bilindustrien

For noen uker siden ble 43-åringen fra Drammen – som er norsk statsborger – arrestert og anklaget for dobbeltdrap og terrorisme i Bosnia. Nå risikerer mannen livsfarlig fengsel.

Advokat Fridtjof Feydt er bedt om hjelpe Drammens-mannen.

Advokatutgifter

- Nå har norske myndigheter avslått å hjelpe mannen med advokatutgiftene. Det er en klar forskjellsbehandling, jamfør norske myndigheters engasjement for dem som ble anklaget for drap i Kongo, sier advokat Feydt.

Det er fylkesmannen i Oslo og Akershus som har behandlet spørsmålet om advokatbistand til mannen som er siktet for dobbeltdraps og terrorvirksomhet.

- Jeg har nå bedt Fylkesmannen begrunne denne forskjellsbehandlingen, før jeg på vegne av min klient sender en formell klage, sier advokat Fridtjof Feydt til Dagbladet.

Terror

43-åringen kjempet under borgerkrigen i Bosnia mot serberne. Det er dokumentert at han i en periode satt i en av konsentrasjonsleirene.

- Han er stemplet som terrorist og siktet for med overlegg å ha drept to menn. Han nekter enhver form for straffskyld. Myndighetene i Banja Luka i Bosnia har også avvist å dekke advokatutgiftene til min klient, sier advokat Feydt.

Det er fortsatt uklart hva terrorsiktelsen egentlig handler om.

- Norske myndigheter har vært så sjenerøse at de har bevilget fem advokattimer til min klient, sier Feydt, som ikke legger skjul på at han mener det er skandaløst og ikke noe annen enn urimelig forskjellsbehandling.

Vitner ikke avhørt

- Erkjenner 43-åringen straffskyld for dobbeltdrap og terror?

- Nei, overhodet ikke. Min klient er muslim og sitter i dag i varetekt i en by som kontrolleres av serberne. De samme serberne som han under borgerkrigen han var med og kjempet mot, sier Feydt.

43-åringen som er bosatt i Drammen kom til Norge som flyktning etter borgerkrigen. For noen år siden fikk han innvilget norsk statsborgerskap. Nå var han i hjemlandet for å besøke familie.

- Min klient har fire vitner som gir ham alibi. Vitnene er i nær familie med ham. Men politiet i Banja Luka har likevel ikke funnet det interessant å avhøre vitnene, sier advokat Fridtjof Feydt.

(Dagbladet): Politiet i Østfold har igangsatt en redningsaksjon etter at det klokken 11.09 kom inn en melding om en kite som hadde drevet i land ved Spetalen, mellom Moss og Fredrikstad i Østfold.

- Vi har igangsatt en aksjon på sjøen for å se om det kan være noen som har fallt i vannet, opplyser operasjonsleder Tommy Moen i Østfold politidistrikt til Dagbladet.

Et Sea King-helikopter, politibåter og redningsskøytene «Horn Flyer» og «Sundt» deltar i søket, i tillegg til mannskap på land. Politiet har ikke fått inn noen melding om savnede personer.

- Men det er sterk vind i området. Det er bedre å være føre var, og det er derfor vi velger å igangsette søk på denne måten, sier Moen.

Hovedredningssentralen i Sør-Norge er involvert i søket.

- Det er ikke bekreftet at det er en person vi søker etter. Men det er funnet en kite fra en kite-surfer i Krogstadfjorden. I den forbindelse har vi valgt å kjøre ut med luftsøk, i tillegg til to redningsskøyter, i tilfelle det er en kitesurfer som er i problemer, sier redningsleder Johan Mannsåker ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge til Dagbladet. 

Dagbladet oppdaterer saken.

SAS har benyttet seg av det danske selskapet MedHelp for å registrere sykmeldinger fra 2.000 norske ansatte. De ansatte er pliktige til å gi beskjed på telefon om at de er syke, og disse telefonsamtalene har blitt tatt opp, skriver Bergens Tidende.

Telefonene til MedHelp besvares av sykepleiere. Etter at de ansatte har meldt ifra om sykefravær, blir de spurt om spørsmål av medisinsk karakter, som der imidlertid står fritt til å svare på.

