bilindustrien

(Dagbladet): Bildet viser den tidligere norske missiltorpedobåten KNM «Terne» på piratjakt langs Bonny River i Nigeria i sommer. Nå heter fartøyet «Oglakirigha», og er utstyrt med to moderne Oerlikon 20 millimeter maskinkanoner som kan avfyre opptil 1000 granater i minuttet. På fordekket synes også en russisk mitraljøse. Krigere i full stridsutrustning holder utkikk på dekk.

I alt seks slike skip disponeres nå av den nigerianske krigsherren Government «Tompolo» Ekpemupolo. Han har kontrakt på å drive jakt på pirater og skatteinnkreving på vegne av det nigerianske kystverket. Som ekspirat og tidligere kommandant for den fryktede opprørsgeriljaen MEND, kjenner han fienden godt. Han har selv stått bak kidnappinger, ran, kapringer og blodige angrep på oljeinstallasjoner og den internasjonale offshorevirksomheten i Nigeria.

Under hans ledelse har MEND også angrepet og kapret den norske oljeriggen Bulford Dolphin, samt kidnappet nordmenn fra det norske forsyningsfartøyet «Northern Comrade». Nå er krigsherren utstyrt med norske, moderniserte, raske, kraftige og manøvreringsdyktige marinefartøy, som gir ham et fortrinn mot konkurrentene i et av verdens mest lovløse farvann.

Besøkte Sjøforsvarets hovedkvarter

I Norge kan verken Forsvaret eller Utenriksdepartementet (UD) forklare hvordan minst ti norske marinefartøy har havnet i hendene på paramilitære grupperinger i Vest-Afrika. De har nektet ethvert kjennskap til de afrikanske sikkerhetsselskapene som nå fører skipene.

Men Dagbladet kan nå avsløre at Forsvaret selv har invitert representanter for både krigsherren og andre vestafrikanske paramilitære til Norge for å inspisere marinefartøyene de skulle kjøpe. For å skaffe visum til representantene, har Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), som står bak salgene, engasjert Den norske ambassaden i Nigeria.

Dagbladet har fått bekreftet fra flere sentrale kilder at en eller flere representanter for «en afrikansk kjøper» gjestet Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern i Bergen for å se på de seks missiltorpedobåtene KNM «Terne», «Geir», «Jo», «Stegg», «Tjeld» og «Falk». Besøket skjedde før båtene ble tauet til Horten for å bygges om sommeren 2012. Da var kjøpekontrakt undertegnet av det britiske selskapet CAS Global. Prislapp: 27,6 millioner kroner.
Forsvarets logistikkorganisasjon har i dag ingen dokumenter som bekrefter besøket. Offiseren som hadde ansvaret vil ikke snakke med Dagbladet. Sjøforsvaret vil ikke oppgi hvem de slapp inn på Norges største marinebase. De mener det er en statshemmelighet.

Malt i krigsherrens farger

I august 2012, etter besøket på Haakonsvern, ble både FLO og UD advart av britiske toll- og etterretningsmyndigheter mot å selge missiltorpedobåtene til det britiske selskapet CAS Global. Britiske myndigheter hadde sterke mistanker om at det bare var et stråselskap, og at den egentlige kjøperen var den nigerianske krigsherren Tompolo og hans sikkerhetsselskap Global West Vessel Specialist (GWVS).

CAS Global og Forsvarets logistikkorganisasjon avviste at det fantes noen slik kopling og forsikret om at skipene skulle brukes sivilt, og ha britiske eiere, britisk mannskap om bord, seile under britisk flagg og følge britisk lov. For å være sikker på at skipene virkelig ble registrert inn i Storbritannia og underlagt britisk lov, ba UD FLO om å levere båtene direkte til England, og varsle Tollvesenet. Slik gikk det ikke.

Under den såkalte demilitariseringen av fartøyene, der våpensystemer ble fjernet, og fartøyene bygget om, ble fartøyene malt i nøyaktig de samme fargene som den øvrige kystvaktflåten krigsherren Tompolo opererer: Blått skrog med hvitt overbygg.
Sentrale kilder sier til Dagbladet at dette ikke var tilfeldig. Også radarmastene skal ha blitt senket for at båtene skulle kunne gå klar av spesifikke bruer i Nigerdeltaet. Alt etter anvisning fra «de afrikanske kjøperne».
Ombyggingen ble utført av Horten Skipsreparasjoner på Karljohansvern i Horten.

- Horten Skipsreparasjoner har hatt Forsvaret som oppdragsgiver for vedlikehold, innklassing til DNV samt klargjøring for salg på nevnte båter. Jeg ber dere derfor henvende dere og forholde dere til Forsvaret og deres fakta i sakens anledning, skriver daglig leder Thomas N. Sørgjerd i en e-post til Dagbladet.

