bilindustrien

(Dagbladet): «Den hvide mand har kronede dage. Sociologisk Have på Halmtorvet i København».

Med denne bildeteksten la danske Ayse Dudu Tepe ut et bilde tatt i timene før lokalderbyet mellom FCK og Brøndby i Danmark søndag ettermiddag.

Journalisten, som jobber for den danske radiokanalen Radio24syv, hadde tatt turen ned til torget like ved der hun bor i den danske hovedstaden.

Synet som møtte Tepe sjokkerte henne.

Kaster flasker og penger

På Torget ladet Brøndby-fansen opp til lokalderbyet med øl. Tomme ølbokser ble kastet i fonteneanlegget på Halmtorvet.

Ifølge Tepe hadde kvinnen på bildet gått ned i vannet for å samle pant, og da flokket folk seg rundt henne. De tok bilder, ga henne mynter og kastet bokser ned i vannet.

- Jeg var rystet. Det var et tragisk syn. Det står en kvinne i vannet, og de rundt kaster mynter ned til henne når jeg tar bildet, sier hun til Dagbladet.

Situasjonen oppsto like utenfor politihuset i København. På torget er det vanligvis liv før fotballkampene.

-  Det er et forferdelig syn.  Jeg mener de utnytter situasjonen og utnytter henne som om hun var en tivoliattraksjon. Det er under all menneskelig kritikk, sier Tepe. 

Tepe får støtte av en Brøndby-supporter Danny Liliendal som har uttalt seg til danske BT. Han sier:

- Det var flaut.  Det var noen som dyttet henne, helte øl og satte klistremerker på henne. Det verste var nesten at de kastet flaskene i vannet så det sprutet vann på henne, sier Liliendal.

Vekker oppsikt

Bildet har skapt store overskriver i danske presse i dag. Bildet er delt over 300 ganger på Facebook – og flere store medier har skrevet om saken.

Tepe forteller at reaksjonene har vært mange og forskjellige:

- Det er mange som har reagert på at jeg tok bildet, og mener jeg er rasistisk. Alle tolker det på en forskjellig måte. For meg handler det om verdi og rase, og det privileget hvite mennesker har, sier hun til Dagbladet og legger til:

- Jeg er glad bildene skaper så mye debatt som de gjør.

• Ayse Dudu Tepe var spent på hvordan bildet ble mottatt i Norge. Hva tenker du når du ser bildet?

(Dagbladet): 23. august ble skihopperen stoppet av politiet i en 50-sone. Jacobsen hastighet ble målt til 64 kilometer i timen. Det ga han to prikker på førerkortet, og med seks fra før, mistet han førerkortet i seks måneder, skriver VG.

- Jeg følte meg ikke kjempekriminell der jeg var på vei til trening. Sånn ble det. Jeg har blitt stoppet tre ganger tidligere hvor jeg har kjørt litt for fort, sier Jacobsen til VG.

Skihopperen bor på Hønefoss og pendler til Oslo for trening. Uten førerkort har det blitt utfordrende for 29-åringen.

Til avisen sier Jacobsen at han har skaffet seg en el-sykkel og at han pendler til hovedstaden med buss og t-bane.

- Jeg har kjørt for fort litt for mange ganger de tre siste årene. Jeg føler meg ikke som en gris i trafikken, men sånn er reglene, sier Anders Jacobsen til Dagbladet.

Med to barn og trening i Oslo har det medført noen problemer.

- Det har gått greit. Jeg må bare planlegge alt litt bedre.

- Har det gått utover treningen din?

- Nå må jeg sykle hvor enn jeg skal, så formen har bare blitt bedre av dette, svarer Jacobsen lurt.

- Først og fremst er dette noe helt sikkert både Anders og vi skulle ønske ikke hadde skjedd. Han er en meget voksen idrettsutøver som definitivt gjør sitt beste hele tiden for å være et godt forbilde, men han er som alle og gjør feil, sier sportssjef Clas Brede Bråthen.

