk tillit, til tross for tristessen mellom de sju fjell. Brann-ledelsen mener han er best skikket til å lede laget opp i Tippeligaen igjen.

Flere aviskommentatorer mente han burde trukket seg. Men i dag figurerer han altså under tittelen «Fortsatt folkehelt».

Alt er som kjent ikke lett å forklare i en kompleks verden …

(Dagbladet): Få idrettsutøvere har hatt et mer imponerende comeback enn Kjetil Jansrud (29). Han har slitt med prolaps i ryggen og røket korsbåndet.

I vinter tok han OL-gull i Super G, og nå leder han verdenscupen i alpint.

I et eksklusivt intervju med bladet Mann forteller Jansrud at han ikke bare er et dydsmønster.

- Jeg er ikke en fyr som står på Solli plass (sted på Oslo vest) og kjøper sjampis og flasher gullkortet, om det er det du frykter. Men en fest, ja takk! sier han til bladet.

Bowling med tomflasker

Han fortsetter:

- Jeg har stått og spilt bowling med tomflasker utenfor ei kebabsjappe klokka halv fire om morran med en gjeng langrennsløpere – hvis navn ikke skal nevnes.

- Da var det litt sånn «jasså, dere tar dere en fest dere også, gutter?» De er ikke mors beste barn, de heller, selv om mange utad forkynner at de omtrent aldri har tatt seg en pils, he, he.

Intervjuet i Mann strekker seg over åtte sider, og Jansrud kommer inn på mange fasetter av idrettslivet, blant annet besøk på strippeklubben «French Maid» i Calgary i Canada.

- Rett inn. Spise burger og biff mens damer danser på scenen. Kanskje ikke en så sjarmerende historie med tanke på kvinnesyn og stripping, men jeg liker konseptet. Spis, se, betal, sier Jansrud til Mann, på spørsmål om alpinistene aldri gjør noe «gæli».

Leder verdenscupen

Jansrud leder verdenscupen med 34 poeng på østerrikeren Marcel Hirscher. I fraværet av skadde Aksel Lund Svindal bærer han Norges stolte alpintradisjoner videre.

Dette skjer i en idrett alle de store landene satser på, og er intet mindre enn en bragd fra ende til annen.

Neste gang du svinger deg ned en alpinbakke – vit at verdens beste alpinist for tida er norsk og heter Kjetil Jansrud!

Aftenpostens gullmedalje

Kanskje ikke rart at 29-åringen får tildelt Aftenpostens gullmedalje i dag, på selveste julaften.

- Juryens valg var ikke enkelt. Det var så mange som hadde fortjent Aftenpostens gullmedalje. Kjetil Jansrud fortjente den mest, skriver avisa. 

- Jeg vet den henger høyt, sier Jansrud selv.

Deepwater Horizon-ulykken den 20. april 2010 ble katastrofal både for miljøet i Mexico-gulfen og for aksjonærene i det verdensomspennende britiske oljeselskapet BP.

Nå slåss Oljefondet for å få tilbake mest mulig av sine tap. Ifølge Oljefondets direktør Yngve Slyngstads resultatpresentasjon falt verdien av fondets BP-aksjer med 8,3 milliarder i andre kvartal i 2010 - det største tapet på en enkeltinvestering i det kvartalet.

Oljefondet har ikke villet hjelpe Dagbladet med et anslag på hvor stort det konkrete kravet mot BP vil bli.

- BP feilinformerte

- Vi har sammen med andre store amerikanske og europeiske investorer sendt inn en stevning til retten i Texas. Vi mener BP har feilinformert om en del forhold knyttet til sikkerheten på sine dypvannsoperasjoner og sin evne til å sikre disse operasjonene, og har dermed forårsaket skader på miljøet og tap på mange millioner dollar for aksjonærene, sier Thomas Sevang, kommunikasjonssjef i Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), som forvaltes av Norges Bank.

- Hvor ofte reiser Oljefondet erstatningssøksmål slik som dette?

