bilindustrien

TOPEKA (Dagbladet): En sur vind blåser over Kansas, men den styrtrike forretningsmannen Greg Orman (45) smiler som bare det der han går i mørk genser og khakibukser fra hus til hus i et nabolag i Topeka for å kapre velgere. Han kan bli senator fra delstaten uten å ha verken demokratene eller republikanerne i ryggen.

- Folk av alle politiske overbevisninger i Kansas ønsker å se en slutt på den fastlåste situasjonen i Washington. De vil at Washington skal fungere igjen på tvers av partilinjer. Vi er den eneste staten i USA som får sjansen til å vise det i dette valget. Jeg tror folk fra Kansas kommer til å foreta en historisk beslutning, sier Orman til Dagbladet og et lite knippe andre pressefolk.

I dag går velgerne i USA til urnene, og aller størst spenning er det knyttet til om republikanerne skal klare å kapre flertallet i Senatet fra demokratene. De må vinne minst seks plasser, og helt overraskende har erkerepublikanske Kansas blitt et problem.

Rystet republikanerne

Kansas har ikke sendt en ikke-republikansk senator til Washington D.C. på 82 år, og republikanernes senator, Pat Roberts (78) hadde regnet med gjenvalg uten vanskeligheter. Så trakk demokratenes kandidat seg, og både demokratiske og uavhengige velgere sluttet opp om uavhengige Orman.

Situasjonen har rystet det republikanske partiet, som har sendt en armé av medarbeidere til delstaten for å hjelpe Roberts. Samtidig har penger fra partiets støttespillere flommet inn.

Shaun Kelly i Topeka har for lengst satt opp reklameskilt for Orman i hagen. I går fikk hun Orman på døra.

- Jeg vil se noen som samarbeider med begge partier. Og jeg synes vi trenger en forandring her i Kansas. Økonomien er i virkelig dårlig stand, og jeg vil veldig gjerne se at situasjonen snur. Jeg mener han har en plan for det, sier Kelly til Dagbladet etter Orman-besøket.

Hun mener også at Roberts, som har vært kongressmedlem og senator siden 1981, har sittet lenge nok.

- Han har gjort en god jobb for eldre, men det er omtrent alt. Jeg synes det er på tide med en forandring og få inn en som forstår det nåværende klimaet her i Kansas langt bedre, sier Kelly.

Prøvde begge partier

Orman beundret president Ronald Reagan på 1980-tallet og var medlem av Princeton College Republicans da han studerte ved eliteuniversitetet. I 1988 var han frivillig valgkampmedarbeider for republikanske George H.W. Bush, men ved neste presidenvalg støttet han uavhengige Ross Perot. I 2007 var han imidlertid ifølge The Atlantic så desillusjonert med det republikanske partietat han planla å stille til valg som demokrat. Han har også donert penger til begge partier, men klart mest til demokratene.

I valgkampen sier han at han har prøvd begge partier, men at begge har skuffet ham. Han har lovet at dersom han blir valgt, skal han sitte sammen med det partiet som får flertall i Senatet. I ytterste konsekvens kan han imidlertid havne på vippen.

- Jeg har sagt fra begynnelsen av at jeg ikke drar dit for å representere demokratene eller republikanerne. Jeg drar dit for å representere innbyggerne i Kansas. Jeg tror folk forstår det, sier kandidaten.

Styrtrik

Før årets valgkamp har han gjort stor suksess i næringslivet. Ifølge avisa Kansas City Star er han god for mellom 21,5 millioner (om lag 140 millioner kroner) og 86 millioner dollar (om lag 559 millioner kroner). Pengene har han tjent etter at han grunnla Environmental Light Concepts i 1992. I 2002 forlot han selskapet, og har siden investert i en rekke selskaper. I valgkampen gjør han det klart at hans rasjonelle vurderingsevne i forretningslivet er noe han vil ta med seg inn i politikken.

Mens motstanderen  Roberts har fått store summer fra særinteressegrupper og såkalte super-PACs, mener Orman, som har brukte mange millioner fra egen lomme på valgkampen, at han står langt friere.

- Vi har ikke tatt imot en dollar  fra PACs. Vi har ikke tatt en dollar fra særinteresser. Når de pengene kommer inn, sender vi dem tilbake. Det betyr at jeg kan gå til Washington utelukkende på vegne av velgerne i Kansas, sier Orman.