Ifølge MedHelp er denne praksisen lovlig, men Datatilsynet har aldri hørt om lignende praksis i norsk arbeidsliv og mener det bryter med personvernloven.

– Vi vurderer saken som personverninngripende. Samtaler der ansatte skal skildre helseplanene sine skal ikke tas opp på bånd, det er nokså alvorlig, sier saksbehandler i Datatilsynet, Hågen T. Ljøgodt til avisa.

Datatilsynet reagerer også på at MedHelp har sendt opplysninger om sykefravær på epost til SAS, uten at informasjonen har blitt kryptert, noe som er pålagt.

– Alle sider av saken ble grundig vurdert juridisk før tjenesten startet opp, sier informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen, og legger til at SAS og MedHelps oppfatning var at tjenesten ikke var i strid med norsk lovgiving.

(NTB)

(Dagbladet): I august forsynte Erna seg grovt av Sivs velgere. Nå er situasjonen motsatt.

September-målingen til Ipsos MMI viser en framgang for Fremskrittspartiet på to prosentpoeng, fra 11,0 til 13,0. Regjeringskompanjong Høyre går tilbake fra 30,9 i august til 28,5 prosent.

Tilbakeholden

Frp-leder Siv Jensen er nøktern i sine kommentarer til det ferske partibarometeret.

- Det er selvsagt hyggelig med gode målinger. Samtidig vet vi at de svinger. Den eneste målingen jeg bryr meg om er valgresultatet neste høst.

- Frp’ere over hele landet gjør en fantastisk jobb hver eneste dag, og jeg håper og tror Fremskrittspartiet kommer til å gjøre et godt valg, sier Siv Jensen.

Enklere hverdag

- Jeg tror velgerne for hver dag som går ser at Frp gjennomfører politikk som gjør hverdagen enklere for folk flest.

- Når vi fjerner arveavgiften, strammer inn i innvandringspolitikken, innfører fritt behandlingsvalg i helsevesenet og bygger veier raskere, billigere og bedre så er det noe folk vil ha mer av.

- Og det skal de få, sier partileder Siv Jensen.

Mister fem

Fortsatt ligger Fremskrittspartiet langt under valgresultatet på 16,4 prosent.

Hvis september-målingen hadde vært valg, ville regjeringspartnerne fått 75 mandater, to færre enn i dag. Høyre ville økt med tre stortingsrepresentanter, fra 48 til 51, mens Fremskrittspartiet ville mistet fem av sine mandater.

De største partiene opplever store svingninger i meningsmålingene. Arbeiderpartiet gikk tilbake 2,7 prosentpoeng fra juli til august, men økte med 1,2 prosentpoeng i september. Ap ligger nå på 34,0 prosent, 3,1 prosentpoeng høyere enn ved stortingsvalget.

Over grensa

SV krabbet seg igjen opp på sperregrensen, mens Senterpartiet noterer seg for 4,7 prosent.

Det betyr at de tidligere rødgrønne regjeringskameratene ville landet på 75 stortingsmandater.

Venstre går tilbake ett prosentpoeng til 4,4 prosent. KrF øker fra 4,5 til 4,9 prosent.

I september-målingen til Ipsos MMI beholder Miljøpartiet De Grønne sin ene stortingsrepresentant med 2,8 prosent, tilbake 1,6 prosentpoeng. Rødt ville vunnet ett mandat, hvis dagens måling var stortingsvalg.
 

(Dagbladet): Noen minutter etter klokka 17 kom de to maskerte ranerne gående mot gullsmedforretningen Felumb i Larvik. På innsiden av døra sto Tonje Mjanger Felumb sammen med barna på to og fem år, og en butikkansatt som nettopp hadde låst ytterdøra, og hadde satt nøkkelen i døra på innsida.

- Vi har stengetid klokka 17, og hadde nettopp stengt den ene døra. Vi sto rett på innsida og ventet på mannen min, som var på bakrommet i butikken. Så oppdaget vi ranerne på utsiden, forteller Tonje Mjanger Felumb.

De kunne se de to mennene komme mot butikken, iført motorkrossmasker, sorte hettegensre, mørke bukser og bærende på hver sin store sorte bag.

- Jeg ropte «lås døra, for de har tenkt å rane oss», forteller hun. Kollegaen, som alt hadde hånda på nøkkelen, vred om med et klikk.

