bilindustrien

(Dagbladet): Det har oppstått full krise for myndighetene på Island etter at det i forrige uke ble avslørt at Norge har forsynt den islandske kystvakta med 250 maskinpistoler av typen MP5.

Kystvakta skal ha gitt 150 av disse videre til politiet på øya, noe som skal være en firedobling av antall automatvåpen tilgjengelig for det islandske politiet. Tidligere har slike våpen bare vært forbeholdt den islandske beredskapstroppen. Nå skal alle politidistrikt ha dem tilgjengelige.

Folkeopprør

Island har som kjent ikke eget forsvar, og bevæpning av både kystvakta og politiet er et svært kontroversielt tema på øya. Derfor vekker saken oppsikt, spesielt ettersom den islandske kystvakten først  skal ha holdt kjøpet hemmelig for parlamentet og den islandske offentligheten.

De ansvarlige i det sterkt økonomisk kriserammede landet hevdet i tillegg at våpnene er blitt gitt i gave fra Norge, og at de ikke har betalt et øre. Dette har fått flere i landet til å spørre om det er Norge som forsøker å presse Nato-allierte Island til å bevæpne seg.

Fredag gikk et par hundre islendinger i demonstrasjonstog før de samlet seg utenfor hovedpolitistasjonen i Reykjavik. Utstyrt med vannpistoler og kamprop, ba de myndighetene sende maskinpistolene tilbake til Norge.

I tillegg er det opprettet en facebook-gruppe med nærmere 9 000 medlemmer som protesterer mot bevæpningen. Dette skal være en overraskende stor mobilisering, med tanke på at Island bare har 323 000 innbyggere.

Forsvaret overrasket

Etter det Dagbladet kjenner til, skal de kraftige reaksjonene på sagaøya ha kommet svært overraskende på det norske Forsvaret. At saken plutselig er blitt en skandale på regjeringsnivå, gjør situasjonen ømfintlig. Men i dag kan avviser de kontant at maskinpistolene er gitt i gave.

- Vi kommer til å sende regning, fastslår Forsvarssjefens talsmann, Bent-Ivan Myhre.

-Det ble undertegnet en kontrakt om salg av 250 MP5 til 625 000 norske kroner 17. desember 2013. Dette er en salgssum som skal betales. Det har hele veien vært meningen, sier Myhre til Dagbladet.

Uttalelsen står i sterk kontrast til hva den islandske kystvakta hevdet så sent som i går. I en pressemelding fastholder de at våpnene fra Norge er gitt i gave, og at det tross summen oppgitt i kontrakten, ikke er betalt en krone for dem.

Fikk betalingsutsettelse

Dagbladet er kjent med at Forsvaret aldri har sendt faktura for våpnene, selv om de ble overlevert for åtte måneder siden. At de aldri har fått regning, blir av den islandske kystvakta oppgitt som et argument overfor befolkningen at maskinpistolene er gitt i gave.

Dagbladet har imidlertid kilder på at det fra Forsvarets side aldri har vært snakk om en gave, men en betalingsutsettelse. På grunn av den økonomiske krisesituasjonen på Island skal partene ha blitt enige om å vente til slutten av regnskapsåret før fakturaen ble sendt.

Videre er Dagbladet gjort kjent med at det skal foreligge en avtale om at islendingene ikke må betale hele beløpet med en gang, men at regningen kan splittes opp og betales i rater.

At enkelte detaljer har vært avtalt muntlig, og det faktum at Forsvarets økonomisystem hadde et sammenbrudd før helgen, har gjort at det har tatt tid for Forsvaret å finne fram til fakta i saken.

Ga bort maskingevær

Samtidig viser det seg at forsvaret har levert mye mer til Island enn hva islendingene er blitt gjort kjent med av sine egne myndigheter:

• Utgangspunktet for skandalen som nå rulles opp på Island, er at Forsvaret i januar leverte 250 maskinpistoler av typen MP5 til den islandske kystvakten. I kontrakten står det at islendingene skal betale 2500 kroner per våpen, tilsammen 625 000 norske kroner.

