Archive for September 21st, 2014
Han leder terrorgruppa som er enda farligere enn IS
Denne uka identifiserte og navnga imidlertid amerikansk etteretning den nye terrorgruppa Khorasan i Syria. De mener Khorasan utgjør en mer direkte fare for Vesten enn IS.
Sterke al-Qaida-bånd
Terrororganisasjonen har vokst fram i Syria det siste året mens IS har herjet som verst i landet. Den skal bestå av enslige celler med sterke bånd til al-Qaida. Opprinnelig skal gruppa komme fra Pakistan, i grenseområdene mot Afghanistan. De har nå slått seg ned i Syria.
Der samarbeider de tett med den beryktede al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, hvis hovedmål er å knuse Bashar al-Assads i den syriske borgerkrigen. Dermed har Khorasan også blitt en viktig aktør i lappeteppet av grupperinger som kjemper i Syria. Ifølge Midtøsten-ekspert James Phillips er imidlertid ikke gruppas hovedmål å delta i borgerkrigen, men å angripe vestlige mål.
New York Times skriver a gruppa ledes av den beryktede al-Qaida-terroristen Mushin al-Fadhli. Al-Fahdli blir av mange beskrevet som en av verdens fremste bombeeksperter og en av de mest sentrale skikkelsene i Al-Qaida. Det er sagt at al-Fadhli var så nær Osama Bin-Laden at han var én av få som på forhånd visste om angrepene mot USA 11. september 2001. Det samme rapporterer den offisielle amerikanske organisasjonen Reward for justice.
Tilgang på vestlige krigere
Amerikansk etterretning har jaktet på 33-åringen i ti år og hevder at han har holdt seg skjult i Iran. Derfra skal han ha samlet inn penger til al-Qaida-lojale opprørere i Syria fra rike sympatisører i Kuwait. USA har utlovet 45 millioner kroner i dusør for opplysninger som kan føre til at han blir drept eller pågrepet.
Etteretningsorganisasjonene har ikke navngitt andre såkalte Kholasan-celler, og informasjonen om gruppa er svært begrenset. Man regner imidlertid med at Kholasan består av al-Qaeda operatører fra Midtøsten, Asia og Nord-Afrika.
Samtidig er en av de største farene den store rekrutteringen av vestlige jihadister til gruppa. Flere av disse skal også ha blitt trent hos al-Qaidas Jemen-gruppe. Det fryktes derfor at gruppa har blitt trent opp i å lage bomber av al-Qaidas beste kjemiker, Ibrahim Hassan Tali al-Asiri, som skal være hovedårsaken til den skjerpede sikkerheten ved en rekke flyplasser i sommer.
Vil angripe fly
Ifølge den amerikanske nyhetskanalen CBS har gruppa spesialisert seg på å lage bomber som er designet for å snikes om bord på fly. De ser på det som nødvendig å finne vestlige jihadister i Syria for å gjennomføre slike angrep.
Kanalen anser det som om al-Qaida har satt i gang denne gruppa for å gjenskape 11. september-angrepene på en eller annen måte.
- De ser på luftfartsindustrien somm er symbol på vesten. Samtidig tror de at de skader hele den amerikanske økonomien om de skader flyselskapene, slik vi så 11. september 2001, sier tidligere CIA-sjef Mike Morell ifølge kanalen.
- Grunnen til at USA sier den er farligere enn IS, selv om den ser ut til å være liten, er fordi Kholasan – som al-Qaida har vært – svært opptatt av Europa og USA. IS vil beholde kontrollen i territoriene i Irak og Syria heller enn å slå til utenfor, sier professor ved Universitetet i Bergen og Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør til Dagbladet.
Han sier al-Fahdli var i sentrum av al-Qaida og høyt oppe i hierarkiet.
- Det er tydelig at USA har sett og fulgt med på denne gruppa en stund, om det er en akutt trussel eller ikke, kan vi imidlertid ikke si, sier Vikør.
Khorasan, som er navnet på terrororganisasjonen, er opprinnelig navnet på en provins, som dekket området fra Afghanistan til Iran. Tradisjonelt var Khorasan et viktig jordbruksområde, og er nå en provins i Iran.
- Navnet kan nok ha noe med å minnes tilbake til gamle storhetstider, sier Vikør.
