«Jeg er overbevist om at tiden er inne for å si: NÅ, gidder vi ikke mer.» Komiker Dora Thorhallsdottir skriver dét, og ganske mye mer, i et innlegg på Facebook-gruppen «Ektekropp». Det er hennes bidrag til å sette en stopper for det evige kroppspresset. Dagbladet skriver en sak om det og folk, i stor grad damer, går av skaftet, deler saken med sine medsøstre på Twitter og Facebook, og skriver «hipp, hurra», «tommel opp», og «bra!». Entusiasmen over at Marna «Komikerfrue» Haugen har kastet klærne fire dager etter fødsel à la en annen kjent bloggfrue, er ikke mindre. Alt er roser og regnbuer. Helt til kommentarfeltet åpnes.
Skjellsordene hagler og sjalusianklagene sitter unektelig løst hos de anonyme nett-trollene. «Jeg er så ufattelig lei av denne diskusjonen. Kan ikke dere damer ta dette på kammerset?», spør «Bydyret», tilsynelatende over middels oppgitt. «Menn er i det store og hele ikke så begeistret for overvektige kvinner. Hvorfor prøve å innbille seg selv og andre at det ikke er sant? Det blir jo bare et selvbedrag», mener «Rundhagen». Og så diskuteres det videre hvorvidt de «plettfrie» kroppene fra reklameverden er retusjerte i det hele tatt. Noen deler konspirasjonsteorier om ikke det bare er fastfood-kjedene som står bak det hele, i et forsøk på å «modernisere fedme». Andre ser sitt snitt til å be jenter med «krembuk» og «deigræv» om å «komme seg opp av sofaen og trene». Greit, det. Men vi har et problem. «Bydyret» er lei av sutrete damer. Denne sutredama er lei av «Bydyret».
Faen ta dere, «Bydyret», «Rundhagen» og alle dere andre patetiske skikkelser som er altfor feige til å bruke det navnet dere faktisk er folkeregistrert med. Vi kan snakke om kvinner og vi kan snakke om kropp, men først må vi snakke om dere. Dere skal få mene mye om mangt. Det skulle bare mangle, i Norge, med ytringsfrihet og alt. Men kom for søren ikke med kritikk mot alt og alle — og hold dere langt unna kroppspressdebatten — med mindre dere bruker de faktiske navnene deres.
Jeg hisser meg ikke opp fordi jeg tror dere bidrar til dårlig selvbilde og spiseforstyrrelser hos kvinner dere så sjarmerende kaller «feite» og «blubne». Jeg blir ikke provosert fordi jeg innbiller meg at noen tar dere særlig seriøst. Jeg er sur fordi cyberversjonen av dere i det hele tatt finnes, og oppriktig bekymret for hva slags mennesker dere er i det virkelige liv, dere som sitter bak pc-skjermen i dette landet og lirer av dere all denne dritten. Det gjør meg vondt at dere vil folk så vondt. Dere gulper på enhver som tildeles spalteplass — kjente mennesker som får oppmerksomhet for det folk flest vil oppsummere som noe bra, en bragd eller et pågangsmot, og mennesker som har et annerledes utseende, liv eller tankegang enn det dere er utstyrt med. Jeg tror ikke at det er noen jeg er mer redd for enn dere.
Det er nærmest umulig for meg å vite hvem dere er, alle dere som legger igjen digitale drittspor hvor enn dere går. Men jeg håper dere leser dette, og spør dere selv om det er verdt det. I motsetning til dere, skal jeg holde både antakelsene mine og kritikken basert på disse for meg selv, men jeg håper at dere har et godt svar på hvorfor dere bruker både tid og krefter på oppgulpet deres. Det er på tide at dere tørker opp oppkastrestene etter dere. Dere er selvfølgelig hjertelig velkomne til å mene hva dere vil om meg og mitt. Men hvis dere virkelig vil bli hørt — hvis dere faktisk har et ønske om å nå frem med et slags budskap — foreslår jeg at dere begynner med å signere med deres faktiske navn. Så kan vi diskutere kvinner og kropp.
Denne teksten ble først publisert på artikkelforfatterens blogg.