bilindustrien

(Dagbladet): Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) ble utsatt for et hardkjør av opposisjonen i Stortinget i dag.

Årsaken er at norske politifolk, fra tirsdag denne uka, er gitt tillatelse til å å gå med våpen i fire uker.

LES OGSÅ: Politiet ber om bevæpning på grunn av terrortrusselen

- I trusselvurderingen er blant annet politipersonell angitt som en aktuell målgruppe for en terrorhandling. Politidirektoratet har vurdert denne trusselen mot polititjenestepersoner som så alvorlig at de ikke anser gjeldende bevæpningspraksis som tilstrekkelig, uttalte Anundsen da han sist fredag ga sitt samtykke til politiets våpenforespørsel.

Men nettopp fordi væpningen er tillatt med begrunnelse i en global terrortrussel, som lite trolig er noe mindre om fire uker, frykter det at politiet vil få bære våpen på ubestemt tid.

- Ingen snikinnføring

SV-nestleder Bård Vegar Solhjell var tydelig:

- Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål om dette. Bak trusselen står ei gruppe som vi dessverre må frykte at vil være en trussel over tid. Norge skal snart delta i kampen mot denne gruppa, noe som kan føre til økt trussel mot oss. Det er grunn til å frykte at dette blir langvarig, sa Solhjell, som ba justisministeren om svar på spørsmålet:

- Kan Anundsen garantere at denne midlertidige bevæpningen sklir over i en varig ordning?

Frp-statsråden ba Solhjell ikke blande samme bevæpningen i dagens konkret situasjon, der trusselen blant annet er rettet mot uniformert politi, med debatten om generell og varig bevæpning av politiet.

- Dette er ikke et forsøk på å snikinnføre varig bevæpning av norsk politi, sa Anundsen.

- Det er viktig å huske at når politiet, basert på den klare faglige vurderingen i en situasjonen som er basert på trusselbildet, så skal man være ganske vågal om man politisk overprøver den vurderingen.

Solhjell var ikke fornøyd:

- Det er bra at dette ikke er en snikinnføring, men justisministeren svarer ikke, sa Solhjell, og fortsatte:

- Jeg vil svært gjerne høre at han sier at dette vil opphøre på et tidspunkt.

Anundsen svarte at bevæpning av politi i Norge er en stor diskusjon.

- Det er i dag ikke hjemmel for å beholde bevæpning over svært lang tid. Det er også én av årsakene til at vi gjorde denne tillatelsen tidsbegrenset. Så må vi se hvordan vi skal følge dette videre, men det er ikke regjeringens intensjon på noen måte å bruke dette som en situasjon som skal skli over i en varig ordning, sa Anundsen.

LES OGSÅ: Clemet: – Nei til generell bevæpning

Tajik kritisk

Leder av Stortingets justiskomité, Ap’s Hadia Tajik, var skeptisk til regjeringens forslag om ny våpeninstruks for politiet, som nylig var ute på høring, som blant annet overlater til politidistriktene å selv avgjøre om de vil ha full bevæpning.

Se debatten mellom Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Tajik og Anundsen i videospilleren over.

I et intervju med Dagbladet for tre uker siden, gjorde også Tajik det klart at hun er sterkt imot generell bevæpning av politiet.

Tajik mener dagens ordning med framskutt lagring av våpen i biler er en god ordning.

Samtidig etterlyser hun evnen til å ha to tanker i hodet samtidig.

- Alle er enige i at vi skal ha et politi som kan håndtere terror og krisesituasjoner. Politiet må få anledning til å trene og innhente nye kunnskap. Samtidig vi må ikke havne i en situasjon hvor det forebyggende og kampen mot hverdagskriminaliteten blir oversett, sa Tajik, og fortsatte:

- Svaret er ikke bare mer våpen og et politi som har hovedfokus på aksjon, terror og krise. Verdiene politiet er bærer av er like viktig som det praktiske arbeidet de skal gjøre. Det handler om hva slags Norge vi vil.

(Dagbladet): «Da KGB’s hoveddirektorat hadde han som objekt kom det fram at han hadde homoseksuelle tendenser. I denne forbindelse hadde han en rekke kontakter i det homoseksuelle miljøet. Hans legning resulterte i at 2. hoveddirektorat i KGB var i stand til å utføre en operasjon for å kompromittere ham i 1959. Han samtykket i å samarbeide med KGB», står det i et PST-dokument fra 1959.

Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet. Arkivet navngir en rekke norske toppdiplomater som KGB-agenter, blant annet skal en norsk diplomat ha blitt presset på grunn av sin homoseksuelle legning. Han skal ha gitt minst tusen Nato- og UD-dokumenter på 70-tallet til KGB, ifølge arkivet. KGB ga diplomaten dekknavnet «Oscar».

Dagbladet har flere ganger snakket med diplomatens familie, de ønsker ikke å kommentere denne saken.

Nå har Dagbladet fått tilgang til nærmere fem hundre sider med etterforskningsmateriale fra PST som gjelder diplomaten, og en rekke andre diplomater som var i overvåkningspolitiets søkelys.

Dette er den samme diplomaten som kom til Moskva som attaché for første gang i 1945 og som i 1959 ble kompromittert av KGB da han ble fotografert nesten naken på ei seng sammen med to unge russere i Moskva. Han reiste hjem til Oslo og ble avhørt av Politiets overvåkingspoliti (POT).

Konfidensiell kontakt

KGB residenturaen i Oslo fortsatte å studere diplomaten i Norge. Han arbeidet en periode som 2. sekretær i Utenriksdepartementet (UD). Seinere fikk han jobb som charge d’affaires i Aten. I 1967 ble kontakten gjenopprettet på det som kalles for «non-committal» basis, altså i uforpliktende former.

Den norske diplomaten var ekstremt kritisk til det militære diktaturet i Hellas og dette ble brukt av KGB til å etablere en konfidensiell kontakt med ham.

I Mitrokhin-arkivet står det: «NN (diplomaten) samtykket i å ha konfidensiell kontakt og som et resultat av dette overleverte han et antall hemmelige dokumenter som angikk greske forhold. Som gjenytelse mottok han verdifulle gaver, spesielt to ikoner.»

I 1971 ble diplomaten inkludert i KGB-nettet som «dokumentagent» og ble gitt kodenavnet «Oscar», står det i PST-dokumentet. Han hadde ofte møter med den russiske ambassaderåden Vasilij Andreevitsj Vorobiev, den samme mannen som var føringsoffiser for Douglas Britten, en sjeftekniker ved RAF (det britiske luftforsvaret) som ble dømt til 21 år i fengsel for spionasje til fordel for Sovjet i 1968.

NATO-dokumenter

I Mitrokhin-dokumentene står det: «Over 1000 sider med dokumenter relatert til NATO og norsk Utenriksdepartement ble mottatt fra ham i bytte med materielle ting. Han ga materiale som var relatert opp mot NATO-landenes deltakelse på NATO’s rådsmåte i Brüssel i desember 1970 og i Lisboa i juni 1971, samt forhold som angikk forholdet mellom USA og Hellas.»

I PST-vurderingen står det at «Oscar» overleverte dokumenter under stort press og etter mye nøling og vegring. Han motsatte seg å bli overført som hemmelig kontakt og forsøkte å legalisere møtene som vanlige diplomatkontakter.

I et avhørsdokument datert 23. august 1971 erkjenner diplomaten at han møtte den russiske ambassaderåden Vasilij Andreevitsj Vorobiev fra tid til annen. Det kunne dreie seg om fra to til tre måneder og ned til noen uker mellom hver gang de møttes. Som oftest foregikk det ved at de var ute til lunsj sammen.

I avhørsdokumentet står det: «Samtalen med russerne dreide seg vesentlig om det greske regimet, situasjonen på Kypros….., og om den økonomiske utviklingen i Grekenland. I forbindelse med disse diskusjoner viste vitnet Vorobiev kvartalsvise rapporter som den økonomiske avdeling i USA’s ambassade utarbeidet over status for betalingsballansen med utlandet…. Rapportene var ugraderte. I to-tre tilfeller fikk Vorobiev beholde disse rapportene.»

I 1971 ble diplomaten overrasket av gresk politi da han var på et besøk i et bad med en ung mann i Aten. Det førte til at en gresk diplomat oppsøkte statssekretær Thorvald Stoltenberg i Oslo 26. juli 1971. Den greske diplomaten innledet møtet med å si at han kom i en meget trist sak, som omhandlet besøket i badet med en ung mann.

I notatet fra møtet med Stoltenberg står det: «Handlingen strider med den greske lovgivning og myndighetene hadde derfor erklært nordmannen som persona non grata.»

- Vanlig å bli misbrukt

Thorvald Stoltenberg husker ikke den konkrete episoden fra sommeren 1971.

- Nei, dette husker jeg ikke. På den tiden var jeg mest opptatt med EF-kampen, sier han.

Han husker derimot at det var svært vanlig under den kalde krigen at diplomaters homofile legning var ansett som en potensiell sikkerhetsrisiko.

