Archive for November 25th, 2014
- Denne situasjonen er ei kruttønne
(Dagbladet): Rasende demonstranter har tatt til gatene etter at en storjury besluttet å ikke ta ut tiltale mot politimannen som skjøt og drepte den ubevæpnede tenåringen Michael Brown i sommer.
- Det jeg har sett i kveld, er verre enn den verste natta i august. Det er forferdelig, sa politisjef Jon Belmar på en pressekonferanse tirsdag.
- Helt som forventet
Professor i Nord-Amerika-studier, Ole O. Moen, ved det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over de store protestene som pågår i flere amerikanske storbyer.
- Det som skjer nå, er helt som forventet. Storjuryen kom fram til at det er såpass mye usikkerhet at det ikke er skjellig grunn til å stille ham for retten. Men det er en forhistorie der, som gjør at dette nærmest er normal praksis. Politiet har ikke tatt ansvar for sine handlinger, sier han til Dagbladet.
De siste åra har det vært en rekke hendelser, der ubevæpnede svarte amerikanere har blitt skutt av politiet. Moen mener det har ført til en mistillit i den svarte befolkningen mot politiet.
- Det er veldig enkelt. Man skal ikke bruke våpen med mindre man føler seg truet, noe som er en veldig subjektiv følelse. Men politiet har skutt en tolv år gammel svart gutt i som viftet med en replikapistol. I New York ble en eldre mann skutt i halvmørket, fordi en fersk politimann syntes han så skummel ut. I virkeligheten var han en uskyldig mann som forsøkte å komme seg inn i leiligheten sin. En rekke slike hendelser har ført til en veldig misnøye blant svarte amerikanere, som er rettet mot hvite politimenn.
Bare tre svarte politimenn
I USA snakker man om «racial profiling», tilfeller der politiet stanser folk basert på hudfarge. Statistikk fra 2013 viser at i Ferguson var 86 prosent av alle sjåfører som ble vinket til side av politiet, svarte. 92 prosent av de som ble ransaket var afroamerikanere, men bare 67 prosent av befolkningen i Ferguson er afroamerikanere.
- I Ferguson arbeider det 54 politifolk som er utdannet fra politiakademiet. Bare tre av dem er svarte. Politiet i området har en mye høyere anholdelsesgrad av svarte bilister. En stor del av de lokale inntektene kommer fra bøter. Det er de svarte og den fattige befolkningen som betaler mye av dette.
- Det er farlig å dra generelle konklusjoner. Men man kan se strukturell rasisme som ligger latent, og vi ser at den kommer til utbrudd. De svarte i Ferguson, er ikke spesielt godt representert i ledelsen i byen. Det er snakk om et hvitt styre og flertallets tyranni, sier han.
- Umulig å sammenlikne
I 1992 brøt det ut voldsomme opptøyer i Los Angeles etter at fire politimenn ble frikjent for å ha mishandlet afroamerikanske Rodney King. King hadde blitt verdenskjent året før, etter at en videofilm som viste at han ble banket opp av sju politimenn med batonger etter en biljakt ble offentliggjort.
Ifølge Wikipedia omkom 53 mennesker og skadene beløp seg til over en milliard dollar etter opptøyene, som varte i seks dager.
- Den gangen kom situasjonen helt ut av kontroll. Det er umulig å sammenlikne de to situasjonene, men dette er ei kruttønne. Frustrasjonen i befolkningen er enorm som følge av den økonomiske situasjonen i landet. Flere har mistet hjemmene sine, sier han og legger til:
- Myndighetene, inkludert president Obama, har oppfordret befolkningen til å ikke bruke vold. Det har stort sett blitt etterfulgt, men det er ikke så mange som skal krysse den grensa før andre følger etter. Da er det i gang.
- Kan komme flere dødsfall
Moen sier det er populært å slå hardt ned på kriminalitet i USA, også blant politiet. Nå er han bekymret for den videre utviklingen.
- Politiet kan ikke gjøre flere feilgrep, for det skal veldig lite til før situasjonen eskalerer. Nå har de mobilisert delstatsmilitsen (National Guard red.anm.), det er ikke noe godt tegn. Det at myndighetene griper til å skulle kjøre den harde linja kan være med på å forsterke reaksjonene fra demonstrantene.
