bilindustrien

En syrisk eksilgruppe sa sist uke at piloter som har sluttet seg til gruppa Den islamske staten (IS), drev treningsflygninger i tre jagerfly ved en luftforsvarsbase i provinsen Aleppo i Syria.

Jagerflypilotene er utdannet i Irak, fra tiden da landet var styrt av regimet til Saddam Hussein, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Syrias informasjonsminister Omran Zoabi hevdet sent tirsdag kveld at to av disse flyene er skutt ned, ifølge det statlige syriske nyhetsbyrået SANA.

Syrias luftforsvar jakter nå på det tredje jagerflyet, sa Zoabi. Det er første gang president Bashar al-Assads regime har innrømmet at IS har slike fly i lufta.

Informasjonsministeren hevder det dreier seg om tre gamle fly ved basen al-Jarra i Aleppo.

– Den syriske arabiske hær ødela umiddelbart to av dem idet de landet på rullebanen. Det bekymrer oss ikke, sier Zoabi, som viser til at flyenes militære kapasitet er dårlig.

Verken påstandene om at IS flyr kampfly, eller at Damaskus skal ha ødelagt dem, er bekreftet fra uavhengig hold. USA, som bomber IS-baser både i Syria og Irak, har opplyst at de ikke kjenner til at IS opererer fly i Syria. (NTB)

Det meste har gått galt for politiet i Hordaland, etter at åtte år gamle Monika Sviglinskajas, ble funnet død i november 2011. Politiet i Bergen konkluderte med at den åtte år gamle jenta hadde begått selvmord.

Dagbladet får bekreftet fra flere kilder – også i Kripos – at politiet i Bergen aldri gjennomførte en teknisk rekonstruksjon, noe som er normal prosedyre i saker hvor politiet er usikre på om det er drap. Og noe som etter all sannsynlighet ville avdekket at den åtte år gamle jenta ble drept.

Gir politiet stryk

Tre av Norges mest erfarne drapsetterforskere gir politiet i Bergen stryk, og stiller seg fullstendig uforstående til at politiet kunne legge saken bort.

Leder i Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NEFS) John Christian Grøttum har mange års erfaring fra Kripos og Mordkommisjonen.

- En rekonstruksjon er helt nødvendig. Det er for meg fullstendig uforståelig at det ikke ble gjennomført i denne saken. Heller ikke i Fritz Moen-saken (Moen ble uskyldig dømt for to drap som han ikke begikk på 1970-tallet og som han siden ble frikjent for), eller i Bjugn-saken (påstander om omfattende seksuelle overgrep mot barn) ble det avholdt rekonstruksjon. Hadde politiet i Bergen tatt lærdom av de sakene, kunne dette vært unngått, sier John Christian Grøttum til Dagbladet.

- En teknisk rekonstruksjon vil bekrefte eller avkrefte om det man tror faktisk er mulig, eller ikke, sier Grøttum.

- Forundret

Leif A. Lier, som trolig er den som har etterforsket flest drap i Norge – i Mordkommisjonen til Kripos og sjefsetterforsker i Oslo – er forundret over politiet i Bergen.

- I Monika-saken ville det vært helt naturlig å gjennomføre en teknisk rekonstruksjon. Det har kommet fram mange detaljer, som med tydelighet viser at en rekonstruksjon ville gitt svar, og som ville ført til at saken ikke ble henlagt, sier Leif A. Lier.

Lier understreker at han bare kjenner saken via mediene.

- En skandale

Heller ikke Finn Abrahamsen – som i mange år hadde ansvaret for etterforskning av drap i Oslo, forstår at politiet i Hordaland politidistrikt lot være å gjennomføre en rekonstruksjon.

- Monika-saken er en komplett skandale for politiet i Bergen, og er med og svekker folks tillit til politiet og rettsapparatet, sier Finn Abrahamsen.

- Det virker ikke som om politiet i Bergen har lært, eller fulgt med i timen. Når det er slått hull i ei glassrute, når Monika blir funnet med et knyttet lærbelte rundt halsen, gjenstander har blitt stjålet fra boligen og telefonen hennes er borte, da burde også etterforskere i Bergen forstå at noe ikke stemmer, sier Finn Abrahamsen.

- En teknisk rekonstruksjon ville kunne gitt flere svar, sier Abrahamsen som etter flere ti år i politiet jobber som privatetterforsker.

- I min tid ved Oslo politidistrikt hadde vi et nært samarbeid med rettsmedisinere. Det var helt nødvendig, og vi lærte av våre og andres feil. De siste åra har jeg jobbet med flere saker hvor politiet i Bergen har vært involvert. Og ja, det er flere saker hvor jeg undrer meg over avgjørelser som er tatt av politiet og politijuristene i Bergen, sier Finn Abrahamsen til Dagbladet.

Kritisk til politiet i Bergen

Den erfarne drapsetterforskeren er også kritisk til etterforskningskompetansen til de som jobber med drap i Bergen.

- I norsk politi har det vært en tradisjon å få jobb etter ansiennitet. Det har blitt noe bedre, men fortsatt er det slik at det ikke er noen autorisering av drapsetterforskere. Det hjelper ikke å gå på et kurs, det er ikke alle som er egnet til å jobbe som drapsetterforskere, sier Finn Abrahamsen til Dagbladet.

Han mener at samtlige som ansettes for å etterforske drap, ved siden av det formelle må dokumentere at de er egnet til å jobbe med denne typen saker.

- Da jeg jobbet i Oslo-politiet, tok vi dette opp med daværende justisminister Knut Storberget. Men han bare avviste vårt forslag om en egen autorisasjonsordning for drapsetterforskere, sier Abrahamsen.

