En ny regjerings første budsjett er vanligvis en takknemlig styrkeprøve. Noen vil alltid være skuffet over at taktskiftet ikke er tydelig og raskt nok, men som regel er i det minste egne velgere velvillig innstilt og tolker resultatet i beste mening. En lovende start, er gjerne dommen. Ikke denne gangen.
Sjelden har et statsbudsjett fått en så brutal tilbakemelding i meningsmålingene som Solberg-regjeringens første selvstendige. I løpet av dager glapp flertallet de borgerlige har hatt siden høsten 2009. Ap steg til rekordnivå og har ligget der siden.
Hva skjedde? skal Erna Solberg svare på når hun holder sin halvårlige pressekonferanse onsdag formiddag. Regjeringen leverer, vil hun si. Tidenes satsing både på samferdsel, skole og helse. Det er det riktignok ustanselig i oljelandet, men de satte pengene der de hadde lovet. Store kutt i formueskatten, var også som lovet. Trygdekutt, likeså. Hvorfor ble så mange velgere skuffet når de fikk hva de ønsket seg?
Erna Solberg har hatt en dristig forklaring i hele høst. Bare velgerne forstår hva formueskatten handler om, vil de være enig. Den tilnærmingen prøvde hun også i vårens batalje om reservasjonsretten og fikk en historisk demonstrasjon til svar, men hun har fortsatt tro på at bare velgerne blir tilstrekkelig opplyst, vil de være enig med henne. Det er kanskje derfor regjeringen satser tungt på kunnskap.
At en regjering med Frp skylder på dumskap hos folk flest, er ironisk, men kombinasjonen Høyre og Frp har resultert i en kommunikasjonsstrategi som i det minste gjør kommunikasjonsbransjen til en vekstnæring. På den ene side er folk uvitende, på den andre er folk mot oss. Det skulle dekke et flertall av velgere. Og ikke på en god måte.
Tanken om at folk flest ikke er så dumme og kan ha skjønt budskapet, har derimot sunket inn hos NHO, som stadig prøver å finne kompromisser som er spiselig for flere enn Høyres kjernevelgere. Kristin Skogen Lund vil ha både skattekutt og liberalisering av arbeidsmiljøloven, men har denne høsten hatt bedre politisk gangsyn enn sine meningsfeller i regjeringen. Det sier lite.
Ikke bruk opp hele arsenalet nå. Da har man ikke så mye igjen når det virkelig gjelder, var Solbergs advarsel til fagbevegelsens politiske streik mot midlertidige ansettelser. Dette har det norske folk stemt for, la hun til. Det er trolig her misforståelsen har oppstått. Regjeringen mener den har et mandat velgerne ikke har gitt dem. Mandatet er langt i fra så blått som Solberg hevder. Mange ville ha et bytte etter åtte år med en flertallsregjering, og de hørte på Solberg som forsikret at endringene ville bli små. Rødgrønne beskyldninger om store skattekutt til de rikeste, kutt i velferdsordninger og endringer i arbeidsmiljøloven ble avvist som skremselspropaganda. De skulle bare gjøre litt av alt det.
Samtidig skulle den nye regjeringen ha bedre gjennomføringskraft og ikke minst rydde opp i politi- og justissektoren, som 22. julikommisjonen felte en knusende dom over. Men selv med en justisminister fra Frp, ignorerer politiet ministerens instruks i asylsaker, som det nylig ble avdekket. Og noen overvåker Stortinget uten at PST har peiling. Nå skjer det på Erna Solbergs vakt. Tida for å skylde på åtte år med de rødgrønne har rent ut for velgerne. Et ferskt bevis på det er sykehusbråket i Møre og Romsdal, hvor Høyre lokalt angriper partifelle Bent Høie.
Dette er ikke symbolsaker velgerne har misforstått. Tvert imot handler det om den store politikken. Det påfallende er at mens mange advarte mot Frp i regjering, er det i hovedsak Høyres politikk som har skapt trøbbel. Frp har vært skeptisk både til skatteprofilen og trygdekutt. Til gjengjeld har de fått gjennom avgiftskutt på hestekrefter til sjøs, på vidda og asfalt, en drømmepakke til menn i 40-årskrisa. Snart kan de få VM i poker og proffboksing på hjemmebane. Frp har innfridd når det gjelder «dustepolitikken» sin.
Likevel er det Frp som straffes hardest av velgerne, og det kan skyldes at deres velgere er mer troløse og utålmodige, eller at høstens budsjett viser hvor de blå skiller lag. Visst er Frp-velgerne for skatteletter, men ikke bare til de rikeste, og visst er de mot trygdesnyltere, men ikke for kutt som rammer dem selv. Og det er mulig denne regjeringen sender ut asylsøkere raskere enn før, men en radikal omlegging av asylpolitikken får de ikke med de blå heller.
DÃ¥rlig kommunikasjon, er regjeringens bortforklaring pÃ¥ høstens fall. Velgerne er mer ublu. De vil ikke ha hva Erna Solberg tror de ønsker seg.Â