bilindustrien

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Norge slo Bulgaria 2-1 i EM-kvaliken i kveld, og tok et ganske langt steg mot å bli tredje best lag i gruppa, noe som gir playoff om EM-plass.

Man skal imidlertid ikke lenger tilbake enn fredag kveld, før landslagssjef Per-Mathias Høgmo var i en helt annen situasjon:

Han visste at de neste to matchene kunne definere hans tid som Norges landslagstrener i fotball.

I hvert fall hvis resultatene ikke gitt Norges vei.

Nå som vi har fasiten, kan Høgmo fastslå dette: Status for det norske laget er at akkurat nå ligger vi i posisjon til å spille playoff om fotball-EM.

- Selvtillit

Norge dominerte tidvis voldsomt i første omgang i kveld, men Tarik Elyounoussis scoring, etter en god prestasjon, var eneste gang vi fikk uttelling. Da Nikolai Bodurov utliknet rett før hvilen, så det ut til å bli «en av de kveldene».

- Det var en meget god førsteomgang, vi hadde full kontroll, men misset på en corner. Vi kom tilbake etter pause og hadde selvtillit. Det var kontringer, og vi kom rundt på kant. Vi ga bort én sjanse og skapte fire. Det er greit, sier Høgmo på pressekonferansen en halvtimes tid etter kampen var ferdigspilt i kveld.

I 2. omgang fikk vi altså likevel det forløsende seiersmålet, til tross for at dominansen aldri var like stor som før pause.

- Jeg er stolt av jobben som gjøres av gruppa og støtteapparatet. Disse unge gutta vil så mye. De vokser så mye på det. Det gir veldig «boost», sier Norge-sjefen.

Høgmos taktiske endringer, ved å sette inn Håvard Nielsen for en skadet Joshua King, og Martin Ødegaard (15) for en sliten Mats Møller Dæhli, viste seg å være smarte.

- Håvard kom inn både sist og i dag. Han burde scoret da Martin spilte ham gjennom. Men så scoret han et fint mål på én-touch. Det var et fint tidspunkt for Martin å komme inn på. Han kom fint inn i det etter hvert, sier Høgmo.

Godset-juvelen ble altså tidenes yngste landslagsspiller i EM-kvaliken i kveld. Da Høgmo fikk spørsmål om hvor han selv var i fotballkarrieren da han var 15, var svaret dette:

- Da var jeg nordnorsk mester på skøyter, sa han med et glis.

Hyllet spillerne

- Hva sa du til Ødegaard før han kom inn?

- Jeg sa «Gjør det du pleier å gjøre, kom deg inn i mellomrommet og dett ned i fireren defensivt».

Høgmo var spesielt fornøyd med at det norske laget holdt unna, i en uvant posisjon, da Bulgaria forsøkte å bygge opp et press mot slutten.

Han tok seg også tid til å hylle noen enkeltspillere, som Stefan Johansen:

- Dette var Stefans desidert best landskamp. Han var banens beste, sier han.

Også lagkaptein Per Ciljan Skjelbred fikk skryt.

- Nå kjenner jeg igjen gutten som var fantastisk i Champions League i 2005. Nå er han på nivået vi har ventet at han skulle komme på. Han er i en fin klubb, i Hertha Berlin.

Bulgaria-sjef Ljuboslav Penev sa på sin pressekonferanse, noen minutter seinere, at han mener laget hans ikke er ute av kampen om 3. plassen i gruppa.

- Vi kan fortsatt komme på en playoff-plass. Dette var en jevn kamp, og ingenting er over ennå, sier han.

(Dagbladet): Norge – Bulgaria. Omtalt som en av EM-kvalifiseringens viktigste kamper. Da 26 minutter gjensto, var stillingen 1-1. Norge jaktet desperat målet som ville sikre nasjonen alle tre poengene.

Per-Mathias Høgmo kikket rundt seg. Til høyre så han lille Martin Ødegaard, og bestemte seg for å sende han ut på Ullevaal-matta. Klokken 22.03 entret 15-åringen gresset, som tidenes yngste i EM-sammenheng.

- Per-Mathias sa jeg skulle gå ut, spille, slappe av og kose meg. Det var helt fantastisk å spille foran Ullevaal-publikummet. Det var utrolig stort, sier Martin Ødegaard til et samlet pressekorps en drøy time etter det historiske øyeblikket.

