bilindustrien

Hvis det er noen du ikke har lyst til å havne i klinsj med i sosiale medier, så er nok en tidligere amerikansk utenriksminister høyt på lista.

Tidligere fordi hun da kan uttale seg fritt.

Og amerikansk utenriksminister fordi vedkommende utvilsomt har sparret med folk ganske mange vektklasser over deg.

- Usannsynlig

Programleder Conan O’Brien er derimot uredd. Selvfølgelig er han det, munnrapp som få målbinder han de fleste. I duellen med Madeleine Albright ble det derimot bråstopp.

Utenriksministeren fra Bill Clintons regjeringstid ga nemlig svar på tiltale da O’Brien harselerte med henne på Twitter, skriver Washington Post.

Slik var den humoristiske fighten, som endte med knockout-seier til den Praha-fødte 77-åringen:

«Jeg har valgt Halloween-kostyme. Jeg kommer som en horete Madeleine Albright,» skrev komikeren.

De fleste politikere overser slike «angrep». Albright svarte til 20 i stil.

«Jeg vurderer å kle meg ut som en kjekk Conan O’Brien – men det er vel neppe mulig.»

Prøvde seg på 93-åring

På Twitter har hun drøyt 73 000 følgere. O’Brien har 12,5 millioner. Likevel var det hennes innlegg som skapte mest jubel der ute.

«JA, min første Twitter-krig med en tidligere utenriksminister. Du er nestemann, George P. Shultz,» svarte O’Brien.

Kanskje litt ufint å prøve seg på en sosiale medier-duell med en 93-åring, men han tapte uansett forsøket før oppvarmingen var over.

«Gå aldri i en ordkrig med en diplomat, vi prater til og med mer enn komikere,» svarte Albright.

Det er foreløpig uklart om det var O’Briens manager som kastet det hvite håndkleet inn i ringen, eller om han selv holdt opp hånda og fikk dommeren til å toppe kampen.

For den endte nemlig der.

«Søren, hver gang jeg ypper til bråk med Madeleine Albright, så vinner hun,» skrev han.

Lensmann Helge Stave i Sotra, Askøy og Øygarden lensmannsdistrikt viser til at Hordaland politidistrikt har en instruks som beskriver hvordan slike alvorlige hendelser organiseres.  

- Beslutningen om at dette skulle etterforskes som et drap med ukjent gjerningsperson ble tatt samme ettermiddag som melding om hendelsen kom inn til politiet.

- Det ble da satt taktisk etterforskningsleder fra Bergen sentrum politistasjon og påtaleansvarlig fra voldsgruppa til påtaleseksjonen. I tillegg tilkommer også en rekke ressurser fra avsnitt for operativ analyse og seksjon for kriminalteknikk, skriver Helge Stave i en SMS til Dagbladet.

Tatt av saken

Den erfarne og anerkjente drapsetterforskeren ble etter noen uker tatt av saken, og kommandert til å reise til Os utenfor Bergen.

Ledelsen i Hordaland politidistrikt mente det var viktigere at den erfarne drapsetterforskeren bistod i etterforskningen av drapet på 98 år gamle Hilda Feste i Os i Hordaland 1. nyttårsdag, enn å fortsette etterforskningen i Monika-saken.

I Hordaland politidistrikt er det rutine at alvorlige kriminalsaker etterforskes lokalt.

Oslo-modellen

Oslo politidistrikt har organisert etterforskningen slik at alle alvorlige voldssaker – grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap etterforskes og ledes av spesialister fra Seksjonen for Vold- og seksualforbrytelser.

Mens politiet i Hordaland har en mer desentralisert modell, har Oslo politidistrikt organisert seg slik at samtlige grove voldssaker etterforskes av spesialister, uavhengig om det er kjent eller ukjent gjerningsmann.

- Kompetanse

- Etter vår oppfatning er det helt avgjørende å ha fagmiljøer med spesialkompetanse, sier politiinspektør Grete Lien Metlid, som leder Seksjonen for Vold- og seksualforbrytelser.

Oslo-politiet har bygget opp en kompetanse som i norsk sammenheng er unik. Etterforskere og jurister er spesialister på volds- og sedelighetssaker.

