Archive for December 2nd, 2014

Dette er alle de nye skatte­forslagene

(Dagbladet): Scheel-utvalget ble opprettet av den rødgrønne regjeringen våren 2013 for å komme med forslag til ny selskapsskatt. For å kutte i selskapsskatten, måtte utvalget finne inndekning. I forslaget ligger det også omfattende strukturelle endringer i skattesystemet for privatpersoner.

Saken oppdateres fortløpende.

- Vi har sett etter et bredere skattegrunnlag og lavere satser. Vi foreslår lavere skattesatser på selskaper og økte satser på andre områder, sier utvalgslederen Hans Henrik Scheel.

Skattekutt og -skjerping

Utvalget har laget to forslag, et der det ikke er en nedgang i det totale skattetrykket og et der det er reelle skattelettelser på rundt 15 milliarder kroner.

I begge forslagene ønsker utvalget å:

• kutte personskattes grunnsats til 20 prosent, men beholde den progressive skatten som er avhengig av hvor mye du tjener.

• sette minstesats på moms på 15 prosent.

• redusere selskapsskatten fra 27 til 20 prosent, som tilsvarer et kutt på 17,5 milliarder.

• stramme inn skattegrunnlaget, blant annet avskrivingsreglene, slik at man får inn 4 milliarder kroner mer.

• skattlegge lån til aksjonærer som utbytte.

• Øke likningsgrunnlaget ved at en 80 prosent av anslått markedsverdi av primærbolig, sekundærbolig og hytter inngår i formueskatten. Bunnfradraget settes til 2,13 millioner kroner.

• fjerne muligheten til å leie ut halvparten av egen bolig skattefritt.

• Kutte i fradragene for gaver til frivillige organisasjoner, fagforeningskontingent, reiseutgifter mellom hjem og arbeidssted, pendlere og foreldrefradraget

• Fjerne de særskilte skattereglene for Nord-Troms og Finnmark, som gir arbeidstakere her lavere skatt enn ellers i landet.

- Det politiske mulighetsrommet er åpent, ikke minst når det gjelder fordelingspolitikken, sier Scheel.

- Det er sikkert enkeltelementer der utvalget har klart å legge seg ut med samtlige partier, sier finansminister Siv Jensen til latter fra de fremmøtte.

Forslagene fra utvalget skiller seg ut på punkter. I forslaget som totalt sett beholder dagens skattetrykk, foreslår utvalget en ny toppskatt som gir en stor skatteskjerping på 13,5 milliarder kroner i forhold til i dag. De foreslår også å øke skattetrykket på eierinntekter og lån til aksjonærer kraftig.

- Utvalget ble satt ned av Stoltenberg-regjeringen, men mandatet ble justert av Høyre-Frp-regjeringen. Denne regjeringen ønsker å redusere det samlede skattenivået, sier Siv Jensen.

Hovedpunktene i Scheel-utvalgets forslag, slik det er fremhevet av Finansdepartementet er:

•  Det foreslås å beholde dagens modell for beskatning av selskaper.

• Utvalget foreslår å sette skattesatsen på alminnelig inntekt ned til 20 prosent for både selskaper og personer.

• Regelen for begrensning av renter i selskaper foreslås strammet inn, blant annet ved at den også omfatter renter til uavhengige långivere.
• Det foreslås å innføre kildeskatt på renter og royalty.

• Det foreslås å innføre merverdiavgift på gebyrbelagte finansielle tjenester og avgift på margininntekter i finanssektoren.

• Utvalget foreslår å stramme inn avskrivningssatsene for visse driftsmidler (skip mv., personbiler, hoteller mv., startavskrivninger på maskiner mv., husdyrbygg i landbruket).

• Flere fradrag i inntektsskattegrunnlaget for personer foreslås fjernet, for å redusere satsene i inntektsbeskatningen og redusere effektivitetstapet ved beskatning.

• Utvalget foreslår at eierinntekter skilles ut som et eget skattegrunnlag med en egen skattesats. Samtidig foreslås det særskilte skatteregler om at lån fra selskap til aksjonær skal behandles som utbytte.

• Utvalget foreslår å innføre en ny progressiv skatt på personinntekt, som også erstatter dagens toppskatt.

