bilindustrien

(Dagbladet): Én 25-åring er i Oslo tingrett tiltalt for overtredelse av den såkalte rasismeparagrafen (straffeloven § 135 a), og for å ha utøvet rasistisk motivert vold mot en annen person (straffeloven § 228 første ledd jf. § 232).

Konflikten fant sted på en buss i Oslo, 13. desember i fjor. 25-åringen skal ifølge tiltalen ha uttalt «hold kjeft, jævla pakkis» og deretter ha slått til bussjåføren gjentatte ganger med knyttet neve. Det var flere andre til stede i bussen.

Erkjenner vold, nekter rasisme

Det var Aftenposten som først omtalte saken. Til Dagbladet forteller 25-åringens forsvarer, Stian Bergersen Mæland, at hans klient vil nekte for å ha utøvd rasistisk motivert vold, men at han vil erkjenne voldsbruk.

- Han erkjenner voldsutøvelsen og at det hele gikk altfor langt, men han er ekstremt uenig i at volden var rasistisk motivert, sier advokat Mæland til Dagbladet.

Mæland forteller at det fortsatt er et spørsmål om hvorvidt hans klient faktisk sa «hold kjeft, jævla pakkis», og hva som var motivasjonen bak denne uttalelsen.

- For det første vil det bli et spørsmål i retten om han faktisk har sagt det, og hvis han skal ha sagt det, så trenger ikke de påfølgende knyttneveslagene ha vært rasistisk motivert, sier advokat Mæland til Dagbladet.

Mæland uttrykker bestemt at hans klient nekter for å utøvd rasistisk motivert vold.

Sjelden rettspraksis

Forsvareren forteller at bakgrunnen for disse slagene var en diskusjon mellom sjåføren, tiltalte og andre passasjerer i bussen.

Politiadvokat Siri Ross Wessel er aktor i saken som starter i Oslo tingrett i neste uke. Hun forteller til Aftenposten at denne type saker er sjeldent ført for retten.

- Det som skiller saken fra andre saker er statsadvokaten har tatt ut tiltale for rasediskriminerende uttalelser. Det er lite rettspraksis på dette området, sier politiadvokaten til Aftenposten.

KUUSAMO (Dagbladet): – Dette snakket vi jo om for fire år siden. Jeg har ikke sagt noe mer etter det, sier en oppgitt Justyna Kowalczyk da det “evige spørsmålet” om Marit Bjørgens bruk av astmamedisin kom opp under pressekonferansen hennes i Kuusamo i går.

- Men du snakker fortsatt om det?

- Nei, nei. Men jeg ble spurt om noe i Val Senales og svarte da bare at jeg hadde samme syn på dette som for fire år siden. Ingenting har endret seg.

- Men hva er egentlig problemet med Bjørgen og medisinen hennes, spurte en fisk journalist.

- Du må være ny i gamet? Dette snakket vi om for fire år siden. Jeg har ikke sagt noe mer siden da, og vil heller ikke gjøre det nå, sa Kowalczyk.

Uansett, for fire år siden stilte hun et stort spørsmålstegn ved om Marit fikk en prestasjonsfremmende effekt ved å bruke astmaspray. Det har en rekke medisinske kapasiteter slått fast at Bjørgen ikke får, men Kowaczyk har altså ikke endret mening av den grunn.

Tungt å motivere seg

Astmamedisin ville hun altså ikke snakke om, men om sine egne forberedelser snakker den polske langrensstjerna gjerne.

Etter OL sist vinter, hvor hun slet med en skade i foten, men likevel sikret seg et gull, vurderte hun å legge opp.

- Det var tungt å komme å komme etter medisinsk behandling i sommer. Det var tungt å motivere seg. Veldig tungt faktisk. Men da jeg førts kom i gang med hard trening og kjente at jeg kom i ganske god form, kom også lysten tilbake. Nå er jeg veldig motivert for sesongen.

- Er du fortsatt en klassisk-ekspert, eller har du jobbet med å forbedre fristils-egenskapene dine?

- Jeg har gjort som vanlig. Jeg blir nok ingen skøyte-stjerne i vinter heller, hehe.

Går alt – som vanlig

Mens de norske – og de fleste utenlandske – gjerne legger inn ei konkurransepause etter Tour de Ski for å bygge opp en ny formtopp tl mesterskapene senere på vinteren, lever Kowalczyk opp til kallenavnet sitt – “Diesel-Doris” – og kjører på. Hun går vanligvis alle renn som finnes.

Det er planen i år også.

- Ja, jeg vil gå alle rennene i verdenscupen. Jeg elsker å konkurrere.

