bilindustrien

(Finansavisen) Våren 2012 løp Idar Vollvik (47) rundt for å finansiere opp en storstilt satsing på mobiltelefoni i Thailand.

Investoren Fredrik Astrup bet på kroken og tok hele emisjonen på 22 millioner i Ludo Group.

Fra Thailand til hardangerbestikk

Pengene gikk imidlertid aldri til Thailand. Ifølge Finansavisen ble pengene brukt til å lage nettbutikk med parkdresser, hardangerbestikk, sminke, fenalår og snøfresere.

Pengene renner ut

Nå slår Vollvik fast at Thailand-satsingen er trappet ytterligere ned i 2013 og 2014. Derimot øker omsetningen i nettbutikken med 60 prosent — til 21,3 millioner.

Finansavisen kan fortelle at underskuddet i samme periode økte med hele 140 prosent — fra 5,7 til 13,6 millioner.

Omsetningsveksten fra fjoråret er blåst opp som følge av at omsetningen i 2012 kun knyttet seg til andre halvår. Reell omsetningsvekst var dermed «bare» 30 prosent.

Vollvik er like blid

Likevel er Vollvik og styret i Ludo fornøyd med utviklingen. I årsberetningen fra 2013, som er sendt inn til Brønnøysund nå, mer enn tre måneder etter siste frist, slås det fast at besøkstallene er gode. Problemet er å konvertere flere besøkende til kjøpende kunder.

Andre nyheter

Idar Vollvik vil ha ti millioner for et nummer
Nær medarbeider forlater Vollvik
Idar Vollvik leverte regnskapet fra helvete

1. «Mamma»
(Kan. drama. Regi: Xavier Dolan)

Det 25 år gamle franskkanadisk vidunderbarnet Xavier Dolan har lenge markert seg som en interessant og original regissør, og under årets filmfestival i Cannes beviste han én gang for alle at han er en av vår tids store filmskapere. Med sin manisk-depressive fortellerstruktur og sin utradisjonelle bruk av billedformater er «Mamma» en vakker, klaustrofobisk, og følelsesmessig utmattende historie om en mor og en sønn hvis kjærlighet til hverandre er like sterk som den er dysfunksjonell. Det er en historie som aldri kunne vært fortalt ved hjelp av et annet medium enn film – og enda viktigere: en film som aldri kunne vært laget av en annen regissør enn Xavier Dolan.

«Mamma» har kinopremiere 1. juledag.

2. «Ida»
(Pol. drama. Regi: Pawel Pawlikowski)

Det er både en doven jazzkulhet og et diamanthardt alvor over «Ida», historien om den unge nonnen som i sekstitallets Polen oppdager at hun er nærmere forbundet med jødeforfølgelsene tjue år tidligere enn hun har trodd. Samspillet mellom den erfaringsløse Ida og den desillusjonerte, whiskymarinerte tanten hennes gnistrer. Og visuelt er det gispende vakkert. Hvert eneste bilde ville sett bra ut i glass og ramme på veggen din.

3. «Turist»
(Sv. drama. Regi: Ruben Östlund)

Så var den der, situasjonen som bringer fram et hittil usett, sjokkerende instinkt i personen du tror du kjenner best. Familien på skiferie får et sjokk når snøskredet nærmer seg, mor redder barna og far redder seg selv og telefonen. Det er duket for en infam og emosjonelt skarpsynt observasjonskomedie om menn og kvinner, forventninger og skuffelser.

4. «Her»
(Am. drama. Regi: Spike Jonze) I «Her» presenterer den evig undervurderte Spike Jonze en utsøkt designet og høyst troverdig visjon av ei nær framtid hvor samfunnet har outsourcet menneskelig varme og kontakt til forbrukertilpassede operativsystemer. Joaquin Phoenix er som alltid god der han i rollen som Theodore Twombly baner seg vei gjennom en verden Jonze aldri presiserer hvorvidt er en snikende dystopi eller en gryende utopi.

