bilindustrien

(Dagbladet): Arkeologer har det siste året jobbet i en mer enn 2000 år gammel tunnel i Teotihuacan, en gammel by i Mexico.�

Utgravningene har ført til at de har funnet tusenvis av nye relikvier, og arkeologene har også funnet tre kamre. Disse kan føre til flere viktige funn, skriver io9.com. 

Ble forseglet

Mye oppdagelse gjenstår, og arkeologene har kommet kort i å utforske kamrene. De har gjort funn de mistenker kan være graver for byens elite, men har ennå ikke funnet rester som tilhører Teotihuacan herskere.

Tunnelen, som det arkeologiske teamet har jobbet seg til slutten av, er 103 meter lang og ble forseglet for 2000 år siden. Arkeologene har samlet relikvier som statuer, frø, keramikk, skjell, og dyrebein under sitt arbeid. 

Pulserende og stor by

Teotihuacan, som ligger like utenfor Mexico by, dominerte det sentrale Mexico fra år 100 f.kr til omtrent år 750 e.kr. Byen var på sitt mest innflytelsesrike rundt år 500 e.kr., da det var den største byen i Amerika før Columbus’ tid.

Teotihuacan, som opprinnelig var et religiøst senter, hadde da en befolkning på 125 000 – den 6. største byen i verden på den tiden og det io9 omtaler som en av de mest pulserende. 

Byen er kjent for sine arkitektonisk viktige mesoamerikanske pyramider, og dens boligkomplekser for flere familier. 

BERGEN (Dagbladet): Hvis Rikard Norlings vinterspådom om Brann-gull hadde slått til, ville feiringen trolig ha skjedd i går kveld. Og Brann Stadion var da også fullsatt av folk som mente bare hjemmeseier var godt nok. Men de var ikke der for å se gullet komme hem. De var der vel vitende om at tap for Sogndal ville bety nedrykk.

Den siste uka har det falt så mange avspiste neglebiter ned i byens regntunge avløp at rørene truet med å gå tett, men med 2-1 over Sogndal er optimismen styrket. Og nå vet Bergens nervøse befolkning at laget deres kan levere under press.

- Er dette ditt største øyeblikk her på stadion?

- Ja, i det perspektivet er det jo det. Det var en viktig kamp, og det blir en akkurat like viktig bortekamp mot Haugesund. Men det er noe med det, sier Brann-trener Rikard Norling til Dagbladet, og fortsetter:

- Det var smekkfullt, det var mange reportere til stede, til og med lørdagstreningen var godt besøkt – og det er ikke vanlig, skal jeg si deg – så det var noe på gang. Da blir det litt sånn: Det er slik det skal være. Inntil man kommer på at det er snakk om nedrykksstrid.

Kontrasten er tilsynelatende enorm for mannen som for ett år siden vant seriegull i Sverige med Malmö. Men han ser det ikke sånn selv:

- Inni meg var det faktisk nesten eksakt samme følelse før Sogndal-kampen som da jeg i fjor kjempet om gull med Malmö. Jeg gliste for meg selv da jeg ankom stadion. At det bare skulle være tomt her, med halvfull arena og at kampen ikke hadde noe å si – det hadde føltes litt grått, sier svensken til Dagbladet.

Brann er klare for kvalifisering dersom de slår Haugesund. Skulle det ende uavgjort, må Sogndal vinne med tre mål eller mer hjemme mot Stabæk for å gå forbi.

Tror Brann taper
Sogndal-trener Jonas Olsson tror imidlertid ikke de trenger å tenke på målforskjellen. I intervjusonen etter oppgjøret på Brann Stadion kom han med følgende saftige erklæring før de nedrykksavgjørende kampene:

- Jeg tror vi slår Stabæk. Og at Brann taper.

- Du tror Haugesund er for sterke for Brann?

- Ja, det tror jeg.

- Hvorfor?