- Svekket tillit

- Politiet i Bergen hevdet i går at det hadde vært en bred etterforskning av Monika-saken?

- Jeg hørte det, og da ble jeg virkelig skremt. Hvis dette er hva politiet i Bergen mener er en bred etterforskning har de en egen standard for etterforskning. Det er rett og slett ikke troverdig og svekker folks tillit til rettsvesenet generelt og politiet spesielt, og det er virkelig alvorlig, sier Finn Abrahamsen.

Den tidligere sjefen for avdelingen som etterforsket drap i Oslo, fnyser av politiet i Bergen som nå vil granske seg selv.

- Nå må riksadvokaten gripe inne. Denne tragiske saken må granskes av noen som ikke har bindinger til politiet i Bergen. En uavhengig gransking, som igjen må føre til at henleggelsen av denne saken får konsekvenser, sier Finn Abrahamsen.

(Dagbladet): – Det er helt utilgivelig, sier Ove Trellevik til Dagbladet.

Han var ordfører i Sund kommune da Monika (8) ble funnet død i hjemmet sitt i 2011. Fram til i går var saken henlagt fordi politiet mente jenta hadde begått selvmord.

- Går en drapsmann løs?

I går ble hennes tidligere stefar (32) siktet for drap.

Trellevik sier ingen i Sund «kjøpte» forklaringen om at jenta hadde begått selvmord.

- Det var stor oppmerksom rundt saken da den pågikk på det verste. Det var unaturlig og helt uvanlig med barnedødsfall i bygda. Vi tenkte «går det drapsmann løs?», sier han.

- Jeg snakket med flere innbyggere som hadde tatt kontakt med politiet og ville til avhør med informasjon de mente var viktig for saken. Men de ble ikke tatt på alvor. Folk var helt overbevist om at det var en drapssak, så vi var skuffet og sjokkert da de henla den på grunn av selvdrap, sier han.

Visepolitimester Gunnar Fløystad i Hordaland sa i går til Bergens Tidende at det er feil at politiet ikke gikk grundig nok gjennom saken.

- Jeg kan ikke si noe annet enn at vi har vurdert saken og ment på det tidspunktet da den ble henlagt at det var riktig å henlegge den. I dag ser vi at vi burde gått videre med den, sa han til avisa.

Det har foreløpig ikke lyktes Dagbladet å få tak i Hordaland-politiet.

- Må granskes

Tidligere ordfører Trellevik er nå stortingsrepresentant for Høyre i Hordaland. Han sier han er lettet over at saken er tatt opp igjen og at det nå foreligger en siktelse, men sier han likevel sitter igjen med mange spørsmål.

- Jeg er veldig, veldig skuffet over politiet. Jeg leser i media at de i ettertid har trukket dokumenter i saken, at de har feilinformert moren og advokaten. Det er helt utilgivelig. Jeg er skuffa over det dårlige arbeidet som ble gjort på åstedet, og jeg synes det er dårlig at politiet ikke fulgte opp dem som ville inn til avhør, sier han.

- Det er dårlig ledelse. Jeg forventer at noen gransker om kritikken er berettiget. Er den ikke det, må politiet forklare fornuften i henleggelsen.

Trellevik sto tett på saken i 2011, og holdt kontakt med Monikas mamma og innbyggerne som lurte på hvem som kunne ha gjort jenta vondt.

- Innbyggerne fortjener å få vite hvorfor ikke tatt på alvor. Jeg sitter med en ekkel følelse om at saken ble nedprioritert.

- «17 minutter»

- På hvilket grunnlag mener du det?

- Blant annet fordi jeg helt fra begynnelsen av var en av dem som spurte om hvorfor Kripos ikke var koblet på saken. I andre saker opplever jeg at Kripos er på stedet «17 minutter» etter hendelsen. De kom alt for seint på banen.

Nå må Hordaland-politiet granskes, mener den tidligere ordføreren.

- Jeg vet at Spesialenheten for politisaker ser på saken, men jeg håper også at noen vil se på holdningene i politiet. Var det dårlig ledelse? Kunne ting vært gjort bedre? Er det kritikkverdige forhold som gjør at noen må gå? spør han.

LES OGSÅ: Drapssiktet sendte eposter med krav om penger til Monikas mor.

Den 32 år gamle eks-samboeren fra Litauen ble pågrepet på sin arbeidsplass i Bergen mandag denne uka.

Forsvarer og advokat Fredrik Verling sier til Dagbladet at klienten hans er nedstemt og bekymret over at han er blitt siktet i en så alvorlig sak.

Heller ikke venner eller bekjente av moren Kristina og Monika Sviglinskaja ville slå seg til ro med «selvmord»-forklaringen.

De mente jenta måtte ha blitt drept. Det var for mye informasjon i saken som ikke støttet politiets konklusjon.

- Burde få konsekvenser

Tidligere politietterforsker Finn Abrahamsen mener henleggelsen av saken må få konsekvenser for tjenestemenn i Bergen-politiet, skriver NTB.

– Det er de som har tatt de gale beslutningene, uten å høre på andre. De bør selvfølgelig ta dette innover seg. Her er det ting som jeg mener absolutt burde få konsekvenser, sier Abrahamsen til NRK.

Påtaleansvarlig Gunnar Fløystad i Hordaland politidistrikt vil ikke at enkelte tjenestemenn skal holdes ansvarlig.

– Jeg tar avstand fra å gå løs på enkeltpersoner her. Jeg vet at de som har jobbet med denne saken, har jobbet samvittighetsfullt etter beste evne, sier han, ifølge NTB.