• Det foreslås å endre formuesskatten slik at alle objekter inkl. gjeld verdsettes til om lag 80 prosent av faktisk verdi og bunnfradraget økes (innenfor en provenynøytral ramme).

• Utvalget foreslår at dagens nullsats og laveste sats i merverdiavgiften heves til 15 prosent.

- Vi skal ha en grundig politisk behandling, sier finansminister Siv Jensen.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

Direkte nå: En meny der du ikke vil like alle rettene

Tips oss hele døgnet på 2400

Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?

Tips oss 2400

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

«Opposisjonen trodde skatte­kutt minutt for minutt var en sikker vinner»

Stortinget satset i går på sakte-tv. Opposisjonen trodde i hvert fall skattekutt minutt for minutt var en sikker vinner. Det er tvilsomt om velgerne satt klistret under hele den lange finansdebatten i Stortinget, men den som bare tittet innom fikk raskt med seg essensen:

Det rødgrønne laget satset på ett kort: Skattelettelser til de rikeste. Mennesker med milliarder. Det upopulære kuttet i formuesskatten er fortsatt budsjettets største grep, og det fikk de blå høre i innlegg etter innlegg.

Frp’s finanspolitiske talsmann Gjermund Hagesæter ble så frustrert over opposisjonens skattemas at han utbrøt:

Man kan ikke kutte i formuesskatten og gi det en sosial profil!

Han ville gjerne ha gitt skattelette til fattige bedriftseiere, men de har jo ingen penger. Det er nødvendigvis de rikeste som har formuer å skatte av. Det er en slags logikk i det, men av en eller annen grunn ville ikke de rødgrønne høre på slik enkel fornuft.

Skattepolemikken er effektiv. Den tegner et lettfattelig skille mellom de blå og de rødgrønne, samtidig som den plager KrFs blødende hjerte. Men timingen var heller ikke tilfeldig. I dag legger det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget fram sine forslag til en omfattende skattereform. Et av forslagene skal ifølge Bergens Tidende være at en statlig eiendomsskatt skal kompensere for store kutt i selskaps- og personbeskatningen. Det er snakk om skattekutt på mellom 60 og 80 milliarder kroner, med andre ord betydelig større beløp enn det høstens skattekrangel har handlet om, men på andre områder og med en annen innretning, skal vi tro lekkasjene og spådommene.

Kutt i selskapsskatten har vært næringslivets og NHOs høyeste ønske, foran formuesskatten, hvis man først måtte velge, men selvfølgelig gjerne, ja takk, begge deler. Flere har derfor spurt hvorfor regjeringen hadde så hastverk med å kutte i formuesskatten i stedet for å vente på Scheel-utvalget og se det hele i en større sammenheng. Som det er blitt påpekt, hvis Norge kutter både arveavgiften og formuesskatten uten å erstatte dem med andre skatter, vil det norske skattenivået være blant det laveste i Europa.

Det mest nærliggende svaret på hastverket er at skattekuttet var et bortimot ufravikelig valgløfte til Høyres fremste støttespillere, mens det var fare for at Scheel-utvalget var uenig. Landets fremste økonomer har avvist at kutt i formuesskatten har den effekten regjeringen hevder, og lekkasjene fra utvalget tyder på at det er enig. Allerede i neste års budsjett kan regjeringen bli nødt til å prioritere annerledes.

Scheel-utvalget ble nedsatt av Stoltenberg-regjeringen med instruks om å utrede provenynøytrale forslag. Det vil enkelt si at kutt skal erstattes med andre skatteinntekter. Den nye regjeringen kom med en tilleggsinstruks. Den ville at utvalget også skulle utrede forslag som gir netto skattelette. Det er ikke overraskende, men i praksis vil det ha mindre betydning. Staten må erstatte inntektstapet, og statlig eiendomsskatt er den foretrukne løsningen blant økonomer. Politikere tør ikke ta ordet eiendomsskatt i sin munn, de vet det er gift i landet hvor «folk flest» eier sin bolig. Men med et utvalg i ryggen, kan debatten ta til for alvor.

