bilindustrien

Finansminister Siv Jensen (Frp) og næringsminister Monica Mæland (H) har innkalt fire oljesedistribusjonsselskaper inn for å diskutere hvorfor bensinprisene fortsatt er så høye.

Nordsjøoljen (Brent) har hatt en kraftig fall. Fra en pris på nesten 115 dollar fatet i slutten av juni har den falt ned til under 70 dollar fatet fredag.

På toppen i juni hadde Statoil en veiledende pumpepris på 16 kroner og 15 øre. Søndagens veiledende pumpepris hos Statoil var på 14 kroner og 83 øre.

Mens oljeprisen har falt med 40 prosent siden toppen i juni, har pumpeprisen hos Statoil bare gått ned med åtte prosent siden pumpeprisen var på det høyeste samme måned.

I morgen møter de to statsrådene representanter fra Statoil Fuel & Retail, Smart Fuels, UNO X-gruppen og Esso Norge. De vil vite hva oljeprisfall og avgiftsreduksjoner egentlig gjør med bensinprisen, og drøfte konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.

- Noen tjener gode penger

I kveld ville verken Nærings- og fiskeridepartementet eller finansdepartementet utdype hva som skal diskuteres på møtet.

Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i samferdselsdepartementet, har imidlertid en anelse om hvor fortjenesten blir av:

- Det er ikke tvil om at noen tjener gode penger på bensinen nå når oljeprisen er blitt så mye lavere, sier Hoksrud til Varden.

Private selskaper kan selv bestemme hvilken bensinpris de vil ta av forbrukerne. Men for regjeringens del — og særlig et presset Frp — er det viktig at budsjettseieren om å kutte bensin- og dieselavgiftene faktisk blir synlig for forbrukerne. I innspurten av de krevende budsjettforhandlingene, fikk endelig Frp gjennomslag hos støttepartiene Venstre og KrF om ikke å prisjustere disse avgiftene — altså reelt sett et kutt.

- Flere forhold

Assisterende informasjonsdirektør i Esso Norge, Eirik Hauge, ønsker ikke å fortelle hva hans selskap vil fortelle ministerne i morgen.

- Jeg synes det blir uriktig å diskutere de forholdene vi skal diskutere med ministeren på forskudd.

- Men generelt: Hvorfor går ikke bensinprisen mer ned når oljeprisen stuper?

- Pumpeprisen er avhengig av flere forskjellige forhold. De internasjonale produktprisene på råolje er en av dem, men også kronekursen mot dollaren, markedsføring og lokal konkurranse, sier Hauge.

- Selv om avgiftene har stått stille siden 1. januar, utgjør moms og avgifter fortsatt 60 prosent av pumpeprisen, sier Hauge.

(Dagbladet): Oslos ordfører Fabian Stang takker pappaen til Milla (3) for at han raste over Radioresepsjonens harselering av Downs syndrom før helgen.

- Det er alltid viktig at noen sier ifra. Det blir ofte sånn at de som i utgangspunktet har nok med sine egne utfordringer ikke orker å si ifra. Jeg må si at det er beundringsverdig at han orket det, sier Fabian Stang til Dagbladet.

Siden fredag formiddag har ordføreren fått med seg hvor stor saken har blitt og hvilken enorm oppslutning innlegget har hatt i sosiale medier. 

- Alle som reiser seg for noen som er blitt utsatt for urett er viktige samfunnsaktører. Det er lov å håpe at folk blir mer bevisste etter dette, sier Stang.

Bror med Downs

I programmet spøkte programlederne Tore Sagen, Bjarte Tjøstheim og Steinar Sagen om at mennesker med downs er mer kåte enn vanlige folk. Helmersberg har hele tiden understreket at kritikken ikke er rettet spesielt mot Radioresepsjonen, men generelt til folks holdninger overfor mennesker med Downs syndrom.

Helmersberg, som selv er far til Milla (3), som har Downs Syndrom, skrev da et innlegg på Facebook hvor han kritiserte komikere som spøker om syndromet, og ønske om en holdningsendring blant folk flest. Innlegget har nå blitt delt over 500 ganger. 

• Les hele innlegget her!

Fabian Stang vokste selv opp med en bror med Downs syndrom, og en mor som mer enn gjerne snakket om det å ha en utviklingshemmet sønn. Tommeliten døde av laukemi som 4-åring. Wenche Foss fikk en rekke utmerkelser for sin innsats for funksjonshemmede og svakstilte mennesker.

