bilindustrien

Henrik Kristoffersen vant sesongens første slalåmrenn i verdenscupen, men i Åre søndag kjørte han ut tidlig.

Hektet gjorde også Leif Kristian Haugen. Espen Lysdahl ble høydepunktet.

For mens Sebastian Foss Solevåg tapte voldsomt med tid hele veien, la Lysdahl seg på en overraskende 11.-plass, 1,16 sekunder bak ledende Felix Neureuther fra Tyskland.

Lysdahl hadde startnummer 42.Det spøker derimot for kjøring i 2. omgang for Solevåg. 2,02 sekunder skiller opp til den tyske lederen Felix Neureuther. Foreløpig ligger Solevåg på 28.-plass.

Kristoffersen har også vært uheldig i storslalåm den siste tiden. Alpinisten var tydelig frustrert etter missen.

Kristoffersen vant slalåmåpningen i Levi, men har ellers trøblet.

- Jeg ble sen og rakk det rett og slett ikke. Jeg prøvde å gi gass, men kom ikke så veldig langt. Det verste er at jeg har driti meg ut i fire av de fem første rennene. Et eller annet er galt, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva, sa Kristoffersen til NRK.

- Det er ikke lett å bryte (denne trenden). Selvtilliten i slalåm var der, og jeg sier ikke at den ikke er der nå. Men det er et eller annet som ikke stemmer, fortsatte han.

Han fikk også spørsmål om det var første gang i karrieren at han opplever motgang.

- Det er ikke første gang, men det er første gang omverden ser det. Det er første gang jeg er i motgang slik at mediene ser det, sa Kristoffersen til NRK.

Leif Kristian Haugen fikk det heller ikke til under fine forhold i Åre. Som Kristoffersen forsvant han raskt ut av slalåmløypa.

- Tuppen var én centimeter på feil side av porten, marginer. Du kan ikke henge deg for mye opp i det. Det skjer vel en gang i halvåret. Det kan en leve med. En skal helst ha tuppen på side i et renn, men det følger med når du gir gass. Det er kjedelig når du føler deg i form, sa Haugen til NRK.

Jonathan Nordbotten tok seg til mål, men kom ikke til finaleomgangen. Han tapte tid hele veien og var 2,31 sekunder bak ledende Neureuther.

Neureuther leder foran østerrikske Marcel Hirscher. 25 hundredeler skiller de to. Ted Ligety ligger på tredjeplassen, 44 hundredeler bak den tyske lederen.

(NTB)

DAVOS (Dagbladet): Charlotte kalla har hatt en nedadgående formkurve så langt denne verdenscupsesongen. Den seiersvante svenske langrennsdronningen gikk på en skikkelig smell i høyden i går og endte på en mildt sagt skuffende femtendeplass.

Mutt og kort innrømmet hun at hun var negativt overrasket over hvor dårlig kroppen svarte underveis i rennet.

- Ja. Men har jeg ikke en bra dag i høyden så vet jeg at sekundene kan rase avsted, sa Kalla.

Og det gjorde de også til de grader. I mål var hun 1.46 bak Therese Johaug. På dette nivået, og med Kallas ambisjoner, er det et hav av tid bak.

Og Kalla vet ikke helt hvordan hun skal få gjort noe med det. Første steg er å revansjere seg på dagens sprint.

- Det er bare å glemme dette og forberede seg til sprinten, sa Kalla i går.

Det trenger hun også om hun skal snu gårsdagens nedtur til en opptur i dag. I fjor ble hun nummer 31 i prologen her i Davos, tre hundredeler fra en plass i kvartfinalen.

Samtidig er det også det dårligste resultatet Kalla har hatt i verdenscupen de to siste årene. Klokka 12.15 i dag starter prologen, Kalla går med startnummer 36.

Politiet i Bergen fikk klokken 23.45 lørdag kveld telefon fra en person som kunne fortelle at en kvinne var blitt knivstikket i en leilighet i Fyllingsdalen. Politiet rykket ut med flere enheter, og var på stedet etter kun få minutter.

– Vi fikk melding om en alvorlig legemskrenkelse, og det viste seg at en kvinne døde av skadene. I den forbindelse har vi pågrepet og siktet en mann, sier politioverbetjent Lars Morten Lothe i Hordaland politidistrikt til NTB.

Avhøres

Bare sju minutter etter meldingen om knivstikkingen, kunne politiet på stedet opplyse at en person hadde blitt pågrepet inne i leiligheten. Mannen ble i 1-tiden kjørt til politihuset i Bergen, og ville trolig bli avhørt en gang utpå natten.

