bilindustrien

Dette ifølge franske myndigheter.

To foreldre som kjørte bil med sine to sønner i baksetet mistet kontroll over bilen og ble dratt av gårde av vannmengdene.

Bilen, som satt fast ved en bro, var nedsunket i vann som følge av de store nedbørsmengdene i Gard-regionen sør i Frankrike.

Vitner og redningsarbeidere klarte å redde ut faren fra bilen, men rakk ikke å redde ut resten av familien før bilen ble dratt avgårde i flommen.

Lenger nord i distriktet ble en bil også dratt avgårde av vannet, og en mann i 50-årene mistet livet, ifølge lokale myndigheter.

En mann i 70-årene som kjørte langs en fjellvei mistet også livet da bilen ble presset av veien av store mengder vann.

I nærheten av kommunen Gap i sørøst-Frankrike mistet en mann i 60-årene livet da han falt fra et hustak under et forsøk på å rense ei pipe.

Det sørøstlige Frankrike har blitt rammet av flere stormer denne høsten, knyttet til de unormalt høye temperaturene rundt Middelhavet.

(NTB)

BAKU (Dagbladet): Oslo – Baku er en av de lengste reisene det norske landslaget kunne fått i kvalifiseringen. Spesielt når flykapteinen, av krigsmessige hensyn, må legge ruten langt utenfor Ukraina.

Men reisebelastningen er lett å svelge når man tenker på hva kampene mot Aserbajdsjan har betydd for norsk fotball.

United på Ullevaal

Spillerne som ankom byen ved Det kaspiske hav seint fredag kveld, skal representere Norge i den tredje kampen mot Aserbajdsjan gjennom historien. 2. juni 1996 møtte Drillos gjeng laget fra de østligste deler av Europa til VM-kvalifisering på Ullevaal. Blant de 14 000 tilskuerne på tribunen satt Manchester Uniteds sjefsspeider Jim Ryan. Han skulle finsikte midtstopper Ronny Johnsen, som United vurderte å kjøpe. Norge tok tidlig ledelsen 1-0 ved Ståle Solbakken.

Så, etter 37 minutter, skjedde det som lagde bakoversveis på både Aserbajdsjans keeper og Uniteds spillerjeger:

- Jeg skulle egentlig se Ronny Johnsen. Jeg husker Solskjær dempet ballen, med ryggen mot mål sendte han en fantastisk volley i mål, har Ryan uttalt til Dagbladet i ettertid.

På overtid dundret Molde-spiss Solskjær inn ett til.

- Jeg var solgt. Jeg dro tilbake til Manchester. I tillegg til å anbefale Johnsen, hadde jeg også et annet budskap: «Signér Ole Gunnar Solskjær», sa Ryan i sportmagasinintervjuet fra 2007.

- Litt utrolig, ja

På pressekonferansen etter kampen ble landslagssjef Egil «Drillo» Olsen bedt om å kommentere Solskjærs perlescoringer.

- Ole Gunnar syns ikke i perioder, men scorer to mål. Sånn er hans mønster, fastslo Drillo.

Det er også i henhold til Solskjærs mønster å være nøktern. Da Dagbladet møtte spissen dagen etterpå, altså 3. juni 1996, sa han:

- Jeg gjorde jo bare jobben min. Men begge skuddene hadde nok gått inn på både den tyske og italienske landslagskeeperen. Den andre scoringa var helt grei. Den første var litt utrolig, ja.

Uniteds sjefsspeider så Solskjær i ytterligere to seriekamper med Molde, og saken var klar. 23. juli slapp Solskjær ubemerket inn på Old Trafford. Ti måneder seinere var Solskjær Premier League-mester og Uniteds toppscorer med 19 mål.

VM-jubel i Baku

Da Norge møtte Aserbajdsjan borte i samme kvalifisering, i september 1997, ville seier bety at Norge var klare for VM i fotball for andre gang på 1990-tallet. Til denne kampen var Solskjær hjemme i England grunnet skade. Til gjengjeld var Tore André Flo for alvor inne i varmen, og stryningen ble matchvinner i Baku.

Og da var flyturen Baku-Oslo i hvert fall ikke noe problem: Charterflyet lettet bare timer etter kampslutt den kvelden, og flygningen ble en fest med både vestlandske og franske undertoner.

- Vi spilte ingen fantastisk kamp, sier lagets kaptein den gangen, Frode Grodås.