Den begynte så smått i går med et dramatisk fall i oljeprisen som bakteppe. Den blå regjeringen kan kutte noen milliarder i formuesskatten på egne bein, men når det kommer til en så omfattende skattereform det her er snakk om, som får betydning langt utover neste års budsjett, må et større flertall i Stortinget stille seg bak. Det egner seg ikke for en kortsiktig hestehandel mellom en mindretallsregjering og sentrumspartiene.

Det var også tema i flere av innleggene i gårsdagens finansdebatt: Ville Ap møte en slik debatt med åpenhet, spurte KrF-leder Knut Arild Hareide. Svaret var selvfølgelig ja, men spørsmålet forteller at behandlingen av en skattereform kan skifte flertallet i Stortinget. Å svelge kutt i formuesskatten er en ting for KrF, en varig blå skattepolitikk noe annet.

Et døgn før Scheel-utvalget starter en helt ny debatt, var derfor ikke skattekutt tilfeldig valgt som opposisjonens hovedtema, selv om det kunne høres ut som en kjedsommelig repetisjon av høstens slagord. Den ville hamre inn at regjeringen har gjort et sjenerøst unntak for sine velgere, mens Stortinget forbereder seg på å behandle den største skattereformen på et par tiår. I mellomtida har noen fått i pose og sekk. Folk flest får nøye seg med handlenett.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

På flukt i 65 år: – Verdens mest etter­søkte nazist er død

(Dagbladet): Alois Brunner, SS-kapteinen som skal ha deportert over 128 000 jøder til konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, skal være død.

- Vi kan ikke bevise det rettsmedisinsk, men vi er sikre på at det er tilfelle, sier nazijeger Efraim Zuroff, som har jaktet på mannen i åresvis, til BBC.

Brunner skal ha dødd for fire år siden.

Fotografert i Damaskus

Krigsforbryteren, som ville vært 102 år i år, har vært en av verdens mest ettersøkte nazister, og har i årevis vært på rømmen i Syria.

Syrerne har hele tida nektet for at de skjulte Brunner, men i 1987 klarte et tysk blad å få bilder av Brunner utenfor hans leilighet i Damaskus.

Den gangen kalte han seg Georg Fischer.

Både etter andre verdenskrig og i 2001 ble Brunner dømt til døden, uten å selv være til stede i retten i Frankrike.

- Han hadde en stor rolle i Hitlers avgjørelse om å drepe jøder. Han var et monster, sier nazijeger Zuroff.

Fjernet fra lista

Det er en kilde som beskrives som pålitelig som skal ha informasjon om at Brunner har dødd i Damaskus i Syria. Han skal også ha blitt begravet i den syriske hovedstaden.

Brunner skal ha latt 250 barn dø i gasskamrene i Auschwitz, og deporterte tusenvis av jøder fra Vest-Europa til konsentrasjonsleirer.

Brunner ble sendt til Frankrike i 1943 etter å ha vært med på å likvidere jøder i Wien og Thessaloniki. I Frankrike var han kommandant i transittleiren Drancy, der jøder ble holdt innesperret og ble fratatt sine eiendeler før de ble transportert til Auschwitz.

I årevis sto Brunner på lista over verdens mest ettersøkte krigsforbryterne, men i april ble han fjernet fra lista. Det kom ubekreftede meldinger om at Brunner var død. Det er derimot først nå at nazijegeren og Simon Wiesenthal Center, der han er direktør, har konkludert.

LES OGSÅ: Norge, Sverige og Syria gjør ingenting for å ta nazi-krigsforbrytere, sier nazijeger Efraim Zuroff.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

Tapte 160 000 under «Farmen»-oppholdet

(Dagbladet): På søndag kunne «Farmen»-deltakeren Magnhild Vik (43) avsløre at det ti ukers lange tv-oppholdet ble alt annet enn gratis, og at hun brukte cirka 150 000 kroner på å være med i programmet.

Nå forteller også «Farmen»-deltaker Ørjan Hult (25) at oppholdet ble en dyr opplevelse. 

– Jeg jobba ikke hele juli for å forberede meg på å være med på «Farmen», og så gikk august og september med til innspillinga. Så jeg tapte tre månedslønner på å være med, noe som tilsvarer rundt 150 000 – 160 000 kroner, sier Hult til Dagbladet.

