Archive for October 25th, 2014
Hengt for å ha drept mann som forsøkte å voldta henne: Nå må Brende kalle Irans ambassadør inn på teppet
- Dette er kvalmende og rystende, sier Ap-politiker Marit Nybakk til Dagbladet. Den erfarende politikeren har sittet på Stortinget i 30 år, og var i fjor president i Nordisk råd.
I 2007 tilsto Reyhaneh Jabbari knivdrapet på den 47 år gamle kirurgen Mortesa Abdolali Sarbandi. Kirurgen hadde tidligere jobbet for iransk etterretningstjenesten.
- Var selvforsvar
Jabbaris tilståelse kom under press og trusler fra iranske påtalemyndigheter, mener FN, EU og Amnesty International. De har lenge krevd at Jabbari skulle få prøvd saken sin i en ny rettssak, skriver The Guardian.
FNs menneskerettighetsobservatør i Iran, Ahmed Shaheed, sa i april at drapet var selvforsvar etter at kvinnen ble utsatt for et voldtektsforsøk.
- Nå må utenriksminister Børge Brende kalle inn den iranske ambassadøren på teppet og gi en tydelig og klar beskjed. Jeg har jobbet med menneskerettigheter i Iran i snart 30 år, men jeg slutter aldri å bli forskrekket, sier Nybakk.
Allierte mot IS
For to uker siden skrev Dagbladet at Saudi-Arabia henrettet mer enn én person hver dag i august. Flere av dem ble halshogd.
- Nå som man med rette har så sterkt fokus på Den islamske staten (IS) og deres forbrytelser, så man ikke glemme Saudi-Arabia og Irans forbrytelser selv om de er våre allierte i kampen mot IS, sier Nybakk.
Jabbari, som jobbet som interiørdesigner, ble invitert til Sarbandis leilighet for å redesigne hans kontor. Der skal hun angivelig ha blitt utsatt for et voldtektsforsøk.
- Planlagt drap
Familien til Sarbandi viser til at kvinnen kjøpte mordvåpen to dager i forveien og at mordet derfor var planlagt. Jabbari skal ha forklart at bare knivstakk Sarbandi én gang i ryggen, og at det var en annen person i huset som tok livet av mannen, ifølge BBC.
Men ifølge familien til den drepte har hun nektet å si hvem mannen er.
«Bare når hun viser sine sanne intensjoner, når hun forteller sannheten om sin medskyldighet og hva som faktisk skjedde, kan vi gi henne nåde», sa Sarbandis sønn i april.
Jabbari ble dømt til døden etter den iranske loven om Qesas, ifølge Amnesty. Dommen ble anket men opprettholdt av Høyesterett samme år.
Â
«Qesas er et prinsipp under det islamske sharia-lovverket, som tillater de pårørende etter et drap å be om at gjerningsmannen henrettes som hevn for deres eget tap», skriver menneskerettighetsorganisasjonen.
- Uendelig trist
Flere har reagert sterkt på henrettelsen av Jabbari i dag, blant annet Storbritannia og USA. Prominente menneskerettighetsorganisasjoner og iranske intellektuelle har engasjert seg i en storstilt kampanje for å redde Jabbari.
Men Jabbari ble «kvinnen som sosiale medier ikke kunne redde», skriver The Atlantic.
Amnesty i Norge har i lang tid vært engasjert i skjebnen til Reyhaneh Jabbari.
- Det er så uendelig trist. Men dessverre ikke overraskende, sier Amnesty-sjef, John Peder Egenæs til Dagbladet. Han ber nå Norge og andre stater intensiverer kritikken mot Iran.
- Dessverre aktualiserer dette Irans overdrevne bruk av dødsstraff og brudd på menneskerettigheter, sier Egenæs, til Dagbladet. Amnesty ber nå Norge ta opp Irans henrettelser i FNs menneskerettighetsråd, som nesten uke skal evaluerer menneskerettighetssituasjonen i landet.
- Jo flere som stÃ¥r sammen jo sterkere blir kritikken. Derfor hÃ¥per vi nÃ¥ at flere stater vil gÃ¥ sammen om Ã¥ ta oppgjør med Irans menneskerettighetsbrudd, sier Egenæs.Â
Den iranske ambassaden ble kontaktet av Dagbladet lørdag kveld, men de har så langt ikke hatt muligheten til å kommentere saken.
Det norske utenriksdepartementet er også kontaktet, men har ikke rukket å svare Dagbladet i kveld.
- Bør det være krav om psykisk vurdering før kosmetisk operasjon
Dagbladet ringer de tre kirurgene og forklarer at besøket var research til en reportasje om kosmetisk kirurgi.
