bilindustrien

Opprørsgruppen den Islamske Stat (IS) tar kontroll over stadig større deler av Syria og Irak, og med de amerikansklede flyangrpene mener Midtøstenekspert at faren for at gruppen sprer seg er stor.

Nils Butenschøn er i dag professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en av Norges ledende Midtøsten-forskere. Han har også vært direktør for Norsk senter for menneskerettigheter i to perioder, først fra 2000 til 2004, deretter fra 2009 til 2013.

To hypoteser

Professoren mener at det som er satt i gang av amerikanerne og den arabiske koalisjonen, bestående av Qatar, Jordan, Saudi-Arabia, De Forente Arabiske Emiratene og Bahrain, kan gå to veier. Den ene er at flyangrepene vil føre til en spredning av IS og de andre ekstreme islamistgruppene i regionen.

- Mange mener IS går for langt, og prøver å lage sine egne grupperinger, forklarer Butenschøn.

USA gikk tidligere ut å sa at den nye ekstreme islamistgruppen Khorasan var en større trussel enn IS fordi de har som hovedmål å angripe Vesten.

Butenschøn peker også på de mange internasjonale jihadistene som har strømmet til Syria og Irak for å kjempe sammen med IS.

- Disse flyangrepene kan føre til at folk der reiser tilbake til sine egne hjemland, noe som kan ha en uintendert spredningseffekt, forteller han.

Det andre alternativet han peker på er at det pågående bombetoktet i Syria kan føre til at kraften går ut av IS. Men dette avhenger av effekten av flyangrepet, noe som er vanskelig å si noe om ennå.

- Vi vet heller ikke hvordan de andre landene i denne koalisjonen vil følge opp inenfor sine egne land. Hvor reell er denne alliansen? Spør Midtøsteneksperten.

Kaos i Syria

USAs utenriksdepartement var tirsdag tydelige på at de ikke hadde rådført seg med Syrias president Bashar al-Assad, før de startet bombingen.  Det syriske utenriksdepartementet sier på sin side at de hadde blitt informert.

- Vi har ikke bedt om regimets tillatelse. Vi har ikke koordinert våre handlinger med den syriske regjeringen. Vi ga ikke forhåndsbeskjed til syrerne på et militært nivå, eller noen som helst indikasjon på timingen på konkrete mål, uttalte  Jen Psaki, talskvinne for USAs utenriksdepartementet, ifølge The Guardian.

- Syria prøver nå å komme seg inn i denne arabiske koalisjonen for å fremme sin egen legitimitet som regime, forteller Midtøsteneksperten.

Han forklarer at det er et dilemma for USA at de på den ene siden ønsker å styrte det syriske regimet med Bashar al-Assad i spissen, samtidig som de bomber motstanderne av regimet.

- Dette er en helt åpenbart en uryddig situasjon taktisk for amerikanerne og det er vaskelig å se hvordan de kan komme unna et samarbeid med det syriske regimet på sikt.

Jordan

USA har fått støtte av fem nasjoner i en koalisjon mot IS. Jordan lengst nord, som grenser mot både Syria og Irak, har allerede uttrykt bekymring for såkalte sovende IS-celler i landet.

Over 1.000 personer er pågrepet den siste uken i en internasjonal aksjon i regi av Europol.

I Norge plukket Kripos ut menn som kom alene fra ferietur i Thailand.

Avdekke overgrep
Et av målene med den internasjonale aksjonen har vært å avdekke overgrep mot barn. Også norsk politi var involvert i aksjonen, og på Gardermoen den siste uken ble enkelte mannlige passasjerer som kom med fly fra Thailand, plukket ut av sivile politifolk ved passkontrollen.

– De ble valgt ut på bakgrunn av noen kriterier. Det var blant annet straffehistorikk og reisemønster, sier Lena Reif, leder i Kripos’ seksjon for seksuallovbrudd, til NRK. Hun understreker at ingen var mistenkt for noe kriminelt. Ingen ble heller pågrepet eller anmeldt.

Ble spurt om å vise fram bilder

Noen av passasjerene ble spurt om de kunne vise fram bilder de hadde tatt på reisen, noe de i så fall måtte gjøre frivillig ettersom politiet ikke kan kreve å få se bildene hvis det ikke foreligger en siktelse. Reif opplyser at politiet vil gjennomføre flere slike aksjoner.

– Vi har et økt fokus på dem som reiser og utnytter barn. Så må vi vurdere om denne typen aksjoner er hensiktsmessige. De tilbakemeldingene vi fikk var at folk svarte greit og at det var gode samtaler. Men det kan sikkert føles ille å bli trukket til side. Det har vi forståelse for, sier Reif.

