bilindustrien

(Dagbladet): Shoshana B. Roberts er kvinnen som uten å si et ord har fått sagt hva hun mener til en hel verden. Dagbladet var blant mange som i går omtalte videoen hvor Roberts går gjennom New Yorks gater i svart bukse og t-skjorte, og får en rekke tilrop fra tilfeldige menn.

I løpet av ti timer med opptak skal det være snakk om er enn 100 tilrop. Videoen er allerede både elsket og hatet, og selvsagt også misforstått.

Fox News-programmet The Five plumper nok ned i sistnevnte kategori representert ved noen av programlederne.

«Hun fikk 100 tilrop, la meg legge til nummer 101. Pokker heller, kvinne, du er litt av et stykke» utbrøt Bob Beckel.

Det er avisa Independent som omtalte saken først.

En av de andre programlederne kunne på sin side ikke forstå hvordan kommentarene kunne forstås som sjikanering, mens Greg Gutfield mente mennene var i sin fulle rett til å komme med tilrop.

- Hun finner feil ved menn som sier hei til henne på gata, noe som kanskje er den eneste måten deres å ta kontakt med en kvinne på. Det er deres bar, og hun går tvers gjennom den. Hun ville nok ikke følt det på samme måte hvis disse mennene var på en bar eller supermarked, sa han.

- Traff en nerve

Samtidig har Roberts måtte tåle trusler om voldtekt i kommentarfeltet på Youtube.

- Jeg vil ikke gå for mye inn på det. Men disse negative kommentarene viser jo helt tydelig at vi traff en nerve, sier Roberts i et tv-intervju, som du kan se utdrag av i denne artikkelen. 

- Det er så mange opptak folk ikke har sett. Og dette var bare en dag. Den dokumenterte ikke forrige måned da jeg ble klådd i skrittet, eller da jeg ble kløpet i sida og rumpa, sier hun til The Guardian.

- Bare én hvit mann

Så langt er videoen sett mer enn ti millioner ganger. Og selv om mange mener prosjektet er viktig, er andre kritisk til det som blir vist i videoen.

Hanna Rosin skriver for anerkjente The Atlantic og blogger for Slate. Hun er en av dem som stusser over at det nesten utelukkende er mørkhudete og latinamerikanske menn som roper etter Roberts. I videoen kan du se én hvit mann som sier «nice».

Rosin skriver videre at de som trakasserer står og henger på gatehjørner midt på dagen, i klær som ikke akkurat tyder på at de har lunsjpause.

Støy ødela

Videoen er laget i samarbeid mellom organisasjonen Hollaback og markedsføringsfirmaet Rob Bliss Creative.

Kritikken på det etniske utvalget fikk firmaet til å komme med tilsvar via Reddit, skriver Hanna Rosin.

Her skriver Rob Bliss Creative at hvite tross alt er en minoritet i New York, og at de derfor naturlig nok er i mindretall i videoen. At hvite er nesten fraværende forklarer han med at de fleste tilropene fra hvite ikke ble fanget på kamera, eller ble sjenert av støy fra blant annet sirener.

NEW YORK (Dagbladet): Eric Frein (31), som er mistenkt for å ha drept politimannen Bryon Dickson og skadet politimannen Alex Douglass i Blooming Grove i delstaten Pennsylvania 12. september, ble torsdag pågrepet.

Dermed er den 48 dager lange jakten på en av FBIs mest ettersøkte menn avsluttet, skriver Washington Post.

Frein skal ha blitt pågrepet i en forlatt flyhangar, melder nyhetsbyrået AP. Ifølge statsadvokat Ray Tonkin vil myndighetene forsøke å få Frein dømt til dødsstraff. Nå er han siktet for overlagt drap samt en rekke andre forhold, deriblant for å være i besittelse av masseødeleggelsesvåpen.

Fant bilen hans

Pågripelsen kommer etter uker med en intens politijakt som blant annet har ført til at skoler til tider er blitt stengt, at utendørsarrangementer er blitt avlyst og at veier er blitt sperret.

12. september skal Frein ifølge politiet ha avfyrt skudd utenfor politibygningen i Blooming Grove. Politikaptein Bryon Dickson ble drept og en annen politimann ble alvorlig skadet.