- Jeg husker at dette generelt var et moment i mange saker, både for norske og andre lands diplomater. Mange ble lurt og misbrukt, det var vanlig den gang, sier Stoltenberg.

Diplomaten måtte returnere til Oslo hvor han ble fungerende NK (nestkommanderende) ved administrasjonsavdelingen i Utenriksdepartementet. I 1972 hadde KGB-residenturet i Oslo et hemmelig møte med han i byen, men flere forsøk på å få han på slike møter lyktes ikke. Han nektet å engasjere seg i hemmelig samarbeid i Norge. Det førte til at KGB besluttet å vente til en ny anledning bød seg.

Ambassadør i India

I april 1977 ble han utnevnt til ambassadør i India. Forsøk fra KGB på å re-etablere agentkontakten lyktes ikke. I 1980 ble KGB-offiseren, som hadde vært i kontakt med den norske diplomaten i Oslo, postert i India.

I Mitrokhin-dokumentene står det: «De møttes to ganger i løpet av mars i diplomatmottagelser, men NN (diplomaten) ga ikke etter på forsøkene om å få til et møte i byen fra KGB-offiseren. NN (diplomaten) hadde gitt uttrykk for at dersom et slikt møte fant sted var han forpliktet til å rapportere det til sine overordnede og at han ikke hadde planer om å utsette seg for noen risiko, spesielt siden pensjonsalderen nærmet seg.

Han forsikret KGB-offiseren om at han ikke hadde fortalt noen om det spesielle forholdet han hadde hatt til Sovjetunionen og at han ikke hadde tilhensikt å rapportere om den siste henvendelsen dersom de lot ham være i fred. Siden NN (diplomaten) hadde gitt slike klare signaler, besluttet lederne i KGB’s første hoveddirektorat at det ikke skulle gjøres flere forsøk på å re-etablere kontakten.»

– Jeg utførte jobben min korrekt, sier politimannen Darren Wilson i sitt første intervju etter beslutningen om at han ikke skal tiltales for drapet på Michael Brown (18) i USA.

I intervjuet med TV-stasjonen ABC News framholder Wilson (28) at han skjøt den ubevæpnede tenåringen i selvforsvar.

– Han satte etter meg og ville drepe meg, sier Wilson.

Forsøket på å pågripe Brown endte med at Wilson skjøt tenåringen til sammen tolv ganger i Ferguson utenfor St. Louis i august i år. Drapet utløste demonstrasjoner og opptøyer både i Ferguson og andre steder i USA.

– Grunnen til at samvittigheten min er ren, er at jeg vet jeg utførte jobben min korrekt, sier Wilson.

Da det mandag ble kjent at 28-åringen ikke vil bli tiltalt for drapet, brøt det igjen ut opptøyer i Ferguson.

(NTB)

Det har i natt norsk tid vært protester i en rekke amerikanske byer etter at det ble kjent at politimannen Darren Wilson ikke blir tiltalt etter at han skjøt og drepte den ubevæpnede svarte 18-åringen Michael Brown på gata i Ferguson utenfor St. Louis i Missouri i sommer.

New York, Los Angeles, Atlanta, Baltimore, Chicago, Washington og er blant byene hvor det har vært protester og uro. CNN anslår at det har vært demonstrasjoner i 170 byer.

I både New York og Los Angeles har demonstranter blokkert for trafikken, og i New York ble flere personer pågrepet da demonstranter forstyrret trafikken på flere bruer og i tunneler. CNN beskriver demonstrasjonen i New York som massiv.

Pågripelser og pepperspray

I Oakland måtte politiet bryte inn etter at det ble startet flere branner og vinduene på en bilbutikk ble knust, melder CNN.

I Denver var det også flere pågripelser, og politiet brukte pepperspray mot demonstrantene.

I Ferguson selv var situasjonen samlet demonstrasjonene utenfor politistasjonen i byen, og det ble bråk etter at flere gjenstander ble kastet mot politiet.

President Barack Obama talte i natt norsk tid, og ba da demonstrantene om å unngå det han kalte destruktive handlinger. Samtidig oppfordret han til debatt om forholdet mellom ulike etniske grupper i USA, og erkjente at mange i minoritetsbefolkningene ikke føler at lovverket håndheves rettferdig, og han lovte tiltak for å gjøre noe med dette.

2200 soldater fra nasjonalgarden er utplassert i Ferguson-området for å hjelpe politiet med å opprettholde ro og orden. En del av dem befinner seg ved politistasjonen i byen, utstyrt med skjold og køller, skriver NTB.

