bilindustrien

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Den 13. november gjennomføres den største luftromsendringen i Norge noensinne, og store deler av Sørvest-Norge får nye inn- og utflygingsruter, melder Avinor.

Det blir nye ut- og innflygingsruter for 16 lufthavner, inkludert de tre store lufthavnene Sola, Flesland og Værnes.

Målet med endringen er ifølge selskapet å legge til rette for vekst i flytrafikken, effektiv drift og økt sikkerhet.

- Vi gjør dette fordi flytrafikken har vokst, og er forventet å vokse også framover, sier Kristian Løksa, kommunikasjonssjef for flysikkerhet i Avinor til Dagbladet.

Luftromsendringene er utviklet i samarbeid med flyselskapene, og berører Vestlandet, Møre og Trøndelag.

Blir forsinkelser

Restriksjoner ved innføringen vil gi forsinkelser ved de berørte lufthavnene som også vil kunne få konsekvenser for trafikken ved de øvrige lufthavnene i Norge.

Både innlands- og utlandsflygninger vil bli berørt.

- Hvor store konsekvensene blir er for tidlig å si, sier Løksa.

Timer eller dager

Endringene trer i kraft natt til 13. november. I den første tiden etter innføringen, legges det restriksjoner på hvor mange fly pr. time som kan lande og lette ved lufthavnene.

Hvor lenge reisende kan vente seg forsinkelser, avhenger av vær, vind og om systemene fungerer som de skal.

- I morgentimene vil det bli merkbare forsinkelser. Det er viktig å presisere at det vil dreie seg om timer eller dager, og ikke dager og uker, sier Løksa.

Restriksjonene vil bli gradvis mindre, fram til det slippes opp for normal trafikk.

Hør med flyselskapet

Avinor har samarbeidet med flyselskapene for at konsekvensen skal bli så små som mulig for de reisende.

Ifølge kommunikasjonssjefen i Avinor kan folk i utgangspunktet planlegge reisene sine som normalt, men Løksa ber deg forholde deg til informasjonen flyselskapet gir om du skal ut og reise.

- Vi planlegger gjennomføre flyavgangene som normalt, men reisende må påregne noen forsinkelser, sier informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen i Norwegian til Dagbladet.

Det er for tidlig å si hvilke avganger som vil rammes av de varslede forsinkelsene, men passasjerene det gjelder vil blir informert direkte på sms, forteller informasjonssjefen. Det er også lurt å følge med på flyselskapets hjemmeside.

- Siden vi planlegger for normal drift, er det ingen grunn for passasjerene til å endre avreisetidspunkt, sier Sandaker-Nielsen.

Planlegger som normalt

Heller ikke SAS kommer til å redusere antall avganger den 13. november.

- Vi er godt kjent med planene som foreligger. Vi kommer ikke til å gjøre endringer i vårt ruteprogram, men forventer noen forsinkelser, sier kommunikasjonsrådgiver Tormod Sandstø i SAS.

Når SAS kjører vanlige ruter er det fordi selskapet håper og tror endringene vil skje smertefritt, og Sandstø forteller at selskapet vil håndtere eventuelle forsinkelser der og da.

- Planleggingen skjer underveis når vi ser hvordan det går. Vi planlegger for normal trafikk, og det er ingen grunn til å advare våre reisende mot noe som helst. Gjør vi endringer, informerer vi passasjerene da, sier Sandstø.

Disse 16 flyplasser får endrede, eller helt nye, inn- og utflygingsruter:

• Bergen, Flesland
• Florø
• Førde, Bringeland
• Haugesund, Karmøy
• Kristiansand, Kjevik
• Kristiansund, Kvernberget
• Molde, Årø
• Røros
• Sandane, Anda
• Sogndal
• Stord, Sørstokken
• Stavanger, Sola
• Trondheim, Værnes
• Ørland
• Ørsta-Volda, Hovden
• Ålesund, Vigra

(Dagbladet): I juli 2010 ble servitøren Sondra Arquiett arrestert, og anklaget for å være involvert i narkotikahandel. Arquiett tilstod å ha medvirket til distribuering av kokain, og ble også dømt.

Nå havner hun i retten igjen, men denne gangen av en helt annen grunn.

Opprettet Facebook-side i hennes alias

Da Arquiett ble arrestert, sa hun nemlig ja til at narkotika-politiet kunne gå gjennom telefonen hennes for å se etter spor til relaterte saker. Kjæresten hennes, Jermaine Branford, var blant annet én av dem politiet etterforsket, som seinere også tilstod å ha medvirket til salg av narkotiske stoffer.