Han er nå med til Aserbajdsjan som landslagets keepertrener.

- Det lå mye i potten da vi var her i 1997, og vi jobbet og sleit for å få målet – og så scoret Tore André. Dermed var alt i orden, vi var klare for VM, og det ble en god fest på flyet hjem, sier Grodås.

- Det gir alltid en god følelse når du vinner og vet at ingen kan ta deg igjen. Så det ble en hyggelig, god stemning på den flyturen. Vi fikk løyve av Olsen til å ta oss noen pils. Noen tok litt flere. Så det ble en engelsk, god stemning, vil jeg kalle det. For vi var jo mange englandsproffer med i den troppen, sier eks-keeperen.

- Men vi greide å komme oss til hektene igjen. Vi slo Sveits 5-0 på Ullevaal tre dager seinere.

Eksplosjon på stadion

Mens den unge, norske gjengen i morgen kan sikre en meget god start på veien mot å kapre tredjeplassen i kvalifiseringsgruppa, var det andre ambisjoner og krav til landslaget den gang Grodås spilte.

- Da vi kom til Baku i 1997, visste vi at hvis vi gjorde jobben på banen, kom vi til å vinne kampen. Vi hadde en trygghet i laget, vi var solide, og selv på dager vi ikke spilte fantastisk, fikk vi som ofte resultatene vi trengte, sier Grodås.

- Aserbajdsjan er et litt annet land i dag enn det var da men jeg husker siste trening før kampen. Plutselig eksploderte det på stadion, og alt ble helt mørkt.

Grodås utdyper:

- Altså, vi ga jo blaffen i det. Vi var så pass fokuserte, men det var litt dramatisk. Et stykke ut i økta sa det plutselig «BANG». Masse røyk. Vi lurte først på om det var en granat som hadde slått ned, men det var noe med det elektriske anlegget. Og de klarte å fikse det til dagen etterpå.

Solskjær imponerte

Grodås sto også bakerst i 5-0-seieren som sendte Ole Gunnar Solskjær ut av landet året før.

- Aserbajdsjan var enkelt og greit et lag vi skulle slå. Solskjær var ikke veldig framtredende på landslaget da, men han viste at han hadde det lille ekstra. At det endte med United-kontrakt viser hvor tilfeldig denne verdenen er.

- Husker du førsteinntrykket du fikk av Solskjær da han entret landslagsarenaen som ung Molde-spiss?

- Han var ydmyk, hardtarbeidende. Han viste at han ville. Han hadde et veldig ønske om å bli god. Da hadde han bare så vidt begynt på reisen.

• Aserbajdsjan-Norge har avspark klokka 18.00 søndag kveld. Kampen vises på Max.

(Dagbladet): Høyre-veteran og nestleder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Michael Tetzschner, ber på vegne av eget parti om at det åpnes full kontrollsak med høringer om Forsvarets salg av marinefartøy.

- Vi kan ikke akseptere at dårlige og undertrykkende regimer blir utstyrt med avhendet forsvarsmateriell på grunn av slurvete norsk holdning. Det er av stor offentlig interesse at vi får orden i dette, sier Tetzschner til Dagbladet.

Dagbladet har gjennom en artikkelserie det siste halvåret avslørt hvordan tidligere norske krigsskip og marinefartøy er solgt til våpenhandlere, paramilitære selskaper og en beryktet krigsherre i Vest-Afrika.

De siste ukene har også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) vært under press for de uklare svarene hun til nå har gitt kontrollkomiteen.

Fremskrittspartiet fastholder at de ønsker full høring. Dermed står begge regjeringspartiene sammen med resten av Stortinget i kravet om å komme helt til bunns i saken.

- Dette er en forferdelig ubehagelig sak for vårt land. Vi kan ikke akseptere at vi – av alle – utfører handel med forsvarsmateriell som gjør andre nasjoner urolige, sier Helge Thorheim (Frp).

Kjempehøring

Når kontrollkomiteen formelt åpner kontrollsak tirsdag, står man overfor en av de største og mest omfattende høringssaken på mange år.

På toppnivå omfattes forsvarsministrene Anne-Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo, Espen Barth Eide og Ine Eriksen Søreide. Barth Eide hadde også ansvar som utenriksminister, sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre og nåværende statsråd Børge Brende.

Også de tre siste forsvarssjefene, Sverre Diesen, Harald Sunde og Haakon Bruun-Hansen må forvente å bli innkalt, sammen med et stort antall nøkkelpersoner i Forsvaret, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet.