- Har to jobber

24-åringen måtte se seg slått av «Farmen»-kamerat Finn Olav Odde (56) da de to møttes til tvekamp og melkespannholding. Dermed forlot Hult gården bare to uker før den store finalen.

- Jeg har to jobber. Jeg jobber i oljebransjen og som vakt på et utested. Og på de månedene ville jeg hatt i alle fall én offshore-tur. Så jeg har jobba sinnssykt mye etterpå for å tjene nok penger igjen, sier han.

Hult er imidlertid ikke bitter over å ha vært med på «Farmen». For ham ble det en opplevelse for livet.

- Det var verdt det, det var en opplevelse, og jeg har blitt kjent med utrolig mange hyggelige folk. Det kan ikke måles i penger, forklarer han.

At «Farmen»-deltakere ikke får kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste, er helt vanlig prosedyre, forklarer presseansvarlig i TV 2, Alex Iversen.

- De får ingenting, bortsett fra reiseopphold under produksjonen. Dette er noe som er helt likt for alle, sier han til Dagbladet.

- Helt jævlig

Hult har tidligere uttalt til Dagbladet at det var bittert å forlate gården så kort tid før finalen.

- Ja, det føltes helt jævlig, og jeg brukte litt tid på å godta det. Også var det ganske vondt å møte Finn i kamp, jeg hadde håpet vi kunne ta det oppgjøret i finalen, fortalte han.

Duoen hadde også opparbeidet seg et godt forhold i forkant. Finn Olav Odde har tidligere uttalt at han ikke likte å slo ut Ørjan Hult, og etter TV-innspillinga dro han også hjem til moren til Hult for å beklage seg.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

KGB-arkiv: Direktør ga amerikanske militærhemmeligheter til KGB

(Dagbladet:) Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter.

Nå har Dagbladet fått tilgang til PSTs vurderinger av arkivet, samt etterforskning, telefonovervåkning og rapporter fra samarbeidende tjenester. Notatene utgjør over to tusen sider, og viser at Mitrokhins opplysninger ble vurdert som svært troverdige av PST.

En av nordmennene som navngis i Mitrokhin-arkivet er en direktør for Jotun i et asiatisk land.

KGBs kontakt med ham på 70-tallet skal ha utviklet seg til en «konfidensiell relasjon». KGB ga nordmannen kodenavnet «Viking».

Ga informasjon om havner

Ifølge dokumentene som PST har fått fra den britiske etterretningstjenesten MI6 og Mitrokhin, skal den norske direktøren ha gitt informasjon om havner, amerikanernes hensikter eller planer om å utføre reparasjoner på enkelte marineenheter, og økonomisk informasjon om det asiatiske landet. Han skal også ha overlevert prøver på malingen som ble brukt på amerikanske marinefartøy.

Denne kontakten opphørte da direktøren reiste hjem til Norge.

Overvåkningspolitiet her hjemme har undersøkt disse opplysningene med hjelp fra Sandefjord politidistrikt.

- Ukjent for oss

Politiet i Sandefjord bekrefter i et brev datert 14. juli 2000 at Jotun A/S på begynnelsen av 1970-tallet var representert i landet med et datterselskap. Samtidig bekreftes det at selskapets direktør i perioden 1972 til 1975 hadde et navn som nesten tilsvarte det som var oppgitt fra Mitrokhin til MI6.

Informasjonsdirektør Sverre Magnus Knudsen i Jotun-konsernet sier til Dagbladet at denne saken har vært ukjent for selskapet, men han bekrefter at personen var ansatt i selskapet.

- Dette er langt tilbake i tiden, og det er få igjen her som kjente til denne personen. Det virker rart for oss. Vi har aldri opplevd noe liknende. Det har aldri vært tema i Jotun, sier Knudsen.

Nordmannen døde på slutten av 80-tallet.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

I trøbbel etter Instagram-tabbe

(Dagbladet): Liverpool-spiss Mario Balotelli etterforskes av Det engelske fotballforbundet (FA) etter å ha publisert et bilde på Instagram i ettermiddag. Det skriver The Guardian.