Skiforbundet har hjulpet Jacobsen med frakt av utstyr til og fra trening. Jacobsen vil ikke få noen straff fra forbundet.

(Dagbladet): Den islamske stat (IS, tidligere kjent som ISIL) har lenge blitt betegnet som verdens farligste terrorgruppe, men angrep mot området utenfor territoriene i Syria og Irak har foreløpig uteblitt.

Denne uka identifiserte og navnga imidlertid amerikansk etteretning den nye terrorgruppa Khorasan i Syria. De mener Khorasan utgjør en mer direkte fare for Vesten enn IS.

Sterke al-Qaida-bånd

Terrororganisasjonen har vokst fram i Syria det siste året mens IS har herjet som verst i landet. Den skal bestå av enslige celler med sterke bånd til al-Qaida. Opprinnelig skal gruppa komme fra Pakistan, i grenseområdene mot Afghanistan. De har nå slått seg ned i Syria.

Der samarbeider de tett med den beryktede al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, hvis hovedmål er å knuse Bashar al-Assads i den syriske borgerkrigen. Dermed har Khorasan også blitt en viktig aktør i lappeteppet av grupperinger som kjemper i Syria. Ifølge Midtøsten-ekspert James Phillips er imidlertid ikke gruppas hovedmål å delta i borgerkrigen, men å angripe vestlige mål.

New York Times skriver a gruppa ledes av den beryktede al-Qaida-terroristen Mushin al-Fadhli. Al-Fahdli blir av mange beskrevet som en av verdens fremste bombeeksperter og en av de mest sentrale skikkelsene i Al-Qaida. Det er sagt at al-Fadhli var så nær Osama Bin-Laden at han var én av få som på forhånd visste om angrepene mot USA 11. september 2001. Det samme rapporterer den offisielle amerikanske organisasjonen Reward for justice.

Tilgang på vestlige krigere

Amerikansk etterretning har jaktet på 33-åringen i ti år og hevder at han har holdt seg skjult i Iran. Derfra skal han ha samlet inn penger til al-Qaida-lojale opprørere i Syria fra rike sympatisører i Kuwait. USA har utlovet 45 millioner kroner i dusør for opplysninger som kan føre til at han blir drept eller pågrepet.

Etteretningsorganisasjonene har ikke navngitt andre såkalte Kholasan-celler, og informasjonen om gruppa er svært begrenset. Man regner imidlertid med at Kholasan består av al-Qaeda operatører fra Midtøsten, Asia og Nord-Afrika.

Samtidig er en av de største farene den store rekrutteringen av vestlige jihadister til gruppa. Flere av disse skal også ha blitt trent hos al-Qaidas Jemen-gruppe. Det fryktes derfor at gruppa har blitt trent opp i å lage bomber av al-Qaidas beste kjemiker, Ibrahim Hassan Tali al-Asiri, som skal være hovedårsaken til den skjerpede sikkerheten ved en rekke flyplasser i sommer.

Vil angripe fly

Ifølge den amerikanske nyhetskanalen CBS har gruppa spesialisert seg på å lage bomber som er designet for å snikes om bord på fly. De ser på det som nødvendig å finne vestlige jihadister i Syria for å gjennomføre slike angrep.

Kanalen anser det som om al-Qaida har satt i gang denne gruppa for å gjenskape 11. september-angrepene på en eller annen måte.

- De ser på luftfartsindustrien somm er symbol på vesten. Samtidig tror de at de skader hele den amerikanske økonomien om de skader flyselskapene, slik vi så 11. september 2001, sier tidligere CIA-sjef Mike Morell ifølge kanalen.

- Grunnen til at USA sier den er farligere enn IS, selv om den ser ut til å være liten, er fordi Kholasan – som al-Qaida har vært – svært opptatt av Europa og USA. IS vil beholde kontrollen i territoriene i Irak og Syria heller enn å slå til utenfor, sier professor ved Universitetet i Bergen og Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør til Dagbladet.