Men nå viser det seg at lillebror i Nord har fått tyngre våpen av Forsvaret. Ifølge den islandske kystvakten skjedde dette under daværende forsvarssjef Harald Sundes besøk på Island sommeren 2013.

• Forsvaret bekrefter overfor Dagbladet at de donerte ti maskingevær av typen MG3 til Island i juni 2013. I tillegg viser dokumenter fra den islandske kystvakten at gaven også bestod av 50 kevlar-hjelmer og 50 skuddsikre vester. Ifølge islendingene skal utstyret brukes til å forsvare flyplassen på Keflavik.

Kan ha «glemt» betaling

Men også tidligere har Forsvaret forsynt islendingene med maskinpistoler. Dette skjedde i 2011. Men det er foreløpig uklart om Forsvaret har fått betalt for dem, eller om de også her har ventet med å sende regning.

• I 2011 fikk den islandske kystvakten kjøpe 50 MP5-maskinpistoler og 50 magasiner i forbindelse med at den islandske kystvakten skulle delta med to fartøy i den EU-ledete Frontex-operasjonen i Middelhavet. Ifølge kontrakten skulle Island også her betale 2500 kroner per våpen, samt 225 kroner per magasin. Tilsammen 138 750 norske kroner.

Men den islandske kystvakten hevder de aldri har f̴tt regning, og aldri har betalt Рog at de betrakter v̴pnene som en gave.

Forsvarssjefens talsmann Bent-Ivan Myhre kunne i dag ikke gi svar på hva som er skjedd rundt denne kontrakten.

- Det har jeg ikke oversikt over ennå, sier han.

Dette salget var imidlertid omtalt i norske medier, der den islandske kystvaktsjefen selv lot seg intervjue om den sjeldne bevæpningen. Om også denne handelen ble holdt hemmelig på Island, er uklart.

(Dagbladet): - Vi gjør noe veldig galt mot barna våre, sier den tyske hjerneforskeren med overbevisning mens han viser frem grafer og søylediagrammer.

Denne måneden kom Spitzers bok «Digital demens» ut på norsk. Der er påstanden klar: Bruken av digitale medier som tv, data og mobiltelefon hemmer barns hjerneutvikling og kommer til å medføre flere demenstilfeller i fremtiden. Spitzer viser til en rekke studier og forsøk som støtter hans syn.

Konsekvenser for hjernen

- PISA-studien, som kartlegger en halv million europeiske 15-åringer, viser tydelig at de som har PC på rommet hjemme gjør det svakere på skolen, forteller Spitzer.

Norske barn kjenner nok like godt til digitale medier som andre europeere: Eksempelvis har 85 prosent av norske barn mellom 9 og 11 år sin egen mobiltelefon, viser Medietilsynets rapport «Barn og medier 2014».

- Vi blir ikke født med ferdig utviklet hjerne, den forandrer seg etter hvordan den blir brukt. Dette vet vi. Når vi også vet at tysk ungdom bruker digitale medier over syv timer hver dag, er dette nødt til å ha noen konsekvenser for hjernen vår, sier Spitzer på en kjapp norgesvisitt.

Flere demente

Spitzer ser med skepsis på at stadig flere og yngre barn får tilgang til for eksempel nettbrett.

- Folk tror de stimulerer læring hos barn, men de gjør det motsatte. De første årene utvikles sanseapparatet og det visuelle senteret i hjernen, noe all senere læring baserer seg på. Da blir det helt feil å tro at barn kan lære noe av et nettbrett der man ikke sanser noe som helst, og gjør alt med én bevegelse, sier Spitzer.

Han peker også på at vi gjør oss stadig mer avhengig av nettsøk i stedet for lagre informasjon i eget hode, og tror konsekvensene blir alvorlige.