Tok nivået

I løpet av tiden på banen, fikk Ødegaard vist akkurat nok til at alle kun se at han behersker også det høyeste landslagsnivået. Forventningene på forhånd var store, men det er nok ikke alle som hadde trodde at Høgmo ville satse på det spinkle supertalentet da oppgjøret mot Bulgaria hadde utviklet seg til en hardtkjempet batalje.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb mener byttet forteller det meste du trenger å vite om supertalentet.

- Det viser at Martin er klar for dette nivået. Samtidig er det klart at Per-Mathias er trygg på det han gjør. Det var også helt riktig av Per-Mathias å sette inn Martin, sier Semb til Dagbladet.

SEIEREN PÅ MALTA fjernet dommedagstemningen i det norske laget. Pluss litt til. Det betyr ikke at vi helt plutselig ble et veldig godt fotballag. Det betyr utelukkende at vi gjorde det vi måtte gjøre mot Europas sjette dårligste lag. Men en seier er en seier, og triumfer i kvalifiseringsspill, uansett hvor små de kan synes å være i det store bildet, gir alltid tre poeng.

Regner du inn året siden Prosjekt Høgmo startet med 0-3 for Slovenia på denne tida i fjor, føles det som om 3-0 over Malta ga Norge det dobbelte.

UTEN GEVINST FREDAG kveld ville Norge vært ferdige med EM-kvalifiseringen til Frankrike 2016. Ikke fordi alle teorier ville vært lagt døde med tap eller uavgjort, men fordi store deler folket, selve grunnfjellet i den norske fotballfamilien, ville fått bekreftet sin skepsis til Prosjekt Høgmo. Og snudd ryggen til. For man snakker seg ikke ut av uavgjort eller tap mot Malta, det er ikke mulig det.

Akkurat som det ikke er mulig å friskmelde laget etter den helt nødvendige seieren.

OG DET ER godt å høre at ingen gjør det. At spillerne med kaptein Per Ciljan Skjelbred i spissen understreker det faktum at det faktisk bare var Malta vi slo denne fredagskvelden. Et av Europas desidert dårligste landslag. Hvilket betyr at vi fortsatt er det laget vi var før avspark på middelhavsøya, et ganske skjørt Norge.

Men:

Heldigvis er vi ikke like engstelige og konsekvensredde lenger.

DA PER-MATHIAS HØGMO endelig vant en kamp (2-1 mot Moldova med ligalandslaget gjelder ikke her) var det som om det siste årets forbannelse mistet momentum og slapp taket. Tre scoringer, flere oppløftende individuelle prestasjoner og noen aha-opplevelser med tanke på hvilke spillere laget trenger for å ha den nødvendige miksen og balansen, ga Høgmo viktige svar. Og jeg tror det blir lenge til et norsk lag stiller uten Alexander Tetteys kraft midt i banen.

Stefan Johansens løpskraft og balanserende evner, selv om vi alltid vil ønske mer av en spiller vi tenker på som offensiv dirigent i Strømsgodset, er også helt avgjørende for et lag som har blødd fra åpne midtbanesår.

MATS MØLLER DÆHLI fikk belønning for alt han gjør på treningsfeltet dag ut og dag inn – hvilket er mer enn de fleste – og scoret sitt første mål for Norge. Men like viktig, selv om det er avslutninger og sluttproduktet av en sjanse de fleste bygger sine vurderinger på, er alt det andre han jobber med og ønsker å utvikle. For Mats Møller Dæhli ønsker ikke lenger bare ballen (hele tida) i beina, nå setter han på toppfart for å få den i rom også. Og jo oftere Norges beste spiller det siste året angriper motstanderens straffefelt i stor fart – jo flere mål vi han score.

Det handler bare om at lagkameratene ser det.

Om offensiv samhandling.

ALT DET ER øvelse som vil gjøre Norge bedre. På lang sikt. På kort sikt – altså i kveld – handler det om å prøve å gjenskape noe av det som var veldig bra mot Malta. For selv om vi nå møter et lag som ligger 30 plasser foran oss å FIFA-raningen, og som kommer til Ullevaal med spillere fra CSKA Moskva og Champions League-sensasjonen Ludogorets, må kampplanen være den samme.

Vi har jo Josh King – en effektiv maskin gitt forutsetninger og en kamerat på topp.

Sammen med energien som skaper sjanser.

Pluss alltid gode Mats Møller Dæhli.

Det betyr at Norge har seks poeng klokka 22.35 i kveld.

(Dagbladet): Tidligere i dag ble det kjent at en familiefar i 40-årene er siktet for fire overgrep og erkjenner straffskyld.

Kripos har i en årrekke etterforsket en mulig serieovergriper, og de skal i helga ha fått et gjennombrudd som førte til pågripelsen.

