bilindustrien

Alle nødetater rykker ut til stedet, og politiet melder at både dykkere, politi, helikopter, ambulanse, Røde Kors, alpine redningsgrupper og flere er på vei til stedet.

- To personer skal ha vært sammen i fjellet da den ene falt i elven. Det tok litt tid før redningsmannskaper ble varslet, fordi turfølget måtte ta seg ned fra fjellet først, sier Johan Mannsåker, redningsleder ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge til BT.

Saken oppdateres!

- Dette kom som lyn fra klar himmel. Jeg er veldig lykkelig nå, sier Edvard Moser til Dagbladet.

Han satt på flyet til München i Tyskland da Nobelkomiteen i Stockholm annonserte prisen i 10-tida i dag. Da han landa i 12.30-tida visste han ingenting om at han var nobelvinner.

- Da jeg kom ut av flyet ble jeg møtt av en velkomstkomité med blomster og greier. De sa jeg hadde vunnet en pris selv om det var litt uklart hvilken pris det gjaldt i begynnelsen. Jeg ante ingenting og forsto ikke hva som skjedde. Da jeg så at jeg hadde fått 150 eposter og en rekke tekstmeldinger fra Sverige, begynte jeg å se tegningen, sier en svært lykkelig Edvard Moser til Dagbladet.

Han får prisen sammen med sin kone May-Britt og britiskamerikanske John O´Keefe.

- Jeg har ikke kommet i kontakt med henne ennå. Jeg har prøvd å ringe henne to ganger, men jeg får ikke kontakt, sier han.

Siden han bokstavelig talt fikk beina tilbake på jorda etter flyturen har telefonen ikke stått stille. Han sier det ble gjort et forsøk på å komme i kontakt med piloten ombord i flyet som fraktet nobelprisvinneren, men uten hell.

Han sier han i tillegg til å være personlig lykkelig, også er svært glad på sin arbeidsgiver, NTNU i Trondheim, sine vegne.

- Jeg er veldig glad på vegne av hjerneforskning generelt, NTNU og Forskningsrådet. de har vært en enorm støtte gjennom 20 år. Dette har vært et teamarbeid, sier han til Dagbladet.

Han sier prisen gir dem et kraftig boost til å fortsette arbeidet.

- Det er en stor anerkjennelse innenfor et forskningsfelt som har hatt en enorm framgang de siste årene, sier han.

Kona May-Britt Moser er også svært lykkelig over prisen.

- Å få en slik pris og vise verden hva vi holder på med, er fantastisk. Det er så stort, og vi er så takknemlige, sier hun til NTB.

Da telefonen fra Det svenske nobelinstituttet kom, vurderte Moser å ikke ta telefonen.

- Jeg tenkte hmm, det nummeret kjenner jeg ikke igjen. Hvem er det? Og så hørte jeg at det var Göran K. Hansson (svensk nobelsekretær) og tenkte «hjelp!», sier Moser til NTB.

Så låste hun seg inne på kontoret og begynte å gråte, forteller hun til nyhetsbyrået TT. Hun bedyrer at ekteparet ikke har sittet og ventet i spenning ved tidligere nobelprisutdelinger i medisin.

Det er første gang Nobelprisen i medisin går til nordmenn.

Ekteparet Moser får Nobelprisen for deres oppdagelser av celler som utgjør et slags «indre GPS» i hjernen som gjør det mulig å orientere seg i rommet. Deres arbeid har vist hvordan en avansert intellektuell prosess utføres av hjernens nerveceller, ifølge NTNU.

De er henholdsvis leder og nestleder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. Her har de de siste 20 åra ledet et arbeid med hukommelsesforskning på rotter og mus.

Indre GPS

800 rotter og mus løper rundt på Kavlisenteret for å kunne vise hvordan hjernens «indre GPS» fungerer.

I 2005 oppdaget ekteparet Moser gittercellene, eller gridecellene, i hjernen. Disse behandler hukommelse og stedsans. Psykologiprofessorene hadde oppdaget hjernens koordineringssystem. Det var første gang det var mulig å knytte en mental funksjon direkte til aktiviteter på cellenivå i hjernen.