- Ja, jeg tror vi får en økning i antall demente når dagens barn blir voksne, sier Spitzer.

Omdiskutert

Selv lever Spitzer uten tv hjemme, og hans fem barn har vokst opp med å dele på en treg datamaskin.

- De var motvillige da, men de takker meg nå som de er voksne, sier psykiateren.

Boka har møtt kritikk, blant annet for å være for kategorisk i fordømmelsen av det digitale.

- Flere norske hjerneforskere mener at hjernen bare er i bruk på en annen måte med digitale medier, og at dataspill for barn faktisk kan stimulere hukommelsen?

- Det høres uansvarlig ut. Sanseapparatet er det som må utvikles først uansett, så her er det nok noen som ikke helt vet hva de snakker om, sier Spitzer.

Databruk i skolen er han også ytterst skeptisk til. Han har besøkt en norsk ungdomsskoleklasse og notert seg at alle hadde datamaskin, og at alle skjermene viste ulike bilder da han kom inn i rommet.

- Hvordan gir man barnet sitt den perfekte barndom, digitalt sett?

- Det er enkelt: Hold barnet unna digitale medier til det fyller 15 år, avslutter Spitzer.

RAUMA (Dagbladet): Ekspertene anslår at det vil komme et ras fra fjellet Mannen i Romsdal i kveld.

Men raset alle venter pÃ¥ nÃ¥ venter pÃ¥ blir bare peanøtter i forhold det store raset som kan komme. Den “store” Mannen vil i følge ekspertene føre til at hele dalen blir sperret av steinmassene, og dermed demme opp elva Rauma fra Marstein og øst mot Bjorli.

 - Ja, arken står klar for meg og Tassen. Flere naboer har vært å spurt om å få være med når det drar seg til og dalen demmes opp, sier Bjørn Kåre Alnes (70) når Dagbladet møter ham ved båten på tunet.

Frykter storraset

For dra seg til vil det gjøre for Bjørn Kåre Alnes og alle som bor i Romsdalen, men ingen vet når det store raset skal komme, selve årsaken til at Åknes / Tafjord beredskap har plassert målingsutstyr i fjellet.  Det er dette utstyret som har avslørt området som nå er i ferd med å rase ut.

Geolog og daglig leder ved Åknes / Tafjord beredskap, Kjell Jogerud har tidligere beskrevet billedlig hva som nå skjer;

- Om du har et A4-ark, og arket er hele fjellet Mannen, så er den delen vi nå venter på en tiøring i forhold, sa han.  
 

Frykt

Bjørn Kåre er ungkar bor alene sammen med hunden Tassen, og driver campingplassen Bakken i nettopp Marstein, få hundre meter unna der alle nå venter på at en del av fjellpartiet Mannen skal rase ut.

- Klart det er alvor, men vi er vant med det her mellom trange fjell.  Far min kjøpte gården i 1953, siden har dette vært familiegården, forteller den pensjonerte stasjonsmesteren.  

- Det er to ting med farene rundt der jeg bor. Det ene er fjellpartiet Mannen. GÃ¥rden ligger like ovenfor grensa for fjellet.
Personlig er jeg mer bekymra for fjellet på den andre siden, fjellet Mongejura. Det treffer meg i alle fall ikke i hodet. Mongejura er nærmere og gir fra seg kraftige steinsprang titt og ofte.

Mannen vil ikke treffe meg i hodet med stein, men dalen blir demmet opp nÃ¥r den store Mannen gÃ¥r og vil sperre for elva, derfor stÃ¥r  “Noas-ark” klar utenfor her, smiler han.  