- Blir du ikke advart mot det, er det ingen som anbefaler deg å ta ei pause for ikke å “bruke opp” VM-formen for tidlig?

- Jo, men det hører jeg ikke på. Jeg tror ikke det er så farlig for meg å konkurrere så mye. Husk at jeg ikke konkurrerer på trening – som de norske jentene for eksempel – jeg trener alene.

- Jeg har ikke anledning til å bryne meg på de beste på trening. Derfor trenger jeg noen gode konkurranser mot de beste for å komme skikkelig i gang.

- Men er du ikke sliten etter Tour de Ski?

- Jo selvsagt, jeg er bare et menneske jeg og. Men jeg elsker å konkurrere. Og for meg fungerer det beste å konkurrere meg i VM-form.

 

(Dagbladet): Hvis du er på Facebook, har du kanskje fått med deg dette varselet fra det sosiale nettstedet:

«Ved å bruke tjenestene våre etter 1. januar 2015 godtar du våre oppdaterte vilkår og retningslinjer for data og informasjonskapsler, og du godtar også å se forbedrede annonser basert på appene og nettstedene du bruker.»

Det er ikke et alternativ å ikke godta dette. Da må du melde deg ut av det sosiale nettstedet. Og slik beskriver Facebook den nye oppdateringen:

«Vi oppdaterer også vilkårene våre samt retningslinjene for data og retningslinjene for informasjonskapsler med informasjon om nye funksjoner og for å gjøre dem enklere å forstå. I tillegg lanserer vi forbedrede annonser basert på appene og nettstedene du bruker utenfor Facebook (annonsering basert på Internett-atferd), og gir deg mer kontroll.»

Forenkler

Men hva betyr egentlig dette?

- Det de gjør som er bra, er at de gjør det enklere for folk som ikke er klar over hva slags informasjon som blir sett. Det blir lettere å kontrollere den informasjonen de deler med omverdenen, og folk kan dermed hindre hindre at statusoppdateringer og bilder blir offentlige for hele verden, sier fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, til Dagbladet.

- Det negative er at Facebook underkommuniserer fullstendig at de fortsatt samler inn ekstremt mye informasjon om brukerne sine. Det er det vanskelig for folk å beskytte seg mot, sier Mystad.

Datatilsynet har også tatt en kikk på de nye vilkårene og retningslinjene til Facebook. En ting de har vært opptatt av er hvor mye informasjon Facebook kan samle inn etter at du har logget deg ut.

- Det viser seg med de nye retningslinjer, så er det ganske mye. De samler til og med inn informasjon om personer som ikke er på Facebook, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til Dagbladet.

Han har også gått igjennom noen av retningslinjene til Facebook, som han mener framstår som fullstendig uforståelige.

- I en av retningslinjene sier de at de kan «levere, velge, evaluere og forstå» annonsene de viser på og utenfor Facebook. Jeg forstår hvert enkelt ord, men jeg forstår ikke hva setningen betyr, sier Thon.

Annonseinntekter

Og hvorfor ønsker Facebook så mye informasjon om oss? Sosiale medier-ekspert Magnus Brøyn mener svaret er ganske enkelt: Annonsekroner.

- Vi må ikke være naive. Det koster ingenting å være på Facebook, og det er med Facebook som med andre gratistjenester av digital og sosial karakter: Det er vi brukerne som er verdien. Det er vi som representerer inntektsgrunnlaget for Mark Zuckerberg, sier Brøyn til Dagbladet.

Han sier Facebook «lytter med det ene øret» når de nå forenkler og gir oss bedre kontroll over innholdet.

- Problemet er at de har så mye bedre hørsel på det andre øret, og med det øret lytter de til alt du og jeg gjør. De samler allerede inn mye informasjon, og den nye innstillingen gir dem litt større rekkevidde på hva de kan gjøre, sier Brøyn.

- De er opptatt av å ta enda større eierskap til mobilen og app-ene våre, og få informasjon om hvor vi er til enhver tid. Nå spør de aktivt om du skal oppgi for venner hvor du befinner deg, slik at du også kan få varsler når en venn befinner seg i nærheten av deg. Det er en plattform for å kunne føre det sosiale livet vi har på nett over i det virkelige liv, mener han.

Brøyn sier at ved å få vite hvor vi ferdes, kan Facebook-sjefen Mark Zuckerberg tilby kundene annonsering basert på geolokasjon. Dermed kan du få skreddersydde tilbud ut fra hvor du befinner deg.

- Det er mange måter å gjøre det på. Om du sitter på en kafé, kan du få beskjed om butikker og tilbud som er i nærheten. Kan du selge en annonse til en butikk til kunder som befinner seg i nærhten, så vil sikkert mange si at de er villig til å betale en god del for det, sier Brøyn.

