bilindustrien

(Dagbladet): Kanadiske myndigheter har bedt alle sine landsmenn om å forlate de vestafrikanske landene som er hardest rammet av ebola, melder nyhetsbyrået AFP.

- Vi ber kanadiere som oppholder seg i Sierra Leone, Guinea og Liberia om å vurdere å komme seg hjem mens det fortsatt er mulig, sier landets helseminister Rona Ambrose.

Kontrolleres ved flyplasser

Myndighetene har bestemt at alle som reiser til Canada fra ebolautsatte land skal kontrolleres ved landets flyplasser.

- Risikoen for kanadiere her hjemme er veldig liten. Men vi vil kontrollere alle som kan ha vært i kontakt med viruset, for så å bestemme om det er behov for ytterlige helsetiltak.

Jay Keystone, en kanadisk lege ved et sykehus i Toronto, mener helsesjekk ved flyplasser har lite for seg.

- Det er for det meste bortkastet tid. Dette er kun gjort for at folk i landet skal føle seg tryggere, sier han til CBC.

- Det er svært, svært usannsynlig at dette vil stoppe ebola fra å komme inn i Landet, forteller han videre.

Ikke i Norge

Onsdag denne uken døde en ebolasmittet liberier på et sykehus i Texas. Som et resultat av ebolaepidemien har det også blitt innført medisinsk sjekk av alle passasjerer som kommer til USA fra ebolarammede områder. Torsdag fulgte også myndighetene i Storbritannia opp med liknende tiltak.

Mandag denne uken ble det bekreftet at en norsk kvinnelig helsearbeider for Leger uten grenser var blitt smittet av ebola i Sierra Leone.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i Norge samarbeider fortløpende om ebola-utviklingen. Etter et møte fredag kom de fram til at det foreløpig ikke tilrådes helsesjekker ved norske flyplasser for reisende som kommer fra Vest-Afrika.

- Personer som reiser fra de aktuelle landene blir sjekket når de forlater landene. Helsesjekker, som for eksempel temperaturmåling, er ikke faglig godt begrunnet, sa assisterende helsedirektør Cecilie Dae til Dagbladet på fredag.

Vokser for hver dag

Ebola-utbruddet startet i Guinea i februar, før det spredte seg til Liberia og Sierra Leone. I mars slo Leger uten grenser full alarm.

Viruset har så langt krevd over 4000 menneskeliv, ifølge WHO. Hver pasient smitter i snitt to nye, og utbruddet vokser i størrelse og alvorlighetsgrad for hver eneste dag.

• Les også: 12 myter og fakta om ebola: Dette må du vite om dødsviruset

(Dagbladet): Itta Helland-Hansen (34) fra Trondheim kom hjem natt til onsdag etter fem uker i ebola-rammede Liberia.

Tirsdag ble en av hennes kollegaer i Leger uten grenser sendt hjem fra Vest-Afrika i smittevernkuvøse.

 - Det er alltid tungt å få beskjed om at en av oss er smittet, men vi må nok forberede oss på at det blir fler. Tross alle de forholdsreglene vi tar, så er det å bli smittet en mulighet. Men det mest uansvarlige er å ikke sende folk. Det er det som gjør at vi har havnet her vi er nå, sier Helland-Hansen til Dagbladet.

Om å beskytte seg

Hun beskriver ebola som en snikende fare. Som noe du alltid må være bevisst på. Halland-Hansen var mye rundt i byen blant folk, og måtte hele tiden være forsiktig så hun ikke dultet inni andre.

- Det er vanskelig å ikke ha noe kroppskontakt med andre folk, overhode. Hvis folk kom borti hånda mi på gata, måtte vi desinfisere og få på klorvann med en gang, sier Helland-Hansen.

Hun jobbet ikke som helsepersonell, men med administrasjon og HR. De gikk fra dør til dør og informerte beboerne i Liberias hovedstad Monrovia om ebola.

- Ondskapen i denne sykdommen er at den tar livet av de som steller med andre. Nettopp derfor var mange helsearbeidere som døde i starten av utbruddet. Det å unngå menneskelig kontakt er vanskelig. Hvis du har et sykt barn, så vil du jo ta deg av det, sier Helland-Hansen.

Får ikke behandling

På senteret hvor hun jobbet i Monrovia, så har de behandlet flere smittede enn alle de tidligere ebola-utbruddene har hatt til sammen. Nå nærmer dødstallet seg 4000 i Vest-Afrika.

- Folk er redde for å bevege seg rundt i gatene, de skyver fra seg folk som har vært i nærheten av smittede og er redde for folk som har blitt skrevet ut og er friske, sier Helland-Hansen.

Tre hele land har nå delvis stoppet opp. Turismen er borte, økonomien lider, skolene er stengt. Sykehusene er overveldet, og vanlige helseproblemer behandles ikke.

- Ebola er kanskje ikke det største problemet lenger. For nå får ikke folk kvalifisert hjelp til malaria, fødsler eller enkle beinbrudd. Slike ting behandles ikke, sier Helland-Hansen.

Som dørvakt på behandlingssenteret, måtte hun sende hjem ebola-syke.

 - Det var noe av det vondeste jeg har gjort. Du sender dem tilbake til et hjem de kanskje er utstøtt fra, og til et sted hvor de kan smitte andre. Som medisinsk personell er det det verste du kan gjøre, sier hun til Dagbladet. 
 