Denne hjerneforskningen, med å avdekke nervecellenes funksjon, kan få stor betydning for forskningen på Alzheimers sykdom.

Hjerneforskerne Moser tok utgangspunkt i sin mentor, amerikanske John Michael O Keefe sin forskning. O?Keefe mottar også nå Nobelprisen i medisin sammen med Edvard og May-Britt Moser.

Hjernens kart

I 1971 oppdaget O Keefe ved University College London at bestemte nerveceller i hippocampus reagerer på konkrete steder, skriver NTNU på sine hjemmesider. Han så hvordan steder ble loggført i hjernen når rotter flyttet seg fra sted til sted. Det tydet på at cellene kunne danne et virtuelt kart over dyrets plassering.

Ekteparet Moser fikk i 1996 innblikk i denne kunnskapen og videreførte den på Kavlisenteret i Trondheim.  I 2005 oppdaget Moser-grupa celler i en del av hjernebarken, entorhinal cortex-regionen i rottehjerner. Dette fungerer som et navigasjonssystem.

- Det er utrolig at vi ikke går oss bort, har May-Britt Moser uttalt til Nature.

Disse gridecellene er hjernens indre GPS, som forteller hvor vi er, hvor vi har vært og hvor vi skal. Gridecellene er seinere påvist i en rekke dyrearter, også hos mennesker.

I tidlige stadier av alzheimer er området i hjernen hvor gridecellene befinner seg ofte skadet. Derfor kan nobelprisvinnernes forskning om hvordan hukommelse og kognitive evner går tapt, ha stor betydning for forskning på alzheimer.

Nøkkelen til hukommelse

Ekteparet Moser har siden oppdagelsen av gridecellene undersøkt hvordan disse virker sammen med resten av hjernen. Å finne ut hvordan gridecellene virker, kan inneholde nøkkelen til forstå hvordan minner blir lagret og også hvordan de går tapt. Hukommelsen er ofte knyttet til stedsansen, og mange ser for seg stedet de fikk informasjonen før de husker hva den innholder.

I desember i fjor vant Edvard og May-Britt Moser Horwitzprisen, som deles ut av Columbia University i New York. Tidligere har 43 vinnere Horwitzprisen, av 91 totalt, seinere mottatt nobelpriser.

Det er ti år siden Norge sist vant en nobelpris, da Finn E. Kydland vant økonomiprisen i 2004.

Avtalen innebærer at Coop kjøper hele ICas dagligvarevirksomhet i Norge, som består av 552 butikker, blant dem ICA Supermarked, Rimi-butikkene og Matkroken. Også butikkjedens logistikk- og støttefunksjoner blir en del av handelen.

Ica Norge hadde i fjor en omsetning på 16,5 milliarder kroner, og rundt 8900 ansatte, inkludert ansatte i franchisebutikkene.

Ifølge pressemeldingen er kjøpssummen på 2, 5 milliarder norske kroner.

ICA sier det sto mellom to alternativer for å bedre lønnsomheten for selskapets norske virksomhet: Enten måtte virksomheten kuttes kraftig, eller så måtte selskapet selges.

- Salget av ICA Norge til Coop Norge er den beste mulige løsningen for vår virksomhet i Norge. Den innebærer at flere butikker og arbeidsplasser blir bevart enn om vi skulle drevet videre i en langt mindre skala enn i dag, sier konsernsjef Per Strömberg i ICA Gruppen i en melding.

Må godkjennes

På landsbasis hadde Coop og ICA Norge ved årsskiftet en markedsandel på henholdsvis 22,7 og 11,1 prosent.

- Gjennomføring av transaksjonen er avhengig av godkjennelse fra Konkurransetilsynet. Coop vil nå gå i dialog med Konkurransetilsynet for å finne den beste løsningen på dette, heter det i pressemeldingen fra Coop Norge.

Med den nye avtalen i boks vil det norske dagligvaremarkedet gå fra fire til tre store aktører. Norgesgruppen, Reitangruppen og det nye Coop/ICA.

