bilindustrien

SOGNSVANN (Dagbladet): I dag informerte idrettspresident Børre Rognlien valgkomitéen i Norges Idrettsforbund om at han ikke stiller som kandidat når ny president skal velges på idrettstinget til våren.

Den avgjørelsen har ingenting med OL-nedturen å gjøre, ifølge ham selv.

- Nei, det har den ikke. Jeg ble jo sterkt anmodet, fra både idrettskretser og særforbund, å stille til valg. Jeg hadde jo i utgangspunktet allerede takket nei den gangen til gjenvalg, så jeg har jo visst med meg selv at jeg skulle gjøre mest mulig i denne perioden, sier Rognlien til Dagbladet.

50 år i idretten

Rognlien har sittet som president siden idrettstinget i 2011, og har blant annet vært skøytepresident, leder for organisasjonskomitéen til hockey-VM i 1999, og grenleder for skøyter under Lillehammer-OL i 1994. Likevel er det først det siste året Rognlien har vært sterkt eksponert i mediene som en av frontfigurene for Oslo-OL i 2022.

- Jeg har vært tillitsvalgt i norsk idrett i mer enn femti år, og det var først i mitt enogfemtiende jeg ble pamp. Det er jo en veldig rar og sår opplevelse når man hele tiden tror at man jobber og har tunge ansvarsfulle verv i en frivillig organisajon, og gjør det organisasjonen har bedt deg om, sier Rognlien.

Ble truet

Når han nå offentlig sier fra seg vervet fra og med neste sommer, innrømmer han at det også er en lettelse. OL-kampen har kostet personlig, og det har kostet for dem som står ham nær.

- Min visshet om at jeg ikke skal fortsette er blitt styrket av denne prosessen. Å bli utsatt for hets, det er livet for kort til, sier han.

- Hvordan er det for de rundt deg når du står midt i det?

- De syns det er fryktelig ubehagelig, og særlig når det dukker opp trusler. Det er trusler som går på liv og helse. Jeg hadde tenkt til å hive det i søpla, men kona og ungene sa at jeg skulle gå og anmelde det, så da gjorde jeg det.

Engasjementet rundt OL-saken var og er stort i befolkningen og mediene. Det at Rognlien og hans kolleger ikke nådde gjennom i pressen gjorde at alt han sa ble tolket negativt. Rognlien mener også at mye av det han sa ble tatt ut av sammenhengen det ble sagt i, og dermed så det mer enn rart ut da det ble brukt mot ham i andre sammenhenger.

- Hadde du noengang sett for deg at det å søke om et vinter-OL skulle medføre noe sånt som dette?

– Nei, det må jeg si. Det var veldig overraskende og veldig merkelig utifra den enorme interessen det er for vintersport i Norge.

Rognlien bruker bildet av en togreise når han skal forklare hva som gikk galt i OL-prosessen, der landskapet utenfor toget skiftet, og mye av det som skjedde var umulig å forutse. Blant annet at det skulle være en folkeavstemning i Oslo.

- Idretten var mot en folkeavstemning i Oslo, vi ville ikke ha den. Og da politikerne ikke skulle uttale seg om den heller ble de topp til idretten å vinne den. Det gjorde at vi måtte skrape sammen alt vi hadde av ressurser for i det hele tatt å få mobilisert, sier han, og forteller at idrettsforbundet brukte seks millioner kroner på å vinne folkeavstemningen i Oslo. Av dem var fire millioner av idrettens egenkaptial.

- Folkeavstemningen ble meget krevende for oss, ikke bare økonomisk. Da måtte vi begynne å snakke høyt om fordelene for Oslo, og det er ikke populært kysten rundt.

Fått gjennomslag

Den effekten har Rognlien til de grader fått merke det siste året, og selv om han aldri ble valgt inn for å fronte en OL-søknad, er det den tapte kampen som kan bli hans ettermæle som president.

