bilindustrien

(Dagbladet): Regjeringen varslet i kveld sitt største bidrag til internasjonale operasjoner siden de overtok makten for et år siden.

Til sammen 195 soldater skal sendes til Irak og Afghanistan ved årsskiftet. Om lag 120 av disse skal til Irak og trene kurdiske og irakiske styrker i krigen mot IS. Mens halve styrken skal bestå av instruktører fra hæren, og drive soldatopplæring i Erbil, kommer den andre halvparten fra spesialstyrkene, som skal gjøre irakerne i stand til å forsvare Bagdad.

- Spesialstyrkene er best egnet til dette, med bred erfaring fra Afghanistan, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til Dagbladet.

Skal ikke i kamp

Hun viser til at norske spesialstyrker i flere perioder hadde ansvaret for å bygge opp sikkerhetspolitiets spesialstyrker i Afghanistan, med base i Kabul. Men i motsetning til oppdragene i Afghanistan, der norske elitesoldater kjempet side om side med sine elever, skal ingen av de norske soldatene i Irak settes i kamp.

- Både for bidraget til Erbil og bidraget til Bagdad har vi gjort det klart at det er styrker som ikke skal i kamp. Det gjelder også for alle andre lands styrker. I de planleggingene som nå skjer er det ingen land som har signalisert at de ønsker å bidra med kampstyrker, sier forsvarsministeren til Dagbladet.

Inn i varmen?

Det har knyttet seg spenning til hva Norge vil bidra med i kampen mot terrorgruppa IS. Det vakte oppsikt da regjeringen bare sendte fem stabsoffiserer til USA samtidig som andre allierte, som Danmark, umiddelbart stilte med kampfly.

Inntrykket av at Norge hadde satt seg selv ut på sidelinja ble ytterligere forsterket under Nato-toppmøtet i Wales, der Norge verken ble orientert eller invitert til et USA-ledet sidemøte om situasjonen i Midtøsten og kampen mot IS. En liknende situasjon oppsto da president Obama inviterte til rundebordskonferanse med allierte militære ledere i Washington tidligere denne måneden. Norge ble ikke invitert.

- Retter regjeringen nå opp noe av det inntrykket mange fikk da?

- Vi var blant de aller første som sendte stabsoffiserer for å bidra til planlegging, noe særlig amerikanerne var glade for. Og Norge er nå blant de første landene sier hva man konkret vil bidra med i forhold til kapasitetsbygging, svarer Søreide.

- Men Norge var skjøvet ut i kulda, og fikk ikke delta på møter. Er vi nå inne i varmen igjen?

- Norge var ikke med på de møtene fordi vi ikke hadde signalisert at vi ville stille med militære bidrag. Det var en helt naturlig forklaring. Det var de landene som hadde signalisert sine bidrag, som også var med på disse møtene, svarer forsvarsministeren.

- Vi har hatt en veldig god dialog, bÃ¥de med USA og andre nære allierte som Tyskland og Nederland gjennom hele denne prosessen. Og det er nettopp fordi vi sendte stabsoffiserer som nÃ¥ har muliggjort at vi kan sende et militært bidrag – fordi vi nÃ¥ har et grunnlag Ã¥ sende de pÃ¥, sier hun.

Norske IS-krigere

- Norske soldater risikerer nå å møte på andre nordmenn som har vervet seg til IS og kjemper på motsatt side. Hva tenker du om det?

- Det er dessverre en realitet. Den er ikke unik for Norge. Mange europeiske land opplever at de har mange fremmedkrigere i ISILs rekker, også til dels høyt oppe i kommandokjedene. Det er jo nettopp derfor vi ønsker å bidra til at irakiske sikkerhetsstyrker kan håndtere trusselen fra ISIL, og ikke minst at vi gjennom vår trening og opplæring kan gjøre dette enklere for irakiske sikkerhetsstyrker, svarer hun.

(Dagbladet): Den danske duoen Frank Hvam (44) og Casper Christensen (46) stÃ¥r bak komedieserien «Klovn» og filmen «Klovn – The Movie», som begge har høstet stor suksess i hjemlandet Danmark.

Nå, fire år etter forrige film, bekrefter Nutmeg Movies og Nordisk Film Distribusjon at det vil komme en oppfølger som er tittulert «Klovn Forever», ifølge danske TV2. 

