bilindustrien

(Dagbladet): Sentrumspartiene og regjeringen ble fredag formiddag enig om et statsbudsjett for neste år.

Budsjettet inneholder en rekke endringer i kulturpolitikken regjeringen egentlig ville føre. Kutt i pressestøtte, støtte til litteraturhusene, samiske aviser, kulturtilbud for eldre og NRK reverseres av KrF og Venstre.

Dette er neste års kulturbudsjett:

Avisene reddes

Thorhild Widvey (H) har arbeidet hardt for å rettferdiggjøre et kutt på 50 millioner i den statlige støtten til produksjon av papiraviser. Det har hun fått skarp kritikk for, med spådom om en svært tøff vinter politisk sett.

Arbeidet med å kutte i pressestøtten er forgjeves.

Slik som varslet, rikket ikke KrF og Venstre seg en tomme på denne saken, og kuttforslagene droppes. Dette var kuttforslag som både irriterte og provoserte sentrumskameratene i KrF og Venstre. Partiene uttalte i forkant av forhandlingene at kuttene Widvey foreslo ikke kom på tale.

De fikk altså viljen sin.

Økt lisens

NRK har opplevd en massiv økning i lisensinntektene de siste årene. 80 prosent har lisensen økt på 13 år. Denne trenden ville regjeringen snu.

Men også her tapte Widvey og co. NRK får 25 kroner mer i lisens fra hver lisensbetaler neste år. Varslede kutt på 300 millioner kan trolig legges på is av NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.

Litteraturhusene fredes

Regjeringa gikk også inn for et kutt på 6-7 millioner i bevilgninga til landets tre litteraturhus neste år. Dette har mange reagert på som stikk i strid med regjeringens egentlige politikk om å støtte private kulturinitiativ.

Kuttene til litteraturhusene i Oslo, Bergen og Fredrikstad reverseres.

Kultur til eldre – allikevel

De rødgrønne etablerte et kulturtilbud for eldre kalt den kulturelle spaserstokken. Ordninga var et spleiselag mellom Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og kostet 30 millioner kroner i året.

De millionene ville regjeringen bruke andre steder, men stanses av KrF og Venstre. Dermed vil landets eldresentre fortsatt få besøk av artister og skuespillere som opptrer for dem.

- KrF og Venstre redder kulturen

Kulturpolitisk talsmann i SV, BÃ¥rd Vegar Solhjell, sier det er sentrumspartiene som igjen avverger et katastrofebudsjett for norsk kulturliv.

- Bildet er at KrF og Venstre avverger de verste kuttene. Men det snur ikke retninga. I stedet for stort steg i feil retning, er det nå et litt mindre steg i feil retning, sier han og legger til:

- Det blir lite offensiv kulturpolitikk av at kutt til medier og kultur på reddes hver høst. Dette viser en regjering som ikke prioriterer kultur, sier Solhjell.

Solhjell får støtte fra tidligere regjeringsmakker Arild Grande i Arbeiderpartiet.

- Gledelig at sentrumspartiene retter opp de verste kuttene. Spesielt det fatale grepet om å legge ned den kulturelle spaserstokken, sier han.

- Men KrF og Venstre kunne fått til mye mer av sin politikk ved å samarbeide med oss.

Dagbladet vet at det fra Arbeiderpartiets side jobbes hardt for å bruke kultur som et område å få til et generelt bedre samarbeid med sentrum på.

(Dagbladet): Litt bleikere om nebbet enn vanlig kom budsjett-forhandlerne omsider ut fra statsrådssalen på Stortinget klokka 04.30 i natt.

Og endelig kunne de meddele at de har klart ̴ bli enige Рi hvert fall seg imellom.

- Vi har nå en skisse som vil bli forelagt for de respektive partienes gruppemøter klokka halv ti i morgen, sa Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland da han kom ut fra forhandlingsmøtet.

- Jeg tror skissen vi legger fram, kommer til å bli oppfattet som god i alle partiene, sa KrF-leder Knut Arild Hareide, som heller ikke hadde noen blygsel med å anbefale sin stortingsgruppe å gå for avtaleutkastet.

Det som gjenstÃ¥r, er altsÃ¥ for partiene Ã¥ legge avtaleutkastet fram for sine respektive stortingsgrupper fredag formiddag. Deretter følger om nødvendig et kort møte fredag formiddag hvor man kan gjøre eventuelle justeringer basert pÃ¥ tilbakemelding fra partigruppene – og sÃ¥ en pressekonferanse fredag ettermiddag der budsjettavtalen presenteres.