Han sier al-Fahdli var i sentrum av al-Qaida og høyt oppe i hierarkiet.

- Det er tydelig at USA har sett og fulgt med på denne gruppa en stund, om det er en akutt trussel eller ikke, kan vi imidlertid ikke si, sier Vikør.

Khorasan, som er navnet på terrororganisasjonen, er opprinnelig navnet på en provins, som dekket området fra Afghanistan til Iran. Tradisjonelt var Khorasan et viktig jordbruksområde, og er nå en provins i Iran.

- Navnet kan nok ha noe med å minnes tilbake til gamle storhetstider, sier Vikør.

Marginaliserte grupper

Kholasans tette bånd til a Nusrafronten pekes på som en av de sentrale grunnene til frykt i Vesten. Kommandørkaptein og Midtøsten-ekspert Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole mener mange av opprørsgruppene det siste trekvart-året er marginalisert av IS, både politisk, økonomisk og militært. De har tatt over oppmerksomheten fra andre som kjemper mot Assad-regimet i Syria..

- Al Nusra sto sterkt i Syra i 2012-13. Etter at IS etablerte seg i Syria fjor, har de sakte men sikkert overtatt befolkningssentraene langs Eufrat fra nordvest rundt Aleppo og øst i Syria, i Raqqa-provinsen, hvor de har fordrevet al-Nusra-fronten. IS har en aktiv medieprofil, driver propaganda og ønsker en større plass i mediene.

- De er kompromissløse og ønsker å opprettholde territoriell kontroll i regionen. Dette har medført at Nusrafronten har blitt stillt i skyggen og ikke minst at de har minstet tilgangen på oljefeltene i øst og smuglerruter i nord, som gir gode inntekter. Nusrafronten har ambisjoner om å være den ledende opprørsgruppen i kampen mot Assad. De ønsker å bli hørt.  Det var blant annet al-Nusra som sto bak kidnappingen av FN-soldatene på Golanhøyden, sier Gundersen til Dagbladet.

Gundersen sier rekrutteringen av europeiske og amerikanske islamister til Khorasan skaper bekymring i USA. Til forskjell fra IS, antar man at Khorasan – som en al-Qaida-forgreining – har et mål om å angripe Vesten.

- For IS handler det om å etablere og opprettholde territotiell kontroll i de okkuperte områdene, men al-Qaida tradisjonelt mer retter seg mot å skade vestlige interesser, sier Gundersen.

- Det er en ny dimensjon i den globale terrortrusselen at du får utenlandkse krigere som får kamp-trening og erfaring i Syria og Irak. De blir trolig ytterligere radikalisert og traumatisert. De får kompetanse med bruk og produksjon av våpen og bomber. Deretter kan de reise hjem igjen dit hvor de kjenner kulturen, språket, infrasstrukturen, geografien og ikke minst egne hjemlige radikale miljøer. Det gjør det lettere å gjennomføre slike aksjoner i ditt opprinnelige hjemland enn om du har bodd i Syria eller Irak hele livet, sier han.

(Dagbladet): I dag ble Ibsenprisen delt ut til den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke (71). En halvtime før prisen skulle deles ut hadde flere titalls mennesker samlet seg for å vise sin motstand utenfor Nationaltheatret.

Handke er kjent for å ha holdt tale i begravelsen til Slobodan Milosevic. Kritikerne mener at hans tekster om Balkan-krigen er en støtte til serberne, og tildelingen har vakt stor motstand.

- Dra til helvete

Da Handke rolig kom gående mot Nationaltheatret, gikk folkemassen mot ham, de buet høylytt og ropte taktfast «fascist» til forfatteren.

Handke stoppet opp og ble stående og se på massen, før han sa noe på serbisk, som provoserte talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic.