Europas største politiaksjon

I den internasjonale aksjonen i regi av Europol opplyste politiorganisasjonen onsdag at over 1.000 mistenkte ble pågrepet og minst 30 barn reddet fra menneskehandel i forbindelse med aksjonen, som pågikk mellom 15 og 23. september med kontroller på en rekke grenseoverganger, flyplasser og havner i Europa.

- Dette er den største enkeltstående aksjonen rettet mot organisert kriminalitet som noen gang har funnet sted i Europa, sa Europol-sjef Rob Wainwright på en pressekonferanse i Haag onsdag.

Aksjonen har vært rettet mot ulike kriminalitetstyper og problemer, og Norge har deltatt i den delen av operasjonen som retter søkelys mot seksuell utnytting av barn i fattige deler av verden.

Kripos har foreløpig ikke opplyst om personer med norsk tilknytning er blant de over 1.000 pågrepne. (NTB)

NEW YORK (Dagbladet): På halvannet år har EAT-initiativet utviklet seg fra en diskusjon rundt kjøkkenbordet hos legeutdannede Gunhild og ektemannen og hotellkongen Petter Stordalen. Det er det blitt et globalt partnernettverk med verdens ledende forskningsinstitusjoner, store selskaper i matindustrien, organisasjoner og selskaper som Google.

Målet er å se sunn mat, dyrevelferd, klima og miljø i sammenheng gjennom samarbeid mellom forskning, politikk og næringsliv.

I dag er 250 gjester invitert til seminar i FNs hovedkvarter i New York under åpningen av verdensorganisasjonens generalforsamling, og Gunhild Stordalen gleder seg som en unge. Hun snakker i et rasende tempo og med et voldsomt engasjement om hva som må til for at vi skal klare å brødfø ni milliarder mennesker på en sunn og bærekraftig måte.

- Hit kommer blant andre presidenten i Malawi, sjefen for FNs landbruksorganisasjon FAO og kjøkkensjefen til Obama. Disse menneskene kommer fordi de ser at dette er et av vår tids største utfordringer, og noe vi ikke har svar på per i dag. Det er en anerkjennelse av problemstillingen og ikke av EAT, sier Stordalen til Dagbladet.

Klyper seg i armen

- Hvordan er det for ei jente fra lille Muggerud utenfor Kongsberg å sitte her med verdensledere?

- Skjønner du hvorfor jeg snakker litt fort eller. Det er ikke fordi jeg har røyka litt mye e-sigaretter på do altså. Det er helt fantastisk. Jeg går rundt og klyper meg selv i armen. Jeg er så gira. Det er dette jeg alltid har drømt om. Men nå tror ikke jeg at jeg redder verden fordi jeg kommer til New York og får være med. Det som er viktig å få de menneskene som virkelig har makt – og det er ikke meg – men de som utformer nasjonale politiske rammeverk og som virkelig kan flytte fjell, til å se denne problematikken og gjøre noe, sier hun til Dagbladet.

I svenske medier er hun og milliardærektemannen allerede blitt sammenliknet med Microsoft-gründeren Bill Gates og kona Melinda som har gitt bort enorme summer fra sin private formue til veldedige formål gjennom sin stiftelse. Gates er dessuten representert under EAT-seminaret som er en del av Stordalens stiftelse.

- Gunhild fra Muggerud er vel ikke helt Melinda Gates akkurat. Men de har virkelig brukt pengene sine på ufattelig imponerende måter. Jeg liker at de setter seg høye og hårete mål og får det til. De er forbilder på alle måter og har selvfølgelig litt andre forutsetninger, sier Stordalen.

Hun vil ikke si nøyaktig hvor mye hun og ektemannen bruker på sin stiftelse, og sier at penger er det eneste hun ikke liker å snakke om.

- Samtidig gir vel disse pengene en plattform for å bruke engasjementet ditt?

- Ingen tror at jeg hadde fått til dette hvis ikke jeg hadde snublet over og blitt forelsket i en milliardær. Det åpner andre muligheter. Jeg har alltid jobbet alt jeg har orket for å bidra til å sette klima, miljø, dyrevelferd og menneskers helse på dagsorden. Men ting har gått i en helt annen retning og veldig mye fortere ved at jeg fikk helt nye muligheter. Petter er verdens beste kjæreste og støttespiller. Han står og heier stolt på sidelinja, sier Stordalen og smiler.

- Kniven på strupen

Selv om klimaarbeidet i og rundt FN har gått fryktelig trått, er Stordalen optimist.