Frp’s parlamentariske leder Harald T. Nesvik gjentok sin standardfrase denne budsjetthøsten – «ingenting er klart før alt er klart» – før han la til:

- Jeg mener vi har kommet så langt at jeg kan anbefale min gruppe å si ja til dette forslaget.

Venstre-leder Trine Skei Grande fulgte opp:

- Jeg har hvert fall noe som jeg kommer til å anbefal min stortingsgruppe å gå for. Og jeg håper de er glade for den jobben som er gjort i dette huset. Det er klart, dette er ikke det budsjettet som Venstre opprinnelig har laget, men vi har hatt noen klare prioriteringer på hva vi ønsket å endre, og det håper jeg min gruppe ser.

Alle partene hadde tro på å bli enige i forkant av forhandlingsmøtet som startet klokka 02.15 i natt, etter to foregående forhandlingsrunder torsdag forrmiddag og kveld.

På vei inn til det nattlige møtet sa Hareide:

- Vi har fått noe mer informasjon som gjør at vi er enda et steg nærmere enighet.

Som Dagbladet meldte tidligere i dag var en av de få sakene som gjenstod før det avgjørende møtet nå i natt, regjeringens forslag om redusert barnetillegg til uføretrygdede.

(Dagbladet): – «Faktaene» om porno som Jaquesson legger fram i kronikken, har ikke støtte i seriøs forskning, og ville aldri blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift, sier sexolog og forsker Bente Træen til Dagbladet.

- Trusler og redsel

I en flammende kronikk i gårsdagens Dagbladet, kalt «Porno er propaganda», går Kari Jaquesson, trener, TV-personlighet og representant for grupperingen Stopp Pornokulturen, til frontalangrep på pornografien:

• Jaquesson skriver at 80 prosent av pornoen på nettet viser smerte, trusler og redsel. Gutter får fra ung alder et skjevt bilde av seksualitet, og «utvikler sin seksualitet og maskulinitet i samspill med pornoen»:

«Opphisselse knyttes fra tidlig alder sammen med grove krenkelser av kvinner, skam og frykt. Gutter dominerer som pornobrukere og sosialiseres til Ã¥ finne nytelse i stadig mer ekstreme overgrep. (…) Det er all grunn til Ã¥ anta at porno fører til en høyere toleranse for vold mot kvinner.»

• Hun skriver videre at porno lærer menn å objektivisere kvinner, lærer menn «at de kan redusere kvinner til kroppsdeler».

«Det blir en forventning om at kvinnene de møter skal leve opp til kroppsidealer og oppførsel fra porno, og at de skal spille pornostjerne i eget soverom.»

• Jaquesson mener «pornoen oppdrar menn til en seksualitet som er isolert og asosial».

«Antallet menn som har blitt sykelig avhengig av porno, og menn som lider av nedsatt lyst og evne på grunn av mye pornobruk, har eksplodert de siste ti årene.»

Hun oppfordrer også folk til å kreve et pornofilter etter britisk modell, der man aktivt må søke om å oppheve filteret for å kunne se porno.

- Samme som på 70-tallet

Sexolog Træen sier det ikke fins kredibel forskning som understøtter at gutter og menn får et usunt bilde av seksualitet og kvinner av porno.

- Dette er de samme argumentene som antipornoaktivistene har framført siden 70-tallet – «porno er teori, voldtekt er praksis» – og det er vanskelig Ã¥ komme forbi argumenter som bygger pÃ¥ moralske standpunkt, sier hun.

- Jeg har ingen tro på at 80 prosent av all porno på nettet inneholder tvang, smerte og trusler, legger hun til.

Jaquesson bygger mye av argumentasjonen på den engelsk-amerikanske feministiske antipornoforskeren, aktivisten og forfatteren Gail Dines, som for ikke lenge siden var i Norge.

Træen, som i flere tiÃ¥r har forsket pÃ¥ seksualitet, og som er tilknyttet et forskningsmiljø ved University of Minnesota, er ikke videre imponert over Dines’ forskning.