- Jeg tror dette er rette veien å gå. Vi har bygget opp kompetanse, slik at vi står best mulig rustet til å løse sakene vi jobber med, sier Metlid.

Ledes av spesialister

- Dere har også trukket inn rettsmedisinere på et tidlig tidspunkt i etterforskningen?

- Rettsmedisinerne er med på åstedet – der den kriminelle handlingen har funnet sted. Vi har også daglig kontakt med rettsmedisinerne, og bruker kompetansen de har, sier politiinspektør Metlid.

Det siste året har også politijuristene på Seksjonen for Vold- og seksualforbrytelser jobbet på heltid med enten sedelighetssaker eller voldssaker, for å sikre kontinuitet og bygge opp kompetanse.

- Hvis vi har behov for flere ressurser, får vi det. Etterforskningen av grove volds- og sedelighetssaker blir alltid ledet fra vår seksjon, sier Metlid til Dagbladet.

Ledes lokalt

- Vi har i mange år organisert vårt arbeid på den måten at vold- og sedelighetsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon skal ha ansvaret for etterforskningen i drapssaker med ukjent gjerningsperson, sier politistasjonssjef Olav Valland ved Bergen sentrum politistasjon.

- Når vi har drapssaker med kjent gjerningsperson er det lensmannsdistriktene som har ansvaret. Vi har en trinnvis organisering som betyr at lensmannskontorene og politistasjonene har ansvaret for etterforskningen i alle typer voldssaker med unntak av drapssaker med ukjent gjerningsperson, sier politistasjonssjef Valland.

Han legger til at lensmannskontorene eller politistasjonene kan be om bistand fra Vold- og sedelighetsseksjonen i Bergen sentrum politistasjon. Behovet for bistand varierer med størrelsen på lensmannskontoret eller politistasjonen og hvilken kompetanse de har for den aktuelle saken.  

- Det kan i noen tilfeller bety at vi avgir en erfaren etterforsker som etterforskningsleder noen dager i starten av en sak. I andre tilfeller kan vi bistå med teknisk og taktisk kompetanse, sier Olav Valland.

- Uansvarlig

Finn Abrahamsen, ledet i mange år det som var av drapsetterforskning i Oslo. Han er skråsikker på at Oslo-modellen er framtidas måte å organisere politiarbeid.

- Å etterforske drap, mistenkelige dødsfall, voldtekter og grove voldssaker er vanskelig og omfattende. Derfor er det helt nødvendig med kompetanse.

- Etter min oppfatning er det direkte uheldig og uansvarlig å overlate en slik etterforskning til et lokalt lensmannskontor. Der er det verken kompetanse eller kunnskap til slik etterforskning, sier Finn Abrahamsen til Dagbladet.

- Det er helt nødvendig å bygge opp kunnskap i slike saker, og jobbe i et faglig miljø hvor man hele tiden utvikler seg. Hvert eneste politidistrikt bør ha slik kompetanse, sier den tidligere politioverbetjenten.

- Bare i Oslo har vi rundt 400 mistenkelig dødsfall hvert år. Kunnskap, erfaring og trening gjør at etterforskerne finner ut om det ligger noe kriminelt bak. Slik kompetanse kan aldri bygges opp på et lokalt lensmannskontor, sier Finn Abrahamsen.

Oslo-politiets tidligere drapsjeger karakteriserer desentralisering av etterforskning i alvorlige volds-, sedelighets- og drapssaker som gårsdagens metode.

- Organiseringen i Hordaland politidistrikt blir rett og slett gammeldags. Det er uheldig og uansvarlig, sier Finn Abrahamsen.

Det er uklart om de har kommet seg inn i Syria eller om de oppholder seg på den tyrkiske siden av grensen, ifølge TV 2.

Etter det TV 2 kjenner til skal minst seks norske kvinner oppholde seg i det krigsherjede landet i dag.

En norsksomalisk far fra Bærum har vært i Syria flere ganger for å hente ut sine to tenåringsdøtre, uten å lykkes. En mann i 50-årene fra Oslo har også forsøkt å få datteren hjem fra Syria uten resultat.

Rundt 60 personer fra Norge har dratt for å kjempe i borgerkrigen i Syria, men ifølge PST har nesten ingen norske borgere kommet hjem det siste halve året.

(NTB)