Vil demme opp dalen

For det alle venter pÃ¥ nÃ¥ er en spektakulær begivenhet. For Bjørn KÃ¥re og alle de andre som lever sine liv i den trange Romsdalen er det noe langt større og skremmende som er i vente, og som gir frykt. Â

- Det vil jo bli en katastrofe selv om vi kommer oss unna selve steinene og fjellet. Vannet kommer og vil demme opp og ødelegge alle hus og det som er her. Så lenge veien oppover mot Bjorli er åpen går det greit.
Og det avhenger også på hvilken årstid det kommer. Skjer det midt i snøsmeltinga på våren kan det demmes opp fort, sier han.

- Et slikt scenario vil ikke bare demme opp dalen over raset, det vil også sende en forferdelig flodbølge ned mot Åndalsnes, sier ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad til Dagbladet.

- Det vil skylle bort det meste her nede.

- Har det blitt vurdert tiltak?

- Ja, opp til flere. Boring, avlastingstunnel, ja til og med å bombe steinmassene fra bombefly har blitt nevnt, sier han.  

Måtte rømme fra Mannen

Den mest skremmende opplevelsen med Mannen hadde Bjørn KÃ¥re Alnes som liten gutt, da fra gÃ¥rden Sælen, en av gÃ¥rdene politiet nÃ¥ har evakuert, like under partiet som skal rase ut. Â

- Jeg husker ikke årstallet, men jeg, bestefar og en onkel satt på en haug med høy. Da hørte vi et brak, og når vi så opp kom hammeren over himmelen ned mot oss.

- Vi løp for livet mens jeg gråt voldsomt husker jeg. Vi reddet oss unna med nød og neppe.
Nede ved jernbanelinja kom en kar nedover på en dresin. Han skulle sjekke om toglinja var tatt og ga oss skyss ut av området.
Det er ingen spøk, selv om vi er vant med det, sier Bjørn Kåre, som har mista troen på politikerne. 

Løftebrudd

 - Helt siden det gikk et stort ras like øst for oss her har myndighetene sagt at det skal monteres opp varslingsanlegg for dalen. Det har ikke skjedd.
Likeså med selve oppdemminga som vi jo vet vil komme, nå eller senere.
Der har de snakket om å lage en avlastingstunnel for elva gjennom fjellet. Det har heller ikke skjedd, og bør påbegynnes straks.

- Mannen er ikke til å spøke med, for fjellet er pill råttent. For oss som går der opplever vi å se store sprekker så dype at vi ikke ser bunnen. Fjellet er også porøst og smuldrer opp.  

Sparka ned Kjærringa

- Det er mange vittige tunger ute nÃ¥, og noen sier at om det finnes en Mann, sÃ¥ hvor er Dama? Â

- Den var der faktisk, men den ble kalt Kjærringa. Folkesnakket sier at Kjærringa sto like ved Mannen, men at Mannen sparka henne ned. Så Kjærringa ligger nede i ura der, forteller Bjørn Kåre Alnes.

Sjefgeolog Lars Harald Blikra er usikker på når raset vil gå på Mannen. Prognosene endrer seg etter hvert som nye data kommer inn.

- Vi er litt i tvil, men slik det ser ut, kommer det seint i kveld, kanskje ved midnatt, sa Blikra på en pressekonferanse klokka 15.30 tirsdag.

Ifølge ham ser bevegelsene i fjellmassene ut til å gå i rykk og napp. Geologenes prognoser baserer seg på målinger ved fem ulike punkter, men enkelte hopp i dataene har gjort det vanskelig å tidfeste skredet presist.

– Vi skal være litt ydmyke med datasettet vÃ¥rt. Vi jobber med usikkerhet, understreker Blikra.

Kraftig nedbør har siden i går akselerert bevegelsene i fjellmassene, og denne påvirkningen vil vedvare utover dagen tirsdag. Rundt klokka 15 tirsdag ble det observert et steinsprang som varte i rundt 15 sekunder.

РDet er et typisk forsignal p̴ skred, sier Blikra.

Onsdag skal justisminister Anders Anundsen (Frp) på befaring på stedet. Han vil ankomme til Rauma rundt klokka 13.30.

(NTB)