Marginaliserte grupper
Kholasans tette bånd til a Nusrafronten pekes på som en av de sentrale grunnene til frykt i Vesten. Kommandørkaptein og Midtøsten-ekspert Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole mener mange av opprørsgruppene det siste trekvart-året er marginalisert av IS, både politisk, økonomisk og militært. De har tatt over oppmerksomheten fra andre som kjemper mot Assad-regimet i Syria..
- Al Nusra sto sterkt i Syra i 2012-13. Etter at IS etablerte seg i Syria fjor, har de sakte men sikkert overtatt befolkningssentraene langs Eufrat fra nordvest rundt Aleppo og øst i Syria, i Raqqa-provinsen, hvor de har fordrevet al-Nusra-fronten. IS har en aktiv medieprofil, driver propaganda og ønsker en større plass i mediene.
- De er kompromissløse og ønsker å opprettholde territoriell kontroll i regionen. Dette har medført at Nusrafronten har blitt stillt i skyggen og ikke minst at de har minstet tilgangen på oljefeltene i øst og smuglerruter i nord, som gir gode inntekter. Nusrafronten har ambisjoner om å være den ledende opprørsgruppen i kampen mot Assad. De ønsker å bli hørt. Det var blant annet al-Nusra som sto bak kidnappingen av FN-soldatene på Golanhøyden, sier Gundersen til Dagbladet.
Gundersen sier rekrutteringen av europeiske og amerikanske islamister til Khorasan skaper bekymring i USA. Til forskjell fra IS, antar man at Khorasan – som en al-Qaida-forgreining – har et mål om å angripe Vesten.
- For IS handler det om å etablere og opprettholde territotiell kontroll i de okkuperte områdene, men al-Qaida tradisjonelt mer retter seg mot å skade vestlige interesser, sier Gundersen.
- Det er en ny dimensjon i den globale terrortrusselen at du får utenlandkse krigere som får kamp-trening og erfaring i Syria og Irak. De blir trolig ytterligere radikalisert og traumatisert. De får kompetanse med bruk og produksjon av våpen og bomber. Deretter kan de reise hjem igjen dit hvor de kjenner kulturen, språket, infrasstrukturen, geografien og ikke minst egne hjemlige radikale miljøer. Det gjør det lettere å gjennomføre slike aksjoner i ditt opprinnelige hjemland enn om du har bodd i Syria eller Irak hele livet, sier han.
Varm opp før alle bilspillene rulles ut i høst
(PressFire.no): Bilkjøring er absolutt en av de aller eldste spillsjangerne som finnes.
Baner du kjørte på 80-tallet er ofte fremdeles de samme i dag, men likevel fortsetter bilspillene å begeistre massene.
De neste ukene rulles bilspillene ut fra garasjen på rekke og rad. En fin anledning til å se oss i bakspeilet først – og mimre fra den nyere generasjonen til konsoller.
Fester grepet
Av og til skjer det nyskapende ting, også på denne fronten. For eksempel da Polyphony Digital med «Gran Turismo» presset 200 biler, en omfattende karrieredel og avansert fysikk inn på den første PlayStation-maskinen for 17 år siden.
Det spillet krevde trening, dedikasjon og en over middels bilinteresse, men belønnet dem som gadd å bruke tid. Det finnes vel knapt noe mer givende i bilspillverdenen enn å vinne et skikkelig vanskelig løp med et gammelt vrak man har trimmet og flikket på selv.
Et par år senere kom oppfølgeren, og det japanske utviklerstudioet befestet virkelig sin posisjon innenfor bilsimulatorer.
«Gran Turismo 2» hadde bedre kjøremodell og inneholdt ellers bare mer av det fansen ville ha.
Monopol
Som fornøyd Nintendo 64-eier på slutten av 90-tallet var det faktisk bare «Gran Turismo» jeg misunte dem i PlayStation-leiren. Da «Gran Turismo 3» kom ut på den fleske nye PS2-konsollen vårparten 2001, var dermed saken biff. Eller bensin.
Jeg meldte sporenstreks overgang til Sony. Litt færre biler enn i forløperen, men med en slik grafikk gjorde ikke det noe som helst. Polyphony Digital hadde gjort det igjen.