Det verste som nå kan skje, er ifølge Moen at myndighetene overreagerer.
- Dette kan gli over ganske fort, men det kan også eskalere like hurtig. Dersom situasjonen eskalerer kan det fort komme flere dødsfall, som igjen fører til en spiral som vil øke voldelighetene videre. Politiet har ikke håndtert slike saker spesielt godt tidligere. De har vært negative, arrogante og voldelige, noe som har gjort at konfliktnivået har skrudd seg opp, forteller Moen.
Mann skutt i Oslo
(Dagbladet): En mann i 50-åra har blitt skutt i Løypeveien på Oppsal i Oslo. Han er kritisk skadd og er fraktet til Ullevål sykehus. En mann, også han i 50-åra, er pågrepet av politiet.
- Vi jobber på åstedet, og forsøker å få kontakt med vitner og samle spor, opplyser operasjonsleder Tor Grøttum ved Oslo politidistrikt til Dagbladet.
Mann i 50-åra pågrepet
- Første melding var at det var en vaktmestersentral. Det stemmer også med adressen. Men vi vet ikke hvilken forbindelse de evente
Mannen ble skutt inne i lokalet. Politiet fikk melding om hendelsen klokka 10.33. En mann i 50-åra ble pågrepet like etter, klokka 10.41.
- Selve pågripelsen foregikk kontrollert, uten spesiell dramatikk, sier innsatsleder Svend Bjelland til Dagbladet
- Det er flere som var vitne til selve hendelsen, sier innsatsleder Bjelland.
- Kun to personer involvert
Hendelsesforløpet og motiv er så langt ikke kjent, og politiet kjenner ikke til relasjonen mellom de to mennene. - Det er bare de to personene som er involvert, så vidt vi vet, sier Grøttum.
- Så vidt jeg har fått beskjed om, så er det snakk om ett skudd, sier innsatsleder Svend Bjelland.
Pågrepet på stedet
Bjørn Østom bor i nærheten og kom til stedet kort tid etter hendelsen. Han sier at han så en person sittende på huk, oppe på en forhøyning like ved blokka hvor mannen skal ha blitt skutt.
- Det sto politifolk rundt ham, sier Østom, som går ut ifra at mannen ble pågrepet av politifolkene og ført bort.
- Det var en mann, som satt på huk lenge, mellom politifolkene, sier Østom til Dagbladet.
Flytoget glemte å stoppe på Lillestrøm
I snitt går annenhvert tog direkte til Oslo S, mens annenhvert også stopper på Lillestrøm, Nationaltheateret, Skøyem, Lysaker, Sandvika, Asker og Drammen. 11.50-toget i dag skulle egentlig stoppe på alle de nevnte stasjonene, men føreren glemte å stoppe på Lillestrøm og suste forbi, bekrefter Jarle Røssland, driftsdirektør i Flytoget.
- Det skulle egentlig stoppe på Lillestrøm kl. 12.02, men passerte. Passasjerene som egentlig skulle av ble sendt tilbake fra Oslo S kl. 12.20, og kom til Lillestrøm 12.30. Det ble derfor en forsinkelse på 28 minutter for disse passasjerene, sier Røssland.
- Det er beklagelig, men det er sånt som kan skje, sier Røssland, som betegner det som en sjeldenhet.
Nå vil flere kjøpe mini-SUV-en
Q3 har ikke solgt spesielt bra i Norge, noe importøren satser på å endre når nykommeren kommer til landet i februar.
Du blir ikke akkurat blåst over ende av forandringene Audi har tilført modellen, som konkurrerer mot BMW X1 og Range Rover Evoque. I stedet er det forsiktige grep som er tatt for å forbedre mini-SUV-en fra utgangspunktet.
Skarpere linjer
På utsiden er det første du legger merke til den nye singelframe-grillen, som fra nå av blir forbeholdt Audis Q-modeller. Lyktene foran og bak har fått ny design. Xenon og LED-kjørelys er blitt standardutstyr, og tåkelysene i fronten er blitt integrert i hovedlykta.
