bilindustrien

(PressFire.no): Det ser ut til at David Brabens «Elite Dangerous» endelig er klart til å slippes løs.

Kickstarter-backere har kunnet spille diverse alfa- og beta-versjoner i snart et år, men de fleste av oss har, kloke av skade etter andre mislykkede utviklingsprosjekter, holdt oss unna.

Men nå ringer det i bjellene, og alt tyder på et slipp før jul. Hvis du i likhet med undertegnede ikke klarer å vente mer, er det bare å forhåndsbestille The Mercenary Edition (=pre-release perks for «Elite»-nerds) + beta-tilgang. Det koster litt, men du kan spille med en gang.

Les også vår sak om trettiårsjubilanten «Elite» og intervjuet med spillskaperen bak.

Et tigersprang in space

For de uinnvidde kan vi fortelle at «Dangerous» er det fjerde spillet i «Elite»-serien, men i omfang et tigersprang fremover.

Du spiller en rompirat/-trader/-soldat på tur i det som påstås å være en modell av hele Melkeveien, hvor du skal fly mellom planeter, kjøpe billig og selge dyrt, knerte andre romskip, og ta hemmelige oppdrag som måtte by seg.

Alt foregår i sanntid på nettet. Det gir hittil uante muligheter for ivrige rompiloter, enten ensomme ulver eller gjengmedlemmer. For de som vokste opp med «Elite» på åttitallet er dette kulminasjonen av en nå 30 år gammel drøm.

Vi får bare håpe at det fungerer i praksis også.

Det første møtet med med «Dangerous» var frustererende. Siden gamle «Elite» sitter i ryggmargen fantes det selvsagt ikke behov for ytterligere øvelse, og det var bare å kaste seg ut i Free Play, spillets hovedmodus.

I løpet av det første kvarteret ble skipet to ganger skutt i filler av romstasjonpolitiet «dagdriving», det ble delt ut bøter i hundre-creditsklassen for løssluppen bruk av pulselaseren, det ble kræsjet i både andre skip og stasjoner, og landingene ble foretatt ved å få skipet til å gå i oppløsning for så å automatisk bli plassert på paden. Pinlig.

 

Kryp før du løper

Det var bare å krype til korset. Som i det opprinnelige spillet er det en god idé å ikke bare ta det med ro, men faktisk å øve seg litt før man begynner å suse rundt i verdensrommet.

«Dangerous» gir deg en serie øvelsesoppdrag som fint geleider deg gjennom det grøvste, fra kamp til landing blir du dratt igjennom det som i praksis er en rektruttskole.

Noen av oppdragene er rett ut vrange, men definitivt verdt å ta med seg. Det er nemlig ikke spesielt taktisk å rote rundt på måfå mens du fortvilet prøver å finne ut hvordan den der hyperdriven nå virker.

Tull for mye og du må betale. Og det er ikke bra. For du låner nemlig penger til å begynne med. Du kan velge å humpe rundt i leasingkjerra til bankboksen er full, men det er vanskelig å oppgradere før du faktisk eier den.

Så, når du endelig føler deg kapabel til å hoppe ut i det ordentlige spillet, er det alvor. Du kan sikle på alle de barske skipene som ligger der sammen med deg i dokken, men du kjører på bankens nåde en fislete Sidewinder med to slappe kanoner og liten hoppkapasitet. Take it or leave it.

Du famler virkelig i begynnelsen og får en overveldende følelse av å starte på bånn. Frakt papirer fra Azeban til RE2114, ta med korn tilbake, se creditsene trille inn på kontoen, for så å trille ut igjen når du dummer deg ut og krasjer skipet.

I et anfall av ungdommelig overmot ble det svart på et nødrop fra en føderasjonsfregatt, men der var situasjonen så uoversiktlig at et sleivskudd (vi kaller det dét) bommet på piratene og i stedet traff lovens lange arm. Adrenalinnivået var høyt etter en lang kamp for å bare slippe unna på boblenivå, man satt der med skjelvende hender og klam panne.

Med andre ord, dette kommer til å ta tid.

Som i et rollespill må du stille og rolig skaffe seg nok ressurser til å oppgradere utstyret sitt, slik at du etter hvert ikke bare kan hamle opp med rompirater men kanskje også bli en selv.