På dette tidspunktet var «GT»-serien fire år gammel, og sto fremdeles trygt i en sjanger den selv hadde skapt. Hvorfor er det ingen flere som prøver seg?
Den første Xbox-konsollen var en god del kraftigere enn PS2, og selv om den hadde for eksempel «Project Gotham Racing», utvilsomt et bra spill, konkurrerte det ikke på de samme premissene som «Gran Turismo».
I 2002 kom imidlertid et forsøk i form av «Sega GT 2002». Oppfølgeren til det helt ålreite Dreamcast-spillet «Sega GT», som dessverre aldri ble spesielt kjent da det kom ut et par år tidligere. Jeg spilte pc-versjonen av sistnevnte på samme tid.
Selv om fysikken føltes litt merkelig, var det forfriskende å kjøre en Nissan Skyline modellert av noen andre.
2002-versjonen skulle også komme til Dreamcast, men ble ombygd til et Xbox-spill etter Sega trakk seg fra konsollmarkedet. Spillet ble godt mottatt, og jeg husker så vidt å ha prøvd det en eller annen gang for tolv år siden.
Fanboy
Uansett. «Polyphony er konger og «Gran Turismo» er best. Derfor er PS2 den grommeste maskina».
Det sa jeg til meg selv, og fanboy-tendensene ble ikke akkurat mindre da jeg endelig kunne fyre i gang «Gran Turismo 4». En massiv opplevelse på alle måter.
Som PS2-disippel fulgte jeg ikke særlig med på hva som rørte seg i eksklusivitetsstallen til Microsoft, og hadde dermed ikke noe forhold til Turn 10 Studios’ «Forza Motorsport» – som skulle komme et par måneder senere, i mai 2005.
Lite visste jeg, at det skulle bli en av de mest toneangivende bilspillseriene i årene fremover
Da spillbladene publiserte sine hyllestanmeldelser, måtte jeg likevel innrømme at det så litt tøft ut:
– Velge mellom forskjellige spoilere og sideskjørt? Det er jo kult. Og grafikken ser jo bra ut.
Litt etter lansering fikk jeg selv mulighet til å teste det på en butikk. Jeg konkluderte med at det så bra ut. Litt mer organisk enn det sterile utrykket i «GT4», og skademodellering ga et mer realistisk inntrykk.
Slukøret trøstet jeg meg med at billedoppdateringen så ut til å slite, ettersom det var mange biler og grafiske effekter på skjermen samtidig.
Spillpressen var over seg av begeistring over nykomlingen. Etter å ha tatt noen runder i forbindelse med denne saken, skjønner jeg dem godt.
At «Forza Motorsport» er ni og et halvt år gammelt, er ganske utrolig å tenke på.
Visst føles fysikken litt «vannete» ut, og bildeoppdateringen? Ja, den sliter faktisk litt. Samtidig føles det generelt bedre enn sin stivbeinte japanske erkefiende fra samme år.
Ny bensin på tanken
Vi hopper et par år frem i tid, nærmere bestemt våren 2007. Konsollandskapet er skiftet ut, og alle de tre store har lansert nye maskiner. Xbox 360 har vært ute lengst og kan skilte med det beste spillutvalget som snart skulle bli supplert med snakkisen «Forza Motorsport 2».
PlayStation 3 har den teknisk imponerende gjørmeraceren «Motorstorm», men ingen «Gran Turismo» ser ut til å komme i overskuelig framtid.
Jeg begynner å bli utålmodig, og er klar som en tennplugg for å hoppe over til konkurrenten som ser virkelig lovende ut. Og «Forza 2» leverer. Det grafiske uttrykket er kanskje litt enkelt, men med silkemyk flyt og overbevisende fysikk, blir dette en slager i stua.
Det er imidlertid ikke bare Turn 10 som entrer racerbanen denne våren.
Codemasters slapp også sin småfrekke inkarnasjon av «Colin McRae» kalt «Colin McRae: DiRT». Her var det mer høytidelige «WRC»-fokuset tonet ned til fordel for mer actionfokusert rallymorro.
Britene i Codemasters la seg her på en fin linje mellom arkade og realisme – en stil de har beholdt siden.
Også «Project Gotham Racing 4» kommer dette året, eksklusivt til Xbox 360, og med såpass stødige titler på markedet, er det en drøm å være bilinteressert videospiller.