- Grunnen til at det har gått fire år, er at vi har ventet på en idé som var så sterk at vi kunne lage en film som skulle klare å overgå den første. Med det manuskriptet vi har nå, så kan vi det. Vi har også lykkes å samle de gode gamle, samt noen virkelig spennende nye krefter på skuespillerfronten, skriver Hvam og Christensen i en pressemelding.

Sammenliknet med barneporno

Filmen har allerede startet med opptak i København og Los Angeles, og er ventet å stå premiereklar i september 2015.

Da «Klovn – The Movie» ble lansert i USA ble den pÃ¥ et tidspunkt sammenliknet med barneporno, av flere anmeldere.

«Klovn inkluderer ikke bare diskusjoner rundt en 12-årings penisstørrelse, men viser også et bilde av den, noe som gjør at man tenker at det er på grensen til barneporno. Men egentlig er det faktisk ganske søtt, på en noe vulgær måte», skrev anmelder Neil Genzlinger i New York Times.

For drøy for Youtube

For det var homosex, et forsøk pÃ¥ Ã¥ gjennomføre et sÃ¥kalt «pearl necklace», og mye nakenhet.Â

Da filmen skulle promoteres via YouTube var også enkelte sekvenser i traileren så drøye at klippet ble fjernet fra nettsiden. 

Her hjemme har TV-serien «Helt perfekt» med Thomas Giertsen som seg selv i hovedrollen blitt sammenliknet med TV-serien «Klovn».

(Dagbladet): Telenor-kunder skal ha problemer med å ringe og sende sms flere steder i landet i kveld.

Telenor har lagt ut følgende melding på deres Facebook-side:

«Hei dere! Vi har litt knuter på tråden i kveld, og mange har problemer med å ringe fra mobil til mobil og sende SMS. Vi legger ut oppdateringer så fort vi vet noe mer.»

Det var VG som meldte om Telenor-problemene først.

Etter kommentarene fra Telenor-kunder på Facebook ser problemene ut til å gjelde store deler av landet. Oslo-politiet twitrer at Telenor har problemer og at de foreløoig er usikre på om det påvirker deres nødnett.

Dagbladet får foreløpig bare opptatt-signal når vi forsøker å ringe telenors pressetelefon.

(Dagbladet): – Dette vil bli positivt mottatt i Washington, sier USAs viseutenriksminister Brent Hartley til Dagbladet.

Statsminister Erna Solberg gjorde det i dag klart at Norge skal sende 195 soldater til operasjoner i Irak og Afghanistan. Det er ikke meningen at de 120 norske soldatene som sendes til Irak, skal i direkte kamp med styrker fra Den islamske staten (IS). De skal i stedet bistå med kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker, ifølge statsministeren.

Viseutenriksminister Brent Hartley, som har ansvaret for Europa i det amerikanske utenriksdepartementet, er i Oslo, og har hatt møter i UD i dag.

Godt trent

Han sier bidraget fra Norge er spesielt viktig på grunn av kvaliteten og erfaringen de tar med seg.

- Med Norge vet vi at styrkene kommer godt utstyrt og godt trent. Og når Norge først forplikter seg, så tar man ansvar og står løpet ut.

- Har det tatt for lang tid?

- Jeg vil være forsiktig å lese for mye inn i hvor lang tid det har tatt. Dette er ikke lette beslutninger å ta. Til syvende og sist er dette som president Obama har sagt, en langsiktig operasjon, sier Hartley til Dagbladet

Han sier det alltid er utfordrende å få en operasjon som denne i gang.

- Nå må vi fokusere fremover, sier han.

- Aktiv diskusjon

Brent Hartley bekrefter overfor Dagbladet at USA den siste tiden har vært i tett dialog med Norge om situasjonen i Syria og Irak, og bekjempelsen av IS.

- Vi har vært i aktive diskusjoner, både i Oslo, i Washington, og direkte gjennom vårt militære samarbeid. Vi snakker sammen med en bred agenda, som omfatter alt fra ebola, Midtøsten og situasjonen i Ukraina, sier han.

Det vakte stor oppsikt her hjemme da Norge ikke ble invitert da USA holdt møter med allierte om innsatsen mot IS under Nato-toppmøtet i Wales, og da senere da president Obama iviterte til rundbordskonferanse i Washington. Flere eksperter tolket dette som et klart signal om at Norge var skjøvet ut i kulden fordi man ikke bidro med mer enn fem stabsoffiserer til planlegging i USA.