Heldigvis er det ikke kjedelig et eneste sekund på veien. Det digitale verdensrommet er vakkert, og hverdagslige oppgaver som å finne riktig romstasjon og beregne markedsprisen på kobolt pynter på opplevelsen.

 

Sett av tid

Likevel, hvis du ikke er villig til å sette av både tid og krefter, blir det å spille «Dangerous» nesten meningsløst. Som romskipssimulator er det fint nok, men det er i den underliggende mekanikken det meste av moroa ligger.

Du er er herved advart, sjekk med familien før du setter i gang. Har du erfaring med spill som «Eve Online» vet du hvor det bærer hen.

«Elite Dangerous» kan i utgangspunktet spilles med tastatur og mus, men det er ikke å anbefale.

Etter en slitsom halvtime ble det tørket støv av den gamle Sidewinder Precision Pro-joysticken i håp om at den skulle fungere. Og smekk, da gikk alt så meget bedre.

Med en joystick er det ikke bare enda mer spennende å slåss i rommet, det er også enklere. Spesielt hvis du har en stikke med knapper og ratt, da kan du mappe de mest brukte kontrollene vekk fra tastaturet og til selve stikka.

Man kan kanskje tro at omsetningen av brukte joysticks vil ta seg opp utover høsten. Det samme gjelder muligens nye Oculus Rift-sett, «Dangerous» støtter også den. Tanken på å VR’e seg i rommet er sterkt besnærende.

 

Molyneuxosofi?

Det er ikke noe å si på Brabens ambisjoner for utvidelse av spillet. Han planlegger å etter hvert la deg lande på selve planetene—og så hoppe ut og i førsteperson vandre eller kjøre rundt, og til med «Monster Hunter»-style jakte på eksotiske dyr.

Det er som om Peter Molyneux plutselig skulle tatt til vettet og lagd noe vi faktisk har lyst til å spille. Om Frontier Developments klarer å få det til er selvsagt uklart, men foreløpig er det nok å ha en «Elite» for det nye tusenår.

Det ovenstående er basert på femten korte timer med «Elite Dangerous» i  Beta 3.03, spilt på en pc som var røff og rask for fire år siden. Det ser fint ut selv på middels oppløsning, og onlinekomponenten fungerte godt, også over trådløst nett.

Vi opplevde et par heng med påfølgende brutal exit til desktop, uten at det er mulig å si hvorfor. Heldigvis oppbevarer spillet profilen din i nettskyen. 

«Elite Dangerous» slippes til Windows 16. desember.

(PressFire.no): Activisions «Call of Duty»-serie har nå fått flere folk i rekkene. Tre hovedstudio skal rullere på å lage nye spill – noe som betyr ett år ekstra med utviklingstid for hvert fremtidige «Call of Duty».

Forhåpentligvis også bedre spill. Årets «Advanced Warfare» er det første som nyter godt av denne ordningen.

Nå er «Assassin’s Creed Unity» lansert, et spill som per i dag sliter med tekniske problemer og tilkoblingstrøbbel.

Spørsmålet har derfor meldt seg: bør Ubisoft også følge etter, og gi denne serien litt mer kjærlighet og bedre tid?

Les vår anmeldelse: «Assassin’s Creed Unity».

 

Vil eksperimentere mer

Det virker som Ubisoft allerede har tenkt i samme baner som Activision. De øker antallet ansatte hos sin Quebec-avdeling og har allerede gitt denne gjengen ansvaret for et nytt, foreløpig uannonsert spill i «Assassin’s Creed»-serien.

Det er en bra ting, mener Lionel Rynaud i Montreal-studioet til Ubisoft, som har jobbet tett med årlige «Assassin’s Creed»-utgivelser.

Det kan være karriereselvmord for en utvikler å kritisere ledelsen åpenlyst. Derfor velger Lionel Rynaud å ordlegge seg ganske forsiktig. Det skinner likevel igjennom at ønsket om tid nok til å polere og fikse et nytt spill i denne Ubisoft-serien ikke har vært lett med den utgivelsessyklusen de har hatt.

– Hos oss i Montreal ønsket vi mer tid på oss til «Assassin’s Creed»-serien, forteller Lionel Rynaud til CVG.