- Jeg er født optimist. Det er ikke noe alternativ. Vi kommer til å måtte klare det, og menneskeheten har vist seg å være ekstremt løsningsorienterte bare vi får kniven på strupen, sier hun og viser til hvordan Montreal-protokollen satte en stopper for de ozonfiendtlige utslippene.

Nå mener hun verden har kniven på strupen igjen.

- Helsemenneskene holder på med sine greier. Klima- og miljømenneskene holder på med sine greier. Det er ingen som har «connected the dots». Skal vi klare å få omgjort dette til praksis, trenger vi noen til å gjøre det, og det kan ikke politikerne løse alene. Forskerne kan ikke løse det alene. Næringslivet må på banen, og vi er nødt til å ha matindustrien til å se at det ligger store forretningsmuligheter her, sier Stordalen.

Mindre kjøtt

Selv om det er mye vi fortsatt ikke vet, mener Stordalen at vi allerede vet om noen grunnleggende og viktige tiltak.

- Tommelfingerregelen er at i Vesten må vi redusere animalske proteiner, spise lenger ned i næringskjeden, og vi må spise mer planter. De 900 millioner menneskene som fortsatt sulter trenger å få mer proteiner i kosten og spise mer kjøtt, forklarer hun.

Selv om hun er opptatt av at forbrukere bruker sin makt til å si nei til mat som er usunn, miljøfiendtlig eller er dårlig for dyrevelferden, mener hun samtidig at samfunnet må legge til rette og gjøre det lett å ta gode valg.

- Har du selv god samvittighet for det du spiser?
- Jeg gjør så godt jeg kan. Det er ikke alltid mulig å velge rett. Ikke bare fordi det er kjempedyrt, men fordi det ikke finnes noen alternativer, sier Stordalen.

Rabalder på restaurant

Samtidig forteller hun at hun kan være en munnfull å ha med på restaurant.

- Det er slitsomt å være på restaurant med meg: «Hva! Er det bluefin tuna på menyen. Nå må vi snakke med kjøkkensjefen». Petter og jeg har hatt noen legendariske restaurantopplevelser nettopp fordi jeg lager et rabalder. Det er dårlig med etikette på Muggerud. Samtidig er det utrolig viktig at vi bruker forbrukermakta vår, sier hun og ler.

- Er du fornøyd med maten på Petters hoteller?

- Der er det skjedd veldig mye bra. Nordic Choice har så mange flinke og engasjerte folk. Det er ikke alt som er perfekt, men vi jobber hele tida for å bli bedre. Samtidig er det alltid gjester som også vil ha Nugatti.

(Dagbladet):USA har bombet Den islamske stat (IS) i Syria for første gang, i et stort angrep mot de ekstreme islamistenes hovedsete Raqqa og flere mål langs grensa til Irak.

Minst 120 væpnede jihadister ble meldt drept, og de voldsomme angrepene kan nå drive IS-ledelsen under jorda.

- Det blir vanskeligere å angripe og ta ut (drepe) sentrale lederskikkelser i Raqqa etter angrepene. De visste jo at USA ville angripe, men mange trodde nok ikke at angrepet skulle komme så fort. Så sjansen for nå å få ta ut det religiøse, politiske og militære lederskapet er redusert, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskoles mediegruppe til Dagbladet.

Vil gå under jorda

Organiasjonen Den islamske stat har både blitt rik, mektig, velutstyrt og farlig. Men luftangrep er langt fra nok til å stoppe islamistenes frammarsj.

- Men dette er også bare begynnelsen. De er et signal til IS om at USA kan angripe dem i hjertet av deres islamske stat. Symboleffekten blir at de aldri kan føle seg trygge – ikke engang i Raqqa, sier Gundersen til Dagbladet.

Natt til tirsdag ble både militære hovedkvarter, kommando- og kontrollposter, forsyningslagre, væpnede kjøretøy og treningsleirer angrepet. Og hardest gikk det ut over «hovedstaden» Raqqa.

- Lederne blir nok mindre synlige framover, for ikke å utsette seg for fare. På lik linje med Hamas-lederne på Gaza vil IS-lederne nå gå under jorda, sier Gundersen.

• Les også: Dette er de viktigste lederne i Den islamske stat

Går etter mellomledere

Lederne i al-Qaidas gren i Syria, Abu Yousef al-Turki fra al-Nusra, er meldt drept etter tirsdagens angrep. Men nå som angrepene har startet, kan det bli vanskeligere å drepe sentrale IS-ledere.