Frein skal ha blitt linket til angrepet etter at en mann som gikk tur med hunden sin fant Freins bil i en sump noen kilometer fra åstedet tre dager seinere. I bilen fant politiet ammunisjon som matchet det som ble brukt under angrepet samt Freins førerkort, kamuflasjesminke, to tomme rifleetuier og militært utstyr.

- Ekstremt farlig

Myndighetene har siden beskrevet Frein, som omtales som en survivalist, som bevæpnet og ekstremt farlig, og de har bedt beboere om å være på vakt. Samtidig har de jaktet på ham i skogsområder rundt åstedet. De har også oppsøkt foreldrene hans etter at han forsøkte å kontakte dem med sin egen mobiltelefon.

I løpet av jakten har politiet funnet flere gjenstander de mener Frein hadde gjemt i skogen, deriblant en AK-47-rifle, ammunisjon og bomber. De fant også en dagbok og en camp som var blitt forlatt i hui og hast. Flere ganger skal de også ha observert en mann de mener er Frein, men han skal ha vært så langt unna i ulendt terreng at politiet ikke klarte å ta ham.

Folk som kjenner 31-åringen sier at han tidligere har uttrykt anti-politiholdninger. Dette skal han også ha gjort på nettet. Hjemme hos foreldrene fant politiet blant annet en skarpskytterhåndbok fra den amerikanske hæren, og faren, som er en pensjonert major, har sagt til politiet at han er en glimrende skarpskytter, ifølge AP.

Politiet tror også at Frein hadde planlagt angrepet mot politiet i flere år basert på informasjon de har funnet på en datamaskin han brukte.

– Vi mener bestemt at Norge trenger et nytt OL. Vi syntes det var veldig synd da det først ikke ble noe av i Tromsø – og så Oslo. Men vi innser at det toget har gått. Nå må vi se framover mot 2026, sier toppidrettssjef Thorleif Gunhildrud på NTG til Nationen.

Bråket rundt Tromsø og Oslo og prislappen på et OL-arrangement har ikke skremt Gunhildrud, som mener et samarbeid mellom Trondheim og Åre i Sverige vil løse det problemet.

– Når to statsbudsjetter deler på kostnadene, blir det et langt rimeligere OL, mener han. Svenskene er ikke spurt om hva de synes om ideen, men Gunhildrud peker på at Åre har vært positive til å ha OL tidligere.

Styreleder i NTG, Arild Strømnes, peker på at Trondheim høyst sannsynlig får arrangere VM på ski i 2021, slik at både idrettsanlegg og infrastruktur vil være på plass. I tillegg skal Åre arrangere VM i alpint om noen år, mens Östersund, som ligger i nærheten av Åre, skal ha skiskytter-VM.

Trondheims ordfører Rita Ottervik (Ap) synes OL er en spennende tanke. Hun får støtte fra tidligere ordfører Marvin Wiseth (H), som imidlertid tror det kan bli vanskelig å få støtte i folket til ideen.

(NTB)

(Dagbladet): I to timer og 15 minutter var Telenors mobilnett nede over hele landet i kveld. I perioden fra klokka 19.20 til 21.35 var det ikke mulig å ringe eller sende SMSer eller motta disse for Telenor-kunder.

- Feilen skal nå være løst, og vi jobber med å ta opp kundene. Dette må gjøres kontrollert da pågangen er stor. Det kan ta noe tid før alle er tilbake igjen, opplyste Telenor på Facebook .

Post- og teletilsynet er umiddelbart kritiske til nedetida.

- Dette skal ikke skje, sier assisterende direktør Elisabeth Aarsæther til Dagbladet.

- Telenor og andre som får problemer plikter å varsle oss ved slike tilfeller. Det vil komme en rapport om saken fra Telenor, så vil vi snakke med dem, sier hun.

Telenor forklarer feilen med at det var under en oppdatering av Telenors nett feilen oppsto. 2G og 3G kollapset og 3,2 millioner telenor-abonnenter kunne verken ringe eller sende sms til andre Telenor-kunder. Man kunne ringe til personer som har valgt å betale telefonregningtil andre operatører.

- Vi beklager veldig feilen som oppsto og vil jobbe for å hindre at det skjer igjen, sier kommunikasjonsmedarbeider Kristin Vetleseter til Dagbladet.

Nedetida rammet ikke fasttelefoner eller nødnettet, men mange Telenor-kunder ble rammet av manglende dekning og det ville være vanskelig å ringe nødnummer med mindre man fjerner sim-kort eller slo av telefonen og ringte nødnummer før man tastet PIN-kode.