Mannen er nå knyttet til en ny sak, og til flere gamle etter DNA-undersøkelser, meldte VG tidligere i dag.

I siktelsen inngår tilfeller av voldtekt og andre seksuelle overgrep mot jenter i alderen 6 til 18 år.

DNA-bevis i tre av tilfellene

Under en pressekonferanse klokken 17.30 opplyser Kripos at mannen er varetektsfengslet i fire uker.

- En mann i 40-årene ble lørdag pågrepet og siktet for flere seksuelle overgrep. Mannen som har tilhold i Oppland er siktet for fire forhold, begått i perioden 2008 til mai i år. Det er DNA-bevis som knytter siktede til tre av forholdene. I tillegg er han siktet for et fjerde forhold der det ikke er DNA-bevis, sier politiadvokat Anne Merethe Evenrud i Kripos.

Mannen er ikke tidligere straffedømt og finnes ikke i politiets registre.

- Vi har prioritert etterforskningen over lang tid. Saken illustrerer det fokus og den utholdenhet som er nødvendig i slike saker, sier Lena Reif, leder av seksjon for seksualforbrytelser i Kripos.

- Vi har fått mange tips underveis, også på konkrete personer, men alle disse har blitt sjekket ut av saken fortløpende. Det er nå informasjonen og brikkene fra de ulike sakene som har gitt oss et totalbilde som grunnlag for pågripelsen, sier Lena Reif, leder av seksjon for seksualforbrytelser i Kripos.

DNA-testet 1000 menn

Det ble funnet DNA i forbindelse med overgrepet mot en 8 år gammel jente i Nittedal på Romerike i mai, som samsvarte med DNA-funn fra tidligere overgrep. Under etterforskningen er det tatt DNA-prøver av over 1000 frivillige menn for referanse. Politiet vil ikke gå i detalj på hvordan de fant fram til den siktede mannen.

- I forbindelse med overgrepet i mai fikk politiet nye spor å jobbe etter. Vi har bedt om tips fra politiet landet rundt og dette var bakgrunnen for gjennombruddet i etterforskningen, opplyser politiadvokat Evenrud.

Ofrene skal være tilfeldig valgt.

- Ofrene framstår som tilfeldig valgt fra gjerningspersonens side, sier Evenrud til Dagbladet.

Ifølge Kripos er mannen siktet etter straffelovens § 192, § 195 og § 200 som innebærer voldtekt, seksuell omgang med barn under 14 år og seksuell handling med barn under 16 år.
 
Det var Dagbladet som i 2011 fortalte om jakten på en mulig serieovergriper.

Dersom noen har tips eller informasjon som de mener er relevant for saken, ta kontakt med Kripos.

Fire overgrepssaker

Her er sakene som inngår i siktelsen:

September 2008: Overgrep mot en 6 år gammel jente på Skjetten på Romerike.
August 2010: Overgrep mot en 13 år gammel jente i Hakadal på Romerike.
Oktober 2011: Overgrep mot en 18 år gammel jente på Hellerud i Oslo.
Mai 2014: Overgrep mot en 8 år gammel jente i Nittedal på Romerike.

Sakene ble først etterforsket lokalt, men Kripos overtok flere av sakene høsten 2011 da man så en sammenheng mellom disse.

DNA fra frivillige

Det har underveis blant annet vært innhentet DNA fra et stort antall frivillige, det har vært laget fantomtegninger og aktuelle saker fra politidistriktene er innhentet og gjennomgått, opplyser Kripos.

Mannen som nå er siktet ble mandag 13. oktober varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud, i tillegg til medieforbud.

Oslo tingrett ga Kripos medhold i at faren for bevisforspillelse gir grunnlag for varetekt med restriksjoner. 

Dinside På slutten av 90-tallet var det nok av folk som kom med morsomme kommentarer om Toyota Prius og dens hybrid-teknologi. Hvem skulle trodd at i 2014 så har superbilene fra Ferrari, McLaren, Lamborghini og Porsche den samme teknologien innabords? Hvem ler nå liksom?

Hybridteknologien var en dristig satsing, men den har betalt seg.

Og nå er Toyota klar for det neste steget. Det dristigste og største steget en bilfabrikant noensinne har tatt. Steget til hydrogen.

Brenselcelle

Biler som går på hydrogen kalles enten for hydrogenbiler eller brenselcellebiler. Enkelt forklart fungerer de gjennom at bilen har en drivstofftank hvor det fylles hydrogengass. Den kjøres så gjennom en brenselcelle, der den reagerer med oksygen og produserer elektrisitet som driver bilens elmotor. Den løser derfor de åpenbare svakhetene som rene elbiler har, nemlig kort rekkevidde og lang ladetid.