- Det er lett å glemme at jeg ble valgt for å løse konflikten mellom særforbundene og idrettskretsene, sier Rognlien, og lister opp flere punkter han har ivret for, og fått gjennomslag for, i løpet av presidentperioden.

Vare- og tjenestemomskompensasjonen til frivilligheten har blitt trappet opp, og ifølge Rognlien får idretten 460 millioner mer i år enn i 2011. Andelen tippemidler er økt til 64 prosent i årets statsbudsjett, og 26-årsregelen for idrettstilskudd for funksjonshemmede er opphevet.

- Jeg må jo si at jeg er godt fornøyd med hva vi har oppnådd i denne perioden, sier han.

- Har du fått signaler på at du bør trekke deg frivillig, siden du velger å gjøre det nå?

- Nei, ikke fra noen i norsk idrett. Bare fra forståsegpåere i norsk media. Ja, og Troms idrettskrets.

- Så hva skal du gjøre nå?

- Jeg skal være idrettspresident til juli, dét skal ingen være i tvil om. Og så har jeg en sterk mistanke om at jeg kommer til å fortsette med frivillig arbeid. Jeg ser ikke bort fra at det fins andre interessante oppgaver i norsk idrett utover det å være president. Men jeg har ikke tenkt meg inn i IOC, ler Rognlien hjertelig.

OSLO TINGRETT (Dagbladet): En kvinnelig, norsk TV-kjendis møtte i Oslo tingrett i dag, tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann.

Hun erkjenner straffskyld, men sa i tingretten at hun ikke husker å ha begått handlingene hun står tiltalt for.

Den 13. april i år ble politiet tilkalt til en adresse på Oslo vest etter en krangel mellom den tiltalte og hennes mor. De hadde da vært ute og spist middag og drukket alkohol, og etter hvert dratt hjem til morens leilighet. 

Ble båret i politibilen

Den mannlige politibetjenten som ble tilkalt til leiligheten forklarte i retten at TV-kjendisen hadde slått, dyttet, sparket og forsøkt å kaste et stort bilde på ham. Tiltalte hadde også kalt ham for «pikk» og «drittsekk».

- Da vi på grunn av oppførselen hennes skulle ta henne med til sentralarresten, nektet hun å gå selv. Jeg måtte bære henne på skuldra inn i politibilen som sto utenfor, mens hun hylte og skreik, fortalte politimannen.

Kvinnen har hatt sentrale roller i flere kjente, norske TV-serier. 

TV-kjendisens forvarer Annette Barlinn viste i retten fram en video som viste hva som så skjedde i sentralarresten, hvor tiltalte også sparket en arrestforvarer.

Videoen viser blant annet at TV-kjendisen framstår som tydelig beruset. Hun blir også påsatt en såkalt spyttehette.

- Hun spyttet rundt seg, før hun sparket meg i leggen, forklarte arrestforvareren.

Forsvareren mener at videoen viser at volden TV-kjendisen står tiltalt for var av nedre sjikt av det som defineres som vold.

Husker ingenting

TV-kjendisen forklarte at hun ikke husker noe av det som skjedde fra tidspunktet hun og moren var ute på middag og til hun våknet på cella dagen etterpå. Ifølge hennes egne beregninger hadde hun drukket mellom seks og åtte enheter øl, cava, hvitvin og irish coffee.

Tiltalte ba i retten om unnskyldning overfor de to politibetjentene og arrestforvareren. 

Dette er tredje gang hun står tiltalt for vold mot politiet, og er domfelt for de to tidligere tilfellene. Aktor la derfor ned påstad om 30 dagers ubetinget fengsel. Forsvarer Barlinn mente på sin side at samfunnsstraff måtte vurderes.

I retten sa tiltalte at hun håper at hun slipper ubetinget fengselsstraff, fordi det vil ødelegge for hennes nylig påbegynte høyere utdannelse.

