Mer fra Dagbladet Meninger:
Moralen er: Gjør hva du vil på TV, men ikke si at du er varaordfører
Sykkylven kommune roter det til i ny episode av Farmen-gate.
Fortjent pris til Wold
Wold fikk PEN-pris, fortjent. Neste år Snowden!
Annerledeslandene
Når sosialdemokrater i Norden kjemper for å bevare den nordiske modellen, er det for å forsvare noe som har vist seg å være en suksessoppskrift, skriver Stein Aabø.
- Barn har ingen reelle rettigheter
Hvilken verdi har rettigheter som ikke beskyttes av domstoler?
Ketil Solvik-Olsen gjør fellesskapet i Norge fattigere, og eierne av private postselskaper rikere
EU og Frp angriper norske posttjenester.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Mens vi venter på at det skal skje noe i storpolitikken, la oss se litt på småpolitikken. Dette har skjedd:
Farmen-deltaker og varaordfører i Sykkylven, Olav Harald Ulstein (Frp), har kalt Farmen-konkurrent Finn Olav Odde for «en ynkelig og motbydelig mann». Finn Olav følte seg mobbet. Ordfører Petter Lyshol (H), mente først at Ulstein som offentlig person mÃ¥ tenke over hvordan han oppfører seg. Kommunen har fÃ¥tt hundrevis av sinte eposter og telefoner. Varaordføreren svarte at det var jo bare et spill, men tok for sikkerhets skyld en Valla og beklaget – hvis det nÃ¥ var slik at Finn Olav var lei seg. Ordfører og varaordfører avtalte oppvaskmøte.
Saken kunne ha endt her, med at ordfører og varaordfører kom ut av møtet og var enige om at ordføreren har rett og at en beklagelse er på sin plass. Men neida.
Ut av oppvaskmøtet kom to politikere som hevdet at møtet overhodet ikke hadde vært noe oppvaskmøte. Til tross for angivelig manglende bruk av såpe, var ordførerens kritikk som skylt vekk. Varaordføreren sto renvasket tilbake. Sammen la de fram en pressemelding, der det sto:
«Ein er samde om at det er uheldig at tittelen varaordførar vart brukt i samband med deltaking i Farmen. Dette er noko varaordføraren ikkje har hatt ynskje om eller kunne påverke.»
- Det eneste ankepunktet mitt er at det ble brukt «varaordfører» og «Sykkylven», sa ordføreren til Dagbladets reporter.
Aha. SÃ¥ det egentlige problemet var ikke at varaordføreren hadde sagt noe dumt, men at det – mot kommunens vilje – ble kjent at han er varaordfører. Moralen er altsÃ¥: «Si og gjør hva enn du vil, men for guds skyld, ikke la noen finne ut at du har noe med oss Ã¥ gjøre».
Det å late som at den type informasjon bør og kan holdes unna, er et forsøk på spinn så billig at bare en mangeårig Robek-kommune kan elske det. For:
1) Varaordfører er et offentlig verv. Det er slett ikke hemmelig. Hvorfor i alle dager skulle ikke det opplyses om at Ulstein har dette vervet?
2) Hvordan ser ordføreren for seg at det skulle vært mulig? Internett finnes. Det er komplett umulig å holde slik informasjon hemmelig. Eller tror kommunen den kan vedta å stenge Facebook, Google og resten av internett i et forsøk på å holde informasjon innenfor kommunegrensa?
Da er det enklere og bedre å legge seg flat og beklage at man har sagt noe som var over streken. Det er alvorlig å bli anklaget for mobbing, realityshow eller ei. Når man har et offentlig verv, er tillit er en forutsetning for å gjøre jobben sin. Man gjør lurt i å veie sine ord.
Så er det selvsagt sånn at alle kan tråkke i salaten, også en fin fyr som min gamle ungdomsklubbleder Olav Harald Ulstein. Men Ulstein viser med sine utsagn i VG i dag en manglende rolleforståelse når han mener det er «utrolig» at vanlige folk «lar seg lure» av noe som har skjedd i et reality-program. Publikum har ikke latt seg lure. De vet at en varaordfører verken kan «tvitre for egen regning» eller si hva som helst på riksdekkende TV og forvente å bli behandlet som en Hvermansen. Det er et privilegium man sier fra seg i det man tar et offentlig verv. I offentligheten er du den personen ditt publikum kjenner deg som. Farmen-Olav er og blir Varaordfører-Olav. Selv om han har sagt fra seg godtgjørelsen for perioden aldri så mye.
Selv om Farmen-Olav ikke mente å dele regninga for omdømmetapet med Varaordfører-Olav og resten av kommunen, var det et uunngåelig resultat. Nå blir det forsøkt reparert ved at politikerne smiler pent, ler det vekk og later som ingenting foran en plakat med fine fjell.
Min kjære hjembygd har endelig fått litt oppmerksomhet. Dessverre skyldtes ikke berømmelsen naturen, møbelfabrikkene, Hanne Kolstø eller Severin fra «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», denne gang. Det måtte en Farmen-gate til.