Smakebit til PlayStation 3
I samme periode frister Polyphony med en demoversjon kalt «Gran Turismo HD», der du blant annet får drifte ned en fjellvei.
Ja, det ser spennende ut, men jeg har hendene fulle med å trimme, lakkere og kjøre bil i «Forza 2».
Ikke før 2008 får vi noe mer håndfast fra den kanten. Da lanseres nemlig «Gran Turismo 5: Prolouge». En liten konfekteske med et knippe lekre biler og baner, som gruser konkurrenten rent visuelt. Det er tydelig at de fremdeles kan sine saker, men fremdeles er det litt stivt.
Sladdelyden er flat, og det er jo ikke femmeren!
På dette tidspunktet herjer også det fabelaktige åpen verden-bilspillet «Burnout Paradise» i stuekonsoller rundt om, og Codemasters pimper opp sin asfalt-franchise med «Racedriver: GRiD», en sylkvass gateracer med flott grafikk, spektakulære krasj, samt en spoleknapp.
Denne er ment som et hjelpemiddel, men personlig bruker jeg den mest til å se krasj i saktefilm. Om og om igjen.
Fysikkfetisj, men …
Imens pusler Turn 10 med sitt, og allerede høsten 2009 er de klare med «Forza 3».
Med tanke på tidsbruken og de mange utsettelsene fra rivalen, frykter jeg at serien nå er blitt en melkeku, men nei da.
Spillet skilter med dekkdeformasjon, som fører til enda bedre fysikk. Detaljerte dashbord hever det visuelle, og spillet kjører fremdeles silkemykt.
For ikke å snakke om de mange mulighetene over Xbox Live og de nærmest uendelige lakkeringsmulighetene du kan dele med venner.
Imidlertid er det ikke særlig mye nytt her for de som ikke anser seg som simulatorpurister. Utvikleren prøver å gjøre det hele mer tilgjengelig, og ved hjelp av automatisk brems og gass, kan du styre hele stasen med en hånd om du jekker opp hjelpemidlene.
De har også med en spoleknapp, og framsnakker denne som noe nytt og revolusjonerende. Dette på tross av at Codemasters lanserte den året før. Småfrekt.
Man kan jo spørre seg hva denne har i en simulator å gjøre.
Personlig synes jeg dens inntog har tatt vekk litt av nerven i løpene, og den er dessverre litt for lett å ty til dersom man krasjer i siste sving. Det er heller ikke særlig stas å se på, siden skademodellen ikke er noe å skryte av.
Dessuten finnes det jo morsommere bilspill for dem som kanskje ikke bryr seg like mye om avansert dekkfysikk.
Endringer i karrieremodusen falt heller ikke i god jord hos alle. Det gjelder også hos undertegnede, som helst selv vil bestemme hvilke løp jeg vil kjøre og når.
Hva angår «Gran Turismo», kom det en vingeklippet og upolert versjon til håndholdte PlayStation Portable dette året. Denne har vi for øvrig ventet på i fem år på dette tidspunktet.
Gammel kjærlighet ruster
2010 blir et slags merkeår for simulatorsjangeren. Da kommer endelig «Gran Turismo 5» ut på PlayStation 3. Lovlig sent vil nok mange si, men uansett velkomment.
Spillets kjærlighet til motor såes det ingen tvil om og grafikken er nydelig.
Problemet er at «Forza» fremdeles føles bedre på veien. Innholdsmengden er nok en gang imponerende – men å skryte av 1000 biler, når 700 av dem er hentet fra «Gran Turismo 4» med dertilhørende grafikk, blir tungt å svelge.
Det at spillet heller ikke er ferdig til slippet, og krever lassevis med oppdateringer, hjelper heller ikke på helhetsinntrykket.
På arkadefronten overrasker «Project Gotham Racing»-utvikleren Bizarre Creations med «Blur» – et spill som blander lisensierte biler med skyting og «power-ups». Selv betegnet jeg det som «Mario Kart med hår på brystet», men det solgte ikke spesielt godt.
Studioet ble i etterkant lagt ned.
Også den gamle kjempen «Need for Speed» gjorde det godt dette året, med «Burnout»-utvikler Criterion Games bak rattet.