Kontroll over annonsene

Facebook skriver i de nye retningslinjene at «folk forteller oss at de ønsker større kontroll over annonsene de ser. Derfor introduserer vi nå annonseinnstillinger, et nytt verktøy som er tilgjengelig fra alle annonser på Facebook, som forklarer hvorfor du ser en bestemt annonse og lar deg legge til og fjerne interesser som vi bruker for å vise deg annonser.»

- Det høres jovialt ut, men egentlig er det et spørsmål om å vite at de treffer. Jo bedre de treffer med annonsen, jo bedre betalt kan de ta seg. Det er nesten litt komisk at vi er kommet til det punktet i våre sosiale og digitale liv hvor vi nærmest blir bedt om oppgi hvilke annonser vi vil se og ikke. Det paradoksale er at mange nok er motivert til å bruke tid og engasjement til å si ifra om det. De har skapt en plattform som leverer så mye irrelevante annonser at vi har blitt motivert til å gi beskjed om hva som er relevant, sier Brøyn.

Den andre årsaken til at Zuckerberg er opptatt av å ta kontroll over mobilen, mener han, er for å få fart på «buy»-knappen, som Facebook har testet ut en stund. Med den kan du kjøpe ting uten mens man er på Facebook.

- Det gjør de også for at de får mer oversikt over hva du er interessert i. De samler inn mye informasjon, og etter 1. januar setter de det inn i et system hvor «buy»-funksjonen er viktig, for den bringer mye penger i kassa, sier Brøyn.

- Facebook jobber veldig mye med å få annet innhold inn i sitt eget univers. Han vil jo gjerne at man ikke skal forlate Facebook. Det ser man jo ved oppkjøpet av WhatsApp, og Instagram, som også tilhører Facebook. Hvis du er på mobilen og skal sende en melding, så åpner Messenger seg. Skal du lese en artikkel, åpner den seg i Facebook-universet. Når du klikker deg ut av artikkelen, er du tilbake på Facebook, sier han.

Informert samtykke

Det britiske underhusets komite for vitenskap og teknologi kom nettopp med en rapport om sosiale nettsteder, og de omtaler blant andre Facebook. Sosiale nettsteder må klargjøre vilkårene for bruk, er beskjeden fra komitteen.

Andrew Miller (MP) sier i rapporten at Facebooks eksperiment med folks følelser skapte alvorlig bekymring over om det å klikke ja eller nei til ulike vilkår og retningslinjer kan sies å gå under definisjonen informert samtykke.

- De fleste klikker ja på vilkår uten å lese dem, fordi de ofte er latterlig lange og er skrevet på et språk som du trenger en jusutdannelse fra USA for å kunne forstå. Sosialt ansvarlig selskap ønsker ikke å føre sine brukere bak lyset, sier Miller, og legger til at de har bedt regjeringen om å lage nye retningslinjer for utformingen av vilkårene til de ulike sosiale mediene.

Direktør i Datatilsynet tror ikke engang en advokat er i stand til å forstå vilkårene og retningslinjene til sosiale nettsteder.

-  Dette gjelder også norske selskaper, det at vilkår er uklare og omfattende. Ofte handler det om å ta alle mulige forbehold. Du må fange opp alle muligheter, sier Thon til Dagbladet.

- Folk er avhengige

Magnus Brøyn sier det er forståelig at folk ikke klarer å henge med på alle endringene som blir gjort.

- Folk orker ikke lenger å sette seg inn i de nye sikkerhetsinnstillingene. Det kommer for hyppige og grunnleggende endringer til at man klarer å sette seg inn i det, og det i seg selv er en strategi som fungerer godt. Det er menneskelig og fullt forståelig at brukerne ikke klarer å henge med, sier Brøyn.

Og hva kan man gjøre med dette? Trolig ganske lite, annet enn å eventuelt melde seg ut av Facebook. Forbrukerrådet mener at dette ikke er godt nok.

- Det er ikke en aktuell problemstilling å melde seg ut av Facebook. Folk er omtrent avhengige nå. De har plassert seg og blitt den desidert største kommunikasjonsplattformen i Norge og andre land, og det gir dem et spesielt ansvar. Man nå som forbruker må få klare muligheter til å skru av visse funksjonaliteter uten at det ødelegger hele tjenesten, sier Myrstad.

(Dagbladet): Da Senterpartiet sikret flertall til regjeringens tiggeforbud, var gjennomgangstonen fra partiet at tiggerne heller skulle hjelpes i deres respektive hjemland.