Aarsæther i Post- og teletilsynet sier det er spesielt ille når feil går utover tilgangen til nødetater eller andre samfunnsviktige funksjoner. Katastrofescenariet er når feilene sammenfaller med dårlig vær eller pågående katastrofer.

- Dette viser hvor raskt samfunnet stresses uten tilgjengelige kommunikasjonsmidler. Det skaper usikkerhet og trygghetsfølelsen svekkes, sier hun.

Hun sier Post- og teletilsynet først og fremst er opptatt av at nødvendige samfunnsoppgaver ikke hindres ved utfall. Om noen sliter med å sende en sms til en venn eller oppdatere Facebook i et par timer kommer i annen rekke.

- Det kan selvfølgelig føles kjipt, men det er ikke farlig, sier hun.

Telenor satte i kveld krisestab for å løse problemene.

- Det virker som de var raske med å sette stab på dette i kveld. Og det er viktig å huske på at de som ønsker nedetid minst, er teleoperatøren selv, sier Aarsæther.

Stormberg-sjef Steinar J. Olsen har fått massiv respons etter videobloggen hans på Stormbergs hjemmesider.

Her kastet han seg inn i den betente debatten om sykefravær på arbeidsplassen. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.

- Jeg mener personlig at å være hjemme fra arbeid når man er voksen fordi man har influensa, feber, vondt i hodet eller har en lungebetennelse eller bihulebetennelse, er betenkelig. Det betyr ikke at det ikke er riktig; det må man bestemme selv ut fra hvor syk en føler seg (…), sier Olsen i video-selfien.

- Fikk sjokk

Disse uttalelsene har skapt sterke reaksjoner.

Dagbladet har vært i kontakt med en mengde Stormberg-ansatte. Flere av dem forteller at de ble overrasket da de så videobloggen til Olsen.

- Da jeg så det fikk jeg sjokk og et realt hakeslepp. Jeg tenkte at disse uttalelsen er litt for krasse, sier en Stormberg-ansatt til Dagbladet.

Hun ønsker å være anonym for å slippe oppmerksomhet rundt sin egen person. Hunforteller samtidig at hun trives godt i bedriften, og at hun ikke tidligere har noen negative opplevelser hos Stormberg.

- Jeg trives veldig godt. Det kan rett og slett være at han har uttalt seg litt uheldig her, og det er ikke slik jeg kjenner kulturen i Stormberg. Her gikk han litt for langt, sier hun.

Ser problemet

Stormberg-sjefen skrev i en pressemelding tidligere i går at han har forståelse for at noen mener han var litt for krass.

- Jeg ser at det var et uheldig valg av eksempler. Men det må ikke overskygge for det jeg opplever at de aller fleste er enige om, nemlig at vi trenger en fordomsfri debatt omkring årsaker til at vi i Norge har et for høyt sykefravær, skriver han.

Han sier at han med videoen ønsker å skape debatt og få tilbakemeldinger på tiltak som kan øke trivselen og tilstedeværelsen.

- Sykefraværsvideoen ble postet på Stormbergs internside for over to uker siden, og den har ført til godt engasjement og nye forslag fra medarbeidere om hvordan vi sammen kan få ned fraværet. Noen er uenig i enkelttiltak knyttet til sykefraværsarbeidet, og det er sunt og naturlig i en så stor organisasjon, men vi er enige om at det er viktig for alle at sykefraværet reduseres.

Intern melding

Konserntillitsvalgt Hans Jørgen Kile har i tillegg sendt ut en intern melding til sine ansatte i Stormberg, som Dagbladet har fått tilgang på, hvor han skriver følgende:

«Hei alle i Stormberg.

Responsen på Dagens Næringsliv-saken har vært stor, og kommer trolig på å være stor de kommende par dagene. Vi skal være stolt at vi både intern og eksternt, våger å snakke om forhold knyttet til sykefravær selv om debatten kan være ubehagelig siden det ofte blir høy temperatur i sykefraværsdebatter. Åpenhet og det vi ber om er innspill er godt i tråd med verdigrunnlaget hvor det står at vi skal være modige og ærlige.

Husk også hva ledelsen i presisert mange ganger før, når man er borte fra jobb så skal man selvsagt vite at det er helt ok, samtidig skal man prøve å yte en innsats dersom man kan.