5. «Boyhood»
(Am. drama. Regi: Richard Linklater) Oppvekstdramaet «Boyhood» er innspilt episodevis over en periode på elleve år. Det er lett å oppfatte dette grepet som en gimmick, men man kan også snu på det og si at Richard Linklater har skapt den beste gimmickfilmen som noensinne er laget. Både regi og skuespill er utpreget løst og ledig, men opplevelsen av å se den menneskelige organismen avsløre sine mysterier via aldringsprosessen er intet annet enn sublim.

6. «12 Years A Slave»
(Am./br. drama. Regi: Steve McQueen) Oscar-filmen er en av de mest traurige filmsjangerne som finnes, og sjelden har man sett en film som planter sitt flagg i denne kategorien med samme bombastiske utvetydighet som Steve McQueens «12 Years a Slave». Dermed er det bare så altfor lett å glemme hvilken velskrevet, velregissert og velspilt skildring av slaveriets meningsløse, avstumpende barbari McQueens tredje spillefilm i realiteten er.

7. «Gone Girl»
(Am. thriller. Regi: David Fincher)

Gillian Flynchs suksessroman «Gone Girl» var et studium i upålitelige fortellerstemmer, ekteskapelig mistenksomhet og stigende paranoia, og hvem er vel bedre til å forvalte slikt ubehag enn David Fincher? Legg til særs god anvendelse av Ben Afflecks vaghet og Rosamund Pikes billedskjønne kulde, og årets mest strømlinjeformede thriller er skapt.

8. «The Trip to Italy»
(Br. komedie. Regi: Michael Winterbottom)

For virkelig å kunne sette pris på «The Trip to Italy» bør man være i besittelse av visse forkunnskaper om hovedrolleinnehaverne Steve Coogan og Rob Brydon, for ikke å si de mange britiske kjendisene de to komikerne parodierer. Gjør man imidlertid det, åpenbarer filmen seg som en vakker og dypt, dypt vemodig komedie om to menn som stirrer alderdommen i hvitøyet og lærer seg å smile tilbake.

9. «Nebraska»
(Am. dramakomedie. Regi: Alexander Payne)

«Nebraska» bjeffer, men er myk innerst. Denne lille, ruglete perla av en dramakomedie følger en sønn (Will Forte) og hans stadig mer forvirrede far (Bruce Dern, uforglemmelig) på veien gjennom det amerikanske bondelandet, der møter med fortida vekker spørsmålene om de store valgene som ble gjort var riktige eller gale.

10. «The Grand Budapest Hotel»
(Am. dramakomedie. Regi: Wes Anderson)

«The Grand Budapest Hotel» er, på beste Wes Anderson-manér, en nennsomt innredet utforsking av forholdet til fortiden, utført med genuin lengsel og ironisk distanse. Anderson gjør noen snublende valg, men følsomheten hans for den fløyelstunge, østeuropeiske overdådigheten er upåklagelig, og Ralph Fiennes lyser som hotelldirektøren som fåfengt forsøker å bevare et snev av forfinelse.

(Dagbladet): Mars-roveren «Curiosity» har oppdaget metangass på Mars, melder forskningsmagasient Science.

Funnet innebærer at det kan ha vært liv på planeten.

Jevnlige økninger

Funnene viser at ikke bare er metan å finne på Mars, man har også oppdaget at det forekommer jevnlige økninger av gassmengden.

Til tross for at det generelle metannivået i planetens atmosfære ikke er like høyt som forventet, viser data fra «Curiosity» at nivåene innimellom tidobles.

Funn av metangass settes ofte i forbindelse med tegn på liv, siden levende organismer produserer mye av denne gassen. Men også geologiske prosesser kan danne metangass.

- Bare spekulasjoner

NASA-forsker Paul Mahaffy sier til space.com at det er for tidlig å komme med noen konklusjoner.

- Alt vi kan gjøre er å se på de ulike mulighetene. Og vi bør absolutt ha et åpent sinn. Kanskje finnes det mikroorganismer på Mars som spyr ut metan, men det vet vi ikke med sikkerhet. På dette tidspunktet blir det bare spekulasjoner, sier han.

Allerede i 2009 mente forskere å ha oppdaget metan på Mars, men disse funnene ble seinere bestridet.