Les mer om brenselceller her!

Samtidig har hydrogen noen store utfordringer som trenger å løses, utfordringer som har gjort at giganter som GM og Honda ikke har kommet så langt som de trodde for ti år siden, og som har gjort at heller ikke Hyundai og Mazda har oppnådd det de har ønsket.

Toyota har drevet med hydrogenbiler siden 1992, men først nå tror de at hydrogen er klar for å lykkes på verdensmarkedet.

– Vi ønsker å lede veien inn i fremtiden, sier Satoshi Ogiso.

Han har jobbet hos Toyota siden 1983, og jobber nå med å gjøre hydrogen til fremtidens drivstoff for konsernet.

Og – satses det egentlig på elbil?

- Hos Toyota tror vi på ulike energikilder i ulike typer kjøretøy. Små bybiler egner seg godt som rene elbiler, mens vanlige personbiler enten bør være plug-in hybrider, hybrider eller hydrogenbiler. Hydrogen egner seg også godt til busser og lastebiler.

– Fordelene med hydrogen er mange. Den kan utvinnes fra mange ulike energikilder, fra fossile drivstoffer inkludert naturgass, fra ubrukte avfallsstoffer og fra vann, gjennom å bruke fornybare energikilder som sol eller vindkraft. Hydrogengass har også null CO2-utslipp, den er ekstremt lett og forsvinner fort. Den har også høyere energitetthet enn batterier, og er mye enklere å transportere og lagre enn batterier, sier Ogiso.

Kan batterier også erstattes av superkondensatorer?

Tanken full på tre minutter

For en bil har også hydrogen store fordeler kontra den rene elbilen. Å fylle tanken full tar tre minutter, det samme som for en vanlig bensinbil. Dessuten er rekkevidden den samme som for den vanlige bensinbilen, så man slipper enhver form for rekkeviddeangst.

Rent logisk har derfor hydrogen åpenbare fordeler kontra elbiler. Men samtidig er det noen store utfordringer som må løses, nemlig fyllestasjoner, kostnader og utvinning av gassen. Men disse tror Karl Schlicht i Toyota Motor Europe kan løses:

– I 1997 sa alle at hybrid ikke hadde noen fremtid, at det var så dyrt, at det var dårlig kvalitet osv. Hvem fikk rett? I dag er Formel 1 bilene hybrid, teknologien er blitt billig og Prius er den bilen i verden med minst feil. Og det er slik Toyota tenker. Langsiktig. Veldig langsiktig, mener han.

- Vårt selskap ser 20-25 år fram i tid, og da vil vi ha løst dette med infrastrukturen, som jo er det åpenbare problemet akkurat nå. Folk sier at infrastrukturen ikke er klar, og det er jo sant. Men det vil komme. Selv om man må ha fyllestasjoner hver 200-250 km langs motorveien for at hydrogen skal bli virkelig konkurransedyktig.

Schlicht forteller at det til å begynne med vil være 15 stasjoner i England i 2015, 50 i Tyskland og 400 innen 2023, mens Danmark vil ha 15 stasjoner. Det blir de tre første forsøkslandene i Europa, mens salget av bilen starter i Japan i april.

Hyundai har for øvrig allerede en hydrogenbil på markedet.

I salg fra april

Selve bilen ble avduket under Tokyo Motor Show i fjor høst under navnet FCV Concept. FCV står for Fuel Cell Vehicle, altså brenselcellebil. Den er en fireseters sedan av vanlige proporsjoner, og har to hydrogentanker av kullfiber (som lagrer gassen i 700 bar) som gir den en rekkevidde på 700 km.

I tillegg har den et batteri som på Toyotas hybrider, hvor det lades når du bremser (og av brenselcellen), og som gir ekstra kraft ved forbikjøringer og lignende. Elektromotoren på 136 hk får strøm fra brenselcellen, som produserer elektrisitet av hydrogen og oksygen.

Forskere hevder at kaffe kan bli drivstoff for bil

I Japan skal bilen selges fra april, og vil koste solide syv millioner Yen, hvorav to millioner er subsidiert av den japanske stat. Det betyr at hver bil koster 50 000 Euro, en høy sum for en ny bil med uprøvd teknologi.

– Akkurat nå er bilen dyr, men prisen vil synke med andre og tredje generasjon. Altså 10-15 år fra nå. Vi har for øvrig selv senket kostnadene med å produsere en hydrogenbil med 95 prosent på syv år, så vi vet at kostnadene vil gå ned. Men uten infrastruktur vil vi jo ikke selge biler, sier Satoshi Ogiso.