Skulle dere bli kontaktet av journalister i forbindelse med denne saken, og dere ønsker å uttale dere, så anbefaler jeg at dere ber journalisten sende en sitatsjekk slik at dere kan se at dere er korrekt gjengitt.

Ønsker dere bistand fra N.N eller meg i denne forbindelse, er det bare å kontakte en av oss på tlf (…).»

- Gode poeng

Styreleder Marit Hermansen i Norsk forening for allmennmedisin sier til Dagbladet at Stormberg-toppen har noen gode poeng, men at han er litt uheldig med eksemplene sine.

- Jeg vil vel si at han har noen gode poeng, men at han kanskje er litt uheldig med eksemplene sine, sier Hermansen.

- Han nevner lungebetennelse og bihulebetennelse i samme åndedrag. Det er to ganske forskjellige ting, og generelt er det mye enklere å jobbe selv om en har bihulebetennelse. Han nevner også influensa. Han tenker nok, som mange andre, egentlig på forkjølelse. Selv de tøffeste kan bli ordentlig slått ut hvis de får influensa. Det er noe helt annet enn en forkjølelse. Folk flest har bare influensa en gang hvert tiende år, sier Hermansen, som sier hun skjønner at influensa- og lungebetennelse-eksemplene ikke er Olsens hovedpoenger.

Olsen skriver videre i pressemeldingen at han mener fokuset har gått i litt feil retning.

- I stedet for å diskutere hvilke sykdommer vi bør holde oss hjemme med, bør debatten handle om hvilke holdninger vi i felleskap skal ha til både fravær og nærvær. Jeg sitter ikke på svarene og jeg skal være ydmyk i fortsettelsen av denne debatten, men vi må jobbe sammen for å fortsatt ha verdens beste sykelønnsordning. Det vil alle nyte godt av, skriver Olsen.

(Dagbladet): I gårsdagens utgave av Dagbladet kunne du lese at norske aviser gjør opprør mot Thorhild Widveys varslede kutt i pressestøtten. Redaktørene vi snakket med garantert at kuttene ville medføre masseoppsigelser, dersom de blir stående.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Bør vurdere egen stilling

- Jeg mener vi heller bør kutte ut Widvey, svarer Arild Grande (Ap) på kuttforslagene fra regjeringen.

Han har mistet tilliten til statsråden:

- Widvey bør vurdere sin stilling. Det er vanskelig å ha tillit til en statsråd i en mindretallsregjering som til de grader utfordrer stortingsflertallet, og som ønsker å svekke mediemangfoldet i Norge. 

Tidligere har også samarbeidspartiet KrF reagert voldsomt på Widveys kuttforslag.

Avisene kan forsvinne for alltid

Grande frykter mange aviser vil gå dukken som følge av 50-millionerskuttet. Dermed kan Widvey og den borgerlige regjeringa være i ferd med å sette utslettelige avtrykk i medielandskapet, frykter han.

- Vi frykter at når aviser forsvinner, så kommer de ikke tilbake. Hun er trolig den verste medieministeren Norge noensinne har hatt. Og det som skremmer meg mest er den totale mangelen på forståelse av politikkfeltet hun jobber med, sier Grande.

Stor skade

Det at kuttene kommer samme år som vi feirer Grunnlovens 200 første leveår, gjør saken enda verre, ifølge Grande.

- Timinga gjør det ekstra ille. Dette er året hvor vi skulle hylle demokratiet, ytringsfriheten og det trykte ord, og så legges det heller opp til at situasjonen i medie-Norge blir verre, sier han og legger til:

- Kuttene kan gjøre ubotelig skade.

Ingen kommentar fra Widvey

Kulturminister Thorhild Widvey ønsker ikke å kommentere ønsket om hennes avskjed, men sier dette om mediebransjens økonomi:

- Mediebransjens utfordringer skyldes ikke regjeringens politikk. Papiravisenes opplag har falt hvert år siden 1999 og vi har sett store økonomiske svingninger i bransjen siden 2008, sier hun og fortsetter:

- Bransjen har hatt utfordringer lenge. Dette er derfor ikke en situasjon som har oppstått over natten, men utslag av en langvarig utvikling. Til tross for dette foretok den rød-grønne regjeringen seg ingenting for å løse den.