– Hvis det lar seg gjøre, vil vi avhøre ham i natt, men vi vil prioritere åstedet og å snakke med vitner, sier Lothe.

Den drepte kvinnen er 35 år gammel, mens den siktede mannen er 50 år. Begge er av utenlandsk opprinnelse. Kvinnen ble umiddelbart tatt hånd om av helsepersonell på stedet, men ble erklært død ti minutter over midnatt.

Etiopisk

Flere personer fra det etiopiske miljøet samlet seg natt til søndag utenfor boligen hvor kvinnen døde. De forteller til Bergens Tidende at kvinnen var fra Etiopia, men det kan politiet så langt ikke bekrefte.

Lothe sier imidlertid til NTB at det har vært språkproblemer når de har snakket med personene som var til stede i leiligheten. I tillegg til den siktede mannen, ble flere vitner tatt med til politistasjonen for å bli avhørt natt til søndag.

Både den pågrepne og den avdøde er kjenninger av hverandre, men politiet kan ikke bekrefte at de er familiemedlemmer, slik enkelte medier først meldte.

– Foreløpig kan jeg ikke bekrefte slektskapsforholdet. De kan bare være bekjente, sier Lothe.

Trolig kniv

Knivstikkingen skjedde inne i en leilighet, og ifølge de første opplysningene fra politiet på stedet var det til sammen fire personer inne i leiligheten. Foreløpig kan ikke politiet bekrefte at kvinnen ble drept med kniv, og de hadde i 1-tiden ennå ikke funnet noe drapsvåpen.

– Vi har så langt ikke noe drapsvåpen. Det ble nok sagt av innringeren at det ble brukt kniv, men det kan også ha vært et annet drapsvåpen. Nå skal våre teknikere gå gjennom og sikre åstedet, sier Lothe.

Han forteller at 50-åringen ble pågrepet uten dramatikk. Foreløpig er han siktet for å ha påført alvorlig skade på et annet menneske.

Politiet bevæpnet seg, noe som er vanlig rutine ved slike hendelser, og rykket ut med fem enheter da de fikk meldingen om knivstikkingen.

Skriking

En mann som var på besøk i en leilighet på den andre siden av veien, forteller til Bergens Tidende at de gikk ut da de hørte skriking.

– Vi hørte noen skrik først fra utsiden av huset, så vi gikk ut. Da var det en mann som sto ute i veien og skrek. Han virket veldig opprørt, forteller mannen.

Han forteller at det var denne mannen som ringte politiet.

(NTB)

(Dagbladet): – På lang sikt er etterretning det mest skadelige vi som nasjon kan stå overfor, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland til Dagbladet. Hun peker på at man andre stater kan bedrive etterretning mot kritisk infrastruktur, kommando- og kontrollsystemer, politiske beslutningsprosesser og industri.

- Vi antar at det stjeles informasjon fra norske interesser på jevn basis, sier PST-sjefen.

Overvåker Stortinget

Aftenposten kunne i går kveld avsløre at statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet, Stortinget og regjeringskvartalet overvåkes av såkalte «IMSI-catchere».

«IMSI-catchere» er ulovlig mobilovervåkingsutstyr som registrerer mobiltelefoner innenfor en viss radius, med mindre telefonsamtalen er kryptert. Slike baser skal det være opprettet like utenfor Stortinget.

- Det blir litt for enkelt å bare snakke om «IMSI-catchere» og basestasjoner. Det å bruke cyberdomener (elektroniske nettverk) som en plattform for spionasje er mer bekymringsfullt enn at man får med seg en samtale i ny og ne, sier Bjørnland.  Hun sier at statlige aktører i større og større grad bruker cyberdomene for å drive etterretning.

- Det er en billig og kostnadseffektiv metode. Man behøver ikke mange personer på bakken i det landet man etterretter mot. Man kan sitte på et annet sted i kloden, sier PST-sjefen.  

- Hvordan gjør de dette?

- For eksempel kan man komme seg inn i datasystemer via e-post og installere dataprogrammer, som for eksempel kan brukes til å skade IKT-struktur, kartlegge og stjele informasjon, forteller Bjørnland.

- Få venner

Bjørnland sier Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) nå har igangsatt egne undersøkelser for å komme til bunns i saken. Denne rapporten er ventet om kort tid.

- Hvis det kommer fram at dette stemmer, og at er en fremmed stat som står bak, så vil det bli aktuelt for PST å vurdere strakstiltak. Hvis det er andre aktører vil dette bli en sak for politiet, sier Bjørnland. Hun vil ikke spekulere i hvem som eventuelt står bak overvåkningen.