- Er Norge nå inne i varmen igjen?

- Jeg vil ikke være med på premissene i det spørsmålet. Vi er partnere og nære allierte både i Europa, Irak og Syria. Vi tar ikke temperaturen, sier viseutenriksministeren til Dagbladet.

Militære virkemidler nødvendig

Statsministeren understreket i dag at Irak har bedt det internasjonale samfunnet om hjelp, og at FN har kommet med flere appeller om slike bidrag.

- Vi har alle latt oss sjokkere av bildene og skildringene av menneskelige lidelser forårsaket av IS. Vi kan ikke sitte og se på at disse fortsetter, sa Solberg og la til at vi har et ansvar for å bidra til at islamistgruppens verdier og holdninger ikke sprer seg.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mener Norge har god erfaring med det arbeidet som skal gjøres i Irak.

- Norske styrker nyter stor respekt for det arbeidet som er gjort, og gjøres, i Afghanistan. Erfaringene fra dette arbeidet vil være svært relevant, sa hun på pressemøtet.

- Spesialstyrker

Vi Menn meldte i går at USA og flere allierte forbereder en stor operasjon mot IS og vil ha med norske spesialstyrker. Ifølge bladet teller vurderer regjeringen nå om de skal tilby soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK).

Ifølge Vi Menns kilder har ledelsen ved det amerikanske militærhovedkvarteret Central Command i Tampa i Florida  kommet med en konkret forespørsel til norske myndigheter om å bidra i den forestående operasjonen.

Det skal ikke være spesifisert hva USA ønsker at de norske soldatene skal bidra med, men stats- og forsvarsministeren sa altså i dag at det er såkalte militærrådgivere som sendes til Afghanistan og Irak.

(Dagbladet): Så langt har «Team Northug» og Skiforbundet  signalisert at de ønsker å bli enige om en landslagsavtale. Det springende punktet har vært hva slags rettigheter Petter kan sitte igjen med selv.

Helt konkret er det akkurat nå snakk om hvorvidt Petter kan selge sin egen og snart lanserte kleskolleksjon gjennom hele sesongen.

Ikke lov

Det er fortsatt dialog mellom de to partene, men de skal ikke ha noen flere møter, bekrefter generalsekretær i skiforbundet, Stein Opsal, til Dagbladet.

- Fristen er fortsatt ut 1. november. Vi står på det, sier han. Det vil si at partene må bli enige før lørdag blir til søndag.

-Det er N-en på drakta som er problemet?

- Det er kleskolleksjon som er problemet. Det er veldig problematisk.  Det er uaktuelt.  Vi må tenke konsekvenser framover. Vi må behandle utøverne likt. Vi kan ikke gi Petter fordeler, likebehandling er viktig. Vimå verne om vår integritet. Skal vi ha et skiforbund på sikt, kan vi ikke la en utøver undergrave vår virksomhet.

Reklame-problemet

Det har vært skrevet mye om sponsorer, skibriller, Johaugs hansker og Northugs kolleksjon med Northug-merket på de siste dagene.

Det er lett å misforstå.

Sannheten er at i konflikten mellom Northug og Skiforbundet er det bare det registrerte varemerket representert ved N-merket som er problemet.

Skiforbundet har ikke eksklusive sponsorer på såkalt racingutstyr (briller, hansker, sko, bindinger, ski og staver).

Dermed kan utøverne ha egne  sponsorer på racingutstyr, og markedsføre dem gjennom hele året.

Spesielle regler

Det er noe helt annet med utøvernes private klesleverandører – som er i direkte konkurranse med landslagets sponsor, som for øyeblikket er Bjørn Dæhlie Technical Wear.

For eksempel kan Marit Bjørgen bruke Craft-undertøy når hun trener på sommeren, og når hun ikke representerer landslaget under sesong.

I konkurranser mÃ¥ hun bruke skiforbundets offisielle klesprodusent – som har rettigheter pÃ¥ undertøy, overtrekkstøy, drakt og lue.

Det er også egne regler under NM, nasjonale renn og åpningen på Beitostølen.

Derfor så du for eksempel på Beitostølen i 2013 at Øystein Pettersen og Therese Johaug gikk i Skigo-dress, og Martin Johnsrud Sundby og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk i dress fra Bjørn Dæhlie.