- Jeg vet ikke om det var fordi de så at vi sto der på innsida, eller om de hørte at døra ble låst, men de snudde seg pluselig og løp av gårde, forteller hun videre.

Ektemannen og gullsmedeieren Ole Felumb kom løpende ut fra bakrommet, men da hadde allerede ranerne kommet seg unna. Ifølge flere vitner som fulgte dramaet fra restauranten ved siden av, stakk ranerne av i en ventende fluktbil. En av restaurantgjestene tok opp jakten på ranerne, men mistet dem av synet, melder Østlands posten.

- Det er første gang vi har vært så nært et ran, og priser oss lykkelige over at de bommet på klokka, og kom etter stengetid. Jeg liker ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd, med de to små barna til stede, sier Ole Felumb, som er sjette generasjons innehaver av gullsmedforretningen i Larvik sentrum.

Politiet fant ved 19-tida det som trolig var fluktbilen. Den ble stjålet fra Tagtvedt i Larvik, melder Østlands posten

-Vi har også funnet en del gjenstander som vi nå undersøker. Ranerne er fortsatt på frifot og vi leter etter dem, sier operasjonsleder Kjetil Indahl ved Vestfold politidistrikt til lokalavisa.

(Dagbladet): Den italienske kunstløpstjerna Carolina Kostner (27) var fredag inne til høring i fire timer etter anklager om løgn i en dopingsak. Det skriver blant annet Gazzetta Dello Sport.

Kostners ekskjæreste, kappgjengeren Alex Schwazer (29), ble tatt for doping rett før OL i 2012. Kostner anklages for å løgn og forsøk på å skjule ekskjærestens juks. Den italienske olympiske komiteen mener Kostner bevisst hjalp Schwazer.

- Angrep

Etter høringen fredag var Kostner forbanna.

- Hun ser på dette som et angrep på hennes privatliv, sier advokaten Giovanni Fontana til La Gazzetta dello Sport.

Fontana fortsetter:

- Carolina fjernet all tvil og jeg tror påtalemyndighetene var tilfreds. Hun har aldri skjult noe som helst, sier Fontana.

Schwazer vant OL-gull på 50 kilometer kappgang i Beijing-OL i 2008.

Fire år senere ble han kastet ut av OL-troppen etter en positiv dopingprøve som viste bruk av EPO.

Påtalemyndighetene mener trenere og støttespillere visste om omfattende dopingbruk lenge før Schwazer testet positivt. 29-åringen har nå lagt opp etter dommen på tre og et halvt års utestengelse.

Fire år

For Kostner er saken like alvorlig. Hun risikerer fire års utestengelse fra all sportslig aktivitet.

Kostner tok OL-bronse i Sotsji, der hun ble hyllet som en av finalens aller beste. Hun er også tidligere verdensmester.

Schwazer har tidligere innrømmet bruk av EPO og fortalte om kontakt med Lance Armstrongs tidligere dopinglege, Michele Ferrari.

Ifølge CTV News har Kostner fprtaøt at hun har vært med Schwazer på besøk hos Ferrari i 2010. Men kunstløperen hevder hun aldri visste at kjæresten dopet seg.

- Hun så ham (Ferrari) bare én gang og visste ikke en gang at personen het Michele Ferrari. Hun trodde det var en fysisk trener fordi de snakket mye om trening og sånn, sier Kostners advokat.

Møtt på døra

Påtalemyndigheten hevder Kostner i avhør har innrømmet at hun løy til inspektører fra WADA (verdens antidopingbyrå) som kom til Tyskland for å besøke Schwazer 29. juli 2012. Dette var bare dager før kjæresten fløy til London-OL.

Kostner skal deretter ha løyet om at hun ikke var i nærheten av Schwazer da dopingjegere ville ha kontakt med ham. Bare dager senere testet kappgjengeren positivt.

Etter å ha blitt avslørt som jukser hevdet Alex Schwazer at han holdt alt hemmelig for kjæresten.

- Når du venter på at kjæresten skal gå på trening slik at du kan låse deg inne på badet og injisere EPO, så er det ingen hyggelig situasjon, sa Schwazer.

– Jeg er ikke skapt for å bruke doping og føre folk bak lyset, og jeg orket ikke mer. Jeg kunne ikke vente på at det skulle ta slutt, sa han.