Både allierte- og ikke-allierte kan utgjøre en overvåkningstrussel, ifølge PST.

- Vi er mest bekymret over stater vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, men det er også sånn i etterretningsverdenen at hver nasjon er seg selv nærmest. Det er få venner, sier PST-sjefen.

I 2013 avdekket varsleren Edward Snowden at USA tapper brukerdata fra Apple, Google, Facebook og andre internett-kjemper. Det vekte harme i Tyskland da det ble påstått at USA hadde lyttet til kansler Angela Merkel.

- Så vi risikerer også å bli overvåket av våre gode venner?

- Vi er mer bekymret over de statene som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, men overvåkning av allierte er et bilde som er tegnet andre steder. Vi er ikke naive, og vi har ingen grunn til å tro at vi ikke utsettes for etterretning, sier Bjørnland.

- Bruker PST de samme metodene som blir beskrevet her?

- Vi har ansvaret for kontraetterretningen. Vi er ingen etterretningstjeneste. Vi er en sikkerhetstjeneste, sier Bjørnland.

(Dagbladet): Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) innrømmer at de har vurdert å ha faste detektorer ved regjeringsbygg og andre sensitive områder som ville ha slått alarm om noen forsøkte seg med såkalte falske basestasjoner for å overvåke mobiltrafikk.

Før Aftenposten publiserte sin avsløring i går, rakk NSM å søke i de samme områdene avisa har fått indikasjoner på såkalte falske basestasjoner, eller IMSI-fangere.

- Noen av disse alarmene har vi fått også. Det er noen der. Mange små indikatorer tilsier at det kan være en falsk basestasjon, sier avdelingsdirektør for operativ avdeling i NSM, Hans Christian Pretorius, til Dagbladet.

Har gjort egne målinger

NSM opplyser at de ble presentert for rådata Aftenposten hadde hentet inn for to og en halv uke siden. Allerede da begynte etaten å jobbe med saken. Men rådataene var ikke filtrert for såkalte falske positive – som vil si utslag som skyldes helt naturlige installasjoner og forstyrrelser i mobilnettet.

Først på torsdag fikk NSM tilgang på filtrerte data. NSM har brukt samme type utstyr og foretatt egne målinger som nå analyseres. Pretorius sier det var viktig å få gjort dette før avisa publiserte saken.

Uklart omfang

- Det er naturlig å tro at de som eventuelt skulle stå bak ulovlig overvåking ville skru av utstyret når saken ble kjent, sier han.

Nå venter alle på resultatet av de undersøkelsene NSM har gjort. På et pressemøte i ettermiddag gjorde PST-sjef Benedicte Bjørnland det klart at de avventer en eventuell etterforskning av saken til NSM har sin rapport klar.

- Det haster å få gjort dette arbeidet. Vi håper å kunne begynne å konkludere tidlig neste uke, sier Pretorius til Dagbladet.

- Men dere kan allerede nå si at dere har funnet noe?

- Ja, vi har utslag som tyder på det, svarer han.

- Er omfanget slik Aftenposten framstiller det?

- Foreløpig ser det ikke slik ut. Men det betyr ikke at det ikke er det. Vi må gjennomgå alle dataene først, sier han.

Har diskutert detektorer

Pretorius sier det vil være veldig alvorlig om det faktisk er snakk om like mange falske basestasjoner som Aftenposten mener å ha avdekket.

Et viktig oppdrag for NSM er nettopp å beskytte såkalte sensitive bygg og gradert kommunikasjon. At Stortinget og regjeringsbygg utsettes for denne type overvåking, blir tatt veldig på alvor.

- Hvorfor har dere ikke faste detektorer som oppdager denne type overvåking?

- Det er den diskusjonen vi må ta med justisdepartementet nå. Vi har også vært inne på dette i tidligere diskusjoner, innrømmer Pretorius overfor Dagbladet.

Han sier selve utstyret ikke er spesielt dyrt, men at det vil være snakk om å opprette en permanent kapasitet man ikke har i dag.

Fanger telefonen

Spionteknologien Aftenposten hevder å ha avdekket, dreier seg om såkalte IMSI-fangere, eller falske basestasjoner. Disse lurer mobiltelefoner i nærheten til å koble seg opp mot dem framfor vanlige basestasjoner når signalene er sterkere.

Utstyret får da tilgang på selve telefonens ID-nummer, det såkalte IMEI-nummeret, og SIM-kortets ID-nummer, forklarer Pretorius.

Systemet kan derfor registrere aktiviteten på telefonen, men kan i utgangspunktet ikke avlytte samtaler.