- Det er litt historikk med i bildet her. Vi har aldri tapt i Haugesund, I hvert fall ikke i mine år i Sogndal. Vi har ikke sluppet inn mål en gang. Men det er noen andre som har hatt det vanskelig der. Så jeg tror det blir vanskelig for Brann.

Høstlaget Haugesund
Konfrontert ved Olssons dystre spådom, svarer Rikard Norling:

- Det får være hans funderinger. For meg er det ekstremt viktig å jobbe inn mot å få ut mest mulig mot Haugesund.

Men Olsson har rett i at mange har slitt i Haugesund. Brann, for eksempel. Rødtrøyene har ikke vunnet der en eneste gang siden Jostein Grindhaug ble FKH-trener, og på de siste seks rundene i høst har Haugesund tatt 15 poeng av 18 mulige. Det er akkurat samme fangst som det andre store formlaget de siste ukene – Rosenborg.

- Vi får håpe at vi har et par ekstra prosent å gi i forhold til Haugesund, for de har berget plassen. Det har ikke vi, sier banens bestemann i går, Jonas Grønner.

- Vi har ikke klart noe som helst ennå, sier Rikard Norling, og påpeker:

- Vi kan fortsatt rykke ned. Men vi har skaffet oss en mulighet til å fikse alt selv. Vi har sjansen til å gjøre en superprestasjon igjen neste helg, og det er også det som kreves.

(Dagbladet): Norges nest største trossamfunn – den romersk-katolske kirke – medgir at tusenvis av deres medlemmer kan være ulovlig registrert.
 
Gjennom flere artikler har Dagbladet omtalt hvordan Den katolske kirke i Norges har registrert intetanende personer som medlemmer. Det har ført til full opprydning i Oslo katolske bispedømme (OKB), som forvalter medlemsregisteret til hele den norske delen av det internasjonale kirkesamfunnet.

Dagbladet vet at biskop Bernt Eidsvig og økonomisjef Thuan Cong Pham var i et oppvaskmøte hos juridisk avdeling ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus tirsdag 28. oktober. Kirka får offentlig tilskudd for hvert medlem, og det siste snaue tiåret har den katolske medlemsveksten vært formidabel. Bare fra 2010 til 2014 har den registrerte medlemsmassen vokst fra omlag 66 000 til i overkant av 140 000.

Fylkesmannen er forvalter og tilsynsmyndighet for tilskuddsordningen som neste år vil gi Den katolske kirke i Norge omlag 130 millioner kroner i samlet offentlig tilskudd.

I en skriftlig redegjørelse som denne uka sendes til fylkesmannen, og som kirka har gitt Dagbladet tilgang til, redegjøres det for en praksis som kirka selv omtaler som «ikke tilfredstillende».

«I vårt møte redegjorde jeg for hvordan en praksis som er avdekket å ha vært i noen år har medført at utlendinger som har flyttet til Norge fra katolske land, og som har blitt antatt å være katolikker, har blitt innført som medlemmer i OKB uten selv å ha samtykket til det», skriver biskopen.

LES OGSÅ: - Føles som et overtramp

LES OGSÅ: - Ble katolikk mot sin vilje (krever tilgang til Dagbladet Pluss)

Frykter høyt antall

Overfor Dagbladet medgir biskopen at det kan dreie seg om tusenvis av personer.

Eidsvig gjør imidlertid et klart skille:

- Personer som ikke er katolikker, eller som ikke identifiserer seg som katolikker, vil jeg kalle en feilregistrering. De som er uvitende registret, men fortsatt katolikker, vil jeg kalle en urettmessig registrering. Dette rydder vi opp i nå ved å lage nye retningslinjer, sier biskopen til Dagbladet.

I redegjørelsen til fylkesmannen understreker han «at katolikker, etter Den katolske kirkes regler, anses for å ha rettigheter og plikter som katolikk uavhengig av hvilket land de er bosatt i».