På nasjonale renn og skiåpningen kan utøverne gå med en privat klesleverandør og en privat sponsor i tillegg til landslagets. 

Det er en historisk rettighet som skulle  hevde klubbens rettigheter.

Ulovlig

Men N-merket på Coop-klærne blir et problem. Ved å bruke det registrerte varemerket, markedsfører Petter Northug klærne gjennom de 30 Coop-butikkene de blir lagt ut til salg.

Hadde kolleksjonen ikke hatt et Northug-emblem, kunne Swix produsert klærne og Coop solgt dem uten at det hadde brutt Skiforbundets regler.

Men med merket er Swix en direkte konkurrent til skiforbundet offisielle klesprodusent . Derfor blir det et problem Skiforbundet ikke kan godta.

Lanserer før Beitostølen

Coops Northug-kolleksjon legges ut for salg i uke 46, altså mellom 10. og 16. november.

Det er nettopp uka før de norske skistjernen sesongdebuterer på Beitostølen 22. november.

- Etter planen skal kolleksjonen selge bare i Coop Obs!-hypermarkeder (30 butikker) og på vår webshop, skriver Kristin Paus, Coops kommunikasjonsdirektør, i en e-post til Dagbladet.

Swix-direktør Ulf Bjerknes ønsker ikke å kommenterer de nye Northug-klærne.

- Jeg kan bare si at jeg håper det løser seg for Petter Northug, sier Bjerknes til Dagbladet.

FROGNER (Dagbladet): – Det er svært gledelig at lagmannsrettens dom nÃ¥ er rettskraftig. Det betyr at ti Ã¥rs kamp er kronet med seier for Oliver, Mona og Bjørge, sier familiens advokat Trond Alan Walmsnæss Wehn i advokatfirmaet Ness Lundin til Dagbladet.

I dagens avis skriver Dagbladet om multihandikappede Oliver Svehaug Sand (10) som er så syk at både mamma Mona og pappa Bjørge må pleie ham på heltid.

Oliver fikk ikke forsvarlig helsehjelp under fødselen, og gutten fikk alvorlige hjerneskader som følge av oksygenmangel. En historisk dom gir mor og far erstatning for inntektstap.

Les hele den gripende historien her (krever innlogging).

- Overraskende

Da Dagbladet først omtalte den viktige prinsippdommen i september i år uttalte Pasientskadenemnda (PSN) at de vurderte å anke den.

- Vi vurderer en anke til Høyesterett fordi dommen tar stilling til et prinsippielt spørsmål og derfor kan få betydning. Vi er uenig i lagmannsrettens rettsanvendelse, og det hadde vært nyttig med en avklaring i Høyesterett, uttalte leder Kari Løchen i rettssaksseksjonen i PSN.

Men ankefristen gikk ut uten at staten la sine innsigelser på rettens bord.

- Vi er uenig i resultatet, men mener at dette ikke er riktig sak å prøve for Høyesterett, sier PSN-direktør Rose-Marie Christiansen nå.

Det får advokaten til å reagere.

- Det er overraskende at staten ved Pasientskadenemnda erklærer at de er uenig i dommen. Da burde de heller anket til Høyesterett. Dette tyder på at staten er redd for konsekvensene av dommen. Staten har god grunn til å være bekymret. Det samme gjelder forsikringsselskapene, sier Wehn.

2014 kan bli dyrt

Advokaten utdyper dette nærmere:

- Jeg tror det finnes mange foreldre der ute som er i en tilsvarende situasjon som Mona og Bjørge. Foreldre som mister inntekt fordi de må ta seg av sitt skadde barn. Mange vet ikke at de selv kan ha krav på erstatning, i tillegg til barnets krav. Vi står ennå bare i startgropa hva gjelder slike tredjepersonkrav. Dette kan gjelde alt fra pasientskader til bilulykker og andre erstatningssaker der barn er skadd. Her kan vi bruke lagmannsrettsdommen direkte, og den spiller på lag med Høyesteretts uttalelser i en dom fra 2010. Jeg spår at det vil bli flere store saker framover, sier Wehn.
 
I tillegg risikerer staten at den såkalte kapitaliseringsrenta nå blir satt ned av Høyesterett, noe som vil bety økt erstatning for framtidstap.