Kirurg Helge E. Roald sendte reporteren hjem med et hefte med «informasjon om fettfjerning (liposkulptur)» og et skriv om en eventuell operasjonsdag – med «avtalt pris: kroner 25 900,- lipoabdomen + evt. flanker 12 000».
Han sier at han uansett gjorde sitt beste for å forsøke å få reporteren til å ikke fettsuges.
- Jeg sa til deg at «dette trenger du ikke», og prøvde å overtale deg til å skjønne at det ikke var nødvendig, sier kirurgen ved Teres Colosseum.
Â
- Mulighet for forbedring
Armene og lårene nektet han å gjøre noe med.
- Men det er ikke medisinsk kontraindisert å fettsuge magen din. Psykisk er det heller ikke motforestillinger, og siden du framla det som et kompleks du hadde, mente jeg at det var mulighet for forbedring.
Han synes Dagbladets tilnærming er uredelig.
- I et forsøk på å framstille andres virksomhet som uetisk, bruker Dagbladet selv en metode som oppfattes som tvilsom, sier han.
- Hvorfor ga du et konkret tilbud til meg, hvis du mente jeg var fin nok?
- Når du får med tilbud er det for at du skal vite hva det faktisk koster. Det er en viktig del i avgjørelsesprosessen for folk i din situasjon. Det er ikke som å kjøpe et klesplagg, det koster mye penger. Vi ønsker ikke at du skal føle deg totalt avvist når du går herfra, du har krav på en ordentlig vurdering, sier han.
- Insisterende
Roald var med på å utforme bransjens etiske retningslinjer. Han er også tidligere leder i Norsk Forening for Estetisk Plastikkirurgi.
- Du var meget insisterende. Jeg tenkte som sÃ¥ at «hvis du uansett skal operere deg, sÃ¥ vil jeg at du skal gjøre det her – hvor jeg er sikker pÃ¥ at du fÃ¥r det beste mulige resultatet», sier kirurgen, som stÃ¥r 100 prosent inne for sin vurdering.
Marius Barstad ved Fornebuklinikken sa blankt nei til å endre på Dagbladets utsendtes mage, lår og armer.
- Det forundrer meg at du har fått andre svar andre steder, men dessverre er det slik. Når du kommer hit og sier du har et problem som jeg mener ikke eksisterer, så er det min oppgave å si «nå tar du feil», i stedet for å fyre oppunder, sier han.
- Det handler om etikk. Mange vil påstå at vi er uetiske som i det hele tatt eksisterer, men vi mener vi er sannferdige og prøver å rettlede pasienter ved å fortelle dem om muligheter og komplikasjoner, sier Barstad.
Dr. A. Kalaaji ved Oslo Plastikkirurgi tilbød å fjerne flankefettet og sa han muligens også kunne fjerne litt overflødig magefett.
- Uheldig og feil
Han er gjort oppmerksom pÃ¥ Dagbladets dokumentasjon fra konsultasjonen, men stÃ¥r fast ved at det er feil.Â
- Det er uheldig at du har misoppfattet det jeg vi om flankene. Du mottok ikke skriftlig bekreftelse, resept eller informasjon om inngrepe. Vi ba deg gÃ¥ hjem og tenke deg godt om. Vi tilbød deg aldri operasjon, sier han.Â
- At vi har ytret at vi har ledig kapasitet før jul betyr ikke at vi har godkjent deg som kandidat til operasjon, sier Kalaaji.
For tre år siden vant de ligacupen. Nå er eieren i fengsel, laget i fritt fall og i dag tapte de 8-0
25. oktober 2014: Birmingham City noterer klubbens verste hjemmetap noensinne med 0-8 (!) hjemme for Bournemouth.
- Hva i all verden er det som skjer, Martin Kolsrud, leder for Birminghams norske supporterklubb?
- Det er et veldig godt spørsmål. Dette er en svart dag. Det har bare gått nedover siden seieren i ligacupfinalen. Sist sesong reddet vi plassen i Championship på målforskjell. Det tror jeg ikke vi klarer i år.
Fengslet eieren
Lørdagens 0-8-tap sier det aller, aller meste om situasjonen i den tradisjonsrike klubben Birmingham. Akkurat nå er ikke laget i nærheten av samme nivå som ligacuplaget eller troppen som gikk 16 kamper uten tap i Premier League i 2009/10.
For å forstå hva som har skjedd med de blåhvite fra Englands nest største by, må vi se på helt andre ting enn resultatene, og ja, økonomi har selvsagt mye av skylda.
Birminghams kinesiske eier Carson Yeung ble tidligere år dømt til seks års fengsel for hvitvasking av penger i hjemlandet. Da var imidlertid klubben allerede i fritt fall.