Funn åpner for liv

«Curiosity» er lastet med høyteknologisk utstyr og har drevet undersøkelser på Mars siden kjøretøyet landet i august 2012.

Roveren har tidligere gjort flere oppdagelser som viser at Mars kan ha hatt forhold for liv. I mars i år ble det tatt prøver fra stein ved et gammelt elveleie i bunnen av Gale-krater.

De viste at steinen inneholdt viktige ingredienser for liv, blant annet svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon. Det viste ikke at Mars har hatt liv, men at forholdene en gang i tida var fordelaktige for liv.

Avansert rover

«Curiosity» er langt mer avansert og større enn sine forgjengere «Spirit» og «Opportunity».

I tillegg til MastCam og ChemCam er den også utstyrt med et mikroskop (MAHLI) og et røntgenspektroskop, samt instrumenter for å avdekke eventuelt organisk (karbonholdig) materiale.

Tidligere i år ble det kjent at materiale samlet inn av «Curiosity» viser at Mars en gang hadde et miljø som var gunstig for mikroorganisk liv.

(Dagbladet): John Anglin, Clarence Anglin og Frank Morris sto bak en av tidenes største rømningsgåter en junikveld i San Fransisco i 1962. Ingen vet om de overlevde, eller om de druknet i et forsøk på å ta seg ut i bukta.

Amerikansk FBI la i sin tid vekk saken. De klarte ikke å finne ut om de tre fangene hadde klart å rømme, eller om de døde i forsøket. Siden har saken gang på gang blitt forsøkt løst.

- Stor mulighet

Alcatraz-fangene hadde lagt ansikter laget av såpe, dorull og menneskehår i sengene sine. De krabbet ut av fengselet som skulle være umulig å unnslippe.

Nå har tyske forskere sett nærmere på kvelden da de tre rømte fra fengselet, på en gummibåt laget av 50 regnjakker, en junikveld i 1962.

De mener de tre kunne ha overlevd og klart å komme seg til land, om de hadde satt båten på sjøen en gang mellom klokka 23 og midnatt.

De måtte ha timet det hele godt: hadde de dratt enten én time før eller én time seinere, ville de ifølge forskerne trolig ha blitt drept av de sterke strømmene i bukta utenfor fengselet, skriver nyhetsbyrået AP.

«Det er klart, dette beviser ingenting. Men de siste og beste hydraulikkeknikkene som finnes indikerer at det er en stor mulighet», sier Rolf Hut, en av forskerne ved Delft University of Technology i Nederland, ifølge AP.

- Som olympiske utøvere

Tirsdag presenterte han og de andre forskerne sine funn under en konferanse i San Fransisco.

De har over lang tid forsøkt å gjenskape kvelden de tre mennene, som satt inne for et bankran, forsøkte å rømme.

Hver halvtime mellom klokka 20 og 04 satt forskerne båter på sjøen. De kom fram til at de tre – om de padlet med full styrke nordover etter å ha lagt ut på sjøen klokka 23 eller før midnatt – kan de ha overlevd. Farten de måtte ha holdt, måtte derimot ha vært på rundt 1 kilometer i timen – et nivå olympiske utøvere ligger på, ifølge Washington Post.

Hadde de klart det, kunne de ha kommet seg til Golden Gate-broen.

Om de derimot ikke dro nordover, eller om de dro enten før eller etter tidsrommet, er det trolig at de tre fangene døde på sjøen, ifølge forsker Fedor Baart.

Blomster uten avsender

Klokka ett om natta snudde tidevannet, ifølge Baart. Det betyr at Anglin og Anglin – som var brødre – og Morris, i så fall kan ha blitt dratt inn mot havna igjen.

«Og da, alt ettersom hvilken vei de padlet, må de ha blitt sendt mot den nordlige delen av bukta – mot Berkeley og Sacramento River. I begge tilfellene vil de ha vært så lenge i vannet at de muligens kan ha dødd av hypotermi», skriver Baarts oppsummering.

Uansett hva som skjedde, er det angivelig ingen som noen gang har sett de tre siden kvelden de la fram de falske menneskehodene og rømte.