- Jeg fikk bare gleden av Ã¥ ha ham som bror i to Ã¥r. Helmersberg gjør en flott jobb nÃ¥r han tar opp folks holdninger til Downs og andre funksjonshemminger. Selv ble jeg tidvis mobbet fordi jeg hadde hatt en bror med Downs. Folk spurte meg – er du mongo du ogsÃ¥?.

- Hvordan taklet du det?

- Det er to måter å takle sånt på. Enten blir du lei deg, eller så synes du bare synd på de som ikke forstår hva de sier. Det samme tenker jeg om Radioresepsjonens harselering om Downs. Det er plumt å lage humor på dette. Jeg synes synd på humoristene som dummer seg ut på denne måten. Du har bommet hvis du ikke klarer bedre, sier Fabian Stang om Radioresepsjonens harselering av Downs i torsdagens sending og legger til:

- De får bare gå tilbake til manus og bli bedre. Det er ikke bra nok når det treffer så feil som dette. Å vise omtanke også ved humor er ikke så dumt, sier han.

- Han er en klok mann

- Radioresepsjonen er improvisert radio, det er altså ikke manusstyrt. Så det å endre manus er ingen problemstilling, men vi skal være mer bevisste på hvilke følelser som settes i sving når det oppleves som om vi spøker med grupper i samfunnet som kanskje ikke så lett kan ta til motmæle. Det er ikke intensjonen vår å såre disse, sier redaksjonssjef i Underholdningsavdelingen NRK, Rune Lind.

I Facebook-innlegget til småbarnspappa Helmersberg, lurer han på hvorfor det er så morsomt å fleipe med Downs syndrom. Sendingen der Radioresepsjonen fleipet med Downs var bare dråpen som fikk begeret til å renne over for faren.

- Nå er det nok viktig at publikum får høre hva som egentlig ble sagt i den aktuelle sendingen, for det store medietrykket denne saken har fått, gir et inntrykk av at Radioresepsjonen har begått et grovt, utilgivelig overtramp. Det har de ikke. De har kommet med en kommentar i en setting der de spøker om flere ting, og den ene kommentaren har vi vurdert er over streken. Det har vi tatt selvkritikk for, beklaget og lagt oss flate, sier Lind.

Hør sendingen her.

Lind påpeker at Radioresepsjonen ikke har hengt ut enkeltpersoner eller brukt mye sendetid på det denne saken handler om.

- Faren til Milla har sagt at dette var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Da kan vi konkludere med at dette er et problem, som det er viktig at det blir fokus på, men å legge all byrden på Radioresepsjonen blir feil. Det har skjedd en feil i denne sendingen, ja. Og det beklager vi, og så tar vi til etterretning det ordføreren i Oslo mener om dette, han er en klok mann.

(Dagbladet): Aleksander Helmersberg har blitt hyllet av stortingspolitikere, statsminister Erna Solberg og en rekke lesere og foreldre siden han postet et innlegg pÃ¥ hans egen Facebook-side før helgen.Â

I innlegget raser han mot Radioresepsjonens harselering av folk med Downs syndrom. Selv er han pappa til Milla (3) som har Downs syndrom. Facebook-innlegget førte til en storm på twitter og facebook.

Det endte med at Radioresepsjonen la seg flate og Tore Sagen ba om unnskyldning på Twitter.

Helmersberg har hele tiden understreket at kritikken ikke er rettet spesielt til Radioresepsjonen, men generelt til folks holdninger overfor mennesker med Downs syndrom.

• Les hele innlegget her!

- Stemmer ikke med virkeligheten

Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), setter pris at Radioresepsjonen har bedt om unnskydning, og er helt enig i at folks holdninger må endres.

- Jeg syns jo det er fint at de har bedt om unnskylding, men det vi sliter mest med er at vi er for lite framme i media. Det er vanskelig å få politikernes oppmerksomhet, samtidig som ingen som er så avhengige av velferdsstaten som mennesker med utviklingshemming, sier han og fortsetter:

- Dessverre har de lett for å komme fram på en litt spesiell måte. I tillegg til innslaget på Radioresepsjonen har vi Tangerudbakken borettslag og en del sånne serier som harselerer med folk med Downs og viser et bilde som ikke stemmer med virkeligheten.  

- Mener du at Tangerudbakken viser bilde som ikke stemmer med virkeligheten?  

- Ja, det mener jeg. Tangerudbakken viser veldig lite om de utforingene folk med Downs har, som manglende tjenestetilbud og oppfølging. De fleste voksne med Downs har ikke muligheter til ferie hvis de ikke har bemidlede pårørende. Når man viser at beboerne i Tangerudbakken drar på seiltur så glemmer man at ikke alle kan det. Det er også svært få med Downs som har jobb, sier Gitlesen.