- Selv om Yeung sitter fengslet i Kina er det fortsatt hans folk som styrer klubben. Problemet er at de bare er interesserte i å suge klubben tom for ressurser. De har foreksempel innført et lønnstak for spillerne på 5000 pund i uka. I denne sammenhengen er det latterlig lavt. Da har man ingen muligheter til å knytte til seg gode spillere, sier supporterleder Kolsrud til Dagbladet.
- I tillegg har bruker de ikke noe på spillerkjøp. Siden nedrykket i 2011 har de brukt 25 000 pund på én spiller. Hver gang det dukker opp et nytt talent, så selges han omtrent før han er kjønnsmoden, legger han til.
Mareritt
I lørdagens oppgjør på St. Andrews kom City under allerede etter tre minutters spill, og mange fryktet det verste da David Edgar ble utvist tre minutter seinere.
At 0-3 til pause skulle bli til 0-8 ved full tid, etter en grotesk serie med tabber, hadde nok imidlertid ingen tenkt seg.
- Én ting er om vi hadde tapt med sånne sifre for Chelsea, Manchester United eller Liverpool. Men dette var tross alt Bournemouth, sier Kolsrud.
- Det er historisk lavmål, det er utvilsomt. Vi vet ikke helt hva vi skal håpe på heller. Lee Clarke fikk sparken som manager tidligere denne uka, men det er egentlig ikke der problemet ligger, fortsetter han.
Drømmer om ny eier
Supportelederen, som ble Birmingham-fan i 1974 og stiftet den norske fanklubben i 1981, forteller at han aldri tidligere har hatt en tøffere periode med favorittlaget.
- Selv om det er spesielt, så er det nesten sånn at vi nå håper på at klubben blir satt under økonomisk administrasjon og at gjelden kan slettes. Jeg tror det er eneste grunn til at en ny eier kan tenke seg å komme inn. Det er nok ikke mange som er interesserte i å først betale 20-40 millioner pund for klubben, for så å slette gjeld selv, sier Kolsrud.
- Om ikke annet, så kan dere i hvert fall ikke kalles medgangssupportere?
- Nei. Det kjennetegner ikke oss. Noen kalte oss det da vi var i Premier League, men interessen rundt den norske supporterklubben var størst da vi var på nivå tre. Nå er det apatien som råder.
- Uakseptabelt
Birmingham er «bare» nest sist i Championship, med 11 poeng på 14 kamper. Klubbkaptein Paul Robinson tror det er mulig å snu formpila.
- Vi er kjempeskuffa alle sammen, men supporterne er nok mest skuffa av alle siden de betalte masse penger for å se dette. Det er uakseptabelt.
- Jeg kommer ikke til å kaste inn håndkleet fordi det er ikke min natur. Nå skal vi samle gutta, og vi skal jobbe knallhardt på treningsfeltet for å rette opp dette, sier han til Birminghams hjemmeside.
«Jeg er 24 år, veier 60 kilo og er 1.70 høy. Hvor langt vil kirurgene gå for å forandre kroppen min?»
(Dagbladet): Denne helga er det 15 år siden Dagbladets første Magasinet kom ut. I hovedsaken avslørte journalist Jane Throndsen holdningene i den norske skjønnhetsindustrien.
Hun veide 62 kilo og var 1.76 høy. Likevel ble hun av flere klinikker tilbudt fettsuging.
«Trener og trener»
Saken vakte stor oppsikt. Helsemyndighetene startet oppryddingsarbeid, og norsk plastikkirurgisk forening gikk umiddelbart i gang med et internt opprydningsarbeid.
Men har bransjen egentlig endret seg siden 1999? Hvordan reagerer kosmetiske kirurger i dag, når en ung, slank kvinne ber dem endre på utseendet hennes?
Jeg ringer tre klinikker. En av dem ble oppsøkt i Magasinet-reportasjen. Jeg blir bedt om å oppgi vekt, høyde, fødsels- og personnummer, og hvilke områder jeg vil fikse på. Jeg sier jeg «trener og trener, men ikke blir fornøyd». At jeg vil ha hjelp til å se hva som kan gjøre meg bedre. Finere.
Det er mandag formiddag, og regnet har tatt en pause på Majorstua i Oslo. Jeg går trappene opp til Teres Colosseum på Majorstua i Oslo.
Jeg registrerer meg hos resepsjonisten og tar meg en kaffe. En hyggelig mann i tresko og operasjonsklær hilser meg velkommen kort tid etter. Han tar jakka mi, og spør om jeg har det bra. Han lurer på hvor jeg har studert, hva jeg jobber med. Han får vite at jeg er journalist, men ikke at jeg skal skrive om dette.
Han lurer på hvorfor jeg er hos ham.
Jeg sier at jeg til tross for regelmessig trening ikke blir fornøyd med kroppen min. At jeg spesielt er misfornøyd med lår, mage og armer.