Nye fangere, mer horisontale linjer og større luftinntak bidrar til at bilen nesten ser bredere ut. Skarpere linjer preger også sidene langs kanalen.
Les mer: Bør du velge BMW X1 eller Mercedes-Benz GLA?
På innsiden er det tilført småendringer som litt mer plastkrom her og der, i tillegg til at infotainment-systemet kommer med nye muligheter.
Du kan velge mellom flere farger og materialvalg samtidig som DAB+ er blitt standard.
Med navigasjon får du tilgang til Google Earth og flere online-tjenester. Nye assistansesystemer har også funnet sin vei til Q3, sånn som blindsonevarsler, filskiftevarsler og skiltgjenkjenner (ekstrautstyr).
Justerbart understell
Understellet er oppgradert for bedre komfort, men du må nok være en purist for å kjenne endringene. Mange vil likevel verdsette at adaptivt understell (DCC) er blitt tilgjengelig ekstrautstyr. Q3 oppleves som kompakt, lettkjørt og imponerer med et lavt støynivå.
Innstegsmodellen har forhjulstrekk, men over 80 prosent av norske kunder har gått for firehjulstrekk. Quattro-systemet er nå oppgradert, slik at kreftene fordeles mer balansert mellom akslingene.
Les mer: Audis instrumentpanel kan redde liv!
Størst endringer vil vi si har skjedd under panseret. Alle motorene er oppgradert med flere hestekrefter, likevel er forbruket gått ned. CO2-utslippet er i snitt redusert med 23 gram (17 prosent). Den norske Audi-importøren satser på at det er 2-liters diesel med 150 hester, quattro og S tronic-automatgirkasse (tilsvarende det VW kaller DSG) flesteparten vil gå for.
Kundene kan velge mellom seks alternativer fra 1,4 TFSI-bensin (motoren med sylinderkutt-teknologi) med 150 hk og 2-liters diesel med 120 hk. De får du kun med forhjulstrekk.
Under prøvekjøringen fikk vi anledning til å kjøre 2-liters diesel med 184 hester med og uten S tronic-kasse. Du kan trygt si at motoren er mer enn tilstrekkelig for lille Q3 på 1.625 kilo (Q3 veier fra 1.385 kilo).
Den sprinter til hundre på 7,9 sekunder med S tronic-kasse, og toppfarten er 219 km/t. Snittforbruket er på høyst akseptable 0,51 liter på mila.
Råskinnet RS Q3
Men vi stopper ikke her. Under lanseringen har Audi vært hyggelige nok til å ta med topputgaven Audi RS Q3. Den kom i fjor, og er første RS-utgave for Q-modellene. Råskinnet har den prisbelønnete femsylindrede turbomotoren på 2,5 liter, som nå har fått tilført 30 ekstra hestekrefter.
Resultatet er en ramp av en kompakt-SUV med ytelser som et børseskudd.
Det rykker noe aldeles grassat ifra straks du trykker ned gasspedalen i bånn. Lydbildet fra femmeren under panseret er som musikk i ørene for enhver bilentusiast, og kreftene er helt vanvittige.
Hva sier du for eksempel til 0—100 km/t på 4,8 sekunder?
Det er like raskt som en Porsche Macan Turbo! Dreiemomentet ligger på 450 Nm mellom 1600 og 5300 omdreininger, og toppfarten er sperret ved politisk korrekte 250 km/t.
Satser tungt på premium
Audi har en strategi om å bli verdens ledende premiumbil-produsent innen 2020, og Q-modellene er en viktig del av den strategien. Fra vi fikk Q7 i 2006 har det utvidet seg til Q5 og Q3. Det er offisielt uttalt at Q1 vil komme i 2016, og flere venter på annonseringen om en kommende Q6 og Q8.
Av Audis utvalg på dagens 50 modeller i dag (dette skal økes til 60 modeller innen 2020), så utgjør Q-modellene nesten 30 prosent av salget. Tyskerne venter at SUV-bølgen vil fortsette å vokse, men stabilisere seg på et høyt nivå rundt året 2018.