Men selv om Arquiett sa ja til at politiet kunne få tilgang til telefonen hennes, sa hun derimot ikke ja til de kunne bruke innholdet i den til noe annet enn spor.

Under etterforskningen ble det likevel opprettet en Facebook-side i hennes alias, «Sondra Prince». På Facebook-siden ble det lagt ut bilder av henne, også bilder der hun var lettkledd, i tillegg til bilder av sønnen og niesen hennes, skriver BBC.

Innrømmer å ha gått for langt

Nå saksøker Arquiett den amerikanske regjeringen og narkotika-agent Timothy Sinnagan for å ha opprettet profilen og lagt ut hennes private bilder offentlig, uten å spørre.

Hun krever også 250 000 dollar, ca 1,5 millioner norske kroner, i erstatning. 

Ifølge advokatene hennes skal agenten også ha lagt ut et bilde av henne i bare truse og BH, skriver nettstedet.

Det amerikanske justisdepartementet innrømmet at en av deres agenter hadde opprettet profilen uten å spørre Arquiett, skriver BBC, og at det var å gå for langt.

Ifølge nettstedet skal saken opp i retten i New York i neste uke.

ANKARA (Dagbladet): – Nato opplever trusler og usikkerhet i øst og i sør. Tyrkia er det landet som mest merker den volden som foregår i Syria og Irak, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagbladet om bord på flyet fra Belgia til Tyrkia.

Nøye overveid

Militærflyet med Stoltenberg og staben hans landet i Ankara i 20-tida i kveld, norsk tid. Dette er hans andre statsbesøk etter at han tiltrådte som Natos generalsekretær for ei uke siden; mandag og tirsdag gjestet han Polen, for å forsikre om at alliansen står bak landet, i tilfelle aggresjon fra Russland.

Valget av Tyrkia som reisemål er også nøye overveid; med Den islamske stat (IS) på frammarsj i nabolandet Syria, svært nær Tyrkia, er det av største viktighet at forsvaret av alliansens sørgrense er tilstrekkelig for å stå imot en eventuell offensiv. Et antirakettsystem er allerede utplassert i sør.

– Jeg drar for å vise Nato-solidaritet med Tyrkia. Det er fare for rakettangrep fra Syria, derfor har vi utplassert et antirakettsystem. Jeg skal også drøfte med og lytte til den tyrkiske regjeringens vurderinger av den alvorlige situasjonen på grensa til Syria og Irak, sier Stoltenberg.

Tidligere i dag uttalte Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan at grensebyen Kobani er i ferd med å falle i hendene på IS, etter flere ukers harde kamper mellom islamistmilitsen og kurdiske peshmerga-styrker.

- Stort bidrag

Nato-generalsekretær Stoltenberg understreker at Tyrkia spiller en viktig rolle i alliansen, og i konflikten som pågår i Syria og Irak.

– Tyrkia gir et stort bidrag til vår felles sikkerhet. De merker veldig godt konflikten i sør, og tar imot et stort antall flyktninger, sier han.

Det offisielle programmet under Tyrkia-besøket strekker seg over to dager. Stoltenberg skal møte landets øverste sivile og militære ledelse, bl.a. statsminister Erdogan.

(Dagbladet): Petter Northug møter i morgen i Sør-Trøndelag tingrett for promillekjøring.

Northugs advokat Rasmus Brodtkorb sa tidligere i dag til Nettavisen at han ikke skal være med klienten i retten.

Det er et tydelig signal om hva slags straff skistjernen kan vente seg.

Henning Klauseie, til vanlig politiadvokat i Hedmark, stilte tidligere i kveld følgende spørsmål på Twitter: «Dagens jussnøtt: Northug stiller uten forsvarer – hva kan utledes av det?».

Mindre enn seks måneder

Anders Wyller, advokat i Advokatfirmaet Harris DA i Bergen og inntil nylig dommerfullmektig, svarte: «Straffen blir ikke mer enn seks måneder ubetinget, jf. straffeprosessloven § 99 første ledd.»

I bestemmelsen heter det: «Når en sak er sendt retten til pådømmelse etter § 248 og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff i mer enn 6 måneder, skal siktede ha forsvarer».

Med andre ord: Hvis du skal idømmes mindre enn seks måneders fengselsstraff har du ikke krav på forsvarer i retten.