Å gi Quebec mer ansvar, fører til at Montreal-gjengen kan få muligheten til å eksperimentere litt med serien, mener han.

 

– En anspent rytme

– For Montreal betyr denne avgjørelsen at vi får bedre tid. Vi har gitt ut en hel del «Assassin’s Creed»-spill hvert år, og noen ganger har vi ønsket at vi hadde mer tid på oss til å ta avgjørelser og eksperimentere med ulike saker, sier Rynaud.

Han innrømmer at de tette deadlinene har lagt begrensninger på dem. Han beskriver arbeidsmønsteret som «en anspent rytme».

– Det er ting vi vet vi kan gjøre med «Assassin’s Creed», og saker vi antar vi ikke kan gjøre. Ofte stopper jeg og spør meg selv: «hvorfor kan vi ikke få til disse? Hva trenger vi for å få sjansen til å prøve?»

Lionel Rynaud innrømmer at det ikke bare dreier seg om å få god tid. Det er ikke alltid løsningen.

En stram tidsfrist kan også føre noe godt med seg, for «når du prøver å rekke en utgivelsesdato, tar du alltid veldig gode og spillerdrevne avgjørelser.»

– Når du har tidspress, tar du kjappere valg. Det har også en hel del verdi. I stedet for å prøve å legge til nye elementer, må du spørre hva slags forskjeller du gjør ved opplevelsen – og om dette tilfører verdi for spilleren.

 

Storindustriutvikling

Ubisoft har vært stolte over storindustritilnærminga til sine prestisjespill. Når det gjelder «Assassin’s Creed», «Far Cry», «The Crew», «The Division» og andre, betyr det i praksis at ett studio er hovedansvarlige og koordinerer, sitter med den kunstneriske kontrollen og står som avsendere – men at mange avdelinger, med flere tusen utviklere, bidrar.

Dette er oppskrifta som gjør at Ubisoft klarer å gi ut et «Assassin’s Creed» hver høst.

Denne jula er det ved siden av «Unity» også «Assassin’s Creed Rogue» i hyllene, spillet til forrige konsollgenerasjon fra Sony og Microsoft (pluss pc), og samleboksen med de tre USA-eventyrene – kalt «Assassin’s Creed: Birth of a New World».

Med Quebec rustet opp og klare til å gyve løs på denne serien, får Montreal trolig mer av den ekstra tiden Rynaud etterlyser i det ferske CVG-intervjuet.

Det er foreløpig ikke kjent hva slags «Assassin’s Creed»-spill Quebec jobber med. Men det er, ikke overraskende, kun myntet på «de nye konsollene». Det er «Assassin’s Creed III»-produsent Francois Pelland som leder Quebec-studioet, som i dag teller 350 ansatte.

 

Gikk på en børssmell

Tirsdag kom «Unity» i salg i enkelte land (i Norge i dag), og aksjeverdien til Ubisoft ble påvirket av rapportene om feil og alvorlige skraper i spillet.

Ubisoft-aksjen sank ni prosent etter spillslippet.

Redaktør for Yahoo Frankrike, Tae Kim, mener Ubisoft burde lært av Take-Two og «Grand Theft Auto», et selskap som ikke slipper et storspill som «GTA» før det er kvalitetssikret og i god stand.

Han spekulerer også i at de tekniske problemene med «Unity» kan ha gitt spillere et déjà vu til fjorårets humpete «Battlefield 4»-lansering.

– Spillets feil og dårlig ytelse blir gjort til latter på nettet akkurat nå. Det er tusenvis av innlegg på forumer og Youtube som viser grafiske feil, krasj og problemer relatert til bildeflyt, skriver Kim i sin analyse.

Ubisoft-aksjen hos NASDAQ duppet fra 3,62 dollar dagen før «Unity»-slippet, til 3,29 dollar (over ni prosent). I skrivende stund er den litt opp, til 3,32.

Den franske spillgiganten har gått til det uvanlige skritt å opprette en egen feilrettingsblogg, som informerer om arbeidet med å fikse på «Unity» nå i dagene etter lanseringen.

De har uttalt til IGN at det jobbes med å rette feil enkelte pc-spillere opplever, plattformen som virker å være hardest rammet, blant annet dokumentert av Rock, Paper, Shotgun.