- Dines finnes i hvert fall ikke i referanselitteraturen på feltet. I små kvalitative studier kan man godt finne noen som svarer til slike beskrivelser. Men 10-30 informanter er altfor lite grunnlag for å danne en konklusjon. Man trenger et representativt utvalg på minst 10 000 personer som blir fulgt over flere år, og sammenstilt med kontrollgrupper.

Forskeren understreker at hun utelukkende uttaler seg om porno fra et fagmessig ståsted, og ikke argumenterer for eller imot.

- Ikke avhengighet

Træen avviser også at pornoavhengighet er et stort samfunnsproblem.

- Undersøkelser viser at ca. 5 prosent av alle menn over 18 år er avhengige av porno. 95 prosent er altså ikke det, og andelen som er daglige brukere, er på promillenivå, sier hun.

Forskeren opplyser at enkelte studier finner en viss sammenheng mellom menn som begår overfallsvoldtekt, og deres pornokonsum.

- Men det er på ingen måte nok til å generalisere. Hvis det var slik at menn blir overgripere av porno, ville Norge være fullt av voldtektsmenn. Og slik er det bare ikke.

Forskeren er sikker på at de aller fleste som ser porno, er i stand til å skille mellom fiksjon og virkelighet.

- Jeg kan se «Askepott» og forestille meg at jeg er Askepott som står foran speilet. Men jeg skjønner jo selv at det er en drøm, sier hun.

- Kan være positivt

Træen mener porno kan ha positive virkninger.

- Ingen er født som gode elskere. Pornoen kan bidra til å lære par om stillinger og variasjon, og bidra til berikelse og fornyelse i sexlivet.

Et forskningsprosjekt hun er tilknyttet undersøker sammenhengen mellom homseporno og seksuell risikoatferd.

- Vi ser en sammenheng mellom å se store porno med ubeskyttet sex og praksis i eget sexliv. Men det virker også den andre veien; folk som ser mye porno der aktørene bruker beskyttelse, er også mer tilbøyelige til å bruke beskyttelse selv.

Træen er imidlertid enig i at barn bør skjermes for porno.

- De vet ikke hva det dreier seg om, i motsetning til voksne, sier hun.

OM Odd Ballklubb står igjen som norgesmestere søndag, er det mer enn en liten lokal overraskelse. Det eventuelle NM-gullet vil også sette en standard for de etternølerne i fotball-Norge som ennå ikke har skjønt at denne Telemarksklubben har knekket noen koder når det gjelder spillerutvikling.

For bare bronsemedaljen i Tippeligaen og selve finaleplassen burde være mer enn nok til å titte nærmere på hvorfor et lag som startet sesongen med 12 lokale gutter i A-stallen, står igjen som den største positive nyheten i norsk klubbfotball.

I GÅR foreleste juniortrener Tommy Svindal Larsen og resten av det store teamet bak satsingen på det årlige topptrenerseminaret på Ullevaal, og ga et spennende innblikk i tankegangen som på bare på noen år har gjort Odd til den største leverandøren av unge landslagsspillere:

- Det dreier seg mye om helhet. Bare det å se den enkelte spiller og være til stede for ham så mye som mulig, sa Svindal Larsen til meg etterpå.

For drøyt tjue Ã¥r siden var han selv Norges desidert største talent. “Guds gave til fotballen” kalte jeg dengang Tommy i Dagbladet etter en av flere magiske kamper for Start; maken til naturlig ballkontroll hadde det hjemlige publikummet knapt sett. Men pÃ¥ tross av en etter hvert fin karriere i Bundesligaen, føler Tommy fortsatt at han kunne utviklet talentet sitt bÃ¥de bedre og raskere.

Det er det Odd Skien har tatt tak i nå.

MÅTEN de gjør det på, er til ettertanke. Dette er ikke noe pompøst, lukket klubbprosjekt, men en jordnær, felles satsing for hele Telemark som involverer alle de regionale klubbene og fotballkretsen.

Stikkordene er “nærhet” og “omtanke”. Driften av Odds talentsatsing framstÃ¥r familiær med ledere og trenere tett knyttet til selve klubbmiljøet. Fokus er pÃ¥ hvordan løfte den enkelte unge spilleren pÃ¥ hver eneste økt uten at denne konsentrerte satsingen tukler med resten av den menneskelige utviklingen. Tross alt er det bare noen av disse 24 utvalgte som til slutt skal ha fotball som yrke.