- Konkurransetilsynet vil gjøre en grundig vurdering av dette oppkjøpet. Strukturendringer i dagligvaremarkedet kan få stor betydning for konkurransen og dermed for forbrukerne. Vi vil se på hvordan dette oppkjøpet påvirker konkurransen både nasjonalt og lokalt, sier konkurransedirektør Christine Meyer i en melding om oppkjøpet.

Fryser behandlingen av Norgesgruppe-avtalen

Oppkjøpet av Ica fører til at Konkurransetilsynet foreløpig stopper behandlingen av samarbeidsavtalen mellom ICA og Norgesgruppen.

- Den informasjonen vi har fått fra partene er at samarbeidsavtalen mellom Ica og Norgesgruppen vil bli terminert. Vi har avtalt å ha en dialog med Ica om når og hvordan dette skal skje. Når avtalen er terminert, vil ikke tilsynet lenger ha en samarbeidsavtale for vurdering, sier Christine Meyer.

Konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norgesgruppen, Per Roskifte, sier til Dagbladet at Norgesgruppen ikke har noen innvendinger mot at ICA innlemmes i Coop.  

- Vi har ingen spesielle kommentarer. Dette var ingen uventet mulighet, ICA har selv påpekt dette som en mulig løsning for å stoppe tapene i Norge.   Norgesgruppen har selv jobbet med et samarbeid om distribusjonsavtale med ICA, som kunne bidra til fortsatt drift.   – Det ser ikke ut til at det blir realisert nå, sier Roskifte. 

Han tror ikke konkurransen i det norske dagligvaremarkedet vil svekkes av sammenslåingen.  

- Vi tror Coop kommer styrket ut av dette. Det blir tre sterke aktører i det norske dagligvaremarkedet. Det vil bidra til fortsatt sterk konkurranse, sier Roskifte.

Konkurransetilsynet kan bruke inntil 130 virkedager for å vurdere oppkjøpet, men må i utgangspunktet legge frem begrunnet forslag til inngrepsvedtak innen 70 virkedager.

(Dagbladet): Den svenske, bloggkjendisen Isabella «Blondinbella» Löwengrip (23), som for tida venter sitt andre barn, kommer med noen oppsiktsvekkende uttalelser i forbindelse med lanseringa av sin nye bok, «Babyboost».

I boka, som omhandler hennes liv som ung mor, tar Löwengrip opp flere tabubelagte temaer – som å ønske seg ett spesielt kjønn.

Da 23-åringen var gravid med sønnen Gillis (11 måneder), tok hun nemlig nyheten om barnets kjønn svært tungt.

- Jeg vet det høres sykt ut

- Slik jeg skriver i boka, sprang jeg ut i tårer, rett og slett. Nå i ettertid føles det helt bak mål, men der og da var det veldig tøft, forteller 23-åringen overfor den svenske avisa Expressen.

Bloggeren, som ikke føler samme bekymring under sitt nåværende svangerskap, mener slike ønsker, og skuffelser, er viktig å ta opp.

- Å ønske seg ett spesielt kjønn er så utrolig tabubelagt. Jeg kan skjønne at det høres helt sykt ut, men når man er gravid og hormonell, så det er veldig lett å visualisere sitt eget barn, og ofte kjønnet. Blir det ikke som én hadde tenkt seg, så blir det en slags sorg.

I «Babyboost» skriver Löwengrip også om vennskap som forandret seg da hun ble mor, og hvordan enkelte oppfordret bloggeren, på grunn av hennes lave alder, til å ta abort.

Mange overskrifter

- I blant blir ikke ting slik en hadde sett for seg. Jeg vil at de som leser boka skal vite at det finnes flere i samme situasjon, forteller hun til avisa.

«Blondinbella» regnes som en av Skandinavias største bloggere, med over én og en halv million lesere i uka.

23-åringen, som har delt private bilder og hverdagslige hendelser med sine lesere fra hun var 14 år gammel, har ikke skapt få overskrifter siden hun ble svensk rikskjendis.

Blant annet har hun blitt hånet for sin gravide kropp på åpen gate, mottatt et brev med alvorlige seksuelle trusler, og fått krass kritikk av enkelte lesere for sine luksusferier.

I fjor fortalte «Blondinbella» også åpenhjertig om sin ADHD-diagnose.