- Det skjer ikke så ofte, bare når spesielle forhold oppstår og det er formålstjenlig for å beskytte fondets midler, sier Sevang til Dagbladet.

Personlige møter

Oljefondet (Norges Bank) figurerer også i et beslektet massesøksmål anlagt i 2010, men reiste i april i år søksmål sammen med en håndfull amerikanske og europeiske pensjons- og investeringsfond.

Ifølge stevningen mener Oljefondet å ha blitt ført bak lyset i møter med BPs toppledere – inkludert daværende toppsjef Anthony B. Hayward og daværende sjef for oljeleting og produksjon Andrew G. Inglis. Både Hayward og Inglis er stevnet i saken.

Hvem som deltok i møtene fra Oljefondets side, vil ikke kommunikasjonssjef Thomas Sevang opplyse.

- Visse Norges Bank-forvaltere hadde møter direkte med BPs toppledelse og styremedlemmer – inkludert de saksøkte Hayward og Inglis – i minst ti personlige eller telefon-møter, heter det i stevningen.

Misvisende informasjon gitt i slike møter skal ha ført til investeringsbeslutninger som Oljefondet ellers ikke ville ha begitt seg inn på.

- Forledet

Et av temaene i møtene mellom BP og Oljefondet var tidligere svikt i BPs sikkerhetssystemer og påståtte forbedringer. En egen kommisjon, Baker-panelet ledet av USAs tidligere utenriksminister James Baker III, hadde blitt nedsatt etter tidligere ulykker og utslipp og leverte sin rapport i 2007.

Mens BP på denne tida hevdet å ha implementert Baker-panelets forslag til forbedringer og at sikkerheten nå var godt ivaretatt, var det motsatte tilfelle, ifølge stevningen.

Møtene fortsatte også etter at katastrofen hadde skjedd, «inkludert minst fire møter ansikt-til-ansikt på Norges Banks kontorer og i telefon-konferanser».

BP-sjefene skal da ha lagt fram beregninger av kostnadene oljesølet påførte selskapet, som viste seg å være altfor optimistiske.

- Uberettigede krav

- Forvalterne stolte på noen eller alle av disse falske og/eller misvisende uttalelsene (…) når de gjorde beslutninger om at Norges Bank skulle kjøpe, selge eller beholde BP-aksjer, står det i stevningen.

BP mener Oljefondets søksmål er grunnløst.

«BP mener at alle saksøkerens verdipapirkrav er uberettiget, og vil fortsette med å forsvare seg med full kraft mot dem», heter det i en skriftlig uttalelse fra BPs kommunikasjonssjef i USA Geoff Morrell til Dagbladet. BP avslår å gi ytterligere kommentarer til søksmålet.

300 milliarder utbetalt

Ifølge stevningen hadde BP i april i år betalt mer enn 42 milliarder dollar – drøyt 300 milliarder kroner – til oljeopprydding, statlige bøter, forliksavtaler og avsetninger for framtidige kostnader som Deepwater Horizon-katastrofen vil føre til.

Selskapet står i tillegg overfor en rekke milliardkrav i sivile søksmål fra investorer som tapte på verdifallet ulykken skapte i BP-aksjen.

– Vi har hatt et fall i løssalget som er problematisk. Grunnen er at konkurransen er så stor i butikkene, sier Anita Tveten, ansvarlig redaktør i Donald Duck & Co, til Dagsavisen.

Bladet vil fortsette å komme ut ukentlig til de som er abonnenter. Hele 70 prosent av opplaget til tegneserien går nemlig til abonnenter.

– Antallet abonnenter øker, og det er viktig å skape lojalitet til disse leserne, sier Tveten.

Omleggingen av utgivelsesfrekvensen betyr også at de tradisjonelle fortsettelseshistoriene forsvinner. Det vil fortsatt være lange historier i bladet, men de vil altså være avsluttende.

Donald Duck & Co hadde i 2013 et opplag på 49 000, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening. Det er langt fra storhetstiden på 70- og 80-tallet, da opplaget var oppe i rundt 250 000 eksemplarer.

(NTB)