Nettopp respekten for den lokale forankringen og ungers rett til å få være unger, gjør at Odd ikke støvsuger Telemark for lovende småtasser. Ingen blir hentet til talentskolen i tribunen på Skagerak Arena før de skal begynne på videregående. Før den tid er talentene i sine egne hjemklubber, men samles til en eller flere ukentlige treninger i Skien arrangert av fotballkretsen.

PÅ DET VISET har Odd full kontroll over tilfanget av lokale spillere og sikrer kvalitetstrening for dem, uten å dra ungene tidlig ut av det lokale miljøet. Akkurat det utgangspunktet har gitt stabilitet når treningen strammes til for 16-åringene som blir tatt opp til  Toppidrettsgymnaset i Telemark, får plass på Odds juniorlag og trener sine ti faste fellesøkter i uka.

Dette gymnaset har åtte plasser for hvert alderstrinn, og har på noen år altså sørget for at denne jubelsesongen startet med 12 elever fra skolen i Tippeliga-stallen.

To av de beste, Fredrik Semb Berge og Elba Rashani, ble solgt til danske Brøndby i sommer, men det lokale fundamentet viste seg likevel sterkt nok til at suksessen fortsatte i høstsesongen. Dette glade fotballåret ble avsluttet på Skagerak arena med utsolgt stadion.

Da er det noe å lære av det Tommy får være med å gi tilbake til Telemark.

(Dagbladet): Barbie-dokka er blitt 55 år gammel, og gjør sitt beste for å tilpasse seg tiden vi lever i.

Med god hjelp av kunstneren Nickolay Lamm, har Barbie nå fått seg et mer realistisk utseende. «Normale Barbie» kommer nemlig med både strekkmerker, kviser, arr og tatoveringer.

Endret vekt og høyde

Det var i fjor sommer at Lamm skapte en mer realistisk versjon av Barbie-dokka, kalt Lammily.Â

Hvis den originale dokka, som vi kjenner den, var en ekte kvinne, ville hun ifølge Huffington Post vært 175 centimeter høy og hatt en vekt på 49 kilo.

Lamms versjon av Barbie derimot ville vært 163 centimeter høy og veid 68 kilo – som ifølge kunstneren representerer den gjennomsnittlige 19 Ã¥r gamle jenta.

- Jeg føler at det er en god sjanse for at Barbie har en dårlig påvirkning på unge jenters kroppsbilde. Hvis en tynn modell får så mye kritikk, burde vi i det minste vurdere muligheten for at barbiedokka gjør det samme, sa Lamm til Daily News. 

- Naturlig

Nå er dokka ute for salg, melder Huffington Post, og da selvsagt ikke uten tilbehør.

Der den originale Barbie-en kan utstyres med vesker, rosa kabriolet, drømmehuset og søte hunder, har Lamms variant altså mulighet til å få klistret på seg både akne, cellulitter og strekkmerker.

- Jeg synes at, akkurat nå, ser dokkene veldig «perfekte» ut, mens få av oss har så perfekt hud i virkeligheten. Så hvorfor ikke gi dokkene «ekte behandling»? Ting som akne, strekkmerker og cellulitter er en naturlig del av hvem vi er, sier Lamm til avisa.

Tallene taler til Lamms fordel.

Ifølge KK, vil sju av ti kvinner få strekkmerker. Ann-Kristin Stokke, Fagsjef for Skintific, har uttalt til Kamille at 90 prosent av alle kvinner har cellulitter etter puberteten. I 2005 meldte Tidsskrift for Den norske legeforening at 80?prosent i aldersgruppa 11?til?30 år er affisert av akne. 

Tok Barbie i forsvar

Produsenten av Barbie-dokkene, leketøysfirmaet Mattel, har i Ã¥revis blitt kritisert blant annet for Ã¥ fremme et usunt kroppsideal overfor leketøyets unge mÃ¥lgruppe.Â

Tidligere i år så sjefdesigner Kim Culmone seg nødt til å ta dokkas uvanlige proporsjoner i forsvar. 

- Barbies kropp ble aldri designet for å være realistisk. Hun ble designet for at jenter lett skulle kle av og på henne. Og hun har hatt mange ulike kroppsfasonger opp gjennom åra, uttalte hun. 

Advarende pekefinger

En studie utført ved universitetet i Sussex i 2006 konkluderte med at tynne dokker som Barbie «kan skade jenters kroppsbilde, og dermed føre til en økt risiko for spiseproblemer».

Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø, sa i fjor til Dagbladet at barns selvbilde gjerne blir påvirket av Barbie-dokkene de leker med og oppfordret de voksne til å tenke gjennom effekten barnas leker og aktiviteter kan medføre.

- Vi har eksempler på barn som opptrer på catwalken med voksenaktige og seksualiserte moteklær fra de er små. I øyeblikket, når det skjer, er det ikke skadelig for de involverte barna, men det er med på å prege barnas holdninger og interesser. Det er min lille, advarende pekefinger, sa Mørch.

NEW YORK (Dagbladet): USAs president Barack Obama presenterte i natt norsk tid tiltakene han vil gjennomføre. Dette er den største endringen i amerikansk innvandringspolitikk på flere tiår.

- I over 200 år har innvandringen gitt oss en enorm fordel sammenliknet med andre land. Innvandringen har holdt oss unge, dynamiske og skapende. Men i dag er innvandringssystemet ødelagt, og alle vet det, sier Obama.

Han viser til hvordan innvandrere som kommer lovlig til landet ser hvordan andre sniker seg inn, og hvordan bedriftseiere som driver lovlig og tilbyr ansatte goder, ser hvordan andre bedriftseiere utnytter udokumenterte innvandrere og gir de elendige lønninger.

Endringene

Tiltakene innebærer:

• Udokumenterte innvandrere som er foreldre til amerikanske statsborgere og lovlydige innvandrere som jhar vært i USA i mer enn fem år skal få gjennomføre en bakgrunnssjekk og betale skatt mot en midlertidig oppholdstillatelse og arbeidstillatelse i tre år av gangen. Dette omfatter mer enn fire millioner av de 11 millionene som antas å oppholde seg ulovlig i USA.

• Effektivisering av prosessene for Ã¥ gi lovlige innvandrere – særlig de høyt utdannete – lovlig oppholdstillatelse.

• Grensekontrollen trappes opp.

• Kriminelle innvandrere skal deporteres, men ikke familiene deres.

- Sunn fornuft

Obama understreker samtidig at tiltakene ikke innebærer amnesti for udokumenterte innvandrere, men at tiltakene bygger på sunn fornuft. Reformen omfatter ikke personer som krysset grensa til USA i år.

- Hvis du planlegger å komme til USA ulovlig, gikk dine sjanser for å bli tatt og sendt tilbake akkurat opp, sier Obama.

Tidligere har han mislyktes med å få en omfattende innvandringsreform gjennom den republikanskledede Kongressen. Derfor gjennomfører han disse tiltakene på egenhånd gjennom presidentdekreter.

Omstridt

Særlig tiltaket som gir udokumenterte innvandrere lovlig opphold er mildt sagt omstridt i USA. Utenfor Det hvite hus var det i natt norsk tid demonstrasjoner, og republikanerne raser og mener Obama har gått langt utover sine fullmakter.

- Obama har sementert sitt lovløse ettermæle og kastet bort den lille troverdigheten han hadde igjen, sier den republikanske speakeren i Representantenes hus, John Boehner, på Twitter.

Den toneangivende republikanske senatoren John McCain beklager at Obama har snudd.

- Jeg var enig med med president Obama i fjor da han sa at det å handle på egenhånd om innvandring «ikke er et alternativ» fordi det ville innebære å «ignorere lovverket på en måte jeg mener det er veldig vanskelig å forsvare juridisk», sier McCain.

- USA valgte en president, de utpekte ikke en keiser. Barack Obama må minnes på at han ikke står over loven, sier den republikanske guvernøren Jan Brewer i grensedelstaten Arizona på Twitter.

Forsvarer tiltak

Obama og demokratene mener imidlertid at presidenten var nødt til å foreta seg noe fordi Kongressen har vært fullstendig handlingslammet.

- Presidentens dekret er et bra første steg, men det er bare en midlertidig løsning. President Obama gjør det han kan innenfor hans veletablerte, konstitusjonelle myndighet, men ingenting erstatter at Kongressen foretar en omfattende innvandringsreform. Så i dag, mens jeg takker president Obama for hans avgjørende handling, vil jeg spørre mine republikanske kolleger om å legge sitt partipolitiske spill til side og fokusere på å vedta lovverk som på permanent basis fikser vårt ødelagte innvandringssystem, sier demokratenes minoritetsleder i Senatet, Harry Reid, i en uttalelse.