- Jeg ville se dem i øynene, sier forfatteren om hvorfor han stoppet opp da han ga et kort intervju inne i teatrets foaje.

Ibsenprisen er på 2,5 millioner kroner, og er verdens største teaterpris. Den er opprettet av den norske stat, og vinneren velges av en internasjonal jury. Det er Per Boye Hansen som er juryleder, og han roste Handke for hans litteratur på scenen i Nationaltheatret.

Handke skulle i utgangspunktet ikke holde noen tale før i morgen, men ombestemte seg rett før han skulle overrekkes prisen.

Han brukte tid på sitt politiske syn om Balkan-konflikten, men åpnet talen med å unnskylde seg med at han er dårlig i engelsk. Han brukte også noen serbiske ord i takketalen, og på grunn av romklangen i teatret var det vanskelig å forstå alt forfatteren sa.

Ifølge NRK, som har fått tekstet deler av talen i Søndagsrevyen, sa forfatteren følgende, etter han at han hadde sagt noen ord på serbisk:

- På serbokroatisk betyr det «måtte musen knulle deg. Dra til helvete, der du allerede der». Skam over alle dere som misbruker demokratiet og gir plass til uvitenhet, hat, falskhet, løgn og hysteri i de såkalte mediene. I demokratiets falske navn, sier Handke ifølge NRK.

To ganger

Til tross for at det var vanskelig å forstå hele sammenhengen i Handkes tale sa han «dra til helvete» høyt og tydelig to ganger i løpet av talen, som strakk seg over flere minutter.

- De tror de vet hvem som er de gode og de onde, og med det transformerer man verden til å bli verre. /…/ Ingen diskusjon er mulig med deg, men det er ikke din feil. Det er ikke din feil. Du er helt uskyldig. Om du dreper plassen, er du drapsmannen. Men du er uskyldig, ingen skam på deg, sier Handke, før han sier de serbiske ordene som avsluttes med «dra til helvete».

Dagbladet har vært i kontakt med Nationaltheatrets pressekontakt, som ikke kan bistå med utskrift av Handkes tale, da den var håndskrevet.

William Nygaard, styreleder i Norsk PEN og tidligere forlagssjef i Aschehoug, sa før helga at han mener valget av prisvinner beror på et samlet dårlig skjønn, og kan karakteriseres som en skandale. Det er professor i statsvitenskap og menneskerettighetseksper, Bernt Hagtvet, enig i.

- Ibsengrisen

Demonstrantene utenfor teatret buet og viste tommelen ned til forfatteren da han kom gående for å motta prisen. Stemningen ble amper, og plakater med påskrift som «Ibsengrisen 2014: Peter Handke» og «Gi prisen tilbake» ble holdt opp mot forfatteren.

- Det er viktig å si fra om at vi ikke aksepterer at det blir gitt en pris til en person som åpent har støttet ultranasjonalister i både Bosnia og Serbia. Det er veldig mange som har tatt avstand fra Handke på grunn av hans uttalelser og hans politiske syn. Det jeg syns er veldig rart i dag er at det er ingen norske politikere som har sagt noen ting om dette, sier talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic, til Dagbladet.

Han er svært glad for at mange valgte å møte opp til demonstrasjonen søndag ettermiddag.

- Det er veldig beklagelig at ingen har sagt noe, spesielt fordi den norske stat står bak denne prisen. Juryen har ikke uttalt seg på et halv år. De har skrevet pent om Handke og ikke tatt avstand fra hans politiske syn, men sagt at de kjenner til det, men at det ikke diskvalifiserer ham fra å motta prisen. Det mener jeg er skandaløst, sier Kadribegovic og forsetter:

- Det er veldig feigt at juryen stiller til debatt. Jeg tror at protestene hadde vært så høylytte om juryen hadde gjort rede for hva de syns og hvorfor de har valgt å gi prisen til Handke. Norge har gjort så mye forskningsarbeid i verden, og jeg syns dette er ødeleggende for det gode arbeidet Norge har gjort.