Ifølge AP skal de to brødrenes mor i en årrekke ha fått blomster uten kort eller avsender. Flere mente også at de to møtte opp i morens begravelse i 1973, utkledd som kvinner.

Per Roskifte, konserndirektør i NorgesGruppen mener ribbekrigen fører til ubalanse i markedet. Likevel selger Kiwi, eid av NorgesGruppen, ribbe for 19 kroner og 80 øre, skriver Nationen.

– Jeg tok forbehold i intervjuet om at jeg ikke ville forskuttere prisen helt fram til jul. Det var ut fra erfaring om hvordan handelen har gått tidligere år, at bransjen denne gang har hatt en mer fornuftig tidslinje inn i «ribbekrigen», sier Roskifte til avisen.

Han sier dumpingen av prisen i år kom senere enn den har gjort tidligere år.

– Det er veldig stor forskjell på å begynne ribbekrig to måneder før jul og uken før jul, sier Roskifte.

Selv om NorgesGruppen nå selger ribbe langt under innkjøpspris, mener Roskifte fortsatt det er etisk betenkelig.

– Vi erkjenner at priser langt under innkjøpspris, helt ned under 20 kroner på ribbe er etisk betenkelig. Det er ulogisk å selge varer under innkjøpspris over lang tid. Det er noe man tradisjonelt gjør i forbindelse med en tidsbegrenset kampanje, sier han.

(NTB)

– Vi har lenge visst at vi skulle møte en tid for omstilling av norsk økonomi. Nå er den her. Vi pekte i statsbudsjettet både på at oljeinvesteringene skulle falle neste år og usikkerheten om oljeprisen. Det som er hevet over tvil, er at dette er en omstilling, ikke en krise, sier finansminister Siv Jensen til Dagens Næringsliv.

Hun mener oljeprisfall og kronekollapsen ikke kan sammenlignes med den situasjonen Norge sto overfor under finanskrisen.

– Da møtte vi det med midlertidige tiltakspakker hvor hele målet var å komme tilbake til normalen. Det er ikke situasjonen nå. Nå skal vi til en ny normalsituasjon. Hvordan den blir seende ut, avhenger av hvilke virkemidler vi tar i bruk, sier hun.

– Ap kan mislike dette veldig mye, men kommer ikke unna en nødvendig diskusjon om skattenivået i tiden som kommer. Det er avgjørende for konkurranseevnen til norsk næringsliv og evnen til å få nye gründere, bedrifter og nye arbeidsplasser, sier Jensen.

Jensen mener situasjonen nå viser at alle som var kritiske til at hun smurte statsbudsjettet med for mange oljepenger, tok feil.

– Budsjettet er ekstremt godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Derfor er det behov for de andre partiene som ville stramme inn å gå i seg selv. Det ville vært feil å stramme inn mer til neste år.

(NTB)

Det kommer fram i en rapport Luftfartstilsynet har laget etter en inspeksjon i Norwegian i november.

Tilsynet har flere kritiske anførsler etter inspeksjonen – blant annet at selskapet ved flere anledninger ikke følger sikkerhetsrutinene mellom dem som sitter i cockpit og kabinbesetningen, skriver Aftenposten.

Etter terrorangrepet mot New York 11. september 2001 kom det bestemmelser om stengt og forsterket cockpitdør for å hindre at uvedkommende skal klare å kapre flyet. Det er også klare regler for hvordan rutinene skal være når døren skal åpnes. Det er en av bestemmelsene Norwegian har brutt.

Luftfartstilsynet vil ikke gå inn i detaljer rundt hvordan bestemmelsene er brutt. Men informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian har ikke noe mot å fortelle hvordan bruddene skjer.

– Kabinbesetningen har eksempelvis glemt å trekke for gardinen foran når piloten har gått ut av cockpit og inn på toalettet. Dermed kan passasjerene som sitter lengst foran, se vedkommende, sier han til Aftenposten.

Luftfartstilsynet, som sier at det generelt er fornøyd med sikkerhetsnivået i Norwegian, kritiserer også selskapet for å unnlate å rapportere når flyvinger skjer med redusert mannskap eller når arbeidstiden må overskrides på grunn av uforutsette hendelser.

(NTB)