- Bygger opp under myter

Tangerudbakken borettslag er en prisbelønt dokumentarserie som har blitt sendt på TVNorge siden 2009. Serien følger seks utviklingshemmede som bor sammen i et borettslag.

- Den oppmerksomheten de får er med på å bygge opp under myter, som at folk med Downs er så blide og glade. Det vi aldri hører om er at det er en kraftig overrepresentasjon av folk med Downs syndrom som sliter med depresjoner, sier Gitlesen.

Han mener sannheten er en helt annen.

- Noen undersøkelser viser at det dreier seg om opp til 20 prosent. Det er også en enorm medisinering mot psykiske lidelser, og de fleste som blir medisinert får ingen diagnose, sier Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Ikke enige

- Vi er selvsagt ikke enige i kritikken. Tangerudbakken Borettslag er en serie om seks vidt forskjellige mennesker som bor i samme borettslag. Vi skildrer et sant bilde av dem, men vi sier ikke at alle mennesker med utviklingshemming er som dem. Alle mennesker, enten vi er utviklingshemmede eller ikke, er forskjellige, sier Linn Therese Amudsen i Zacapa film til Dagbladet.

Hun og Kari Wåle står bak serien. 

- I Tangerudbakken filmer vi tre mennesker med Downs syndrom og ingen av dem lider for eksempel av depresjon. Vi har aldri hatt et mÃ¥l om Ã¥ fortelle hvordan alle mennesker med Downs syndrom har det. MÃ¥let har vært Ã¥ skildre menneskene i Tangerudbakken borettslag, deres liv – utfordringer, mestring, gleder og hverdag, sier hun.

I løpet av de fem årene serien har gått på tv har de tatt for seg ulike problemstillinger som mobbing, sykdom, barnløshet, vektproblematikk, språkvansker, og andre fysiske handicap knyttet til deres utviklingshemming.

Hvert program blir godkjent

- Dette har altså ikke vært en serie som bare fremstiller et glansbilde av virkeligheten. Jens Petter Gitlesens betraktninger rundt Tangerudbakken vitner om at han enten ikke har forstått hva denne serien går ut på, eller at han ikke har sett alle programmene, sier produsent Linn Therese Amundsen.

- Jeg har sett Tangerudbakken og jeg synes ikke det gir et riktig bilde av folk med Downs syndrom, sier Gitlesen.

Hun påpeker at i Tangerudbakken Borettslag kommer beboerne selv til orde. Hvert eneste program blir godkjent av foreldre og pårørende.

- Derfor blir det ikke riktig å sammenligne serien med programmer som harsellerer med utviklingshemmede, sier hun og fortsetter:

- Vårt ønske har vært å bidra til økt forståelse, mer toleranse, og et innblikk i hvordan det kan være å leve med en utviklingshemming. Folkeopplysning har hele tiden vært et mål, og det er stort sett det vi får tilbakemelding på at vi har fått til.

Mammaen til Hans Korsgaard i Tangerudbakken mener kritikken forbundslederen retter mot tv-serien er feilslått.

- Jeg er enig med mye av det Gitlesen sier. At personer med Downs ikke har gode nok tjenestetilbud og feriemuligheter. Derfra til og kritisere Tangerudbakken, synes jeg er en rar uttalelse fra Gitlesen. Det blir som å sammenligne kaffe med te. TV-serien har ikke det fokuset Gitlesen etterlyser. Jeg synes Gitlesen har gode perspektiver som vi jobber med, men våre intensjoner med serien er nettopp å drive folkeopplysning for å fortelle folk også hvordan folk med Down syndrom har det, sier mammaen til Hans i Tangerudbakken, Aashild Korsgaard.

• Norge – Romania 27-19.

DEBRECEN (Dagbladet): Norge gruste Romania og vant med Ã¥tte mÃ¥l i kveldens EM-Ã¥pning mot Romania – en kamp det var knyttet stor spenning og mange spørsmÃ¥l til før start.

Er dette norske laget godt nok til å gå langt i mesterskapet, etter forfall fra en rekke spillere de siste årene?

Avgjort etter 16 minutter

Men Norge hadde fart i beina fra start og spilte med stor entusiasme. Da Norge ledet 8-2 etter 16 minutter var spenningen i realiteten allerede utløst.

Norge gikk til pause med ni måls ledelse (16-9) og var på det meste opp i 13 måls ledelse (23-10). Mot slutten pyntet derimot Romania litt på resultatet, slik at seieren «bare» ble på åtte mål til slutt.

Romanias verdensstjerne Cristina Neagu scoret sju av nasjonens 19 mål.