«Hvis det irriterer deg»
Kirurgen heter Helge Einar Roald, og er overlege og spesialist i plastikkirurgi. Jeg blir bedt om å trekke ned buksa og løfte på blusen. Han drar i huden min, kikker på meg. Tegner sirkler med hendene. Han sier han synes det er rart at jeg mener jeg ikke er fin nok.
«I utgangspunktet ville jeg sagt at du ikke trenger fettsuging. Men hvis magefettet er et stort problem for deg, hvis det irriterer deg, så kan vi selvsagt vurdere å hjelpe deg», sier han.
Kirurgen holder en lang tale til meg. Hvis jeg var i familien hans ville han sagt at dette var helt unødvendig. At det kan gå galt når man fettsuger en person som i utgangspunktet er slank.
Han går gjennom mulige komplikasjoner, og viser meg bilder av flate mager som er blitt rare og skrukkete etter mislykkede operasjoner hos andre klinikker. Han snakker om hvordan jeg må faste og forberede meg på en eventuell operasjonsdag.
«25 900 + evt. 12 000»
Han noterer på et operasjonsark, under «Avtalt pris»: «Kr. 25 900,- lipoabdomen + evt. flanker 12 000,-». Han tar fram en lilla tusj og tegner på meg: Han viser meg hvor arrene vil være, og hva han eventuelt kan fjerne for meg.
«Jeg synes ikke du trenger å gjøre det, men om du virkelig ønsker det, så kommer du til meg», sier han.
Han viser meg ut til resepsjonisten, som tar imot fem hundrelapper for konsultasjonen. «Hvis ikke jeg ser deg, så er jeg glad for det. Kommer du tilbake, så er det helt greit», sier han og vinker.
Avslag
Neste klinikk på lista mi er Fornebuklinikken i Bærum. Her ble journalist Throndsen i 1999 tilbudt fettsuging av lår og mage for tilsammen 21 200 kroner.
Det er lørdag ettermiddag, og jeg parkerer bilen utenfor klinikken. En hyggelig resepsjonist tar meg imot. Jeg får kaffe og setter meg ved en svær TV-skjerm. «Bare svitsj kanal om du vil se på noe annet. Marius kommer snart», sier hun.
Klienter kommer og går mens jeg sitter og venter. Her opereres mellom 2 000 og 2 500 personer hvert år, sier gründer, kirurg og deleier Marius Barstad når det er min tur.
Han snakker rolig. Når jeg forklarer hva jeg synes er feil med kroppen min, avviser han meg blankt. Han forklarer hvilke områder han synes er fine.
Jeg spør om han kan fettsuge magen, lårene eller armene.
«Det er ingenting å ta, du er fin som du er», sier han alvorlig.
«Det er kun snakk om helt minimale forskjeller – forskjeller som ikke gjør inngrepet verdt det», sier han og tegner kirurgimetoden pÃ¥ en gul Post-it-lapp.
Jeg får avslag på operasjonen. Kirurgen nekter plent. Han vil ikke operere meg.
«Du er for streng med deg selv. Det er ingenting som trengs å gjøres, og det ville være både etisk og moralsk feil å operere deg. Jeg vil ikke ta penger for å operere deg», sier Barstad.
«Mitt råd til deg, er å ikke gjøre noe med det. Er det verdt det, liksom?», spør han.
Blir tatt bilder av
Neste klinikk, noen dager senere: Det er onsdag ettermiddag, og jeg ringer på døra hos Oslo Plastikkirurgi på Frogner. Det er lang kø. Unge kvinner venter på tur. En kvinne har teipbiter og bandasje over nesa, og surkler mens hun sover sittende på en stol i venteværelset.
Det er stille i lokalet, så man hører resepsjonisten godt når hun ringer potensielle kunder: «Du har sendt oss en e-post, er det slik at du ønsker brystforstørrelse?».
Det er min tur. Jeg f̴r komme inn til Dr. A. Kalaaji Рmannen som driver klinikken. Jeg forteller at jeg har problemer med mage, l̴r og armer. Han lytter til det jeg sier.
Han ber meg stå mot en blå vegg i det store konsultasjonsrommet. Jeg tar ned buksa og drar blusen opp, med armene strekt ut til hver sin side. Han knipser i vei.
Han spør meg hvor jeg jobber, om jeg trives, hvorfor jeg har bestemt meg for at jeg vil opereres akkurat nÃ¥ – og hva jeg vil prioritere først.
«Magen», svarer jeg.
«Når vi du gjøre det?» spør han.
«Så fort som mulig?».
«OK.»
Han er ikke helt sikker på om han vil gjøre det, men sier likevel at han kan «skvise meg inn for operasjon før jul».
- Jeg må være ærlig, det er ikke så mye å ta av.