- Slik som dette har utviklet seg må vi regne med mange aktører på grunn av sakens store utenrikspolitiske, forsvarspolitiske og økonomiske dimensjon, sier Thorheim.

Høringene vil høyst sannsynlig starte opp på nyåret.

- Alt må på bordet

Tetzschner har til nå vært tilbakeholden med å ytre seg i saken, men avviser at det har med at de ansvarlige statsrådene i dag tilhører Høyre.

- Det har ikke jeg skjenket en tanke. Min tilbakeholdenhet har vært at jeg ikke har sterke meninger før jeg har tilgang på fakta. Det har jeg fått nå, sier han.

Nå som både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og utenriksminister Børge Brende har kommet med sine skriftlige redegjørelser for komiteen, er han klar på at absolutt alle sider av saken må på Stortingets bord.

- Saken reiser så vesentlige problemstillinger at vi ønsker å åpne kontrollsak med høringer, sier veteranen og lister opp en rekke problemstillinger de vil ha belyst. Blant annet:

• Om lovgivningen rundt eksportkontroll er fulgt Om nødvendige godkjenninger og dokumentasjon er innhentet før salg
• Alle fullmakter og beslutninger, og dokumentasjonen rundt disse, helt opp til ministernivå
• Samarbeidet mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet
• Om de interne rutinene er gode nok til å forhindre korrupsjon
• Hvordan utlysninger, anbud, verdivurderinger og salgsprosessen er gjort

Fare for korrupsjon

Tetzschner påpeker at det økonomiske aspektet i saken blir like viktig som den utenrikspolitiske dimensjonen ved at norske marinefartøy har havnet i Vest-Afrika. Han nevner da spesielt faren for korrupsjon.

- Selv de beste reglene må ha ledelse som kontrollerer at rutinene blir fulgt for å forhindre korrupsjon. Jo flere ting som mangler i denne saken, desto mer blir jeg bekymret. Vi må gjennomgå rutiner, kontroll og dokumentasjon. Derfor mener jeg vi bør ha kontrollhøring, sier han.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har innfridd komitémedlemmenes krav om full tilgang på en granskningsrapport fra revisjonsselskapet PwC. PwC gjennomførte i høst en ekstern gransking av Forsvarets logistikkorganisasjon som følge av Dagbladets avsløringer rundt fartøysalget. Rapporten holdes hemmelig av forsvarsledelsen og Søreide.

I et brev til kontrollkomiteen avslører hun imidlertid at granskerne har avdekket brudd på blant annet bestemmelsene om forsvarlig forvaltning. Hun skriver at departementet ser svært alvorlig på de forhold som er avdekket i rapporten. Det skal være igangsatt omfattende tiltak og rutineendringer internt i Forsvaret, og departementet vurderer ytterligere undersøkelser og tiltak.

• Har du tips til denne saken, send mail eller ring 24000000!

• Les alle sakene om Nigeria-båtene

Romsonden Philae, som etter ti års ferd landet på en komet 510 millioner kilometer unna jorda, har flatt batteri og kommuniserer ikke lenger med jorda.

Kontakt med romsonden er brutt, opplyser Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) på Twitter.

Philae ble skutt opp i mars 2004 og landet onsdag endelig på kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko. Landingen ble røffere enn planlagt, men etter tre forsøk slo den seg til ro – rett nok i skyggen av en skråning.

Den skyggefulle landingsplassen førte til at Philae ikke fikk nok sol til å lade opp batteriene, og fredag ble det klart at strømmen var i ferd med å ta slutt. Natt til lørdag var det slutt på signalene fra kometen.

Innhentet mye data

Ifølge ESA rakk imidlertid romsonden å innhente betydelige mengder data, blant annet etter å ha undersøkt is og støv og boret i overflaten på kometen.

– Alle data fra den første forskningssekvensen ble lastet ned med suksess, opplyser ESA.

Hva dataene kan fortelle oss, er et åpent spørsmål. Håpet er at prøvene fra kometen skal gi svar på hvordan planetene ble dannet for rundt 4,6 milliarder år siden.

Håpet var også at den rundt 100 kilo tunge kasseformede romsonden skulle fungere i månedsvis, men slik gikk det ikke.

Historisk

Det ble på onsdag skrevet romhistorie da Philae landet på kometen med det kronglete navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko, som ligger 510 millioner kilometer fra Jorda. Landingen ble bekreftet like etter klokka 17.

