Mer fra Dagbladet Meninger:
10 grunner for å si nei til OL i Oslo
I neste måned tas beslutningen.
Politikerne nekter kvinner å bestemme selv
I tale er de fleste norske politikere opptatt av å redusere aborttallene. I handling er de redd for å gjøre det som faktisk fungerer.
Uenighet om OL, folkefesten som folket ikke vil ha
Kommentar
Ingen mirakelkur
De som tror at USA og landets samarbeidspartnere vil klare å ta knekken på IS, bør tenke litt over hvordan det har gått ellers i verden siden 2001.
Spar oss for «det neste barnehageløftet»
Vi vet at prisen for «det neste barnehageløftet» er leken.
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
1. Ikke for eller mot idrett – OL i Oslo handler ikke om man er for eller mot idrett. Det handler om man skal legge til rette for en ekstremt dyr fest i noen få uker, eller om man skal sørge for å videreutvikle idrettsglede, barne- og breddeidrett i hele landet. I stedet for et OL kan alle landets 428 kommuner få hver sin svømmehall.
2. Prioritere det viktigste først - Fordi jeg vil prioritere breddeidrett, vei og jernbane i hele Norge, framfor å bruke 35-50 mrd på en to ukers Oslofest for eliten i IOC. I valget mellom en pampefest til 35 milliarder og 22 000 sykehjemsplasser som kan sørge for at vi aldri — aldri igjen vil se en av våre besteforeldre måtte stå med lua i hånda for en verdig alderdom, så er jeg ikke i tvil om hva jeg velger.
3. Tar OL i gal retning – Det vil være historisk om man for første gang skal arrangere et vinter-OL mot et sterkt flertall i folket og blant ungdomspartiene. Det er å ta OL i helt feil retning. OL skal handle om folkefest. Men det er helt feil å bruke over 30 milliarder på en folkefest uten støtte i folket. Kun 26 prosent vil ha OL i Oslo 2022, mens det var 70 prosent FOR før OL på Lillehammer. Idrettspresident Børre Rognlien har selv sagt at det må være over 60 prosent som støtter OL for at vi skal gjøre det.
4. Ingen satsing på breddeidrett – Kun 6,5 prosent (!) av OL-budsjettet skal gå til idrettsanlegg. 1,8 milliarder skal brukes på anlegg, resten skal brukes på fest. Hvordan idrettsforbundet kan kalle dette for en satsing på barneidrett og idrettsglede sier mer om dem.
5. Går aldri på budsjett – OL-arrangement siden 1960 har i snitt kostet 179 prosent mer enn budsjettert. Det betyr at dette såkalte nøkterne OL-prosjektet i Oslo vil koste over 90 mrd. kr. Prislappen på OL i Sochi var på over 300 mrd kroner. Det var over 4 ganger hva som var budsjettert, selv om de brukte hele 4 milliarder kroner bare på kostnadskontroll. Der ble det avdekket at arbeiderne som bygget OL-anleggene jobbet for så lite som 10kr pr time. Hvordan Høyre og AP tror at de kan avholde et fullverdig OL, i høykostlandet Norge, til en 10-del av den prisen er for meg et mysterium. En ting er sikkert; idrettsforbundet er ikke økonomieksperter.
6. Dårlig samfunnsøkonomi – Ingen studentboliger og lite vei – Kvalitetssikringen viser at OL ikke er god økonomi. Det samfunnsøkonomiske underskuddet er anslått til dundrende 15 milliarder. Medielandsby og deltakerlandsby er ikke OL-argumenter. Studentsamskipnadene og NRK – eller hvem som måtte ønske disse – må kjøpe de til markedspris. Det er private som tar disse investeringene, og det er private som tar profitten ved salget. Kvalitetssikringen sier at dette er bygningsmasse som vil komme, uavhengig av et OL. Det er altså ikke noen relevant OL-effekt. Alt av samferdselsverdier OL gir er bare 510 millioner.
7. Uansvarlig pengebruk - Jeg har i årevis tatt til orde for å bruke noen få milliarder mer på infrastruktur, vist til rapporter og forskere som hever den samfunnsøkonomiske gevinsten over enhver tvil. For så å bli møtt med at vi økonomisk uansvarlige, at det ville blåse opp inflasjonen, at rentenivået ville stige og at folk måtte gå fra hus og hjem, av OL-tilhengerne Høyre og Arbeiderpartiet. Hvis 1 milliard mer til infrastruktur er uansvarlig, hvor uansvarlig er ikke 35 milliarder til en pampefest?
8. Kun 20 år siden sist – Norge har hatt OL i 1952 og 1994 og diskuterer nå å ha OL for tredje gang før vintersportnasjoner som Sverige og Finland har hatt et eneste ett. Vi har tatt vårt ansvar, nå får andre ta sitt.
9. Stoppe IOC – IOCs kravliste til vertsnasjonene har blåst ut av alle proporsjoner. Det er prinsipielt uakseptabelt at IOC stiller krav om skatteamnesti, særordninger og unntaksregler. Hvorfor Gerhard Heiberg og hans internasjonale kamerater skal slippe å betale skatt, mens sykepleiere, lærere, selvstendig næringsdrivende og lastebilsjåfører både skal stå bak en statsgaranti på 35.000 millioner kroner samtidig som de betaler skatt er ikke en fornuftig prioritering.
10. Nøkternt OL - Høyre sier de vil ha et nøkternt OL. Det argumentet er bare tull og kan ikke lenger brukes. Kulturministeren fra Høyre har garantert på vegne av den norske regjeringen at Norge skal godta alle krav fra IOC. Alle sammen, samtlige, uten unntak. IOC bestemmer nå alt over et vinter-OL. De kan komme med fordyrende krav til arrangementet. De kan kreve endringer i arrangementet. Søknaden binder Norge – men ikke IOC. Vi må sende et signal til IOC at OL er blitt et udemokratisk pengesluk, og at de må tilbake til de tradisjonelle OL-verdiene.