«Du har en del»
Armene og lårene vil han ikke operere.
- Men du vil få bra effekt av å fjerne dét, sier han og tegner grønne streker på siden av midjen min.
- Du har en del, det har du. Men jeg vil at vi begge skal bli fornøyd. Jeg vil at du tenker deg nøye om, sier han.
Vi blir enige om at jeg kan få time hos ham før jul.
«Det er bare å ringe, så har vi tid til deg», sier han.
Jeg ringer ikke tilbake.
Den beste serien denne uka har ingen bilder
Ellers er det ikke mange kliss nye serier eller filmer som dukker opp denne uka – men til gjengjeld er det mye gammelt gull i de mange nettbaserte kanalene vi etterhvert har tilgang til.
Inne på Filter finner du som vanlig den komplette oversikten over nyhetene på Netflix, HBO Nordic, Viaplay, C More Play, NRK Nett-TV og TV 2 Sumo.
• Se alle Filters streamingtips!
NYHET! F̴ gode streamingtips rett i innboksen din Рmeld deg p̴ Filters nyhetsbrev!
«Misfits»
Britene kan dette her med humor og det ikke helt sannsynlige. En av våre absolutte favoritter er selvfølgelig «Red Dwarf». Vi glemmer aldri episoden «DNA» der øl spiller en sentral rolle da et Vindaloo-monster herjer: «Of course, lager! The only thing that can kill a vindaloo!»
Ergo, «Misfits» kan støtte seg pÃ¥ en stolt tradisjon – selv om handlingen ikke er lagt til outer space.
Premisset er enkelt: En gjeng unge småkriminelle utfører samfunnstjeneste idet de blir rammet av et lynnedslag som gir dem superkrefter.
Ikke bare tradisjonelle superkrefter av den typen vi ser i «X-Men», men også evnen til å skifte kjønn, gi liv til tegninger og så videre. «Misfits» er full av humor, sex og bannskap, og hadde opparbeidet seg en ivrig fanskare da den ble lagt ned etter fem sesonger i fjor.
Er du glad i britisk humor og synes at antihelter med superheltkrefter virker interessant? Da kan du godt sjekke «Misfits» – som nÃ¥ ligger ute med alle sesonger pÃ¥ bÃ¥de HBO Nordic og Netflix.
Kan sees på: HBO Nordic og Netflix
«Øyevitne»
Første episode av denne norske og faktisk ganske lovende spenningsserien hadde premiere pÃ¥ NRK Nett-tv mandag denne uka – men om du ikke rakk Ã¥ se episoden da, ligger den ute pÃ¥ nett til 26. november.
Har du fått med deg NRK-appen på Apple TV, forresten? Med både NRKs innhold og TV 2 Sumo på plass der (og Chromecast), er det lettere enn noen gang å se norske serier når du vil på tv-skjermen.
Kan sees på: NRK Nett-tv
«Serial»
Dette er en av de aller mest oppslukende seriene vi følger med pÃ¥ dagen – det eneste er bare at den ikke blir levert med bilder, ettersom det er en podcast.
Du mÃ¥ dermed skape dine egne bilder mens journalisten Sarah Koenig i ukentlige episoder (fem er ute hittil) nøster opp trÃ¥dene i den 15 Ã¥r gamle – og helt reelle – drapssaken der 17-Ã¥ringen Adnan Syed ble fengslet for drapet pÃ¥ eksen Hae Min Lee.
Men er han egentlig skyldig? Vi følger spent med.
Kan sees høres på: Serialpodcast.org, iTunes eller YouTube
Andre høydepunkter blant ukas nyheter:
Netflix: I Am Legend, Cobra, Min mikropartner, Spioner som oss, Pleasantville, E-Team
HBO Nordic: The Affair, Boardwalk Empire
NRK Nett-TV: Ein idiot på tur, Tema: Andre verdenskrig, Tidsvitne: Den nye humoren, Kampen for tilværelsen, Entourage
TV 2 Sumo: Homeland episode 4, Fargo, Arrow (ses 3), Solsidan (ses 3)
Viaplay: Grusomme meg 2, About Time
C More Play: Ted, Gotham, Disconnect
• Se alle Filters streamingtips!
NYHET! F̴ gode streamingtips rett i innboksen din Рmeld deg p̴ Filters nyhetsbrev!
Inne på Filter finner du den komplette oversikten over nyhetene på Netflix, HBO Nordic, Viaplay, C More Play, NRK Nett-TV og TV 2 Sumo.
Denne saken ble opprinnelig publisert på film- og tv-bloggen Filter.
NÃ…: Real Madrid har snudd til 3-1 etter Barcelona-rot
Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen
© 2014 DB Medialab
Har tatt tilbake to irakiske byer fra IS
Nær Bagdad har irakiske sikkerhetsstyrker erobret byen Jurf al-Sakhar.