I Sp’s alternative budsjett for neste år kutter partiet likevel kraftig i det norske EØS-bidraget – pengene Norge betaler til EØS-land – som Romania og Bulgaria – nettopp for å bidra til sosial og økonomisk utjevning.

- Det er herlig inkonsekvent, og viser bare én ting: At Senterpartiet ikke bryr seg det spøtt om tiggere. De vil bare ikke se dem i våre gater, sier Sveinung Rotevatn (V) til Dagbladet.
     

Vil ikke se tiggere i våre gater

Da saken ble debattert i Stortinget i sommer, forsikret Sp’s justispolitiske talskvinne, Jenny Klinge, at for hennes parti var det viktig at tiggeforbudet ble tilknyttet «mer målrettede sosiale tiltak både overfor tiggerere i Norge og overfor fattige i de landene det kommer flest tiggere fra».

Likefullt går altså Senterpartiet inn får å kutte Norges EØS-bidrag med 2,57 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Om Senterpartiet fikk bestemme, ville det norske bidraget i 2015 utgjøre 1,93 milliarder kroner – 1,38 milliarder mindre enn årets bidrag.

Riktignok øker Sp bistandsbudsjettet med 1,2 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet avser dessuten 10 millioner kroner til å stanse regjeringens forslag om å skrote et prøveprosjekt der berørte kommuner og frivillige organisasjoner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere. Dette kuttet har nå regjeringen uansett gitt seg på i forhandlingene med Venstre og KrF.

Men over halvparten av pengene partiet kutter i EØS-bidraget, vil altså partiet bruke i Norge.
        
I regjeringens budsjettforslag slås det fast at det overordnete målet for EØS-midlene alltid har vært å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS-landene. Situasjonen for romfolk er et særskilt vektlagt i fem av mottakerlandene: Romania, Bulgaria, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.

- Helt nytt i norsk politikk

Det er tidligere blitt opplyst at Norge fram mot 2016 skal utbetale i alt om lag 300 millioner kroner fra EØS-midlene til ulike tiltak som er rettet mot rombefolkningen i ti av mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa. UD opplyser nå et summen er langt høyere. Det vises blant annet til:

• I Romania skal Norge fram til 2017 bruke om lag rundt 300 millioner kroner på tiltak for fattige og romfolk. Dette inkluderer et eget fattigdomsprogram på 162 millioner kroner
• I Romania har det per september 2014 blitt utbetalt over 24 millioner kroner til 64 prosjekter som er rettet mot romfolk.
 
Forhandlinger med EU om en ny periode for EØS-midlene utover 2014 er innledet, opplyser UD i sitt budsjettdokument.   

- Men disse forhandlingene er ikke avsluttet. Hver eneste krone vi bruker på EØS-midler over neste års budsjett, er altså utbetalinger som stammer fra avtalen som ble inngått mens Senterpartiet satt i regjering, sier statssekretær Ingvild Næss Stub (H) i Utenriksdepartementet til Dagbladet.   

For regjeringen er det høyt prioritert  å bruke EØS-midlene til tiltak for å støtte sårbare grupper og minoriteter som romfolk, opplyser Stub.
 
– Det som er nytt og også oppsiktsvekkende med Senterpartiets alternative budsjett, er at et parti salderer sitt budsjettforslag med å bryte internasjonale forplikter – som de selv var med på å inngå. Vi har en lang og god tradisjon i Norge for å etterleve våre internasjonale forpliktelser. Selv om SV er mot NATO-medlemskap, pleier de faktisk ikke å saldere budsjettene sine ved å stryke NATO-kontingenten, fortsetter hun.

- At Senterpartiet ved første anledning kutter i bevilgninger de selv har vært med å avtale med EU, er mildt sagt uprofesjonelt. Dette er et uansvarlig og egostisk kuttforslag, som sier en god del om Senterpartiet. Og det er ikke pent, rett og slett, sier Rotevatn.
 

- Senterpartiet: – Venstre opptatt av å bygge kirkeklokker i utlandet

  Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne, Liv Signe Navarsete, lar ikke kritikken fra «EU-tilhengerne i Venstre» ødelegge fredagen.

– Vi har fått en ekstraordinær situasjon internasjonalt, der vi mener det viktig å bruke pengene der mest aller brukt for dem. Det er for så vidt greit at Venstre er opptatt av å bygge kirkeklokker i Budapest, pusse opp torget i Krakow og andre fine greier i EU-området, men det er altså sånn at mange av disse prosjektene har svært lite å gjøre med fattigdomsbekjempelse. Og det er ikke sånn at vi kutter EØS-bidraget helt, det er fortsatt penger igjen, sier Navarsete.