Balotelli la ut et bilde av spillkarakteren Super Mario, som inneholdt teksten: «Ikke vær rasist! Vær som Mario. Han er en italiensk rørlegger, laget av japanere, som snakker engelsk og ser ut som en mexikaner».

Nederst på bildet står teksten «hopper som en svart mann og griper mynter som en jøde». Det er nettopp den setningen som har fått den italienske landslagsspilleren i trøbbel.

En talsperson for FA bekrefter overfor The Guardian at de ser på saken, og at de kan handle hvis de mener et individ har satt «spillet i vanry ved å si kommentarer som inkluderer en referanse til etnisk opprinnelse, farge eller rase».

Italieneren kalles Super-Mario av fansen. Ifølge avisa skal Balotelli til sitt forsvar ha kalt episoden et uheldig øyeblikk i en tweet seinere.

Bildet ble seinere slettet.

BBC melder på sin Twitter-konto at Liverpool vil snakke med Balotelli om saken.

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

Tajik om møtet på «Death row»

(Dagbladet): Tirsdag har NRK-programmet «På bortebane» premiere på statskanalen.

Serien går over tre deler og følger Ap-topp Hadia Tajik på reise verden rundt for å utfordre egne oppfatning på dødsstraff, barneoppdragelse og aktiv dødshjelp.

I tirsdagens premiereepisode møter Tajik blant annet en som venter på egen henrettelse, samt dem som mener den dødsdømte fortjener å dø.

22/7 og dødsstraff

- Det gjorde sterkt inntrykk på meg som menneske, sier hun om møtet på Death Row, og legger til:

– Som politiker var det også veldig krevende å skulle diskutere disse sakene med folk som har reflekterte argumenter, som vet hva de snakker om, men har synspunkter som er langt unna det vi har i Norge.

Tajik er sendt ut av NRK som en representant for typisk norske verdier i de tre saksområdene. Da hun skulle forsøke å overbevise en amerikansk universitetsprofessor om hvorfor dødsstraff er feil, fikk hun et gufs fra fortida i retur. Rettsprosessen mot Anders Behring Breivik ble nemlig holdt imot den norske holdninga til dødsstraff.

- Det var jo veldig interessant at noe vi er så stolte av i Norge, var noe som ble sett ned på. Å skulle diskutere dødsstraff med en person som har jobbet hele livet med saken var vanskelig. Men jeg tror det koker ned til ulikt verdisyn.

Pompøse nordmenn?

- I serien blir norske meninger på dødsstraff beskyldt for å være pompøse, at vi sette våre verdier over andres?

- Med mitt verdisyn er retten til liv veldig viktig. Det er en helt grunnleggende verdi for oss mennesker, og det er universelt, altså gjelder alle, alle steder, til alle tider. Hvis det er pompøst, hva så? Men det er sunt å utfordre våre verdisyn noen ganger, sier Tajik.

Hun innrømmer at det var krevende å måtte ta den andre parten på alvor, ikke bare himle med øya og forlate diskusjonen.

- Når man møter provoserende meninger er det enkleste å bare si ha det, reise deg og dra, men her tvinges man til å se den andre i øya og ta den på alvor. Det er slik verden går framover, at vi lytter til hverandre og kommer med saklige motargumenter, sier Tajik.

Se motstanderen i øya

Selv om rogalandspolitikeren ble kraftig utfordret, ble hun ikke omvendt. Hun er fremdeles en kraftig motstander av dødsstraff. Men i tredje og siste episode av «På bortebane» fikk Tajik sitt moralske pass kraftigere påskrevet.

- Da aktiv dødshjelp var tema gikk jeg inn som motstander, og kom ut med mange ubesvarte spørsmål. Vi er nødt til å bedre forholdene for smertelindrende behandling i Norge, det er mange som har kommet mye lengre enn oss når det gjelder ivaretakelse av pasienter som går inn i siste del av livet, sier hun.

Tajik sier det var spennende å arbeide med fjernsyn, men vil ikke si noe om hun kunne tenke seg å gjenta bedriften for NRK eller andre.

Etter planen skal neste sesong av «På bortebane» følge en annen politiker i lignende situasjoner. Hvem den personen eventuelt blir, er foreløpig uklart.
 