Hjemme i Norge

Men tirsdag måtte Helland-Hansen forlate alt det og komme tilbake til Norge. Nå sjekker hun temperaturen for feber minst et par ganger om dagen og holder seg nær Oslo universitetssykehus.

- Jeg er ikke redd for at jeg har tatt med meg ebola hjem, men det er jo en inkubasjonstid på 21 dager, hvor du ikke har symptomer, sier hun.

Under de fem ukene i Liberia, var hun forsiktig med å ha fysisk kontakt med folk. Det samme gjelder hjemme i Norge.

- Jeg er forsiktig med kontakt med andre folk, for å unngå å få vanlige sykdommer som influensa eller en forkjølelse. Jeg er redd på andres vegne, for hvis jeg får symptomer som ligner på ebola-symptomer, så vil andre som har vært i kontakt med meg her hjemme, bli redde, sier hun til Dagbladet.

Trenden som snur

Utbruddet i Liberia, Sierra Leone og Guinea er fremdeles fullstendig ute av kontroll. Hver pasient smitter i snitt to nye, og utbruddet vokser i størrelse og alvorlighetsgrad.

Amerikanske smittevernmyndigheter sier at for å snu den eksplosive veksten i antall smittede, så må 70 prosent av likene begraves trygt, og 70 prosent av de syke isoleres.

- I begynnelsen så så man at en tredjedel av dem som ble smittet, hadde vært i begravelser. Det å berøre den avdøde er en veldig naturlig del av begravelsesritualet. Men immunforsvaret gir opp i siste del av sykdomsforløpet og likene er derfor veldig smittsomme. Tar du på et lik og får kontakt med egne slimhinner, så blir du smittet, sier Helland-Hansen.

Trygge begravelser krever ressurser og utstyr. Lokale helsearbeidere og Leger uten grenser har i over et halvt år bedt om hjelp i Vest-Afrika.

Det norske helsedirektoratet har nå lagt ut en utlysning etter 40 til 60 norske helsearbeidere som kan bidra i kampen mot ebola. Sammen med to feltsykehus, flere telt, en nødhjelpsleir og 89 millioner kroner, skal helsearbeiderne utgjøre Norges bidrag mot epidemien. Andre land har også lovet bidrag.

- Vi kan ikke klare dette alene. Så langt har Leger uten grenser behandlet 80 prosent av de smittede under dette utbruddet. Det er fint at folk nå skjønner alvoret, men jeg må se handling, ikke bare ord, før jeg tør å tro på det, sier Helland Hansen til Dagbladet.

(Dagbladet): Internasjonale og nasjonale helsemyndigheter i Liberia godkjente fredag planer om å hjelpe familier med å behandle ebola-pasienter i sine egne hjem, skriver New York Times.

Årsaken er sprengt kapasitet ved behandlingssentrene, og at det er vanskelig å skaffe nok sengeplasser for å ta imot det stadig økende antallet smittede.

Myndighetene opplyser at de vil begynne å dele ut smertestillende, salt-sukker-løsninger for å unngå dehydrering og hansker til hjem i de ebola-rammede områdene i Sierra Leone.

- Det er som å innrømme nederlag. Det er nå blitt nasjonal politikk at vi skal ta oss av disse personene hjemme, sier Peter H. Kilmarz i CDC (Centers for Disease Control and Prevention) til New York Times.

Men han legger til at dette er et spørsmål om behov og kapasitet.

- Det er hundrevis av ebola-pasienter vi ikke får brakt til helsesentrene, sier han.

- En gråsone

Et slikt behandlingsopplegg er åpenbart risikofylt, både for den rammede og for familien som skal behandle pasienten. Selv helsepersonell som er opplært til å behandle ebola-pasienter og har beskyttelsesdrakter har blitt smittet.

Ifølge Amanda McClelland i Røde Kors har organisasjonen allerede begynt å teste ut behandlingsopplegget i hjemmene i Monrovia. Det samme gjelder andre ideelle organsisasjoner.

- Vi opererer i en gråsone. Vi er nødt til å innføre ekstraordinære tiltak fram til helsesentrene klarer å ta imot det økende antallet pasienter. Vi og andre organisasjoner er under et stort press og må iverksette tiltak som hjemmebehandling. Som betyr å flytte risikoen for helsepersonell til familiene. Det er farlig, men det er ikke mange andre alternativer, sier McClelland til TIME.

- Siste utvei

Røde Kors har utplassert frivillige hjelpearbeidere i alle de ebolarammede områdene. Om de mistenker at noen har fått ebola, skal de forsøke å få dem innlagt ved et behandlingssenter.

Hvis dette ikke er mulig å få til, vil de hjelpe familiene med å isolere pasienten hjemme. De skal også lære opp familiemedlemmene til å ta vare på pasienten så trygt de kan til vedkommende kan overføres til en klinikk eller et sykehus.

- Dette er ganske kontroversielt. Det er virkelig siste utvei, sier McClelland til Time.

USAs ambassadør i Liberia, Deborah Malac, understreker at behandling hjemme er en kortvarig løsning.

- Fram til noen har kapisitet til å ta imot den pleietrengende, så er du nødt til å beskytte deg selv og familiemedlemmene så godt som overhodet mulig, sier hun.