– Frustrasjonen som er kommet til uttrykk, dreier seg ikke bare om én bestemt hendelse. Den har dype røtter i mange fargede befolkningsgrupper som har følelsen av at lovene våre ikke alltid håndheves rettferdig og likt, sa Obama i talen som han holdt i Chicago.

- Ren samvittighet

Darren Wilson insisterer på at han handlet i selvforsvar og at han ikke hadde noe annet valg da han drepte Brown.

- Grunnen til at samvittigheten min er ren, er at jeg vet jeg utførte jobben min korrekt, sa Wilson i sitt første intervju etter at det ble klart at han slipper tiltale.

I intervjuet med TV-kanalen ABC News sa Wilson at han ble angrepet av den storvokste 18-åringen. Wilsons forsøk på å pågripe ham, endte med at Brown ble skutt til sammen tolv ganger.

Advokaten til Browns familie mener amerikanske politifolk heretter må utstyres med kameraer festet til uniformen. På den måten kan det bli mulig å dokumentere hva de faktisk foretar seg i situasjoner hvor de tyr til våpen.

(Dagbladet/NTB)

(Dagbladet): Den myteomspunnede nyreligiøse bevegelsen scientologi er kjent for å møte offentlig kritikk med søksmål som kan koste mediehus store summer og årevis i retten.

Derfor tar tv-selskapet HBO ingen sjanser når de nå er i ferd med å ferdigstille en dokumentar basert på Pulitzer-vinneren Lawrence Wrights bok «Going Clear» fra i fjor.

- Vi har sikkert 160 advokater som ser på filmen nå, sier HBOs sjef for dokumentarer, Sheila Nevins, til The Hollywood Reporter.

Demonstrasjoner

Hun forventer også demonstrasjoner mot filmen. Da HBO lagde en dokumentar om depresjon og psykisk sykdom i 1998, endte det med demonstrerende scientologer. De er hellig overbevist om at såvel medisiner mot depresjon som psykiatri generelt er roten til alt ondt.

- Jeg skjønte ikke hva antidepressiva hadde å gjøre med scientologi før jeg jobbet på den filmen og så alle disse menneskene utenfor bygningen. Jeg trodde det var en fagforeningsprotest. Men det var vår film de protesterte mot. De er så anti-psykatri, anti-medisiner og anti-Freud. Det er virkelig ganske interessant, sier Nevins.

Frykt og ydmykelser

Her hjemme har musiker Hans-Erik Dyvik Husby tidligere markert seg med demonstrasjoner utenfor det psykiatriske sykehuset Blakstad i Asker. Dyvik Husby viser til at scientologene har klart det psykiatrien ikke maktet: Å gjøre ham rusfri etter årelang narkoavhengiget.

Boka HBO nå filmatiserer, omfatter imidlertid langt mer alvorlige anklager mot den amerikanske scientologikirka enn at de er uvitenskapelige.

Lawrence Wright hevder toppsjefen David Miscavige styrer menigheten fra sitt tilbaketrukkede bygningskompleks i California-ørkenen. Lederstilen i kirkesamfunnet skal skal ifølge Wright inneholde ydmykelser, innesperring og fysisk avstraffelse av stabsmedlemmer som har unnlatt å utføre ordre til punkt og prikke, og med trakassering, forfølgelse, overvåking og bakvaskelser som midler mot kritikere, avhoppere og journalister.

Medlemmene av den såkalte Sea Org, scientologiens øverste presteskap, skal ifølge boka styres av frykt og leve svært kummerlige liv mens Miscavige selv velter seg i luksus og pleier en perfekt fasade foran kjendis-scientologer som Tom Cruise og John Travolta.

Benekter

Kirken skal i flere tilfeller ha drevet bakvaskelse og overvåking av kritiske journalister som avhoppere. Selv benekter scientologikirken alle påstandene, og har lyktes å stanse «Going Clear» fra å bli gitt ut i Storbritannia.

I Norge er bevegelsen marginal, men i Danmark er det et større scientologisamfunn som vanligvis svarer på pressens henvendelser.

Kirkesamfunnet har flere ganger kalt forholdene i boka for uriktige.

- Dersom disse påstandene (om vold og umoralsk oppførsel fra David Miscavige, journ. anm) hadde vært sanne, ville det gjort hele kirkesamfunnet opprørt. Men påstandene i boka er ikke riktige i det hele tatt, skriver kirka i et svar mot «Going Clear» som CNN har valgt å offentliggjøre i sin helhet.

I svarbrevene fra scientologikirka er det tydelig at kirka ikke kjenner seg igjen i noen av påstandene som den kommende HBO-filmen tar opp.