En kurdisk etterretningsoffiser i Zumar sier den kurdiske peshmerga-militsen angrep fra fem hold tidlig lørdag morgen.
Styrkene fikk støtte fra kampfly, og møtte sterk motstand før de fikk overtaket.
Zumar ligger omkring 60 kilometer nordvest for Mosul, den første irakiske byen som falt under IS’ offensiv i juni.Byen var blant de første kurdiskkontrollerte byene som ble erobret av IS i august.
I september tok kurderne igjen over kontrollen, men måtte trekke seg tilbake igjen etter å ha lidd store tap.
Klarer den kurdiske peshmerga-militsen å holde Zumar, vil det gjøre det enklere for dem å rykke fram mot Sinjar-fjellet, hvor IS omringer den irakiske Yazidi-minoriteten.
De kurdiske styrkene får luftstøtte fra USA og andre medlemmer av koalisjonen som har tatt opp kampen mot ekstremistgruppen, men mangler tunge våpen og hindres av hjemmelagde bomber og minefeller lagt igjen av islamistene.
Et peshmerga-medlem sier til Reuters at en snikskytter fortsatt opererer i en landsby i nærheten av Zumar, og at en bilbombeeksplosjon i området kostet sju kurdiske soldater livet.
I landsbyen Ayn al-Helwa skal 17 IS-medlemmer ha blitt tatt til fange av den kurdiske militsen, alle sunnier fra den irakiske byen Tel Afar.
De irakiske sikkerhetsstyrkenes erobring av byen Jurf al-Sakhar nær Bagdad lørdag regnes som et av de største framskrittene i det strategiske området på lang tid.
Klarer irakiske myndigheter å holde byen, kan det hindre sunni-opprørerne i å nærme seg hovedstaden og gjøre det vanskelig for dem å holde forbindelsen med områdene i Anbar-provinsen der de står sterkt.
- Vi har greid å presse ut terroristene fra Den islamske staten fra Jurf al-Sakhar i dag, og heiser nå det irakiske flagget over de offentlige kontorene, sier provinsguvernør Sadiq Madloul til Reuters.
22 luftangrep
Samtidig melder den amerikanske sentralkommandoen i Pentagon at USA og allierte land har gjennomført 22 luftangrep mot Den islamske staten (IS) i Irak fredag og lørdag, opplyser den amerikanske sentralkommandoen.
Amerikanske fly har også ødelagt IS-artilleri ved grensebyen Ayn al-Arab i Syria, opplyser militære tjenestemenn.
Angrepene var blant annet rettet mot mål nær Mosul-demningen, Fallujah og byen Bayji i nord, der det ligger et oljeraffineri.
Blant målene var både små og store IS-enheter, bygninger, kjøretøy og stillinger, opplyser kildene.
BÃ¥de bombefly, jagerfly og droner deltok, og alle skal ha kommet trygt tilbake.
(NTB-Reuters).
Brudd og dødsfall på samme tid
Ola Conny-Wallgren sørget over brudd og dødsfall på samme tid.
Indre blødning, skulder ute av ledd og blødende lepper
(Dagbladet): Å være danser har sine mindre elegante sider, til tross for at det fra scenen kan se uendelig vakkert og glamorøst ut.
Spesielt for de ufaglærte «Skal vi danse-deltakerne», som for noen ukers tid endrer livsstilen sin drastisk. Plutselig skal de kastes i lufta, svinges rundt på høye hæler og utføre utfordrende koreografier.
Gjennom de ti sesongene av dansekonkurransen har deltakerne fått kjørt seg, og noen har fått skuldre ut av ledd, blødende lepper og enorme blåmerker som følge av mindre elegante knall og fall på parketten.
•Se video over
- Store problemer med å danse
Søndag var det likevel den profesjonelle danseinstruktøren til Roar Strand, Nadya Khamitskaya, som var uheldig og tråkket over foten under dansetreningen.
– NÃ¥ gÃ¥r Khamitskaya pÃ¥ krykker og har store problemer med Ã¥ danse ifølge pressekontakt for Skal vi danse, Christoffer Steen.
Derfor har den tidligere dommer og danser Alexandra Kakurina steppet inn som Roar Strands makker. Likevel er planen at Khamitskaya skal føre sin partner ut på parketten under lørdagens sending.
Også i 2010 vrikket Nadya foten da hun danset med Åsleik Engmark. Med støtteskinne på foten trosset hun smertene og danset paret til topps i konkurransen.
Programlederen Didrik Solli Tangen som i år leder programmet sammen med Kathrine Moholt, har i det siste glimret med sitt fravær under sendingene som følge av en blindtarmbetennelse og har blitt erstattet av TV 2-profil Guri Solberg.