Siden det er en tilståelsessak vet Northug hva slags straff påtalemyndigheten vil foreslå, og den er etter alle juridiske solemerker altså under seks måneders fengsel.

Wyller utdyper overfor Dagbladet:

- I tilståelsessaker kommer påtalemyndigheten med et forslag til straff i forkant av rettsforhandlingene. Han vil også bli informert om størrelsen på boten og på tapstiden for førerkoret i forkant. Siktede eller tiltalte får mulighet til å kommentere forslaget i retten, sier Wyller.

Retten er ikke bundet av forslaget og kan gi en mildere eller strengere reaksjon.

Må tilstå og samtykke

Tilståelsessakene skiller seg på flere vis fra andre straffesaker som vanligvis får oppmerksomhet i pressen.

Rune Lium, tingrettsdommer i Sør-Trøndelag tingrett, la i dag ut en forklaring tilpasset alle de som aldri har vært borti sakstypen på Dommerbloggen. Vi siterer (etter tillatelse fra Lium):

«Hva innebærer egentlig en tilståelsesdom? Den korte beskrivelsen er at siktede møter i retten for en dommer, siktede avgir forklaring, tilstår og samtykker i tilståelsesdom, dom avsies og sendes til kriminalomsorgen for videre oppfølging.

Saken starter alltid med at påtalemyndigheten sender over saken til domstolen med krav om rettslig avhør og om mulig tilståelsesdom. I oversendelsen følger siktelsen og et påtegningsark. Påtegningsarket inneholder påtalemyndighetens syn på saken, blant annet forslag på straff.
 
Her tillater jeg meg et lite sidespor. I straffesakene som går for meddomsrett er det tradisjon for at aktor ikke går ut med sin straffepåstand før prosedyren. Tiltalen har vært kjent for aktor i lang tid, men likevel kan ikke aktor si noe om hva hun tenker om straffenivået før rettssaken omtrent er over. Om ikke annet, så medfører denne tradisjonen at tiltalte gis mindre mulighet til å imøtegå aktors påstand.
 
I tilståelsessaker er det altså annerledes. Straffeforslaget følger av påtegningsarket. Siktede får oversendt straffeforslaget sammen med rettens innkalling til rettsmøtet. Det er kun hvis straffeforslaget er på fengsel i mer enn 6 måneder at siktede har krav på offentlig oppnevnt forsvarer. Mitt inntrykk er at det er de færreste som oppsøker advokat for å få sjekket om straffeforslaget fremstår som rimelig og balansert i forhold til siktelsen. En erfaren forsvarer vil ikke bruke lang tid på å gi gode råd i en tilståelsessak».

Lium skriver videre at det er en forutsetning for å få tilståelsesdom at forklarer seg og avgir en uforbeholden tilståelse. Northug kan vente seg dommen raskt:

«Det vanlige er å avsi dommen i samme rettsmøtet som siktede tilstår. Siktede kan enten ta betenkningstid, vedta dommen eller anke dommen. Det er sjelden at dommeren avsier strengere dom enn straffeforslaget. Få anker tilståelsesdommene, de fleste godtar på stedet.

Tilståelsesdom er en enkel og god prosess som ivaretar alle. Det er noe som bør brukes mer», skriver Lium.

(Dagbladet): Etter å ha ligget på sykehus siden sist søndag, døde ebola-pasienten Thomas Eric Duncan i USA i dag.

Duncan var den første ebola-smittede som tok meg seg viruset ut av Vest-Afrika og til USA.

Sendt hjem med antibiotika

Duncan kom til USA lørdag 20. september, og begynte å utvikle ebola-symptomer på onsdag. Etter et legebesøk fredag, ble han sendt hjem med antibiotika, og ble ikke innlagt før på søndag.

Svikten i rutinene har møtt stor kritikk i USA, og alle personer mannen hadde vært i kontakt med, overvåkes nå av myndighetene.

Dersom de utvikler symptomer, vil også de bli innlagt.

Ble sjekket på flyplassen

Flyplassene i Liberia sjekker passasjerene for feber før de forlater landet, fordi feber er et viktig symptom på ebola.

Duncan testet negativt for feber på flyplassen, men utviklet symptomer i USA. Ebola-pasienter er ikke smittsomme før de utvikler symptomer, og det tok fire dager fra mannen fikk de første symptomene, til han ble innlagt på sykehuset.

