SÅ VAR DET slutt for denne gang. Magnhild visste hvor mange kilo poteter man trenger for å lage én kilo potetmel, og kunne forlate «Farmen» med det mest folkelige og norske som finnes av premier: hytte, SUV og et tv-program som evig forstavelse til navnet sitt.
FOR MAGNHILD er kampen for tilværelsen over, men for andre fortsetter den. Som en ekte bondegård sysselsetter «Farmen» hundrevis av skattebetalere vi ikke ser, og for disse ble tilværelsen enda litt tøffere med det samme rulleteksten freste over skjermen. I et medielandskap hvor nedskjæringer, budsjettkutt og arbeidsledighet bare er noen klikk unna, har «Farmen» vært livgivende, selv om kommentarfeltene under sakene om «Farmen» skulle tilsi noe annet. «Dusteprogram!» skriker leserne i kommentarfeltet. «Dustesak! Hvorfor skriver dere dustesaker om dusteprogram?!».
MAN MÅ ANTA at dette betyr at leserne ønsker seg flere program og saker om utenrikspolitikk og samfunnsgeografi, for eksempel — noe de gir uttrykk for ved å sørge for trafikk til saker de ikke liker om program de ikke kan fordra. Det er absurd, men også solid norsk, at den interne kranglingen i et realityprogram får lederen av et ekte politisk parti til å invitere deltagerne på en kopp kaffe for å roe gemyttene. Forklar det på engelsk for en tilfeldig turist!
Send oss dittdebattinnlegg:
Send mail til debatt@dagbladet.no
MEN DET ER et eksempel på den usynlige sysselsettingen i «Farmens» kjølvann, og noe av det som gjør «Farmen» til mer enn et tv-program. Gaute Grøtta Grav, for eksempel, har vært en liten industri bare for seg selv i høst. Ved å gi ut plate har han direkte sørget for at musikere, teknikere, sminkører, frisører, stylister, fotografer, albumdesignere, informasjonsarbeidere, konsertarrangører og innkjøpsansvarlige har kunnet betale huslån og barnehage, og på den måten bidra til felleskassen. Siden vi jo alle vet at den kan gå tom når som helst er dette aktverdig.
INDIREKTE HAR plateutgivelsen sysselsatt en rekke aktører i en hardt presset og truet bransje: kulturjournalisten som klipper og limer fra pressemeldingen om at Gaute gir ut plate. Featurejournalisten som skriver lørdagsportrettet om hvor personlig denne platen er for ham. Musikkjournalisten som anmelder platen og skriver at det er den verste platen noensinne. Kjendisjournalisten som ringer Gaute for å høre hva han synes om at platen slaktes. Mediejournalisten som skriver at det er problematisk at Gaute ikke bare bruker «Farmen»-deltagere som trekkplaster i forbindelse med platelanseringen, men også at TV2 kjøper inn Gautes konsert for senere visning.
NYHETSJOURNALISTEN som ringer presseetiske eksperter for å få en bekreftelse på at dette faktisk er problematisk. Og til slutt kommentatorjournalisten som slår fast at denne sammenblandingen av roller truer det redaksjonelle mangfoldet. Og dette er bare saker som gjelder Gaute. I tillegg har deltagerne, sammen med TV2, sørget for høy «Farmen»-temperatur ved å opprettholde konfliktene lenge etter at innspillingen var over. Med nennsom hånd har de parsellert ut dramatiske fortellinger — noen fra selve innspillingen, noen fra deltagernes eget liv. Alle har de bidratt til et engasjement andre realityserier bruker alkohol, sex og verbalt forvirret ungdom for å oppnå, og viser at tilsynelatende alminnelige mennesker i voksen alder er bedre tv enn målgruppefanatiske annonsører påstår.
DET ER SOM SAGT over for Magnhild og de andre deltagerne for denne gang. Men «Farmen»-maskinen stopper aldri — bare tre minutter etter at Gaute hadde kåret henne til vinner, snudde han seg mot kamera og ropte: – Vil du være med på «Farmen»? Gå inn på TV2s nettsider NÅ! Gjør endelig det. Det kan se ut som bare nok et tv-program, men det handler om hundrevis av arbeidsplasser og millioner av skattekroner. Det handler om den virkelige kampen for tilværelsen — og neste år kan det være nettopp du som slåss for den.