- Føltes som noe var revet opp innvendig
Den mest dramatiske skaden gjennom «Skal vi danse»-sesongene er det imidlertid programleder Sigurd Sollien som står for. I 2008 pådro han seg en muskelskade i lysken da han danset quickstep med dansepartner Ingrid Beate Thompson.
– Da jeg landet fra volt nummer to sÃ¥ kjente jeg at det var noe som hadde gÃ¥tt skikkelig gærent. Det kjentes ut som om at noe ble revet opp innvendig, og det var for sÃ¥ vidt riktig.
Likevel fullførte han dansenummeret sitt uvitende om hva det var som faktisk hadde hent ham.
- I det ene øyeblikket tenkte jeg; hva gjør jeg egentlig nå? Mens i det andre så tenkte at jeg må jo bare danse på. Så det gjorde jeg.
MÃ¥tte trekke seg
I tillegg til muskelfestet som var revet av og hadde hoppet fem centimeter ned mot lårregionen, hadde Sollien også pådratt seg indre blødninger. Som følge av skadene måtte programlederen vemodig trekke seg fra konkurransen.
- Det ser ut som et europakart, påpekte daværende programleder Kristian Ødegård da Sollien senere var tilbake i «Skal vi danse»-lokalet og viste frem sitt enorme blåmerke.
Samme år som Sigurd Sollien røk ut, fikk også Jenny Skavlans dansepartner Egor Filipenko noen heftige ballespark av partneren under dansetrening.
Året etter i 2009 var det tidligere «Skal vi danse»-programleder, og deltaker Carsten Skjelbreid som havnet i ulykka da han slo opp en tolv år gammel prolaps mens han skulle knyte skoene sine før sin danseopptreden.
Etter fire sprøyter fra legen og behandling hos kiropraktor var imidlertid Skjelbreid tilbake på dansegulvet. Senere nådde han helt til topps som vinner for sesongen, til tross for smertene han måtte overbære.
- Jeg holdt nok litt for hardt
Samme året måtte partneren til Triana Iglesias, Tobias Karlsson, forlate dansegulvet etter å ha fullført et sambanummer selv om han fikk skulderen ut av ledd da han skulle løfte den tidligere «Paradise»-programlederen.
- Jeg tror jeg holdt litt for hardt i armen hans, sa en bekymret Iglesias som måtte intervjues alene etter det dramatiske dansenummeret.
Også nåværende programleder for showet Cathrine Motholt har fått kjørt seg på parketten. Våren 2006 vant hun konkurransen, men det, ikke helt smertefritt.
- Dette er det synlige beviset på at «dance is pain», sa hun den gang mens hun viste fram et ikke så lite blåmerke på hofta.
- Noen ganger slipper dansepartneren min meg litt for hardt ned i bakken etter løftene, dette fikk jeg da jeg traff gulvet med hofta først!
Sendt til legevakten
Samme året måtte Kristian Ødegård til legevakten etter at han fikk dansepartneren, Alexandra Kakurinas, albue i rett i ansiktet og kuttet seg kraftig i leppa underveis i den heftige dansen.
Men det tok han med knusende ro.
- Det var ganske dypt, så det var jo litt kult da, sa han allerede under neste sending da han var tilbake på parketten.
- For mange innvandrere med et middelaldersk kvinnesyn
Og selv om antall beboere totalt sett har ligget stabilt de fire siste årene, har andelen med innvandrerbakgrunn steget jevnt og trutt. Det går fram av statistikk Sentio har laget for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.
Personer med innvandrerbakgrunn er ogsÃ¥ overrepresentert pÃ¥ statistikken over voldsutøvere. 52 prosent av beboerne rapporterte om en voldsutøver med utenlandsk opprinnelse – en svak økning fra Ã¥ret før.
Men voldsutøveren og den utsatte hadde som oftest samme bakgrunn. I tilfellene der dette ikke var tilfelle, var voldsutøveren oftest av norsk opprinnelse. 25 prosent av innvandrerne rapporterte om en overgriper uten innvandrerbakgrunn, mens 15 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for overgrep fra en innvandrer.Â
«Dette er tilsvarende mønster som tidligere», heter det i rapporten der statistikken blir presentert.
-Middelaldersk kvinnesyn
- All vold i nære relasjoner er helt uakseptabelt. Vi har sett over en lengre tid at innvandrere er overrepresentert i krisesenter-statistikken. Det viser at det er for mange menn med innvandrerbakgrunn ikke har lagt bort sitt middelalderske kvinnesyn når de kommer til Norge. Vold, overgrep og mishandling kan ikke bortforklares med henvisning til tradisjon eller kulturelle forskjeller, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) til Dagbladet.
