bilindustrien

(Dagbladet): Kalenderen viser desember, men de færreste i landet som bor under et par hundre høydemeter over havet har fått gleden av å føle på snøen over flere dager.

Hva kan vi så forvente oss resten av denne uka og uka som kommer? Ikke for mye hvitt, om vi skal tro meteorologene.

- Vi får inn en del nedbør på fredag, og det kan komme litt hvitt i marka utenfor Oslo, men det blir nok veldig marginalt, sier statsmeteorolog Rafael Escobar Løvdahl til Dagbladet.

Legger seg ikke

Verken i Oslo eller langs kysten vil snøen legge seg. På innlandet i Østlandet kan det også komme snø i lavlandet, men at denne blir liggende til jul er høyst usannsynlig.

- Det blir nok ikke store mengder nedbør, men det kan legge seg et par centimeter inn i landet, sier han.

- Det kommer vær fra Vest jevnt og trutt på denne tida av året, men også fra sør. Det betyr at det blir forholdsvis mildt og at vinteren ikke er i anmarsj ennå, sier Escobar Løvdahl.

Heller ikke vest eller nord i landet er det vil vinteridyllen presentere seg over lengre tid.

- Snøen vil nok legge seg litt og forsvinne igjen. I dag hadde vi nedbør i form av sludd og slaps i Tromsø, og det kan nok komme som regn flere steder nord i landet før helga, før det kan bli litt kaldere i helga. Da kan vi få snø fra Bodø og nordover. Men det ser kortvarig ut, og allerede søndag vil nok by på mildvær og regn, sier statsmeteorolog Jon Austerheim i Tromsø til Dagbladet.

- Skal du finne skiføre uten at det blir grus-skigåing i lavlandet, vil jeg kanskje satse på en golfbane. Ellers er det fine skiforhold i fjellet, sier Rafael Escobar Løvdahl i Oslo.

Kortvarig storm

Nordlendingene fikk i går smake på stormvær fra vest. Det har vært både regn, torden og haglebyger i Nordland i løpet av onsdag.

- Den avtok i går og blir mindre i dag. Det vil fortsatt være lavtrykk, pålandsvind og nedbør som dominerer. Det beste været i Nord får vi nok i indre Finnmark, der også snøforholdene er mer som normalt, sier Austerheim.

De siste ukene har været i Norge vært stabilt ganske grått og tungt. Dette endrer seg mest sannsynlig i tida som kommer.

- Vi hadde et høytrykk over Norge som holdt alt av vær unna. Nå får vi inn noen værsystemer som kan føre til litt dårlig vær, men også heldigvis litt godvær, sier Escobar Løvdahl.

(Dagbladet): Partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet har fulgt med på sine kamerater i regjeringspartiet Socialdemokraterna i Sverige gjennom den politiske unntakstilstanden over grensa de siste dagene.

- Det er en veldig alvorlig situasjon Sverige er i. Det er første gang siden 1958 en regjering tar ut nyvalg og det er første gang i historien et budsjett ikke går gjennom i Riksdagen, sier Johansen til Dagbladet.

Han hyller sin kollega i sitt søsterparti i Sverige – statsminister Stefan Löfven.

- Jeg mener han har vist ansvar og statsmannstakter ved å varsle nyvalg. De borgerlige partiene i Alliansen har gitt en stor innflytelse til et parti med en oppslutning på 13 prosent, da de nektet å samarbeide om budsjett med regjeringen, sier Johansen.

Han viser til at Sverigedemokraterna (SD) valgte å nedstemme regjeringens budsjettforslag og opposisjonspartiene i Alliansen nektet å gå i samarbeidssamtaler med regjeringen for å få til et budsjett i landet.

Raymond Johansen mener å varsle nyvalg var absolutt siste alternativ for Löfven.

- Jeg vil berømme Löfven for å ta ansvar. Det blir noen krevende måneder fram til valget 22. mars neste år og han vil måtte styre etter et annet budsjett enn deres eget, sier han.

Sverigedemokraterna er han ikke imponert over, spesielt ikke deres uttalelser om at innvandringen til Sverige sliter på landet, går ut over velferden og svenskenes trygghet.

- Det er stigmatiserende og de fører hatets retorikk. Det er bekymringsfullt at høyrepopulistiske partiet får stadig mer fotfeste i Europa, og nå også i Skandinavia, sier Johansen.

(Dagbladet): -Vi lever i et samfunn der det er et sterkt fokus på jula. Akkurat som noen familier ikke har råd til å dra på ferie om sommeren – når alle andre gjør det – er det alltid noen som føler seg utenfor i jula. Barn snakker om jula, hva de ønsker seg og hva de fikk til jul. Det gjør det ekstra vanskelig for dem som ikke er inkludert, sier Mahmona Khan, som er journalist, forfatter og samfunnsdebattant.

41-åringen er født og oppvokst i Norge, men fikk først faste juletradisjoner etter at hun ble voksen og selv stiftet familie.