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

Marie har 2500 kroner til forbruk: Heldigvis skjønner ikke datteren min at vi er fattige

– Julen i fjor var forferdelig og jeg følte meg som verdens verste mor, forteller Marie (27). Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn av hensyn til datteren.

– Jeg hadde hverken penger til adventskalender, juletre, julemat eller gaver til min egen datter.

Alenemoren er en av mange norske foreldre som sliter økonomisk og som av den grunn ikke gleder seg til jul.

Fikk aldri fullført skolegang

Marie forteller at de økonomiske problemene hennes startet for flere år siden.

– Jeg har hatt en tøff barndom på grunn av mobbing på skolen. Dette førte til at jeg ikke fikk fullført skolen, samt at jeg fikk angst og depresjon som et resultat av mobbingen. I tillegg har jeg et gammelt lån og noen inkassosaker. Det er grunnen til at jeg er fattig nå, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi velger å leve på en inntekt. Jeg får ofte spørsmål om når jeg skal begynne å jobbe igjen, sier hjemmemammaen.

Kun 2500 å leve på
fattig i norge, alenemor, datter, jul, julegaverfattig i norge, alenemor, datter, jul, julegaver
ARVER KLÆR: – Datteren min har aldri fått nye klær, forteller alenemoren. Privat

I dag jobber Marie i en seksti prosent stilling som renholder på sykehuset.

Hun skulle gjerne jobbet mer, men hun bor på et lite sted hvor det er hard kamp om jobbene.

Til høsten skal hun begynne på voksenopplæring, noe hun håper kan gi henne bedre jobbmuligheter etter hvert.

Med lønn og barnetrygd har hun cirka 17 000 kroner utbetalt i måneden. Av dette sitter hun igjen med kun 2500 kroner når inkassoselskapene har fått sitt og de viktigste utgiftene som husleie, strøm og barnepass er betalt.

– De resterende 2500 skal dekke mat, utgifter til medisiner, klær, mobilregning og så videre, forteller Marie.

Føler seg mislykket

I fjor ble julen i siste liten reddet av Frelsesarmeen. Den 23. desember troppet de opp med fire bæreposer fulle av mat, gaver til datteren og et juletre.

– Det var snille mennesker som ga oss hjelp, men jeg gråt og gråt fordi jeg føler meg mislykket som måtte spørre om hjelp, sier Marie.

Hun forteller at hun også søkte om hjelp hos sosialkontoret, hvor hun fikk innvilget 500 kroner til julegaver. Disse ble imidlertid brukt til å kjøpe mat.

– Jeg føler litt misunnelse når jeg ser at andre barn får dyre og fine adventskalendere og julegaver, men unner dem også det.

– Datteren min har aldri fått nye klær og har kun arvet. Men hun er bare fire år gammel, så hun skjønner foreløpig ikke at vi er fattige, sier hun.

LES OGSÅ: Alenemor til to – snart fire!

Hvem er fattige?

Marie er langt ifra alene med å slite økonomisk, men er hun per definisjon egentlig fattig?

Anne Skevik Grødem er forsker hos Institutt for samfunnsforskning. Hun forteller at vi i Norge bruker EUs definisjon på fattigdom. Fattigdomsgrensen tar utgangspunkt i gjennomsnittet av hva folk tjener, nærmere bestemt «medianinntekten». Denne justeres litt fra år til år.

– «Medianinntekten» er den inntekten som ligger midt i inntektsfordelingen, slik at halvparten av befolkningen har mer og halvparten har mindre. I 2011 var medianinntekten etter skatt 311 000 kroner.

– De som hadde mindre enn 60 prosent av dette, regnes som fattige, forklarer Grødem.

Mange sliter

NORSK FATTIGDOM: – I følge EUs definisjon på fattigdom er det cirka 78 200 fattige barn i Norge, sier forsker Anne Skevik Grødem.

Fattigdom defineres altså ut i fra hva man har å rutte med totalt og ikke hva man sitter igjen med etter nødvendige utgifter.

Ifølge de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå er det i dag cirka 78 200 fattige barn i Norge.

– Da har man brukt EU-definisjonen, men beregnet inntekter for 3-årsperioder, som er et mer stabilt mål. Det er altså 78 200 barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge, sier Grødem.