- Dette er et stort skritt for menneskeheten, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør, rett etter at landingen var et faktum.

- Jeg sier det jeg pleier å si etter hver suksess: Det største problemet med suksess er at det ser lett ut. Når man legger sammen alle som har bidratt til dette, så vet man at det ikke kommer av seg selv. Det er resultat av hardt arbeid og ekspertise, sa han videre.

Vekket til live

I januar i år ble romsonden Rosetta vekket til live for å begynne på sitt siste oppdrag, etter å ha ligget i dvale i to år.

Romsonden har gjennomgått en ti års ferd som en sprettball mellom asteroider og planeter i det indre solsystemet. I august nådde den endelig sitt mål, nemlig å komme inn i banen til kometen.

Sonden har fulgt kometen siden, og i dag nådde den hovedmålet for ferden.

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene, og som kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som galaksene ble dannet av. Philae skal bruke sine instrumenter for å finne ut mer om dem.

(NTB/Dagbladet)

(Dagbladet): Det har gått 62 år siden Norge sendte sitt første missebidrag ut i en internasjonal skjønnhetskonkurranse. Den gang ble «Miss Norway» arrangert av Dagbladet med brask og bram.

Vinneren, Eve Røine (85), ble 50-åras første kvinnelige kjendis og datidas mest avbildede person i Norge.

I dag er omstendighetene rundt Norges missekåring, som senere ble omdøpt til «Frøken Norge», en langt mer nedtonet affære.

«Gått ut på dato»

I 2012 besluttet «missegeneral» Geir Hamnes, som relanserte konkurransen på 80-tallet, å legge ned «Frøken Norge». Interessen blant publikum og tv-aktører hadde dalt kraftig de siste åra, og Hamnes uttalte at «konkurransen på mange måter har gått ut på dato».

Men den tradisjonsrike kåringen har på ingen måte forsvunnet inn i historiebøkene – den er bare litt mindre synlig.

På andre året har kandidatene blitt plukket ut gjennom en lukket casting, arrangert av talentspeiderselskapet The Oh Company, med lisensholder Morten Sommerfeldt i spissen.

- Vi som jobber med Miss World ønsker å finne kandidater som kan være med å heve anseelsen til skjønnhetskonkurranser i Norge, sier Sommerfeldt i en pressemelding.

- Fortsatt viktig

I år har juryen valgt å sende hedmarksjenta Monica Olivia Pedersen (25) til den internasjonale Miss World-finalen i London 14. desember.

- Dette er fortsatt en viktig konkurranse, og jeg vil selvsagt bidra til å hente opp interessen hos det norske folk. Men jeg tenker ikke så mye over det, jeg er stolt uansett, forteller Pedersen til Dagbladet og fortsetter:

- Flere må forstå at dette ikke handler om det ytre lenger, men om så mye mer. Det handler om å være engasjert i noe, stå for noe. Selv om det høres ut som en eneste stor klisjé.

25-åringen fra Moelven jobber til daglig i en brudebutikk, der hun er stylist og veileder for jenter som skal gifte seg. Ved siden av er hun en aktiv «skogvokter» og ambassadør for Regnskogfondet.

- Som kandidat til Miss World vil jeg forsøke å øke bevisstheten rundt emner som miljøproblematikk, og få flere til å bry seg, sier deltakeren.

Kan bli historisk

Aldri før har en norsk kvinne stukket av med den gjeveste Miss World-tittelen. Nærmest var Ingeborg Sørensen i 1972, som endte på en andreplass. I 2002 ble Kathrine Sørland nummer fire, og i 2010 havnet Mariann Birkedal på en sjetteplass.

- Det vil bety enormt mye for meg om jeg vinner. Jeg får vist fram landet mitt, og ikke minst Regnskogfondet, forklarer Pedersen.

I fjor var det Alexandra Marie Backstrøm fra Nordstrand i Oslo som representerte Norge i Miss World.

Den gang måtte finalen flyttes fra Indonesia til Bali etter at konservative muslimer protesterte kraftig, ved å beskylde arrangementet for å være «en horekonkurranse».

Kjendiskvinner som Mona Grudt (43) og Kathrine Sørland (34) gjorde seg kjent gjennom «Frøken Norge», etter å ha vunnet kåringen henholdsvis i 1990 og 2002.

Grudt vant senere «Miss Universe», amerikanernes versjon av missesirkuset.