- Det skal aldri skje igjen, bedyret TV-kjendisen.

(Dagbladet): Forrige torsdag publiserte Vålerenga en pressemelding på sine nettsider der de annonserer at de har inngått et samarbeid med den kontroversielle energiplasterprodusenten Lifewave.

I pressemeldingen får Christer Lund i selskapet komme med en rekke oppsiktsvekkende påstander, som for eksempel at de tilbyr «en banebrytende ernæringslinje som gir resultater de fleste merker i løpet av minutter».

Østlands-Posten har tidligere skrevet om plastrene, der flere tunge helseaktører avfeier dem som bare tull, og også omtalt omsetningsmetodene som i beste fall er på grensen av lovverket.

Testet i to måneder

Avtalen selskapet nå har inngått med Vålerenga skal ifølge Dagsavisen ikke gi Vålerenga penger i kassa, men er et «samarbeid» om å prøve ut plasterne på elitespillerne i klubben.

Vålerenga har brukt plastrene i rundt to måneder allerede, og flere av spillerne påstår de har merket god eller veldig god effekt av det, forteller medisinsk koordinator i Vålerenga, Eirik Bjærk, til Dagbladet.

- Det er jo kun subjektive tilbakemeldinger spillerne gir til meg, men jeg er villig til å prøve ting så lenge det er lovlig. Og det er det. Dette er ingen gråsone, sier Bjærk.

Ifølge Dagsavisen klarer ikke Legemiddelverket å finne ut hva plastrene egentlig inneholder. Legemiddelverket vurderer nå om de skal sende ut varsel for ulovlig markedsføring til selskapet bak plastrene, mens Forbrukerombudet sier til samme avis at markedsføringen som også står på Vålerengas offisielle nettsider umulig kan være lovlig.

- Det vil overraske meg om dette er greit. Jeg vil vise til den berømte setningen: Hvis noe ser ut til å være for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det. Når noen framsetter denne type påstander, må det foreligge dokumentasjon som noen kan etterprøve, sier forbrukerombud Gry Nergård til Dagsavisen.

- Hva skal jeg si? Det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet, og det er mye som brukes i toppidretten som man ikke kan forklare effekten av. Når det tyske landslaget bruker det syns jeg ikke at vi i Vålerenga skal være noe verre, sier Bjærk.

VM-påstand

Bjærk hevder Tysklands landslag brukte plastrene under hele VM-sluttspillet i sommer, og at den informasjonen gjorde det lettere for ham å si ja til å teste produktet på Vålerengas elitespillere.

At Tyskland brukte det i VM hevder også Lifewave på sine nettsider. Dagbladet har ikke klart å finne igjen noen av bildene Lifewave bruker som dokumentasjon i sine saker i de bildearkivene vi har tilgang til.

Men Tyskland- og Real Madrid-spilleren Samir Khedira hadde et liknende plaster på høyre kne under en treningsøkt i Østerrike i mai.

Selgerne som oppsøkte Vålerenga for et par måneder siden hadde ikke noen håndfast dokumentasjon på effekten av plastrene, til tross for at de hevder det er klinisk utprøvd og med raske resultater.

- Det er mange kombinasjoner av ting jeg gjør før, under og etter kamper som har effekt på spillerne. Hvis dette kan være et hjelpemiddel i verktøykassa, og når jeg nå sitter med en skadefri tropp, så kommer jeg ikke til å si nei til å bruke det videre, sier Bjærk til Dagbladet.

• Dagbladet har vært i kontakt med det tyske fotballforbundet, men har foreløpig ikke fått bekreftet eller avkreftet om verdensmesterne brukte plastrene under VM-sluttspillet i sommer.

(Dagbladet): I morgen kommer Thor Hushovds biografi i bokhandelen, men allerede i dag har pressen fått lese. I boka forteller Hushovd at Lance Armstrong innrømmet doping overfor ham i California – halvannet år før han tilsto alt på Oprah Winfreys show.