I mellomtiden kan han ha smittet flere barn som bodde i huset til familien i Dallas.

Tok med viruset

Duncan er den enseste vanlige flyplassasjeren som har tatt med viruset til et land utenfor Afrika. I tillegg har hjelpearbeidere fått behandling for ebola-smitte i både Storbritannia, Spania, Tyskland og USA. I spania ble en sykepleier smittet, etter å ha behandlet en prest hun tok med hjem.

Dette ebola-utbruddet er mer utfordrende enn tidligere utbrudd, fordi det har spredd seg inn i urbane områder hvor folk reiser mer. Tidligere utbrudd har vært begrenset til landsbygda, men dette ebola-utbruddet har inntatt hovedstadene i Liberia, Sierra Leone og Guinea.

Nettopp på grunn av flytrafikken, anslår forskere fra Northeaster University i Bosten at det er 75 prosent sjans for at viruset vil spre seg til Frankrike innen slutten av oktober. 50 prosent sjans er det for Storbritannia og 40 for Beliga, basert på flytrafikken.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Uføretrygden er foreslått å skattelegges som lønn fra 1.januar 2015 i Statsbudsjettet.

Å skattlegge uføretrygd som inntekt, ringer dårlig i professor i sosialmedisin Steinar Westins ører.

- Ytelsesnivået blir lavere. Da tar du penga fra de svakeste i samfunnet. Det har spredd seg en forestilling om at trygd er noe en velger, og en vil gjøre det mindre lønnsomt å velge tryd, sier Steinar Westin.

Skattebegrensningene for uføre oppheves. Uførepensjonister kan da få en betydelig nedgang i inntekt.

- Mer pisk

- Arbeidslinja har gjort at vi har godtatt et kaldere klima. Det er en slags forestilling om at jo mer du pisker den som ligger nede, jo fortere løper de, sier Westin.

309 000 nordmenn er nå registrert som mottakere av uførepensjon, noe som tilsvarer 9,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder. Antallet er ventet å stige til 314 500 i 2015 fordi flere vil overføres til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger.

- Jeg er svært bekymret for hvordan den nye ordningen med uføretrygd vil slå ut for våre grupper, sier Tone Granaas, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund.

De er redde for at den nye ordningen vil slå spesielt uheldig ut for dem som er 100 prosent uføretrygdet.

Uføre som overføres til de nye skattereglene får i gjennomsnitt økt inntekt etter skatt. Nye skatteregler vil imidlertid gi om lag 50 000 uføretrygdede en reduksjon i årlig inntekt etter skatt på 6 000 kroner eller mer, skriver Arbeids- og sosialdepartementet. Det er derfor foreslått en overgangstid på tre år til den nye ordningen.

- Uførereformen gir netto mer utbetalt til de uføretrygdede — altså øker utbetalingene mer enn skatten øker. Reformen ble vedtatt av et samlet Storting i 2011, sier Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Høyre. 

Barnefamilier

Barnetillegget for uføretrygdede standariseres, og skal ikke lenger være behovsprøvd. Dette fordi tillegget kan være høyere ved uføretrygd enn arbeidsavklaringspenger, og dermed ikke motivere til arbeid, heter det i Statsbudsjettet.

- Kutt i barnetillegget for uføre vil ramme mange barnefamilier.  Når i tillegg særfradraget fases ut og andre støtteordninger står stille, er vi bekymret for hvordan dette vil slå ut i sum, og øke sosiale ulikheter, sier Granaas.

Inntektsgrensen for når du har rett til sykepenger heves i neste års statsbudsjett, fra en halv til én G. Det betyr at du må minimum tjene 88 370 kroner i året for å ha rett til sykepenger. Sykepenger er ikke forventet å gi økte utgifter på stasbudsjettet i 2015.

Ikke feriepenger

Egenandelen foreslås ikke endret, men taket for når frikort inntrer økes med 80 kroner, til 2185 kroner i 2015.

Ferietillegget for arbeidsledige foreslås fjernes fra neste år. Du får altså ikke lenger feriepenger av dagpenger du tjente året før. Dette vil gi da gi mindre utgifter i statsbudsjettet for 2016.

Bevilgningene til dagpengeutbetalinger er foreslått økt med én milliard i 2015 sammenliknet med revidert budsjett for 2014 til 12,4 milliarder. Budsjettet økes på grunn av økt ledighet og økte gjennomsnittlige utbetalinger.