- 3G og 4G-nettet er i utgangspunktet kryptert. Men det et slikt system kan gjøre, er å lure telefonen din til å tro at bare 2G-nettet er tilgjengelig. Når du snakker på 2G-nettet, går samtalen ut ukryptert, sier han.

Ifølge Pretorius er det ikke snakk om teknologi som brukes til masseovervåking av alle telefoner samtidig. Man må aktivt velge ut hvilken telefon man vil følge.

(Dagbladet): I går var et passasjerfly nær å kollidere med et russisk militærfly ved Malmø, ifølge svenske DN. Militærflyet hadde skrudd av sine transpondere og var dermed «usynlig» for passasjerflyet.

Både Norsk Flygerforbund og NATO-sjef Jens Stoltenberg har tidligere advart om hvor farlig dette er.

- Aktiviteten fra russerne er betydelig og nesten på nivå med Den kalde krigen. Situasjonen er ikke dramatisk, ennå, men vi ser jo hvor ofte vi selv må sende opp fly for å følge med russiske militærfly langs grensa, sier Petter Førde, leder i Norsk Flygerforbund, til Dagbladet.

- Truer sivil luftfart

Norsk Flygerforbund sier den russiske aktiviteten utgjør er fare for sivil luftfart. De er bekymret.

- I områdene mellom Sverige, Danmark og Tyskland er det mye trafikk. Spesielt områdene rundt store flyplasser som Kastrup i København, er høyt trafikkert. Når vi har militærfly i området som skrur av transponderne, så er det stor sannsynlighet for at ulykker kan inntreffe, sier Førde i Norsk Flygerforbund.

Transponderne varsler om hvor et fly oppholder seg, og slike kommunikasjonsenheter gjør det mulig for flygeledere og piloter å beregne høyde og avstand mellom fly i lufta. Passasjerflyet kom fra Kastrup og ble advart om det russiske flyet sør for Malmø i Sverige.

- Det er veldig alvorlig. Vi ønsker å ha et klart bilde av den trafikken vi har rundt oss, og det har vi hvis alle bruker det kommunikasjonsutstyret som er tilgjengelig, sier Førde til Dagbladet.

- Unngikk en katastrofe

Det svenske og danske forsvaret sendte i går opp flere jagerfly for å følge det russiske militærflyet. Da de så at det skiftet kurs mot et passasjerfly, slo de alarm.

- Vi oppdaget det via vårt radarsystem og advarte den sivile flygeledelsen i Malmø. Plutselig gjorde militærflyet en sving og jeg forsto at det om omtrent et minutt ville være på kollisjonskurs med det sivile flyet, sier Daniel Josefsson ved kommandosentralen i Luleå til DN.

Han sier de «unngikk en katastrofe». I mars var et SAS-fly bare 90 meter unna å kollidere med et russisk overvåkingsfly.

Flyr i internasjonalt luftrom

NATO-sjef Jens Stoltenberg sa til Dagbladet i november at NATO-fly hadde gått på vingene mer enn 100 ganger for å identifisere og eventuelt avskjære russiske fly. Det var tre ganger så ofte som i fjor.

I slutten av oktober var to norske F-16-fly på vingene og holdt øye med åtte russiske militærfly som fløy over Norskehavet og Nordsjøen, nær norsk luftrom. De siste månedene har russiske fly krenket svensk, nederlandsk og estisk luftrom.

- Utfordringen med den økte russiske militære aktiviteten i luftrommet langs NATOs grenser, er at selv om de normalt flyr i internasjonalt luftrom, så flyr de uten å kommunisere med sivil lufttrafikkontroll.

- De slår av sendere som forteller hvor flyene er, og de melder ikke fra om flytraseer, sa Stoltenberg til Dagbladet.

Det har ikke kommet meldinger om at det russiske militærflyet krenket svensk eller dansk luftrom i går.

Schalkes assistenttrener Sven Hübscher måtte sys etter å ha blitt truffet i hodet av en lighter under kampen mot Köln lørdag.

Hübscher fikk umiddelbart hjelp etter å ha blitt truffet av lighteren som skal ha blitt kastet fra tribunen.

– Vi håper gjerningsmannen kan identifiseres. Dette er uakseptabelt, sa Schalkes direktør Horst Heldt.

Schalke, som trenes av Roberto Di Matteo, sto med tre strake seirer før lørdagens hjemmekamp mot Köln endte med 1-2-tap.

Tidligere Lillestrøm-spiller Anthony Ujah scoret kampens første mål for Köln. (NTB)