Økonomiske problemer? Slik kan du spare flere tusen hvert år

Normalt forbruk

I realiteten betyr det at langt flere barn kan leve i familier som sliter tungt økonomisk.

For å kunne se nærmere på dette viser Grødem til SIFOs standardbudsjett, som angir hvor mye en normal familie bruker til forskjellige utgifter.

– Standardbudsjettet er et normalbudsjett og ikke et minimumsbudsjett, så man er ikke nødvendigvis «forbruksfattig» om man har mindre enn dette, understreker hun.

Ved hjelp av SIFOs kalkulator ser vi at et normalforbruk for en enslig mor med et barn på fire år vil være kr 10 345 utenom de faste utgiftene. Med sine 2500 kroner i måneden, er det altså ingen tvil om at Marie og datteren har langt mindre penger til forbruk enn det som er vanlig.

Hjelper fattige gjennom Facebook

Det finnes mange måter man kan hjelpe andre mennesker på i julen. En av de mer direkte måtene er via den frivillige organisasjonen «Hjelp oss å hjelpe».

Gjennom Facebook har de siden november 2011 gitt ut mat, klær og annet til trengende familier over hele landet.

– Det hele startet med at jeg la ut en Facebookstatus hvor jeg ba om en jakke til en hjemløs mann som bor i gata mi. Det jeg ikke tenkte på var at slike statuser kan deles, og plutselig hadde jeg stua full av varme klær. Det hele balla på seg da flere og flere rundt om i Norge ville bidra, forteller organisasjonens grunnlegger Cecilie Christin Hansen fra Moss.

Les også om moren som fjernet alle barnas leker.

klær, fattige, stue, hjemløs, organisasjon, hjelp oss å hjelpeklær, fattige, stue, hjemløs, organisasjon, hjelp oss å hjelpe
OVERFYLT STUE: Det begynte med en forespørsel om en varm jakke til en hjemløs mann. Privat

Stor pågang før jul

Siden da har hun alene hjulpet over 2000 mennesker og i dag har organisasjonen avdelinger over hele landet. Cecilie forteller at pågangen er ekstra stor når det nærmer seg desember, og at de for øyeblikket jobber så å si døgnet rundt.

Svært mange av henvendelsene kommer fra småbarnsforeldre og alenemødre.

Hjelp oss å hjelpe, Cecilie Christin HansenHjelp oss å hjelpe, Cecilie Christin Hansen
STOR PÅGANG FØR JUL: – Vi får svært mange henvendelser fra barnefamilier, forteller Cecilie Christin Hansen i «Hjelp oss å hjelpe». Privat

– Bare i Moss får vi daglig to til tre henvendelser fra foreldre. Jula er en helt spesiell tid på året hvor foreldre gjerne vil gi barna en god juleopplevelse slik man selv hadde som barn. Dette er vanskelig når man sitter uten særlig midler til å gi barna lekene de ønsker seg, en god julemiddag eller en julestrømpe, svarer Cecilie.

– Hender det også at dere får useriøse forespørsler?

– Ja relativt ofte.  Vi har opplevd mennesker som har fått mye og som har solgt det videre. Vi bruker Facebook veldig aktivt og ser vi at noen har vært på shoppingferie, så blir vi litt skeptiske. Dersom vi er usikre, ber vi om å få dokumentasjon på inntekt, svarer Cecilie.

– Men vi sjekker ikke alle. Når noen kryper til korset og spør om hjelp til mat, da tenker vi at hjelpen trengs.

Mye skjult fattigdom

Etter å ha drevet med dette i noen år, forteller Cecilie at hun har latt seg overraske over hvor mange som faktisk trenger hjelp.

– Fattigdom i Norge er veldig skjult. Det er en skam å si at du er fattig i Norge. Selv lever min familie under fattigdomsgrensen og for noen år siden hadde vi en stor krise. Vi fikk heldigvis hjelp av svigermor, men det er dessverre ikke alle som har denne hjelpen, sier hun.

LES OGSÅ: Min datter har det best uten pappa!

Tuesday, December 2nd, 2014 Bil No Comments

Ørepropper og hodetelefoner: Hvilken type skal du velge?




hodetelefoner ørepropper guide



DEL







 

Recent Comments