- Ikke fornøyd med

Norges landslagstrener Thorir Hergeirsson var godt fornøyd med seieren, men sprudlet likevel ikke like mye som jentene i mixed zone etter kampen. Det var spesielt én ting som gnaget ham.

- Jeg er meget misfornøyd med de siste 4.40 av kampen. Vi tok timeout og bestemte oss for å forsøke å vinne de siste fire og et halvt minuttene. Da skal vi spille disiplinert, men så tapte vi den perioden 3-1. Det er jeg ikke spesielt fornøyd med.

- Men jeg venter med det til i morgen. I dag skal jentene få nyte seieren, sier Thorir Hergeirsson til Dagbladet.

- Alltid spent

Islendingen gikk til EM-starten med  bare tre kamper i beina på dette nye laget. Og han var spent på hvor godt samspilt de har klart å bli på den korte tiden.

- Jeg er alltid spent før kamper i mesterskap, uansett. Jeg har veldig respekt for både oppgaven og motstandere.
Du gleder det mye, men gruer deg også litt. Det er en viktig blanding, for da er du litt på tå hev, sier han.

Han vet at Romania ikke var den beste målestokken på hvor langt Norge har kommet.

- Det er flere ting å jobbe med, for Romania er ikke det beste laget vi kommer til å møte videre. Det blir høyere nivå, og vi skal være ydmyke og veldig klare over hva som gjør at vi vinner kampen. Det er først og fremst målvakt- og forsvarsspill. Vi er dønn lojale til et forsvarsspill som er vår måte å spille på. Vi trenger aldri å hente fram plan B, sier den norske landslagssjefen.

(Dagbladet): På Høsttakkefesten 27. november i år tok Paul Wolfe fra delstaten Portland i Oregon dette bildet da han var ute på gåtur på fjellet  Munra Point.

Fotografen og kunstneren innså raskt at hadde kommet over et par som fridde, men ante ikke hvem det blivende ekteparet var. Han la det deretter ut på Facebook som en del av en fotokonkurranse, men ante fortsatt ikke hvem paret var.

Forlover tok kontakt

Et par dager etterpå lastet han opp bildet på bildedelingstjenesten imgur, og la det ut i en rekke forumer på nettstedet Reddit.

- Jeg prøver å finne ut hvem som forlovet seg på dette bildet, så jeg kan gi det til dem, skrev Paul Wolfe, som står bak brukeren needsmorewolves på Reddit.

Responsen lot ikke vente på seg på internett.

Bare i løpet av et få timer, ble Wolfe kontaktet av det blivende brudeparets forlover. Han kunne avsløre at kvinnen som ble fridd til sa ja.

- Jeg ble sjokkert! Dette er Reddit på sitt beste, skriver han i en e-post til The Guardian.

Bryllupsgave

I løpet av timene etterpå hadde han vært i telefonkontakt med den samme mannen, og kunne da verifisere at han faktisk var det mystiske parets forlover.

- Forloveden planlegger nå å gi det i bryllupsgave! Takk til alle som har hjulpet meg for å finne fram de rette personene, skriver Wolfe på Reddit.

Han fikk også oppfordringer fra en rekke brukere om å slette tråden og bildet fra internett, slik at bildet kunne være en overraskelse. Kanskje litt vanskelig, med tanke på hvor mange som hadde sett det.

- Forloveden måtte fortelle det til paret på grunn av den store oppmerksomheten, men de ble veldig fornøyd, skriver han.

Ifølge The Guardian hadde han møtt paret på stien på fjellet bar et par minutter før forlovelsen. Da hilste de kjapt på hverandre, og da Wolfe snudde seg et par minutter seinere, tok han bildet.

- Det var ingen andre der oppe for å ta bildet, så som kunstner og menneske var det viktig å kunne være et vitne, sier han.

(Dagbladet): Fredag la regjeringen fram sine foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven, hvor de blant annet foreslår å øke bruken av midlertidig ansettelse.

Målet er å få flere inn i arbeidslivet. I regjeringens egen stortingsmelding står det:

«En har ikke kunnet finne økt effekt på sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret stillingsvern.»

«Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med arbeidmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.»

- Økt trygghet

Likevel sier Eriksson til Dagbladet at han mener endringen vil føre til trygghet for norske arbeidstakere.

- Om man sammenligner en som er midlertidig med en fast så vil selvsagt den som er midlertidig føler seg mindre trygg, men man må sammenligne med dem som har stått lang tid utenfor arbeidslivet. Tryggheten er langt mindre for den personen enn for en som alt har fått en fot innenfor.