«Skap-demokrat»

Roberts har ikke vært vant til å møte noen motstand i sine gjenvalg tidligere. Derfor har han ikke en spesielt godt oppbygd valgkamporganisasjon. Det er imidlertid et utbredt syn i Kansas at han har tilbrakt så mye tid i Washington D.C. at han ikke lenger er i god nok kontakt med hva som rører seg i hjemstaten, skriver Washington Post.

Selv gjentar Roberts stadig budskapet om at velgerne i Kansas er nødt til å stemme på ham dersom republikanerne skal kapre flertallet i Senatet. Samtidig forsøker han å tegne et bilde av Orman som «skap-demokrat». Trolig har støtten fra republikanerne sentralt hjulpet Roberts betydelig. Like etter at demokratenes kandidat trakk seg, ledet Orman med et tosifret antall prosentpoeng på meningsmålingene over Roberts. Nå er det er helt åpent hvem som faktisk vinner.

- Det handler mye om penger utenfra. Det vært en betydelig sum med penger som har strømmet inn til den andre siden.Men jeg er trygg på at vi vinner, sier Orman før han haster videre fra Topeka til Kansas City for å banke på flere dører.

En tredjemann er alvorlig skadd og ligger på sykehuset.

Ifølge Stockholms-politiet ble det varslet om ulykken klokka 9 tirsdag morgen. Situasjonen ble beskrevet som kaotisk.

- Noen ringte og sa at en stor vegg på minst 50 tonn hadde rast, sier operasjonsleder Ulf Thollén.

Bygget som er under bygging, skal blir et nytt varmeverk for kraftselskapet Fortum i Stockholm. Informasjonsansvarlig i selskapet, Per-Oscar Hedman, kan foreløpig ikke si noe om omstendighetene rundt ulykken.

– Det er allerede kommet flere teorier, og vi må finne ut hva som er skjedd. De pårørende må også varsles, sier han.

Det svenske arbeidstilsynet er i gang med forundersøkelser.

– Vi sperrer av den delen av området som kan ha betydning for en utredning. Deretter overlater vi saken til påtalemyndigheten, sier Albin Näverberg, informasjonsansvarlig for det svenske arbeidstilsynet.

(NTB)

(Dagbladet): Så står det et tårn der igjen midt på Manhattan noen meter fra de to gamle – 13 år etter flyangrepene i New York, som forandret verden 11. september 2001.

Mandag flyttet de første leieboerne inn i One World Trade Center etter åtte års byggeperiode som har skapt den høyeste bygningen den vestlige halvkule – 541 meter meter nærmere himmelen.

One World Trade Center er verdens tredje høyeste bygning.

Ifølge New York Times er det også USAs mest solide skyskraper som nå er tatt i bruk.

Råbygget er reist i stålforsterket betong, og stålmengden tilsvarer det som går med for å lage 20 000 biler.

20 fotballbaner ruter

Og New Yorks vinduspussere har noe å holde reint.  Vindusflatene i nye World Trade Center tilsvarer 20 fotballbaner.

De første leietakerne som nå har flyttet inn, er forlaget Conde Nast, som blant annet gir ut magasinene Vogue, Vanity Fauir og The New Yorker.

Forlaget har leid 24 av de 104 etasjene, og det skal fortsatt  være 40 ledige etasjer.

Leiprisen pr. kvadratmeter sier ikke mandagens innflyttingsreportasjer noe om, men totalprisen for bygget er ingen hemmelighet: 3,9 milliarder dollar – om lag 48 milliarder kroner.

 

(Dagbladet): Det handler om å holde regjeringen ansvarlig for vedtatt politikk.

Det er essensen i en såkalt klimalov, og det Miljøpartiet De Grønnes (MDG) partileder Rasmus Hansson nå ønsker å innføre i Norge. Han er MDGs eneste representant på Stortinget.

- Ingenting tyder på at dagens regjering har tenkt å bli tøffere i gjennomføringen av vedtatt klimapolitikk. Med en klimalov hadde de ikke hatt noe valg, sier Hansson til Dagbladet.

Han ønsker å ta i bruk lovverket for å sikre at vedtatt klimapolitikk blir gjennomført, og arbeider nå med å få andre partier til å støtte tankegodset om en ny klimalov.

Hansson ønsker å fremme forslaget i nær framtid.

- Ekstremværet på Vestlandet er en greit «timet» påminnelse om hva som vil komme hyppigere hvis vi ikke handler, sier Hansson.