EPO på apotek

Schwazer sa også at han injiserte EPO dagen før dopingjegerne oppsøkte ham i slutten av juli, men at han ikke prøvde å unngå testen.

- Da dørklokka ringte, visste jeg det var dopingjegere. Jeg visste at alt var over. Jeg kunne bedt min mor om ikke å åpne eller å si at jeg ikke var hjemme, men jeg ville ikke mer.

29-åringen fortalte at han sjekket på internett og fløy til Tyrkia i september i 2011. Der kjøpte han EPO på et apotek. Han oppbevarte stoffet i kjøleskapet hjemme og sa til Kostner at det var vitaminer.

- Carolina elsker sporten sin. Jeg er lei av kappgang, jeg er lei av å trene på akkurat det samme 35 timer i uka, og noen ganger gjør det meg kvalm. Andre utøvere liker idretten sin, men jeg har bare gjort det fordi jeg er god til det, sa han.

KOMMENTAR: Ekebergåsen, 25 september 2014:

Pensjonistene utenfor Ekebergrestauranten ser forvirra ut.

Her skulle de bare ha en rolig lunsj med venner og familie, men rett foran inngangen står halve Presse-Norge og en bunch med blonde bloggere samlet rundt en skitten og veldig kort rød løper.

Vi er mellom femti og hundre stykker, og vi venter på at Britney Spears skal vise seg på norsk jord for første gang på ti år.

Forrige gang hun var her var det for å holde konsert for 8000 fans i Oslo Spektrum.

Denne gangen skal hun selge undertøyskolleksjonen sin, Intimate Britney Spears, gjennom undertøyskleskjeden Change.

Og for å være helt ærlig lurer vi på hva som kommer til å skje.

En svart Range Rover sklir opp mot den puslete røde middagsduken.

Ut ramler et knippe stylister, frisører og gudene vet hva.

Ingen Britney. Hvor ER Britney?

Hun har sneket seg inn bakveien, selvfølgelig. Akkurat som i gamle dager.

Revitalisert karrieren

Historien om Britney Spears er ren og skjær Shakespeare: Liksomjomfruelig tenåring slår igennom med overseksualisert video og ikoniske poplåter.

Håver inn milliarder på musikk og franchise — før alt går galt med det som medfølger av narkotikamisbruk, skurkaktige rådgivere, Elias Rukla-aktige paraplyangrep på paparazzi-biler, innlegginger og til slutt umyndiggjøring.

Britney Spears, som hadde vært verdens største popstjerne, ble satt under farens omsorg i 2008 og har vært der siden.

Seks år og tre album seinere er Britney på beina igjen.

Hun har revitalisert karrieren i Las Vegas med en suksessrik showrekke som skal vare fram til 2016.

Tre ganger i uka tjener hun i underkant av to millioner kroner på å mime i en og en halv time.

Men det er i USA.

Her i Norge ligger karrieren mer eller mindre brakk.

Fjorårets album «Britney Jean» lå bare én uke på VG-lista.

Og da på sekstende plass.

Men hun er fortsatt et ikon.

Fansen lever på minnene, selv om de kanskje ikke er så innmari interesserte lenger.

Så da er egentlig spørsmålet: Hva er verdien av en fallert popstjerne?

Barnebursdag

Cupcakes, makroner og eplemost på champagneglass!

Chillversjoner av Coldplay-låter og lyserosa ballonger!

Presse-Norge og bloggerne venter fortsatt på Britney, men vi virrer nå rundt inne i Ekebergrestauranten og blir servert mat fra en gjennomsnittlig norsk barnebursdag.

Det er litt stusslig. Det skal bli verre.

Showet begynner med undertøysdans, noe som egentlig er ganske fint.

For hvilke jenter har ikke danset alene rundt i undertøyet?

Så kommer sjefen for Change, Beate Higley, og snakker litt om kjeden før modellene kommer ut på den lille scenen.

De er unge.

Stive.

Den ene ser ut til å være så nervøs at hun skjelver i rumpeballene.

Endelig kommer Britney.

Hun snakker i ett minutt og åtte sekunder.

Og forsvinner så backstage, der hun klemmer et par bloggere og VG, før hun fordufter.