(Dagbladet): På skolen i Gryllefjord i Torsken kommune på Senja i Troms har det blitt innført en helt ny praksis. Hver morgen inndras alle elevenes mobiltelefoner, skriver Nordlys.

Barne- og ungdomsskolen med 67 elever har hatt praksisen i to uker, etter erfaringer med det de kaller uheldig spredning av bilder og videoer tatt på skolen.

Foreldrene ønsket forbud

Nestleder ved Gryllefjord oppvekstsenter, Johnny Wilhelmsen, forteller at skolen så seg nødt til å forhindre at bilder og videoer det ikke var gitt samtykke til å lage ved skolen, skulle bli spredd på sosiale medier.

- Ting holdt på å utvikle seg i den retningen. Elever som verken ønsket eller samtykket til å bli filmet eller fotografert, ble nettopp det, og videoene ble spredd på nettet. Vi har for eksempel hendelser som har skjedd i skolegården som skal håndteres av lærere og enkelte ganger av foreldre, men som har blitt spredd på nettet, sier Wilhelmsen.

Han sier også han kjenner til eksempler der slåsskamper ved skoler har blitt lagt ut på nettet som underholdning.

Skolen kom med forslaget til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og fikk støtte. Også alle foreldrene som var til stede på et storforeldremøte var enig, forteller han.

- Vi informerte elevene med en gang og iverksatte kjapt. Vi er en relativt liten barne- og ungdomsskole med 67 elever, så det var ikke så vanskelig å gjennomføre, sier Wilhelmsen.

Elever uenig

Det var imidlertid ikke like lett for alle elevene å akseptere forbudet. På ungdomstrinnene på skolen er det 25 elever, og det er disse som virkelig rammes av mobilforbudet.

- Det er en del jenter som er fryktelig avhengig av telefonen, for guttene var det egentlig null stress, og de aksepterte det greit, sier Wilhelmsen.

Selv hans egen datter, Nora Wilhelmsen og venninna Konstanse Grande Øijord, som begge er elever ved skolen, var ikke veldig glad for forbudet.

- Disse to jentene er veldig avhengig av mobilene sine og syns i utgangspunktet at dette var grusomt. Men de skjønner hvorfor det ble som det ble, og har ingen problemer med å akseptere det, sier han.

Heller ikke ungdomsskoleelevene Nordlys snakket med, var videre fornøyd med forbudet.

- Det er kjipt å gå seks timer uten mobiltelefon. Tragisk. Jeg vil ha den 24 timer i døgnet, sier Andrea Hanssen til Nordlys.

Vennina Veronika Eide er mer positiv.

- Vi blir kjent med hverandre, i stedet for å skrive meldinger og sende bilder. Det blir mer sosialt. Vi snakker med hverandre, sier hun til avisa.

Mer sosiale – mindre distraksjoner

Wilhelmsen sier mobilforbudet har fått full støtte av rådmannen og skoleledere i kommuneadministrasjonen.

- Det er jo egentlig en utopi at man skal la ungene få lov til å gjøre hva dem vil så lenge det er innenfor reglene, 12-,13- og 14-åringer har en annen dømmekraft. Dette er ikke annet enn at man innskrenker handlingsfriheten til elevene, sier han.

Han sier også det har hatt positive effekter som skoleledeslen selv ikke tenkte på i forkant.

- Elevene blir mer sosiale, og bruker ikke friminuttene til å stirre på en skjerm i friminuttet.

Han sier også distraksjonene blir mindre i klasserommet.

- Et eksempel var en far som fortalte i foreldremøtet om dattera som hadde en voldsom telefonregning. Han fant ut at hun hadde sendt hundre tekstmeldinger på en skoledag, og det hadde gått ut over karakterene. Nå slipper vi det, sier Wilhelmsen.