Ny klimarapport

I helgen lanserte FN sin femte store hovedrapport om klimaendringene. Den lister opp fem utfordringer verdenssamfunnet må løse hvis vi skal reversere de menneskeskapte endringene i klimaet.

I lys av de alvorlige funnene støtter Hansson fullt ut vurdering fra fra klimapanelets leder og fredsprisvinner i 2007, Rajendra Pachauri:

- Vi har nå ekstremt dårlig tid på å hindre virkelige farlige klimaendringer.

Må rapportere til Stortinget

Slik skisserer Hansson hovedlinjene i forslaget til klimalov:

Hver sektor må gjennomføre sine kuttplaner, og regjeringen må rapportere om framdriften til Stortinget hvert år. Klarer ikke en sektor å kutte etter mål, må det kuttes andre steder.

- Det skal egentlig ikke spille noen rolle for Stortinget hvor regjeringen velger å kutte, så lenge de kutter nok, sier Hansson.

Og klarer ikke regjeringen å gjøre det, vil Stortinget pålegge at den går tilbake og lager en ny plan for hvordan de skal gjennomføre kuttene.

Han mener at et lovbrudd vil legge nok politisk trykk på en eventuell regjering til at den gjennomfører det den har vedtatt. Uten å måtte ty til andre virkemidler.

Men i ytterste konsekvens må regjeringen gå hvis de ikke klarer å følge klimaloven, forteller Hansson.

- Et mistillitsforslag fra Stortinget er konsekvensen i verste fall, sier partilederen.

Lavere ambisjoner

På spørsmål om en klimalov kan føre til at stortingsflertallet setter seg et lavere mål for å unngå lovbrudd, svarer Hansson slik:

- Hvis man ikke har tillit til politikken, kan man tenke det. Hvis det skjer, har vi fått bevist at stortingsflertallet ikke vil gjennomføre en klimapolitikk som virker.

Partilederen vil imidlertid innføre en mekanisme i loven han håper skal motvirke det.

- Et faglig råd skal uttale seg om regjeringens kuttforslag og foreslå, ut fra internasjonal klimavitenskap, hvor mye det er rimelig å kutte og hvordan.

- Vil det ikke være udemokratisk å overlate mye av avgjørelsen til noen andre?

- Ingen skal eller vil frata Stortingets endelige demokratiske makt, men forslaget vil tvinge kommende regjeringer til å gjøre det de sier de skal gjøre. Vi kan ikke vedta politisk vilje, men vi kan vedta å forplikte regjeringa til å gjennomføre det som blir vedtatt.

- Næringslivet venter

Han kaller signaleffekten fra det foreslåtte lovforslaget minst like viktig som selve loven.

- Overfor blant annet næringslivet vil det vise at Stortinget tar klima på alvor. De venter på klare signaler fra oss før de våger å satse på klimavennlige tiltak. I dag tør de ikke det, fordi de ser at alle pengene går til oljesektoren.

En bil som nektet å stoppe for politiet i Sandefjord, ble senere funnet i en garasje, der den etter alt å dømme hadde kjørt inn feil vei – fra baksiden.

Beboere i området meldte fra om et smell ved 19.30 tiden, etter at bilen drønnet igjennom garasjen, og knuste den til pinneved. Også bilen fikk store skader i sammenstøtet.

Sjåføren har stukket av og politiet har bevæpnet seg i jakten på sjåføren.

- Grunnen til at vi har iverksatt bevæpning er en trusselsituasjon i forkant av at bilføreren stakk av med bilen, sier operasjonsleder Anne Meyer til Dagbladet.

Foranledningen for saken er at politiet var på vei til en adresse etter en melding om krangel. Da de kom til stedet, stakk to biler av.

- Denne bilen nektet å stoppe, og vi fikk senere beskjed om at den hadde kjørt inn i denne garasjen, sier Meyer, som ikke mener at det som har skjedd kan karakteriseres som en «biljakt».

Politiet mener de vet hvem som har kjørt bilen. Politistyrker leter etter personen, og det er rekvirert hundepatrulje fra nabofylket Telemark.

(Dagbladet): Manchester City vant byderbyet mot rivalen Manchester United 1-0 i går, men det er ikke bare tapet som irriterer Dag Langerød, ansvarlig redaktør i United.no etter kampen.

Langerød lot seg provosere av feiringa til City-assistent Brian Kidd (65) da Sergio Agüero satte inn 1-0-målet etter 63 minutter.

«Han har vært i United i over 20 år som spiller, trener og assistent-manager. Jeg misliker det dermed sterkt at han jubler som han gjør for City mot oss», skriver United-redaktøren.