– Jeg savner ogsÃ¥ at innvandrerorganisasjonene er tydelige pÃ¥ at det ikke er lov Ã¥ utøve vold i nære relasjoner eller bruke vold i oppdragelsen i Norge. Alle borgere og foreldre i Norge mÃ¥ følge norsk lov. Vi fÃ¥r ikke en holdningsendring hvis ikke miljøene selv tar tak i denne ukulturen, legger hun til.
- Himla bra
Daglig leder Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet ser annerledes pÃ¥ det. Hun sier til Dagbladet at det er vanskelig Ã¥ si hvorfor andelen beboere med innvandrerbakgrunn øker – fordi sÃ¥rbare grupper (som minoritetskvinner) har vært utelatt fra en rekke studier om vold i nære relasjoner. Hun syns uansett at det trenden er positiv.
Hun viser til at minoritetskvinner i mindre grad har selvstendig økonomi og eget nettverk sammenlignet med etnisk norske, som i større grad får hjelp fra krisesentrene uten å overnatte.
– Og likevel finner de fram til oss! Det er svært positivt og et tegn pÃ¥ vellykket integrering at de vet at de har et tilbud som ivaretar dem, sier Smaadahl til Dagbladet.Â
Bufdir-rapporten påpeker også at brukere med innvandrerbakgrunn i større grad utsettes for vold fra flere i familien, og tilføyer:
«Dette kan øke trusselbildet og gi mindre nettverk å spille på i en krise. De kan også oppleve det vanskelig å håndtere boligmarkedet på egenhånd».
– Det viser seg dessuten at innvandrerkvinner lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og gÃ¥r. Det er himla bra – og stikker jo hull pÃ¥ en del myter om, lever kortere tid i volden enn norske. De finner seg ikke i volden og gÃ¥r. Det er himla bra – og stikker jo hull pÃ¥ en del myter om at volden i noen kulturer er «normalisert», sier hun.
Horne mener det er behov for tiltak særlig rettet mot vold i innvandrermiljøer.
– I introduksjonsprogrammet for innvandrere skal det legges til rette for informasjon om kvinner og barns rettigheter og samfunnets syn pÃ¥ vold og voldtekt. Dette skal ogsÃ¥ være et tema pÃ¥ etterutdanningen av lærere som underviser nyankomne innvandrere i samfunnskunnskap. Alle som kommer til Norge skal fÃ¥ klar beskjed om at det ikke er akseptabelt og det er straffbart Ã¥ utøve vold i Norge, sier hun.
Æresvold
Beboerne med og uten innvandrerbakgrunn oppsøker stort sett krisesentrene av samme grunn – de ble utsatt for psykisk vold, trusler og fysisk vold. Her er det ingen «vesentlige forskjeller» mellom de to gruppene, heter det i rapporten – men beboere med innvandrerbakgrunn oppgir i noen tilfeller æresrelatert vold, tvangsekteskap og menneskehandel som Ã¥rsak, tilføyes det.
Seks prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn bodde pÃ¥ krisesenteret som følge av æresrelatert vold – det vil si 79 personer.
Kategorien æresrelatert vold har ikke vært brukt tidligere. Derfor finnes ikke sammenlignbar tallmetariale fra foregående år.
Fire prosent hadde vært utsatt for menneskehandel (53 personer) og tre prosent (39 personer) svarte at tvangsekteskap
var Ã¥rsaken til oppholdet.Â
Beboere med innvandrerbakgrunn hadde dessuten en noe yngre aldersprofil, var oftere utenfor arbeidslivet, fikk oftere hjelp til å komme i kontakt med andre tjenester og hadde lengre opphold enn beboere uten innvandrerbakgrunn. Det var også en betydelig lavere andel med funksjonsnedsettelse i denne gruppen, ifølge rapporten.
Hindrer kvinner å jobbe
Generelt er krisesentrenes beboere er betydelig mindre yrkesaktive enn andre, noe som har endret seg lite over tid. Bare 31 prosent av beboerne i 2013 var yrkesaktive (deltid eller heltid), sammenlignet med 66,2 prosent blant norske kvinner generelt.
«Noen kvinner hindres i å jobbe, som en del av voldsutøvers strategi for å isolere vedkommende», tilføyes det. Rundt halvparten av beboere uten innvandrerbakgrunn mottok offentlig støtte (NAV/sosialstøtte/trygd), heter det i rapporten som også viser til en studie som viser at dem som opplever å ha dårlig råd, oftere opplever vold.
Så godt som alle beboerne hadde en nær relasjon til voldsutøveren. Bare to prosent oppga at de var utsatt for vold fra en eller flere ukjente personer.
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og s̴ ut p̴ Alfheim: Р1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innsÃ¥ han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013