I februar og mars 2013 hentet CAS Global de første tre båtene i Horten. 1. mai dukket de opp i den nigerianske havnebyen Lagos og ble presentert som krigsherren Tompolos nyanskaffede «kanonbåter». I november samme år ble de siste tre båtene hentet av et lasteskip i Horten, og fraktet til Nigeria. 2. juledag startet de sin nye karriere som paramilitære kanonbåter i Vest-Afrika. De fikk ingen registrering i Storbritannia, og Tollvesenet ble aldri varslet.

Inviterte krigsherrens menn

CAS Global skulle også kjøpe det store støttefartøyet KNM «Horten» av Forsvaret. I mai 2013 inviterte FLO to nigerianske bankmenn til Karljohansvern i Horten for å inspisere skipet og sluttføre salget. Det viser invitasjonen, sendt til visaseksjonen i den norske ambassaden i Abuja. Det framkommer at banken som finansierte kjøpet ikke representerer CAS Global, men krigsherren Tompolos sikkerhetsselskap Global West Vessel Specialist.

«Mr. XX and Mr. YY (vår anonymisering red.anm) er begge representanter for Skye Bank PLC, en finansinstitusjon i Nigeria. De opptrer på vegne av Global West Vessel Specialist Ltd, et selskap som er involvert i den ovennevnte handelen», står det i invitasjonen fra FLO.

Global West Vessel Specialist er det samme selskapet britiske myndigheter advarte mot bare noen måneder i forveien, og som Forsvaret har benektet ethvert kjennskap til. Salget ble likevel gjennomført til 46,4 millioner kroner.

Nye invitasjoner

Det tidligere norske kystvaktskipet KV Titran opererer i dag ut fra den nigerianske havnebyen Port Harcourt. Ifølge Forsvaret ble det solgt for 8,3 millioner kroner til den sørafrikanske krigsskipseksportøren Nautic Africa i desember 2013. Da Dagbladet i juli kunne avsløre at også dette skipet utfører væpnede sikkerhetsoppdrag for et paramilitært selskap i Vest-Afrika, benektet Forsvaret ethvert kjennskap til dette.

Men i desember 2013 inviterte FLO tre bankrepresentanter fra Nigeria for å sluttføre salget av KV Titran. De representerte dagens eier, det nigerianske sikkerhetsselskapet Omak Maritime.

«Forsvarets logistikkorganisasjon FLO bekrefter at intensjonen er å avhende kystvaktskipet KV Titran. Salgsmelding og leveringsprotokoll vil bli undertegnet og gitt til Guaranty Trust Bank / Omak Maritime Limited i Horten (…)» står det i invitasjonen.

Forsvaret klarer i dag ikke å oppdrive selve kjøpekontrakten for KV Titran. Eksportkontrollen i UD ble aldri informert om at kjøperen var en sørafrikansk våpeneksportør, og i tolldeklareringen står det at skipet skal til England og selskapet CAS Global. En tolldeklarering til England vekker langt mindre oppmerksomhet hos tollvesenet enn en tolldeklarering til Sør-Afrika, får Dagbladet opplyst.

16. mars i år forlot KV Titran Horten, med kurs for Antwerpen i Nederland. 5. mai var den framme i Lagos. I juli begynte den sine første væpnede patruljetokt for Omak Maritime utenfor Port Harcourt i Nigeria.

Enorme pengesummer

Jobben er godt betalt for piratjegerne i Nigeria. Krigsherren Tompolo har fått over 600 millioner kroner av den nigerianske stat for å jakte på sine tidligere kumpaner. Han betegnes nå som en av Nigerias rikeste menn, og har nettopp kjøpt seg ny privatjet. Kontrakten med myndighetene, og de norske skipene han har kjøpt, er en av skandalesakene som herjer president Goodluck Jonathans regjering.

De tidligere norske missiltorpedobåtene har forsterkninger i skroget for å tåle bevæpning med tyngre våpen, slik som Oerlikon-kanoner. De kan huse et større antall væpnede soldater, og er bygget for krig i røffe farvann. Skipene ble levert fra Forsvaret med det siste innen sivile radarer, samband og satellitteknologi.

Å væpne dem igjen var ikke et stort problem. Som en av Nigerias mest beryktede krigsherrer hadde Tompolo selv god tilgang på maskinkanoner, mitraljøser og krigere på dekk. Det var gode båter å sette dem på han manglet.

Forsvaret ønsker ikke å kommentere saken før de har gjennomgått en ekstern granskningsrapport de vil motta fra revisjonsselskapet PwC i dag.

• Har du tips til denne saken, send mail eller ring 24000000!