-Foreldrene mine var nye i Norge og så på jula som en religiøs høytid. For dem var det vanskelig å forstå at ikke alle som feirer jul trenger å ha en kristen bakgrunn, sier Khan.

Foreldrene ga etter

Allerede under oppveksten var det tilløp til julefeiring hjemme hos Mahmona Khan og familien.

Mahmona forteller om da to av søstrene hennes var barn og snek seg ut i snøen en kveld like før jul. Med seg hadde de en smørkniv. Etter en lang stund kom jentene inn i stua, slepende på et lite grantre de hadde klart å slite løs med den sløve kniven.

-Det gir et godt bilde av hvor sterkt vi barna ønsket å feire jul. Mamma og pappa hadde ikke hjerte til å si annet enn at det var greit å ha julegranen stående. Den ble plantet i en potte og pyntet til jul, sier Khan.

Foreldrene så at barna ble mer og mer engasjert i jula. Og etter hvert ga de mer og mer etter, ifølge Khan.

-Jeg husker ennå jula da jeg var 11-12 år og mamma kjøpte inn et juletre. Hun gjorde det for vår skyld, og det føltes så fint, sier hun.

Men da slekta kom på besøk, måtte juletreet ut. Det var ikke lett å måtte forsvare at de feiret en kristen høytid når de selv var muslimer.

-Det ble stor ståhei hver gang vi fikk besøk, men vi klarte å gjemme juletreet på balkongen, sier Mahmona Khan og ler.

Etter hvert ble både hun og de fire yngre søstrene gift og fikk to barn hver. Alle har egne juletradisjoner.

-Jeg elsker jul. Desember er jo ellers en ganske mørk og trist måned, men jula og adventstida gjør at den lyser opp. Som muslim har jeg ingenting imot å feire Jesu fødsel, men jeg tenker likevel ikke på at jula er en religiøs høytid. For meg er jula først og fremst en høytid som bringer familien sammen, sier hun.

Folketradisjon

- Det er fullt mulig å feire jul uten å vektlegge det religiøse budskapet, påpeker Sylo Taraku, generalsekretær i nettverket LIM (Likhet, integrering og mangfold).

-Både ateister og humanetikere feirer jul i Norge. Mange ser på jula som en folketradisjon, ikke bare en kristen høytid. Det burde derfor ikke være noe i veien for å delta selv om man tilhører en annen religion, sier han.

Barn som ikke får anledning til å feire jul, vil oppleve seg selv som annerledes, mener Taraku.

-Alle barn vil merke at det er jul i Norge. Byen endres, og det er musikk og julepynt overalt. I tillegg er det en rekke aktiviteter i forbindelse med jul i skolen. Det er også mye snakk om jul, både på TV og ellers. Jula betyr glede og lys, og det er bare naturlig at barna ønsker å ha både juletre og julegaver hjemme, sier han.

Barn som har en annen religiøs bakgrunn vil lettere føle tilhørighet til det norske samfunnet dersom de deltar i julefeiringen, mener Taraku.

– Felles tradisjoner styrker samholdet. De barna som kommer tilbake på skolen etter juleferien og ikke har feiret jul, blir veldig klar over at de er annerledes, sier han.

Taraku råder foreldre til ikke å boikotte jula selv om de av religiøse grunner egentlig ikke feirer jul. Det går fint an å feire jul uten å dra til kirken eller spise svineribbe. 

-Foreldre har selvsagt rett til å bestemme hva slags verdier barna skal lære og hva slags tradisjoner familien skal ha. Men i og med at barn er så glade i jul, bør man snakke med barna om dette og eventuelt gi dem en god begrunnelse for hvorfor familien velger ikke å feire jul, slik at barna forstår hvorfor, sier han.

Gode verdier

Mahmona Khan tror mange muslimske familier er som hennes egen.

- De som nettopp har kommet til landet, vil kanskje bruke litt tid før de tar opp juletradisjonen. Men for andregenerasjons innvandrere blir nok jula mer og mer implementert. Solidaritet, omsorg og kjærlighet er grunnleggende gode verdier som er helt sentrale i julefeiringen. De færreste har nok problemer med å slutte seg til disse verdiene — uansett religion eller bakgrunn.

Pepperkakebaking og julekalender er bare noe av det som datteren Mariam (16) og sønnen Ayaan (10), gleder seg til.

-Jeg ønsker meg gitar, sier Mariam, som synger i band.

Lillebror vet han har et uoppnåelig ønske: -En Lamborghini, sier han ubeskjedent og ler godt.

Familien gir hverandre gaver, men ingen dyre ting. Barna får mest.

-I den muslimske høytiden id får barna pengegaver, så derfor prøver vi å være litt moderate i jula, sier Mahmona Khan.

Julemat

Julaften er det godt krydret lammelår, ostegratinerte poteter og grønnsaker som står på bordet når jula ringer inn. Alle fem søstre med foreldrene, ektemenn og barn skal som vanlig samles hjemme hos familien Khan.