Q3 er foreløpig den minste SUV-modellen fra Audi. Plassen er ikke overdådig og endringene representerer ingen stor trussel for konkurrenter som Range Rover Evoque og BMW X1.
Men Audi har gjort den litt bedre på såpass mange områder at du nesten er nødt til å ta den med i vurderingen om du er på utkikk etter en ny kompakt premium-SUV.
Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av importøren. Les mer her.
- Legen spurte om vi ønsket å redusere antall fostre
Å bli gravid med trillinger er ikke vanlig. I Norge blir det trillinger i 1 av cirka 7000 fødsler, ifølge Store norske leksikon.
Et trillingsvangerskap er forbundet med risiko, derfor ble Trine Jacobsen og Morten Moe Johansen raskt henvist til Rikshospitalet i Oslo da ultralyden viste tre fostre på skjermen.
– Det første de spurte om, var om vi ønsket å redusere antall fostre fordi trillinger er vurdert som høyrisiko både i svangerskapet og fødselen. Man kan oppleve at fostrene ikke vokser likt fordi de stjeler næring fra hverandre. Vi måtte være på Rikshospitalet til de så at alle vokste jevnt og var stabile, fortalte Jacobsen til Telemarksavisa i oktober.
– Var det virkelig det første de spurte om på Rikshospitalet? Hvordan reagerte du?
– Jeg ble veldig satt ut.
- Legen spurte oss før han hadde undersøkt meg. Jeg sa «unnskyld meg, men dette har jeg ikke hørt noe om. Alt så jo bra ut på ultralyd og vi kommer aldri til å fjerne friske fostre. Jeg kan ikke ta et slikt valg», sier Jacobsen til Mammanett.no.
På dette tidspunktet var Jacobsen 11-12 uker på vei. Hun kan skjønne at spørsmålet hadde blitt stilt dersom det hadde vært tegn til mye trøbbel, men det var det jo ikke. Heldigvis!
LES OGSÅ: Eneggede og toeggede tvillinger
– Hvem av dem skulle jeg ha fjernet?
Ultralydbildene viste at Even og Emil lå i samme livmorpose, mens Elias lå for seg selv.
– Det er jo helt vilt å tenke på. Hvem av dem skulle jeg ha fjernet? Det er et valg jeg ikke ville klart å leve med, forteller Jacobsen.
Hun og kjæresten snakket mye om dette i bilen på vei hjem fra Rikshospitalet. De fikk beskjed om at de måtte bestemme seg innen 14 dager. For Jacobsen var valget enkelt.
– På neste kontroll hos Rikshospitalet spurte jeg legen om hva han mente at vi burde gjøre. Han svarte at han ikke kunne ta et slikt valg for oss, men la også til «jeg tror det går bra, jeg». Jeg følte aldri at han presset meg til å fjerne noen av fostrene. Han var veldig forsiktig og nøye, påpeker Jacobsen.
Og alt gikk bra. 7. april i år ble trillingene født med planlagt keisersnitt på Drammen sykehus i svangerskapsuke 34. Nå er Even, Emil og Elias snart åtte måneder gamle. I tillegg har de datteren Sofie på to år.
LES OGSÅ: Trillingmamma: – Tenk at akkurat jeg skulle få oppleve dette!
– Ikke praksis at legene skal spørre om dette
Det er ikke bare Jacobsen som har fått det skremmende spørsmålet av helsevesenet. Hun er medlem av en gruppe hvor trillingforeldre kan spørre og dele sine erfaringer.
– Flere på trillinggruppa har fått spørsmål om de ønsket å redusere antall fostre, men ikke alle, sier Jacobsen.
– Hvor vanlig er det at leger spør om trillingmødre ønsker å redusere antall fostre her i Norge?
– Forespørselen om eventuell reduksjon kommer fra pasienten selv. Det er ikke praksis at legene ved sykehuset skal spørre om dette. Hva som skjer i primærhelsetjenesten eller ved andre sykehus har jeg ikke kjennskap til. Den aktuelle situasjonen du har informert oss om hvor lege ved sykehuset har spurt pasienten om reduksjon vil bli diskutert med legene ved avdelingen, sier Guttorm Haugen, seksjonsleder og professor ved fostermedisinsk seksjon OUS Rikshospitalet, til Mammanett.