Hushovd ble invitert av Armstrong til USA i mai 2011, og reiste. Der hadde Tyler Hamilton nylig kommet med tøffe beskyldninger mot sin gamle lagkamerat via «60 minutes», og det ble et tema rundt middagsbordet.

- Vi kom inn på beskyldningene fra Tyler Hamilton da Lance helt uoppfordret innrømmet at han hadde dopet seg. «We all did it,» sa han. Jeg trodde ikke det jeg hørte. Han satt der og sa rett ut at han brukte dop! Han bekreftet det Hamilton og senere mange med ham skulle fortelle: At Lance Armstrong ikke vant som ren utøver. Alle seirene i Tour de France var vunnet på juks. Mulig han merket at jeg ble overrasket og paff, for han så på meg, trakk på skuldrene og sa: «Thor, alle doper seg.», forteller Hushovd i boka.

Angrer

Grimstad-gutten skriver at han på dette tidspunktet ikke lenger stolte på sin gamle venn, etter alt som var kommet fram. Likevel kom innrømmelsene uventet på ham, og spesielt hvordan Armstrong framsto som om han ikke syntes dette var noen stor sak.

Hushovd sa imidlertid ingenting. Det angrer han på i ettertid, at han ikke sa at det Lance Armstrong hevdet var feil – Hushovd hadde jo selv aldri dopet seg. Men praten bare fortsatte.

- Jeg var for paff til å spørre om noe som helst. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke spurte og gravde. Om hvor lenge han hadde holdt på, om hele laget var involvert og om han ikke var redd for å teste positivt. Men praten bare fortsatte, som om ingen ting var skjedd. Det var helt merkelig, skriver nordmannen.

Rasende Armstrong

Han ble hele helga i Hollywood som Lance Armstrongs gjest, og var blant annet i møte med Armstrongs sponsorer i RadioShack.

Hushovd beskriver forholdet til sykkellegenden som motsetningsfylt, og at de aldri var nære venner. Samtidig som han er kritisk til dopingbruken, hyller han Armstrongs innsats for sykkelsporten og kreftsaken. Hushovd skriver blant annet at han totalt sett tror amerikaneren har dratt sporten mer opp enn ned.

I juni 2012, dagen før det amerikanske antidopingbyrået USADA åpnet sak mot Lance Armstrong, spiste de to lunsj sammen igjen. Familien til Hushovd var med. Underveis i lunsjen fortalte amerikaneren om måltidet på Twitter – noe som naturligvis førte til stor medieoppmerksomhet i Norge.

Hushovd forteller at han opplevde situasjonen som vanskelig. Skulle han fortelle det han visste om Armstrong, selv om amerikaneren ikke hadde innrømmet noe offisielt? Han valgte unnvikende svar, noe han er blitt kritisert for her hjemme. «Hvorfor skulle jeg hoppe på bølgen og hudflette Lance?», spør Hushovd.

Etter at Lance Armstrong fortalte sin versjon av «alt» til Oprah Winfrey, kunne ikke Hushovd svare unnvikende lenger. Nordmannen har flere ganger kritisert dopingbruken, men snakker fortsatt om sin respekt for mannen.

De to har ikke møttes siden amerikaneren sto fram, men de kritiske uttalelsene fra Hushovd nådde likevel USA via sykkelnettstedet Cyclingnews.

- Han sendte meg en tekstmelding etter å ha lest en av mine uttalelser i media. Han var skikkelig sur: «Tror du virkelig jeg er den eneste som jukser der ute? Hvor dum går det an å bli!» skrev han. Det var litt ubehagelig … Journalisten hadde klippet og limt fra et intervju og bare tatt med det negative jeg hadde sagt. Det fikk Lance til å se rødt. Men det får så være. Jeg står for det jeg har sagt om Lance, skriver Thor Hushovd.