LES OGSÅ:
• Norske krigsskip havnet i Nigeria
• Beryktet eks-pirat bruker norske krigsskip (Pluss)
• Reagerer på at norske krigsskip havnet hos nigeriansk krigsherre
• Smeller det igjen, er det ikke godt å si hvilken side disse båtene havner på
• Støre legger ansvare på britiske myndigheter
• Ber britene holde tilbake KNM «Horten»
• Forsvaret hevder skipene har britiske flagg. Men de ble aldri registrert
• Nå seiler også KNM «Horten» uten flagg og registrering
• Solgte kystvaktskip til omstridt sør-afrikansk våpeneksportør
• Støre mener Norge har et av verdens strengeste eksportregelverk
• - Nå må Børge Brende på banen
• Kontrollkomiteen vil granske Forsvarets båtsalg
• Han fikk kjøpe norsk krigsskip til borgerkrigen i Libya
• Nekter for å ha kjent til Libya-kontrakt
• Forsvaret innleder full ekstern granskning etter krigsskip-avsløringene
• Tollvesenet slo alarm om Forsvarets krigsskipssalg
• Også Tollvesenet skal granske Forsvarets båtsalg
• Regjeringen strammer inn regelverket etter Dagbladets avsløringer
• Millionkontrakter og dokumenter er sporløst forsvunnet
• VIDEODOKUMENTAR: Slik havnet krigsskipene i Nigeria

De neste to ukene er amerikanske soldater, stridsvogner og pansrede personellkjøretøy utplassert i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Det hele er ment som en styrkedemonstrasjon overfor Moskva for å advare russerne mot å blande seg inn i de baltiske landenes indre anliggender.

– Ingenting er som en stridsvogn når du ønsker å oppnå en effekt, sier kaptein John Farmer i Ironhorse-divisjonen i USAs 1st Brigade Combat Team.

Styrkedemonstrasjon

Rundt 700 amerikanske soldater og et 20-talls stridsvogner er nå på vei over Atlanterhavet og skal stasjoneres i tidligere sovjetiske militærbaser.

– Dette er ment som en svært synlig demonstrasjon av hvilke forpliktelser vi har overfor våre allierte, sier Farmer.

Stridsvognene vil imidlertid ikke bli rullet helt opp til grensa mot Russland, understreker han.

– Alle elsker stridsvogner, men de kan også skape et fryktelig rot, medgir Farmer.

Symboleffekt

USA har ikke sendt stridsvogner til Europa siden den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet, og symboleffekten er derfor stor.

Russlands rolle i Ukraina ligger bak beslutningen om å rasle med sablene overfor Moskva.

Beslutningen om å øke det militære nærværet i Baltikum og Polen, som også er bekymret over det som har skjedd i Ukraina, ble tatt under NATO-toppmøtet i Wales i september.

NATOs nye generalsekretær Jens Stoltenberg, som under sin tid som statsminister la stor vekt på å etablere gode forbindelser med Moskva, har nå fått oppgaven med å lede sabelraslingen.

Ikke permanent

NATOs frykt er at Russland skal forsøke å destabilisere de tre baltiske landene, som alle har store russiske minoriteter.

De færreste tror at Russland åpent vil gå inn militært i det som i dag er NATO-land, men enkelte utelukker ikke at de i hemmelighet vil sende spesialstyrker.

Utplassering av amerikanske panserstyrker er ment å virke avskrekkende, selv om det understrekes at utplasseringen ikke er ment å være permanent. Det ville i så fall være et brudd på avtalen NATO inngikk med Russland i 1997.

NATO og Pentagon planlegger derimot å rotere styrker i de tre baltiske landene, der Ironhorse-divisjonen trolig blir værende i minst tre måneder framover.

NATO vurderer også å stasjonere en ny hurtigreaksjonsstyrke på mer permanent basis i Polen.

Russisk opprustning

I fjor deltok rundt 6 000 soldater i NATO-øvelsen «Steadfast Jazz» i Baltikum og Polen, noe som fikk Russland til å svare med å holde en minst like stor øvelse som angivelig inkluderte et tenkt atomangrep mot Warszawa.

Russland har økt forsvarsbudsjettet med rundt 30 prosent siden 2008, noe som blir sett på med stor bekymring i NATO.

At russerne gjenåpnet en flybase fra sovjettiden ved grensa til Litauen, gikk heller ikke Brussel og Washington hus forbi.

Store styrker

Den estiske tankesmia International Centre for Defence Studies (ICDS) påpekte tidligere i år at russiske enheter i regionen nå er utstyrt med splitter nye pansrede kjøretøy, og ifølge NATO er det også utstasjonert flere hundre russiske stridsvogner i området.

Russlands baltiske flåte er rustet opp med flere nye krigsskip de siste årene, samtidig med at Moskva har utstasjonert nye ballistiske Iskander-raketter og oppgradert luftvernrakettene i Kaliningrad-enklaven mellom Polen og Litauen.