Spørsmål 1: Var det alt?

Spørsmål 2: Herregud, hvor mye tjener hun på dette?

Spørsmål 3: Men er dette bra pr, da?

En parodi

Og det er her vi sneier borti noe interessant ved den moderne pr-bransjen.

Britney Spears-eventet føltes sparsommelig og lite eksklusivt, nesten som en parodi på et pr-stunt.

Vi som var der var bare vanlige folk.

Britney så riktignok fantastisk ut, og selv om det kanskje var litt restylan i overleppa og filler rundt øynene, framsto hun som ganske vanlig hun også. 

Men det er det ingen som kommer til å se.

For når mediene dekker Britney-besøket blir det dekket som hvilket som helst annet popstjernebesøk.

Og når bloggerne blogger har de ingenting å vinne på å fortelle leserne sine at det kanskje var litt kleint.

For vil de da bli invitert på fest igjen?

Veien ut av Ekebergrestauranten ble akkompagnert av lyden av knitrende goodiebags.

Samtidig: Britney Spears selv har ingenting å tape på å vise seg ett minutt og åtte sekunder i Norge.

For, som hun selv sa på singelen «Gimme moore» i 2008, og stadig har repetert siden:

«It’s Britney, bitch».

(Dagbladet): FBI-direktør James B. Comey går i harde ordelag ut og kritiserer teknogigantene Apple og Google. Grunnen er at det blir umulig eller svært vanskelig for politiet å få ut krypterte data fra selskapenes mobile enheter med de nyeste operativsystemene, skriver Washington Post.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor selskaper åpenlyst vil markedsføre noe som gjør det mulig for folk å unndra seg loven, tordner han.

Viktige filer

Sterke ord, men FBI – og andre politietterforskere har grunn til å være frustrert. Apples nye operativsystem (OS) IOS 8, som ble lansert forrige onsdag, kommer med et krypteringssystem som skal gjøre det umulig for andre enn kodebesitteren – brukeren – å få ut dataene; ikke engang Apple kan få tilgang.

Google svarer raskt med en liknende funksjon i deres neste OS, Android L, skriver ITavisen.

Fra teknoselskapenes side er krypteringen et vern for brukeren, mot å bli overvåket av kriminelle eller myndigheter. Men sistnevnte er altså ikke spesielt fornøyd med ikke å få tilgang til smarttelefondata, f.eks. i forbindelse med terrorforebygging eller etterforskning av barnepornoringer, der bilde- og meldingsfiler av åpenbare grunner er gull verdt.

– Det vil komme en dag da det vil bety en hel del for menneskers liv at vi får tilgang til disse enhetene, advarer FBI-sjef Comey.

Hans tordentale gir uttrykk for frustrasjon fra en rekke politiledere over hele USA.

- Iphone vil bli de pedofiles telefon, sier John J. Escalante, etterforskningsleder for politiet i Chicago, til Washington Times.

Avviser samarbeid

Apples toppsjef Tim Cook gjorde tidligere denne uka et stort poeng ut av hvor mye selskapet satser på personvern, spesielt i forhold til nettopp Google og Facebook.

Varsleren Edward Snowden publiserte i fjor dokumenter som skulle vise at dominerende teknoselskap som Microsoft, Apple, Google, Facebook og Skype, samarbeidet med den amerikanske sikkerhetsmyndigheten (NSA) for å hjelpe sistnevnte med tilgang til data via programmet PRISM.

Påstanden om at myndighetene har ei «bakdør» inn i selskapenes servere, ble bryskt tilbakevist, bl.a. av Apple, som framholdt at de setter personvern svært høyt og bare svært sjelden gir myndighetene tilgang til krypterte data – men da bare etter rettskjennelse.

Nå, med IOS 8, kan altså ingen andre enn brukeren selv få tilgang på dataene på mobile enheter – rettskjennelse eller ikke.

Selv om døra nå blir stengt til en rekke data, har det amerikanske politiet fremdeles et arsenal av andre metoder å få informasjon ut av en smarttelefon på; de kan avlytte samtaler, få ut samtalelogger fra operatørene og fastslå brukerens posisjon gjennom krysspeiling av mobiltårn. De kan også søke opp data lagret i nettskyer, samt installere spionprogrammer på telefonene.