- For å styre et så stort område er IS avhengig av en desentralisert ledelse med synlige mellomledere, både politisk, religiøst og militært. Disse vil det være lettere å ta ut enn selve toppledelsen. For mellomlederne er avhengige av å være synlige for å utøve kontroll, sier Gundersen.

USA og deres allierte vil ifølge ham altså gå for å drepe ledere både på topp- og mellomnivå. To nordmenn havner da i amerikanernes sikte: Bastian Vasquez fra Skien og en 24-åring fra Bærum.

Står sterkt i Raqqa

Da Den islamske stat tidligere i sommer erklærte sin egen stat, et kalifat, var det med Raqqa som hovedstad. Islamistene har lagt ressurser i å snu hovedstaden etter sine idealer, og byen har fått egne domstoler, eget moralpoliti, fengsler og skattekontor som styres av IS.

Å få IS ut av Raqqa, kan bli særdeles vanskelig.

- De har brukt tid og krefter på å bygge opp disse områdene, så det sitter nok langt inne å trekke seg ut. Luftangrep vil bidra til å svekke kapasiteten, men det er vanskelig å bli kvitt IS helt med bare luftangrep. Så da er det spørsmål om det kreves større samarbeid lokalt, sier Truls Hallberg Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt til Dagbladet.

- Ja, det tror jeg blir svært utfordrende. Raqqa er det selvutnevnte kalifatets hovedsete, en by hvor både den religiøse, politiske og militære ledelsen har tilhold, supplerer Gundersen.

Målrettet mot Den islamske stat

Mens ledelsen kan tvinges under bakken, prøver USA å splitte Den islamske stat og deres sunniallierte grupper. I sin frammarsj i Irak og Syria har IS vært avhengige av lokale sunnimuslimske grupper. De er altså avhengig av støtte fra lokalbefolkningen.

Og her kan bombingen ha stor kraft.

- IS er avhengig av støtte fra ulike sunnimuslimske grupper og kan i utgangspunktet bare operere i områder der det er sunnimuslimsk flertall. Så USA prøver å påvirke de gruppene og snu dem mot IS, sier Gundersen til Dagbladet.

Han sier det er derfor USA og de arabiske landene nå går direkte mot IS og deres hovedkvarter, ikke de sunnimuslimske allierte generelt.

- Det er avgjørende at de ikke bomber feil og treffer sivilbefolkningen. Det vil være kontraproduktivt. IS trenger sunnimuslimenes støtte, sier Gundersen.

Les også:

• Dette er lederskapet i Den islamske stat (krever pluss-innlogging)

• Dette står de allierte overfor: Så våpenmektig er IS

• Mannen verden frykter

• Dette er Abu Bakr al-Baghdadi – IS-lederen Obama har satt skuddpremie på

(Dagbladet): Natt til tirsdag gikk USA og fem arabiske land til flyangrep mot Den Islamske stat i Syria.

USAs president, Barack Obama, roste nattas flyangrep mot Syria i en uttalelse tirsdag, og på Facebooksiden til USAs forsvarsdepartement har videoer av angrepet blitt publisert.

Videoene er lastet opp via den amerikanske hovedkommandoens YouTube-kanal. På denne kanalen har den amerikanske hovedkommandoen lastet opp videoer av amerikanske luftangrep tidligere.

Begeistrede Facebook-brukere

Etter at de ferske luftangrepene ble delt av Forsvarsdepartementet på Facebook, har begeistrede Facebook-brukere kastet seg over kommentarfeltet:

«Vakkert»

«Fortsett! Drep alle!»

«Trick or treat – Noen i IS hjemme?»

«Hvordan vil du ha IS-burgeren din?»

Slik lyder noen av kommentarene Forsvarsdepartementet har mottat på videoene av angrepene.

- Skaper kontrast til IS

Rune Ottosen er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter bak flere bøker om krig i media og USAs propagandamaskineri.

Til Dagbladet forteller han hvorfor USA legger ut krigføringen på Facebook:

- Videoene viser spregning av bygninger, og USA ønsker å kommunisere at de er presise. De unngår å vise video av menneskelige lidelser for å skape kontrast til IS’ brutalitet, sier Ottosen.

Ottosen mener krigføringen i Syria likner på Golfkrigen USA førte i 1991. Også da angrep USA i koalisjon med arabiske land, men med et FN-mandat i ryggen. Denne gangen har ikke USA et FN-mandat i ryggen.

- Skapes det for mye begeistring rundt USAs krigsvideoer, som viser en entydig suksesshistorie, så tar det fokus bort fra andre sentrale spørsmål ved konflikten, blant annet de folkerettslige sidene, sier Ottosen.