(NTB-Reuters)

(Dagbladet): Minst 101 ansatte i Helse-Norge har mistet autorisasjonen de siste ti årene, fordi de har misbrukt tilliten de fikk ved å utnytte pasienter seksuelt. Det viser tall Dagbladet har fått fra Statens helsetilsyn etter å ha søkt innsyn med Offentlighetsloven.
 
Hvert år mister helsepersonell ved norske sykehus og legekontorer autorisasjonen etter at de har utnyttet pasienter seksuelt.

Dagbladet har i serien Overgripere i hvitt avdekket hvordan flere helsearbeidere de siste årene også har fått lov å komme tilbake i jobb med nye pasienter, etter at de har begått overgrep mot pasienter.

Helseminister Bent Høie (H) har forsvart ordningen.

• Les hele serien Overgripere i hvitt her

Kan være flere

Statens helsetilsyn har gjennomgått en rekke ulike registre for å sammenstille tallene.

- Vi må ta et lite forbehold om at det kan finnes saker som vi ikke har klart å fange opp her, opplyser assisterende direktør Heidi Merete Rudi til Dagbladet.

I tillegg kan det finnes saker der helsepersonell er dømt i domstolene, uten at helsemyndighetene er orientert og har reagert.

Sakene spenner fra frivillige seksuelle relasjoner mellom behandler og pasient, til voldtekter inne på helseinstitusjoner.

Flest leger

Leger og psykiatere, psykologer, sykepleiere og hjelpepleiere og vernepleiere inngår i tallgrunnlaget.

Av flere titalls saker Dagbladet har gjennomgått fra årene 2008 til 2014, er leger den klarte største gruppen av de som mister autorisasjonen på grunn av seksuell utnytting og overgrep. Til tross for at det er tre ganger så mange sykepleiere på jobb i Norge.

- At det er forholdsmessig flere tilsynssaker mot leger enn andre helsepersonellgrupper kan det være flere årsaker til. Legeforeningens hovedanliggende er å arbeide kontinuerlig for at pasientene skal være trygge i møtet med norske leger, sier direktør for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, Lars Duvaland, til Dagbladet.

- Må varsle

- 101 autorisasjonstap for seksuell utnytting på ti år er mye. All erfaring tilsier at det er store mørketall i tillegg som aldri rapporteres, sier leder i Pasientforeningen, Knut Fredrik Thorne, til Dagbladet.

Han ber pasienter om å bidra til å luke ut helsepersonell som misbruker tilliten i jobben.

- Både menn og kvinner må varsle når de opplever slikt. De må tenke på at denne personen kommer til å møte nye pasienter i framtida, sier Thorne.

Pasientforeningen får mange slike henvendelser gjennom året. Det er Statens helsetilsyn som er satt til å forvalte regelverket og eventuelt frata helsepersonell autorisasjonen når de har brutt loven.

Dagbladet har tidligere omtalt at Helsetilsynet ikke nødvendigvis varsler politiet når de avslører seksuell utnytting og overgrep mot pasienter.

Kan svekke tilliten

Sykepleierforbundet frykter for at pasientenes tillit til helsepersonell kan rammes.

- Sykepleiere har ekstremt høy tillit i befolkningen, men det skal ikke mange slike saker til før det svekker tilliten. Forventningene til helsepersonell er høye blant folk flest, sier nestleder i Sykepleierforbundet, Solveig Bratseth, til Dagbladet.

Det jobber i overkant av 100 000 sykepleiere i Norge. Blant de de 101 sakene Dagbladet omtaler utgjør overgrep begått av sykepleiere et mindretall.

- Dette er ikke mange saker over en tiårs periode. Men ett overgrep er ett for mye. Overgrep er alvorlige krenkelser av pasientene, sier Bratseth.

Forbygging

Psykologforeningen bistår medlemmer som har utviklet følelser for pasientene sine.

- Det hender medlemmer ringer og sier de har utviklet mer følelser for pasientene sine enn det de burde ha. Vil bidra til forebygging. I slike saker gir vi råd om hvordan de skal håndtere det profesjonelt, sier president i Psykologforeningen Tor Levin Hofgaard, til Dagbladet.

- Det viktige er å avklare om de fortsatt kan gi forsvarlig behandling og hvorvidt de bør overføre pasientansvaret til andre. Om slike følelser gjentar seg, ber vi dem om å søke veiledning, sier Hofgaard.

Han er klar på at Psykologforeningen varsler politiet dersom de får vite om seksuelle forhold mellom behandlere og pasienter.

- Dessverre er pasientenes mulighet til å klage til Statens helsetilsyn lite kjent i Norge. Jeg har møtt pasienter med negative erfaringer som ikke visste om de mulighetene, sier Hofgaard.