LES OGSÅ: Fikk trillinger – mot alle odds!
Cirka tre fosterreduksjoner i året
– Og hvis trillingforeldrene svarer ja, hva gjør legene da? Utfører de dette inngrepet i Norge?
– Inngrepet utføres i Norge. Antallet er usikkert, men helt sikkert sjelden, anslagsvis en gang hvert annet år. Jeg vil anta at noen reiser til utlandet uten at vi har kjennskap til det, forteller Haugen.
Det har vært utført 39 fosterreduksjoner fordelt på to sentra i Norge de siste 12 år. Det vil si cirka tre inngrep i året, ifølge leder av Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik.
– Det fødes cirka 15 trillinger per år, så om disse er blitt spurt takker i hvert fall et fåtall ja. Om det er blitt vanligere å diskutere dette siden problemstillingen er blitt satt på dagsorden med Helsedirektoratets skriv fra mars i år kan man jo tenke seg, sier Trovik til Mammanett.no.
Inngrepene kan utføres på Rikshospitalet og på St.Olavs hospital. Hvis svangerskapet er over 12 uker må det søkes samtykke hos abortnemd, opplyser Trovik.
– Den vanligste prosedyren er å sprøyte en sterk saltløsning rett inn i hjertet på det fosteret som er sykt . Hvis alle er friske velger man det foster som det er tryggest/teknisk sikrest å stikke i. Hvis fostrene har felles morkake kan man ikke bruke denne teknikken, da må man få klemt av navlestrengen til ett foster, da henvises det til utenlandske sentra, forklarer Trovik.
På Helsedirektoratets nettside kan du lese Helsedirektoratets vurderinger i forbindelse med fosterreduksjon for abortsøkende kvinner med flerlingesvangerskap
Reduksjon øker risiko for spontanabort
– Trillingsvangerskap er per definisjon kompliserte svangerskap med betydelig forøket risiko for fødsel lenge før termin med tilhørende risiko for komplikasjoner og død hos barna. Firlingsvangerskap som er svært sjeldent har ennå større risiko, forklarer professoren i fostermedisin.
Ved å redusere antall fostre reduseres samtidig risikoen for for tidlig fødsel. Samtidig økes risikoen for spontanabort, ifølge Haugen.
– En reduksjon har åpenbart store etiske implikasjoner som ikke nødvendigvis har et enkelt svar. Derfor er ikke dette et uttrykt tilbud fra vår side. Dette har vi diskutert med Helsedirektoratet og spørsmålet ligger til utredning i departementet. Før uke 12 i svangerskapet er det selvbestemt abort i Norge, etter uke 12 behandles alle abortforespørsler i nemnd. Jeg har opplevd pasienter hvor alternativet til reduksjon av et trillingsvangerskap er å avbryte hele svangerskapet, opplyser Haugen.
LES OGSÅ: Fra singel til familie på åtte – på fire år!
Et følsom tema som krever god kommunikasjon
Forespørselen om fosterreduksjon skal komme fra den gravide selv og ikke legene, ifølge Guttorm Haugen ved Rikshospitalet.
Jone Trovik mener det er ekstra viktig at det er god kommunikasjon mellom lege og pasient i slike situasjoner.
– Ved enhver svangerskapskontroll/fosterdiagnostikk konsultasjon er det vanligste å selv undersøke hva slags tilstand som foreligger for så å diskutere mulige kontroll/behandlingsopplegg. Med et så følsomt tema som fosterreduksjon vil det være ekstra viktig å sikre god kommunikasjon, å etablere en god lege-pasientrelasjon for så å kunne fange opp hvordan/om dette kan eller skal diskuteres, sier Trovik.
Opptøyer, branner og skyting i Ferguson
Flere hundre demonstranter var samlet utenfor politistasjonen i Ferguson før kunngjøringen av storjuryens beslutning natt til tirsdag norsk tid. Noen av dem begynte å kaste stein og flasker mot politiet da det ble klart at Wilson ikke blir stilt for retten.
