Hører du det febrilske knitteret over de kompliserte kaffebestillingene der du sitter og scroller gjennom dagens sosiale medier-happenings på din medbrakte MacBook Pro på din lokale Starbucks-filial?
Det er lyden av de harmdirrende hender som vifter med avisukas viktigste kronikk, om hvor tvers gjennom råtten samtiden er som forventer seg at voksne mennesker skal ta til takke med KALD FISK når de foretar sitt daglige restaurantbesøk. Kald fisk!
Altså, vi har funnet opp stekepanner! Man får dem kastet etter seg gatelangs!
I hin dagens Dagbladet går studenten Jan Egil Gjerde hardt ut mot samfunnet generelt og nordmenns endrede spisevaner spesielt. Og det er lett å si seg enig i premisset: samfunnet ER i ferd med å ramle sammen under vekten av jenter i tights som spyr opp halvfordøyde biter rå fisk og løper frenetisk på en eldrevet mølle til lyden av teknomusikk fra Afrikas minst gjestmilde hovedstadsghettoer.
Det er umulig å ikke nikke anerkjennende til resonnementet, men er virkelig sushi fienden? Eller begår Gjerde den klassiske tabbe og retter baker — eller hadde jeg nær sagt sushikokk — for smed?
Er det virkelig denne kalde fisken som trekker i trådene?
For vi har vært pÃ¥ vei hit lenge. Startskuddet gikk ikke for 30 Ã¥r siden da den første sushisjappa Ã¥pna dørene, Ã¥ret etter at den andre hjemmekos-dreper’n McDonald’s dro i gang sitt inntog i fastfoodhegemoniets knallharde grep om norske munnhuler.
Skrekkscenariet tok form da vi begynte å sprengkoke griselabber og hesteskjeletter for å lage GULT STIVNA VANN!
Gult stivna vann, tenk det! En fornærmelse i form, innhold og konkret beskrivelse! Du trodde du kjøpte deg en liten trivelighet å proppe i deg som avslutningen på et hverdagens måltid innafor hjemmets fire vegger, men det du fikk var et uformelig, dissende fengsel. Et skjelettbur! Der står du, bokstavelig til knes i grimt svineknokeoppkok i form av noen helt sjukt lite fasjonable pissegule støvler!
Det var ikke jappanesera, eller førstemann som kom trekkende oppover bjergekanten med sekken full av ris: det var din egen tro på globaliseringens iboende godhet, viljen til å prøve nye ting, litt om dette de sier om hvordan folka neppå kontinentet er så flinke til å «utnytte hele dyret»! Ja, det gjør vel samene også.
Og de spiser gelé så det ryker og ljomer, min venn! Kokt på reinsdyrknokler og privatimportert konditorfarge fra Orienten! Og du ser hvordan det går med dem. Prøver å være urfolk, men de globaliseres i fillebiter like fullt! De sitter i Oslo, mesteparten av dem. På Jessheim sikkert, noen! Og drikker heslig kaffe latte-skvip og spiser sushi på Starbucks.