Kapitaliseringsrenta har stor betydning for hva en skadd person skal få i erstatning. Spørsmålet, som i en årrekke har vært en het potet, blir behandlet i Høyesterett denne uka.

- Sett fra et erstatningsrettslig ståsted kan 2014 bli et kostbart år for staten og for forsikringsselskapene, sier Trond Alan Walmsnæss Wehn.

- Bekymret

Men han er ikke tilfreds med de signalene staten har kommet med etter at dommen som gir Olivers mamma og pappa rett på erstatning for inntektstap ble rettskraftig.
 
- Pasientskadenemnda har sagt at de vil se nærmere på sin egen praksis i saker som denne. Det er for så vidt bra. Men i realiteten kan det bety flere rettssaker. Jeg er bekymret for at flere foreldre må gjennom samme lange kamp som Mona og Bjørge. Når det er sagt, anser jeg det som sikkert at flere foreldre vil få direkte erstatning i senere saker, sier advokaten.

- Ingen egeninteresse

Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda hevder hardnakket at de ikke har vikarierende, økonomiske motiver.

- Vårt fremste mål er at pasienter skal ha den erstatningen de har krav på, og vi har ingen egeninteresse i å holde erstatningsnivået nede, slik mange av spørsmålene synes å antyde, sier Christiansen og utdyper:

- Vi jobber med å analysere nevnte lagmannsrettsdom, og er inne i en prosess rundt dette som forhåpentligvis skal føre til en nokså rask avklaring på hvordan vi skal tilnærme oss den problematikken dommen reiser i framtidige saker, sier PSN-direktøren.

Hun avfeier kategorisk at de vil se på det som et problem dersom kapitaliseringsrenta nå blir satt ned.

- Vi skal følge norsk lov, og dersom Høyesterett kommer til at kaptaliseringsrenta skal settes ned, så forholder vi oss helt uproblematisk til dette, sier Rose-Marie Christiansen.
 

(Dagbladet): Det er produksjonsselskapet Metronome Spartacus som produserer «Hotel Cæsar» for TV 2.

Nå har de ansatte i selskapet fått beskjed om at de må ta pause fra jobben i en periode, på grunn av at TV 2 vil vente med å produsere flere episoder.

- Vår utfordring er at det er veldig lenge til det som spilles inn nå sendes på TV. Vi har veldig mange episoder på boks, så vi vil gjerne ha muligheten til å være mer aktuelle, og å kunne justere historiene hvis vi vil det. Derfor ønsker vi nå en innspillingsstopp, sier dramaredaktør i TV 2, Christopher Haug til Dagbladet.

Usikker framtid

Innspillingstoppen vil ikke ha noe å si for episodene som blir sendt på TV, siden de allerede er laget.

De ansatte mister jobben allerede i februar.

- Vår avgjørelse for hvor mange episoder vi vil ha, og når vi vil ha dem, kommer seinere i vår, forteller Haug.

De ansatte i Metronome Spartacus vet derfor ikke når de kan få jobben tilbake.

- Det er ingen automatikk i at ting går fra sesong til sesong, selv om «Hotel Cæsar» har gått i 16 år. Det er heller ikke første gang dette har skjedd, vi hadde også en innspillingstopp på 2000-tallet, sier han.

De ansatte i «Hotel Cæsar» har prosjektstillinger, og må ta en pause hvert år. I fjor varte denne pausen i tre måneder. Nå frykter de ansatte at pausen kan vare et halvt år.

Gjelder mellom 80 og 100

Ellen Alveberg, produsent i Metronome Spartacus, forklarer at de ansatte er fullt klar over hvordan bransjen fungerer.

- Hvor mange ansatte er det snakk om?

- Vi er mellom 80 og 100 på jobb hver dag. Det er en kombinasjon av produksjonsstab, skuespillere og statister, sier hun.

- Hvor lenge skal denne stoppen vare?

- Det vet vi ikke, det kommer an på hva TV 2 vil. TV-bransjen er en prosjektorientert bransje, med veldig få faste ansatte — de fleste jobber som freelansere. At «Hotel Cæsar» har kunnet tilby faste kontrakter over så lang tid, er helt spesielt, sier hun.

- NÃ¥r fikk de ansatte beskjed om dette?

- Vi har hatt en ryddig og god dialog med våre ansatte, og de er veldig klar over hvordan dette fungerer. Når man velger å jobbe i denne bransjen, så vet man at det er få faste stillinger.