– Stinkende mordere, ropte en kvinne med megafon til politifolkene på stedet.
Minst én politibil ble ramponert, og politiet svarte med tåregass. I tillegg kom det meldinger om plyndring av butikker.
Journalister utenfor politistasjonen hørte skudd, men det var uklart hvor det ble skutt eller om noen ble skadd.
Obama ber om ro
Den svarte tenåringen Michael Brown ble skutt og drept av Wilson i Ferguson utenfor St. Louis i august i år. Etter drapet brøt det ut både opptøyer og fredelige demonstrasjoner som varte i flere uker.
President Barack Obama oppfordrer demonstrantene i Ferguson om å godta storjuryens beslutning. Samtidig ber han politiet i byen om å opptre behersket.
– Jeg slutter meg til Michaels foreldre og ber alle som demonstrer mot denne beslutningen, om å gjøre det på fredelig vis, sa Obama i en kort tale i Washington natt til tirsdag norsk tid.
- Endret forklaringer
Ifølge statsadvokat Robert McCulloch i St. Louis, som leste opp storjuryens beslutning, har flere av vitneopplysningene om drapet vist seg å ikke stemme. Flere av vitnene har endret forklaringene sine.
Browns familie sier de er skuffet over påtalemyndighetens avgjørelse, men oppfordrer samtidig innbyggerne i Ferguson om å forholde seg rolig.
– Vi forstår at det er mange som deler vår smerte, og vi ber om at dere gir uttrykk for frustrasjonen på måter som fører til positive endringer, heter det i en uttalelse fra familien.
Nasjonalgarden
Før storjuryens beslutning ble offentliggjort, ba guvernør Jay Nixon i Missouri om at innbyggerne i St. Louis-området må forholde seg rolig.
Nasjonalgarden er utkommandert for å bistå politiet, som har vært forberedt på uroligheter etter storjuryens beslutning. I helgen ble det satt opp barrikader utenfor rettsbygningen i Clayton utenfor St. Louis hvor avgjørelsen ble kunngjort.
Selv om påtalemyndigheten i St. Louis ikke tar ut tiltale mot Wilson, pågår det fortsatt føderal etterforskning av saken.
(NTB)
SISTE: Flyplassen i St. Louis stengt
Tips oss hele døgnet på 2400
Er du på stedet når noe dramatisk skjer, kan du sende MMS-bilder til 2400. Vet du om store nyhetssaker vi bør undersøke eller skjevheter som bør granskes?
Politimann skutt i St. Louis
Det har vært kraftige opptøyer i Ferguson natt til tirsdag etter at det ble kjent at politimannen Darren Wilson ikke blir tiltalt for drapet på Michael Brown.
Juryen besluttet at Wilson verken skal tiltales for overlagt eller uaktsomt drap. Den svarte tenåringen Michael Brown ble skutt og drept av Wilson i Ferguson utenfor St. Louis i august i år.
(Dagbladet kommer tilbake med mer)
Pelé innlagt på sykehus igjen
«Pasienten Edson Arantes do Nascimento (Pelé) er innlagt for undersøkelser. Han er i en stabil tilstand», het det i en rapport fra sykehuset som behandlet ham mandag kveld.
Lokale medier i São Paulo mener han er inne til behandling for en urinveisinfeksjon, men dette er ikke bekreftet av legene.
Pelé som er blitt 74 år gammel, ble operert for nyrestein 13. november, og det ble sagt at operasjonen hadde vært vellykket da han ble utskrevet noen dager senere.
Etter at han ble lagt inn forleden dag, sa en nær venn av ham at han trolig kom til å bli på sykehuset en natt, men det ble ikke sagt noe ytterligere om tilstanden til den gamle fotballhelten.
Brasilianeren Pelé som vokste opp under heller fattigslige kår i Brasil, er blitt kalt den beste fotballspilleren gjennom alle tider.
(NTB)
Dette må NRK kanskje slutte med
Egen singelrabatt og trygdefritak er blant forslagene fra Stortinget.