Infrastruktur det store problemet

Akkurat dette med infrastruktur virker som det største problemet for hydrogenbilen. I Japan er Toyota en enorm aktør, og i løpet av 2015 vil det være 100 fyllestasjoner sentrert rundt de fire største byene. I 2030 er tanken at hele Japan skal være mer enn nok dekket av fyllestasjoner.

I Europa er det altså litt verre, og her kan man ikke vente seg noenting gratis fra ulike regjeringer. I dag er det fem hydrogenstasjoner i Norge, men målet er 20 stasjoner innen 2020.
Redningen for Toyota her, er at de ikke er alene.

— I 1997 var vi helt alene da vi satset på hybrid, og vi fikk ingen hjelp fra noen. Men nå er det mange som har lovet at de vil være med og satse på hydrogen. Du kan si at mange har lovet og lovet i mange år, men i det minste har de lovet, sier Didier Leroy, president for Toyota Motor Europe.

Utenom Toyota har nemlig både Honda, BMW, Daimler og Hyundai sagt de vil være med på satsingen, og BMW har et teknisk samarbeide med Toyota på feltet.

I Tyskland har nettopp Daimler og industrigass-giganten Linde offentliggjort at de vil bygge 20 nye fyllestasjoner, i tillegg til de 16 som allerede finnes.

Daimler slo seg sammen med Ford og Nissan i 2013 for å lage en plattform for hydrogenbiler, og satser på å ha sin bil på markedet i 2017. At en gigant som Daimler nå går ut med et slikt samarbeid med Linde, viser at tyskerne mener alvor de også, noe som er et stort pluss for Toyota.

Hydrogen i Norge

Her på berget har fokuset vært på rene elbiler, men det er ikke en biltype sjefsingeniøren har noen tro på.

- Du må sette de tre faktorene kostnad/størrelse/ytelse inn i en sammenheng, og da er ikke elbil nok. 200 km rekkevidde anser vi ikke som bra nok for en vanlig personbil. Tesla har lengre rekkevidde, takket være en prislapp som tillater flere batterier, men det er ingen ideel løsning sier Ogiso.

I likhet med elbiler var de tidligste hydrogenbilene ikke spesielt glad i kulde, men dette skal være ordnet nå, og man lover at bilene skal starte uten motorvarmer ned mot minus 30 grader.

Lagringen av hydrogen er også løst ved hjelp av tanker av kullfiber-armert plast, komprimert til 700 bar.

Forhåpentligvis får Norge bilen i 2017, og her finnes fem fyllestasjoner. Hydrogen er ekstremt miljøvennlig, og man kan produsere hydrogen ved hjelp av fornybar vannkraft, således kan hver fyllestasjon produsere egen “kortreist” hydrogen.

Etter planen skal man også snart tanke kunne fylle hydrogen på stasjonen på Lillestrøm, som er laget av matavfall fra Oslo-området.

Det er dermed liten tvil om at hydrogen er et renere miljøalternativ enn elbilen, uten at Elon Musk (mannen bak Tesla) har noen tro på det.

- Oh god, fuel cell is so bullshit, sa Elon Musk i 2013. Men så har han da også investert alt han har på elbil-satsing…

Fakta om hydrogen og brenselceller
Hydrogen er det letteste stoffet i den periodiske tabell. Den er fargeløs, lukter ikke, smaker ikke og er ikke giftig. I motsetning til karbondioksid går infrarød stråling gjennom hydrogen, som betyr at gassen ikke bidrar til global oppvarming. Hydrogen har 3,5 ganger mer energi enn bensin per vektenhet, og går over fra flytende til gassform ved minus 253 grader.

Brenselcellen er et lite kraftverk som produserer elektrisitet gjennom en kjemisk reaksjon mellom hydrogen og oksygen. Det skjer ved at hydrogengass (H2) fra tanken ledes inn til brenselcellens negative elektrode (anode), hvor elektronene skilles fra hydrogenatomet. Så går disse elektronene fra den negative til den positive elektroden (katode) og genererer elektrisitet.

Samtidig går hydrogenatomene gjennom en polymer elektrolytt-membran belagt med platina til den positive siden av brenselcellen. Der forenes hydrogenionene og elektronene med oksygen (O2) og danner vann (H2O) som slippes ut via eksosanlegget. En celle av denne typen produserer mindre enn en volt, så flere hundre celler er satt sammen i serie for å produsere nok strøm til å drive bilen.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.