- Halal-pinnejkøtt selges i haugevis til jul, og det forteller litt om at mange muslimer har tatt til seg norske mattradisjoner til jul. Vi spiser ikke pakistansk mat den dagen, men jeg er ikke særlig glad i ribbe, så vi har landet på lam, sier Mahmona.

Lillesøster Jaweria Tariq (33) har nettopp flyttet tilbake til Norge etter å ha bodd i Nottingham i ti år sammen med sin britisk-pakistanske mann. De har barna Amelia (6) og Anya (snart 2).

-Jeg savnet norsk jul så mye der borte at jeg måtte kjøpe inn pepperkakedeig på et nettsted. Jeg laget både pepperkaker og lussekatter — og insisterte på å ha juletre, selv om svigerfamilien min syntes det var litt merkelig, forteller hun.

(Dagbladet): I videoen ligger rundt ti IS-krigere i en gressbakke like ved et boligområde. Krigerne har kalasjnikovgevær, og minst en av dem har også på seg det som ser ut som ei hodelykt. En av dem har lue med vestlig logo.

Abu Omar al-Shishani (28) har på seg ei svart lue, kamuflasjetrøye, stridsvest og slåsshansker, og er i godt humør. Han smiler mot kameraet idet det som ser ut som et bombefly flyr over IS-krigerne. Den tsjetsjenske jihadisten skal være øverste militære leder i IS – direkte underlagt den mektige lederen Abu Bakr al-Baghdadi.

Kontakter

IS-profilen som la ut videoen framstår som tydelig stolt av den, og den ble lagt ut med teksten:

«Omar Shishani in the front».

Profilen der videoen er lastet opp – «Ghuraba Syrien» – framstår som en ny utgave av en Facebook-nyhetsside for svenske jihadister. Den tidligere siden var lenge et viktig nettsted for hittil ukjente nyheter om svenske islamister. På vennelista er det snaut 100 personer – majoriteten av disse er svenske islamister som også kjemper i Syria og Irak. Seks personer har trykket «like» på videoen. Samtlige er svenske muslimer.

- Jeg har sett denne videoen, og jeg har også sett andre svensker som har publisert andre filmer der al-Shishani forekommer, sier den svenske journalisten Per Gudmundson til Dagbladet. Han har jobbet mye med svenske islamister.

- Det virker å være sånn at de svenskene som reiste tidlig til Syria havnet i en gruppe der al-Shishani var leder. Deler av den gruppa gikk med i IS, og svenskene fulgte sin leder.

Ikke offisiell

Terrorforsker Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at videoen ikke er en offisiell produksjon fra IS eller mediebyråer knyttet til IS.

- Den har ikke noe logo og framstår som en film en eller annen har filmet og så lagt ut. Jeg har ikke sett filmen før, sier Tønnessen til Dagbladet.
 
Han sier at det i månedsskiftet oktober-november kom meldinger om at Abu Omar al-Shishani hadde blitt beordret til byen Kobani (også kjent som Kobane og Ayn al-Arab) på grensa mellom Tyrkia og Syria av lederskapet i IS. Det har i lengre tid vært svært harde kamper i byen.

- Det er ikke helt utenkelig at filmen er tatt opp der et sted. Men det er jo ingen dato på filmen, så også det er vanskelig å si. Det har jo nylig blitt rapportert at flere fremmedkrigere, også svensker og også nordmenn, skal ha blitt drept i Kobani, sier Tønnessen.
 

Svenske kontakter

Terrorforskeren, som har jobbet med IS/ISIL i flere år, sier svenske fremmedkrigere har vært tett på IS-leder al-Shishani.

- Det kan være tilfeldig hvis det er en svenske med på filmen, men det har generelt vært en del kontakt mellom Abu Omar al-Shishani og de svenske fremmedkrigerne, sier Tønnessen til Dagbladet.

- Flere svensker var med i den gruppa Shishani ledet før han gikk over til IS, immigrantbrigaden/Katibat al-Muhajirin som seinere byttet navn til Jaysh al-Muhajirin wal-Ansar. Det har også vært noen svenske fremmedkrigere som tidligere har lagt ut en «selfie» med Abu Omar al-Shishani.  
 

Operativ

- Hva slags status har de skandinaviske krigerne?

- Når det gjelder fremmedkrigerne generelt blir de ofte brukt som fotsoldater, og mange blir sendt til fronten, enkelte stiger i hierarkiet, slik som for eksempel norske Bastian Vasquez, som har hatt en profilert rolle i propagandamateriale utgitt av IS. Men med unntak av Abu Omar al-Shishani er det, slik jeg har oversikt over, få som har kommet så høyt opp som det Abu Omar har, og topplederskapet er dominert av irakere, sier Hallberg Tønnessen.
 
- Abu Omar al-Shishani er nok en av de mest operative av lederne som er mye ute i felt og leder militært på bakken. Topplederskapet som er over Shishani igjen, har en mye mer tilbaketrukket rolle og har mest sannsynlig mindre kontakt med resten av IS-medlemmene.

Dagbladet har søkt personene bak Facebook-kontoen som la ut videoen – uten hell.