- Det er mange momenter som kan ha ført til registrering, jeg kan ikke gå inn på hvert enkelt tilfelle. Jeg tror at forholdsvis få er feilregistrert i Den katolske kirke. De vi er gjort oppmerksomme på, har vi umiddelbart slettet, sier han.

- Det du kaller urettmessig registrering, dreier det som om mange personer?

- Jeg frykter at det kan være det.

- Snakker vi om hundrevis eller tusenvis?

- Det kan være. Vi snakker om hvert fall tusen, kanskje flere ganger det, sier biskopen.

Peker på arbeidsinnvandringen

Så seint som i august 2012 slo Kulturdepartementet fast at trossamfunn i Norge ikke kan registrere innflyttende personer som medlem uten vedkommendes viten og samtykke.

Avdelingsdirektør ved juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Merethe Helstad, var krystallklar i et tidligere intervju med Dagbladet:

- Den som vil bli medlem, må melde seg inn selv, sa hun.

Etter at Dagbladet begynte å skrive om kirkas medlemsregistrering, sendte Oslo katolske bispedømme ut en pressemelding. Der ble det innrømmet rutinesvikt, og det ble pekt på den massive arbeidsinnvandringen som bakgrunn for medlemsveksten.

«I lys av de siste års massive arbeidsinnvandring, i stor grad fra katolske land, er det ikke tvil om at det har vært en stor utfordring å få oversikt over katolikker i Norge, slik at vi kan tilby de kirkelige tjenester de har krav på. Den katolske kirke er et internasjonalt trosfellesskap der medlemskap defineres gjennom dåpen, og ens rettigheter og plikter som katolikk følger en på tvers av landegrenser», skrev biskopen.

- Tok noen snarveier

Også i kirkas søknad om statsstøtte fra mars i år argumenter kirka mot loven som krever at trossamfunn oppgir fødselsnummer for sine medlemmer. Ordningen står i veien for at Det katolske kirke skal få fullstendig oversikt over sine medlemmer, heter det i søknaden, som fortsetter:

«For en kirke hvor majoriteten av medlemmene er innvandrere, er det nødvendig å bruke store ressurser bare på å finne tilflyttede katolikker. I stedet er vi nødt til å bruke størstedelen av våre ressurser på å innhente fødselsnummer til de vi allerede kjenner.»

Eidsvig sier at nye regler fra 2005, som blant annet innbar at alle som skulle medlemsregistreres måtte oppgi personnummer, etter hvert skapte utfordringer.

- Reglene fra 2005 var at hver enkelt skulle kontaktes. Men antallet ble etter hvert så stort at enkelte av dem som registrerte nye medlemmer, tok i bruk noen snarveier, sier han.

- Det å registrere mellom 100 000 til 150 000 ukjente trosfeller på kort tid er en overveldende oppgave, og trossamfunnsloven og senere bestemmelser fra statens side ikke er entydige hva fremgangsmåte for registrering angår, sier Eidsvig.

Sender 54 000 brev

Oslo katolske bispedømme har derfor revidert sine retningslinjer for å forhindre fremtidig feilregistrering og sender dessuten denne uka et brev til alle som er blitt registrert som medlem mellom 2010 og 2014. Der heter det:

«Som følge av medieoppslag i Dagbladet den seneste tiden har Oslo katolske bispedømme blitt oppmerksom på at det har vært svakheter ved bispedømmets praksis for innmelding som medlem i kirken. Enkeltpersoner som har flyttet til Norge har blitt innført som medlem i Oslo katolske bispedømme uten å ha uttrykt ønske om det. Oslo katolske bispedømme ønsker å ordne opp i den praksisen som har vært og ser det derfor som nødvendig å tilskrive alle medlemmer som er registrert i perioden 2010 – 2014 for å gjøre oppmerksom at de er registrert og oppfordre til å ta kontakt med Oslo katolske bispedømme dersom registreringen ikke ønskes opprettholdt.»

LES OGSÅ: Datatilsynet: - Den katolske kirke har mye å rydde opp i