Tv-bildene viste at Kidd spratt jublende opp fra City-benken, strakk armene i været og feiret med manager Manuel Pellegrini.

- Respekt

Til Dagbladet utdyper Langerød:

- Det er jo snakk om en gammel United-profil og jeg vil heller foretrekke at han viser respekt på en annen måte enn å juble mot gamleklubben. Jeg liker det virkelig ikke, sier Langerød til Dagbladet.

Kidd er født i Collyhurst i Manchester og spilte i United i ungdomsåra. Fra 1967 til 1974 var han en del av A-laget og vant serievinnercupen i 1968 – bare 19 år gammel. Totalt fikk midtbanespilleren 203 kamper for de røde.

Senere spilte Kidd i Arsenal, Manchester City, Everton og Bolton.

Ferguson-krangel

Etter at Kidd la opp som fotballspiller i 1984, startet han trenerkarrieren i Barrow samme år. I 1988 ble han en del av trenerteamet til Uniteds ungdomslag, før han i 1991 ble assistenttrener under Alex Ferguson på A-laget.

Kidd var Fergusons høyre hånd til 1998. Da ville Kidd prøve lykken som manager i Blackburn. I 1999 kom Ferguson med kraftig kritikk av Kidd i boka «Managing my Life», der Ferguson slaktet Kidd som sådde tvil om Uniteds kjøp av Dwight Yorke sommeren 1999.

- Jeg så på Brian som en kompleks person, ofte usikker, spesielt rundt helsen, skrev Ferguson.

Kidd fikk sparken etter bare ett år som Blackburn-manager og har senere holdt seg til rollen som assistentmanager. 65-åringen har vært i City siden 2009.

- Jeg liker ikke når folk glemmer hva de har vært en del av. Du vil aldri se Ole Gunnar Solskjær eller andre United-profiler juble sånn mot United. Jeg skjønner at de har en annen jobb og dersom de vinner seriegull er det selvsagt lov å feire hvor mye man vil. Men mot gamleklubben bør de holde seg for gode for det, sier Langerød.

- Hvordan er Kidds forhold til United?

- Vi (supporterklubben) har vært i kontakt med han noen ganger og det virker jo som han er glad i klubben, men det er spesielt å se en gammel legende glede seg over at det går dårlig med laget han vokste opp med. Men slik er kanskje fotball blitt.. Det er mulig han brenner noen broer og statusen hans faller blant United-fansen. Jeg tror fansen hadde likt ham langt bedre uten den type feiring vi så i går, sier Langerød.

(Dagbladet): Har du lagt merke til at den digitale klokka på kampanjebilder for Iphone-mobiler alltid viser 09.41 når Apple lanserer en ny utgave?

Siden slippet av Apples første mobil i januar 2007, har tiden nemlig stått «bom stille», med unntak av ett minutt.

Og det ligger selvsagt ingen tilfeldigheter bak det.

«Vil forandre alt»

Ifølge The Atlantic har det hele sitt utspring fra nettopp lanseringa av selskapets første mobiltelefon for snart åtte år siden.

Nøyaktig klokka ni på morgenen denne januar-morgenen åpnet daværende direktør og selve hjernen bak elektronikkgiganten, avdøde Steve Jobs, den berømte lanseringskonferansen i San Fransisco.

35 minutter ut i sin presentasjon sier han etterlengtet:

«Dette er en dag jeg har gledet meg til i to og et halvt år. Innimellom dukker det opp revolusjonerede produkter som forandrer alt».

«I dag har Apple gjenoppfunnet telefonen».

På den enorme skjermen bak Jobs popper det opp et bilde av den da splitter nye mobilen, en telefon døpt «Iphone» med et kamera på to megapiksler.

Klokka var 09.42.

Stilt tilbake

I dag er klokka likevel stilt ett minutt tilbake, til 09.41.

Tidligere Apple-sjef, Scott Forstall, forklarer til The Atlantic at det fryste klokkeslettet endret seg da Ipaden kom på banen i 2010.

- Når vi lanserer nye produkter, ønsker vi egentlig å få opp de store bildene på skjermen nøyaktig 40 minutter inn i presentasjonen. Men når publikums klokker viser noe annet, så blir det vår nye «magic-time», forklarer han.

Så gjenstår det å se om klokken på fremtidige kampanjebilder hopper ned til 09.40 neste gang Apple har noe stort på gang.