Hun minner om at da tiggeforbudet ble vedtatt, ba Stortinget samtidig regjeringen «klargjøre om prosjektmidlene som Norge gir via EØS-systemet, blir brukt i tråd med formålet om å bedre økonomiske og sosiale kår hos de fattigste».

– Det venter vi fortsatt på å få svar på. Jeg har også sendt skriftlig spørsmål til utenriksministeren, for å få en komplett oversikt over alle ulike prosjekter EØS-midlene går til. Jeg tror ikke folk flest i Norge er klar over at Norge bruker så mye penger på EØS-midlene, og jeg tror i hvert fall svært få vet hva de går til. Det gis lite informasjon om disse midlene, og det er et demokratisk problem. Jeg ser frem til vi får denne detaljerte oversikten på bordet, og da kan vi ta en skikkelig debatt om EØS-midlene.

Til kritikken om at Senterpartiet salderer budsjettet med å bryte med internasjonale forpliktelser partiet var med på å inngå, sier Navarsete: 

– Det har visst seg å være vanskelig å få brukt pengene, så man har skjøvet på utbetalingene utover perioden. Det kan også virke som om terskelen med hensyn til målet om fattigdomsbekjempelse har blitt lavere og lavere. Jeg avventer svar fra regjeringen med et detaljert oversikt over hva pengene faktisk går til, så kan vi fortsette debatten da.

- Vi må være klar over at EU har presset Norge til å endre politikk på en rekke områder, i strid med det vi ble fortalt da vi inngikk EØS-avtalen. For eksempel har vi måttet fjerne den differensierte arbeidsgivaravgifta i en rekke bransjer, noe som rammer norske distrikter. Senterpartiet er partiet som forsvarer norske interesser overfor EU, slik var det i 1994 og slik er det fortsatt i dag. legger hun til.  

(Dagbladet:) Evalueringen etter nedrykkssjokket er i full gang i Bergen. Allerede onsdag kveld, et lite kvarter etter at Brann var blitt knust av Mjøndalen, ble det klart at klubben kom til å starte en umiddelbar gjennomgang av fiaskosesongen 2014.

Daglig leder Roald Bruun-Hanssen parerte da de fleste spørsmål ved å si «det får vi komme tilbake til». Ved siden av sto trener Rikard Norling og erklærte at han ikke har tenkt å gi seg, og i en annen krok fastslo styreleder Rolf Barmen at de har til hensikt å la svensken fortsette i kontrakten også de neste to åra.

Fem timer langt møte

Fredag er det blitt avholdt ekstraordinært styremøte på Brann Stadion. Det varte fra 10 til 15, og nå har styreleder Rolf Barmen offentliggjort utfallet:

- Vi har hatt en god samling i dag. Vi er fortsatt preget av at vi er lei oss, og vi beklager nok en gang overfor byen. Vi kommer til å snu hver eneste stein for å finne ut hvordan det har gått så galt.

- Noen som må gå? spør en journalist.

- Ingen beslutning er tatt i forhold til det, svarer Barmen.

Rikard Norlings kontrakt med Brann varer i to sesonger til.

- Vi vil forholde oss til den kontrakten profesjonelt, sier styrelederen, som også freder daglig leder Roald Bruun-Hanssen:

- Han er vår daglige leder, og han er kjempeviktig i den evalueringen vi er gjennom. Han må fortsette å stå på for oss, det har han gjort i hele år – 20 timer i døgnet. Så han blir sittende. Han er vår daglige leder, og det kommer han til å være videre. Han har veldig lyst til å være med videre. Både han, styret og Rikard har sagt at vi er klare for å ta ansvar, sier Barmen, som bruker ordene «full tillit» når han beskriver styrets holdning til både treneren og den daglige lederen.

Barmen sier de vil prøve å unngå for mange oppsigelser i klubben. Istedet kan lønnskutt være et alternativ.

- Er det en sesong vi kan gå regnskapsmessig i minus, så er det den sesongen vi skal tilbake til Tippeligaen igjen, fastslår Barmen.

Spillernes evaluering

Også spillerne har hatt et møte i dag.

- Det er mange synspunkter i gruppa, og vi er selvsagt skuffet. Vi er sugne på å gjøre det godt igjen i 2015, men vi må også bruke tid på å finne ut hva som har gått galt i 2014, sier kaptein Erlend Hanstveit til den fremmøtte pressen ved Brann stadion.

Ifølge Hanstveit diskuterte ikke spillerne om de har tillit til Rikard Norling eller ikke, opplyser TV 2. Han sier også at han ikke ønsker å gå ut med detaljer i hva gruppa har konkludert med i dag.