- For å unngå at dette skal få negative effekter, så har vi valgt å ramme inn forslaget med tidsbegrensing, karantenetid, kvote og at bedrifter med under ti ansatte kun kan ha én person ansatt midlertidig. Dette er en forholdsvis liten oppmyking, nettopp fordi vi ser alle de menneskene som står utenfor arbeidslivet i dag, sier Eriksson.   

Sysselsetting

 Ifølge Eriksson er det aldri gjort studier pÃ¥ hvordan dette vil pÃ¥virke sysselsettingen i Norge.Â

- Det er aldri gjort studier på dette i Norge, kun i andre land, og som det også står i meldingen, er ikke disse resultatene direkte overførbare til Norge, sier han.    

- Tror dere at dette vil det øke det totale sysselsettingsnivået?

- Det vil vi få svar på når det har gått noen år framover. Det jeg er sikker på et at hvis vi får flere med hull i cv-en inn i arbeidslivet, så har dette hatt en god effekt. Vi vet at det kommer til å være en stor etterspørsel etter arbeidskraft i framtida, derfor er det viktig i gi flere arbeidsledige et springbrett inn i arbeidslivet, sier arbeidsministeren.   

- Men er det ikke fagarbeidere som er etterspurt i framtida, ikke unge med hull i cv-en?

- Ja, det er helt riktig. Men dette gir flere mulighet til å få komme inn i et arbeidsforhold hvor de kan få fagopplæring på arbeidsplassen som kan ende opp i fagbrev. Dette er et skritt på veien til å produsere flere fagarbeidere.

- Krevende regelverk

Fafo-forsker Kristine Nergaard sier til Dagbladet at det stemmer at det trolig er unge med lite jobberfaring og de med hull i cv-en som vil merke størst effekt av økt bruk av midlertidige ansettelser.

- Man kan tenke seg at man får bruk av midlertidig ansettelse som en form for prøvetid. Hvis man er usikker på behovet, eller personen, kan arbeidsgiver slippe å forplikte seg så sterkt. Huller i cv-en, lite formell kompetanse og denne type kjennetegn er typisk for de som blir ansatt midlertidig, sier hun.

Fafo-forskeren mener den største utfordringen med forslaget er å følge opp at regelverket blir fulgt.

- Det kan bli krevende for midlertidig ansatte å passe på rettighetene sine. Man har laget regler for å passe på at reglene blir ikke misbrukt, men om du er ung og midlertidig ansatt er det ikke alltid så lett å følge opp, sier Nergaard.

– Dette krever at arbeidsgiver følger opp, eller at fagforeningen har haukeblikk, og man har arbeidsplasser hvor dette blir vanskelig. Man kan ikke forvente at en midlertidig ansatt som kommer inn spør om noen har hatt denne typen jobb tidligere.

- Relevante innvendinger

Arbeidsministeren innvendingene er relevante, men har tillit til at arbeidsgiverne følger regelverket.

- Det er en relevant innvending. Samtidig må vi legge til grunn at arbeidsgiverne er sitt ansvar bevisst. Vi har tro på at de fleste er seriøse og kommer til å følge opp dette ansvaret på en god måte. Dette må også følges opp av arbeidstilsynet. Det er også utrolig viktig at vi også foretar fortløpende evalueringer av regelverket slik vi er sikre på at det fungerer som vi har tenkt at det skal, sier Frp-statsråden.

- Så dere vil gjøre justeringer, dersom det viser seg at regelverket ikke blir fulgt?

- Vi følger utviklinga nøye og tar en vurdering sammen med partene i arbeidslivet. Dersom ting ikke fungerer etter hensikten må vi gjøre justeringer. Men jeg har tro på at dette forslaget vil fungere og at arbeidsgivere gjør dette på en seriøs, trygg og god måte, og jeg er sikker på at både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonen vil jobbe for å følge opp regelverket.

- Kritikerne roper «ulv, ulv»

- Kritikerne sier at økt bruk av midlertidighet vil rasere arbeidslivet, men dette mener jeg er en slags “ulv ulv”-reaksjon. Vi kommer med sÃ¥ gode rammer og begrensninger at det er tryggere for de som vil komme seg inn i arbeidslivet.

- Det blir ingen rasering om Bunadssøm på Inderøya har én midlertidig ansatt på generelle vilkår. Det syns jeg er en useriøs retorikk, sier han.

Arbeidstakerorganisasjonene er imidlertid ikke fornøyde med forslaget som er lagt fram.

Parat har varslet streik, og tirsdag vil alle fly stå en time på bakken på de store flyplassene i Norge, som protest mot endringene i arbeidsmiljøloven.