Hva NRK skal produsere av innhold vil ventelig også være et tema på løvebakken i tida framover. Frps Ib Thomsen mener NRK må lage mindre underholdende fjernsyn i årene som kommer.
Selvdigging
- De sitter å forherliger seg selv med gode seertall der oppe i Kringkasterhuset og deler ut diplomer til hverandre for høye seertall, sier Thomsen.
Thomsen får støtte fra en ny rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Her ber man NRK bli flinkere til å «aktivt å vurdere de konkurransemessige effektene av sitt tilbud, (…) også innenfor kjernevirksomheten». I en forlengelse av dette mener Ib Thomsen at statskanalen må lage mindre underholdning på fjernsyn i årene som kommer.
- Konkurranseinnstinktet til dem som jobber i NRK spiller ingen rolle. NRK må rydde opp og gå gjennom profilen sin for å se hvor de kan utfylle de andre kanalene, ikke hvor de kan utkonkurrere dem, sier han.
De siste årene har konsepter som «Stjernekamp» og «The Hit» stjålet både spalteplass og store seergrupper fra de kommersielle kanalene over til NRK. Det mener Thomsen blir feil.
- Seertallene bør ikke spille noen rolle for NRK, det er de kommersielle som skal bry seg med sånt, de skal jo leve av det. Slik det er nå pøses det lisenspenger inn i en statskanal som utkonkurrerer de andre aktørene.
Thomsen sier han vil arbeide for å redefinere hele kringkasterbegrepet i NRK og har svenskene som modell.
Skal hjelpe «Urix»
- Dette er noe vi må se på i Stortinget når NRK skal opp til behandling. I SVT har de funnet sin nisje i henhold til de kommersielle aktørene. De lager programmer som ikke er prikk like resten de andre.
Direktør for samfunnskonktakt i NRK, Åshild Mathisen, mener det breie innholdet i statskanalen er viktig for å nå ut med det smalere innholdet.
- Det er flere som ser de programmene som NRK er alene om å lage, dersom vi også har et bredt underholdningstilbud. Dersom vi bare skal være for noen få, så mister Norge et fellesgode som samler oss. 87 prosent av oss bruker NRK daglig, sier hun.
- Så dere må lage «Stjernekamp» på lørdagen for å få folk til å se på «Urix» på tirsdagen?
- Det kan du godt si. En rapport fra Oslo Economics viser også det, at for å nå ut med smalt innhold, så må også NRK ha programmer som favner bredt, sier Mathisen..
At NRK skal tvinges nedprioritere underholdningsdekningen sin for å gi plass til konkurrentene i markedet møter liten støtte hos Mathisen.
Vil være best på alt
- Vi må forsøke å være best på humor, drama og sport også. Men det skal allikevel være en forskjell på NRK og TV 2. Du skal vite at det er NRK du ser på. Skal man sammenligne oss på en lørdagskveld med de andre, har vi da «Stjernekamp» som er et norskutviklet format, en norsk sitcom i «Side om side» som vi har utviklet selv, og et talkshow med Anne Lindmo som vel ikke kan sammenlignes med noe som går på andre kanaler, sier Mathisen.
Mediekonsulent Erik Wilberg har 35 års erfaring fra mediabransjen og sier NRK har et unikt ansvar for å balansere sitt tilbud.
- NRK har et annet formidleransvar enn konkurrentene, og de må sette grenser på underholdningssiden også. Samtidig så er det ingen grunn for å konkurrentene å sutre. Konkurranse er sunt, sier han
To tanker på samme tid
Wilberg presiserer at for NRK, så bør ikke seertall være det viktigste. – Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. For en kanal uten reklame, så betyr ikke seertall all verden, sier han.
Jacob Schjerven i mediabyrået MediaCom presiserer at NRK faktisk har tapt markedsandel til de kommersielle.
- Faktisk er det slik at NRK har tapt seerandeler til de andre jevnt og trutt siden digitaliseringen, sier han og legger til:
- NRK skal ikke skape ting vi har sett før, men her er det et spørsmål om ikke det er de andre som kopierer NRK, ikke omvendt.
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013