«Need for Speed»-historien kan du forresten lese mer om her.
Dominans
2010s Polyphony-comeback går fort i glemmeboka når Turn 10 atter en gang setter seg selv i rampelyset og smeller til med «Forza 4» året etter.
Fysikkmessig er det enda litt bedre, og dermed enda litt vanskeligere.
Å kjøre Laguna Seca for ørtende gang føles på nytt friskt og spennende. Grafikken er skrudd ytterligere opp og mange grafikk- og bilfantaster sikler litt ekstra mye over den nye Autovista-modusen. Her kan du ta flere av bilene i nærmere øyesyn, ved å åpne dører og panseret for eksempel.
Artig er det også at stasen akkompagneres av kommentarer fra «Top Gear»-gjengen anført av Jeremy Clarkson.
Det nye samarbeidet med «Top Gear» betyr også at den berømte testbanen deres er med i spillet. Jeg har ikke oversikt over hvor mange rundetider jeg har barbert på denne.
De tåpelige Kinect-fasilitetene kunne de uansett spart seg, og hvorfor får vi ikke kjøre på grusvei, eller om natta?
«Forza»-fjas?
Men det er ikke alle som liker å kjøre på bane og flikke på girkasser og støtdempere for å barbere rundetider.
Året etter er planen derfor å favne andre spillere i det mer uformelle «Forza Horizon».
Personlig brer skepsisen seg når det viser seg at et helt nytt studio kalt Playground Games skal stå for utviklingen. Denne blir dog fort omgjort til håp, når det viser seg at gjengen består av folk som tidligere har jobbet på «Project Gotham Racing» og «Racedriver GRiD», for å nevne et par.
Likevel. «Forza» i en åpen verden, i Colorado? Nja. Tja.
Det viser seg at spillet lever opp til forventningene. Fysikkmotoren er hentet fra «Forza 4», men den er strammet opp og tilpasset strukturen. Det føles aldeles ikke urealistisk, men det er en tanke mer tilgivende.
I stedet for å ende opp som tullegreier, føles det riktig og ånden fra hovedserien er i aller høyeste grad til stede. Det er også mulig å kjøre i nattens mulm og mørke på grusvei, om man vil.
Sosialisering over nett står sentralt, noe utvikleren ser ut til å holde på i oppfølgeren som er rett rundt hjørnet.
Spillet lanseres omtrent samtidig med «Need for Speed: Most Wanted» og i og med at også det foregår i en åpen verden, blir de sammenlignet – selv om de har helt forskjellig fokus.
Bomgir
I fjor høst senker det seg dessverre et trist slør over den stolte «Forza»-historien. Femmeren kommer ut som et lanseringsspill til Xbox One, og forventningene er skyhøye. Sjokket er derfor stort når det viser seg at antall baner og biler er kuttet drastisk.
For ikke å snakke om det aggressive mikrotransaksjonsmaset som gjennomsyrer store deler av opplevelsen.
Selv blir jeg veldig overrasket og rimelig skuffet over at bilelskerne i Turn 10 kan ta en så kjip retning med sitt nyeste spill. Til og med nattkjøring og grusveier er skåret vekk. Også anmelderne er lunkne, selv om det i bunnen ligger en fantastisk kjøresimulator med et intuitivt Drivatar-system som gjør at du hele tiden kjører mot «ekte» mennesker.
Det hele ender imidlertid med at studiosjef, Dan Greenawalt, ber fansen om unnskyldning. Han er lei seg.
Heldigvis blir ord til handling og spillet føles mye mer balansert i dag.
Selv har jeg så vidt skrapt i overflaten på dette spillet, som fikk æren av sparke i gang bilspillsjangeren på ekte nestegenerasjon.
Følelsen av å rase nedover langstrekka og smelle inn bremsen mens man kjenner trigger-knappene slå i fingrene er helt sykt tilfredsstillende og jeg gleder meg virkelig til å dykke ned i det spillet har å tilby. Justere gir, støtdempere. Bytte motorer og bygge om drivverk.
Konkurransen hardner til
Selv om «Forza Motorsport 5» er en fornøyelse, og «Horizon 2» unektelig ser lovende ut, er det ingen tvil om at konkurransen om bilspillernes gunst hardner til framover.
På «Gran Turismo»-fronten fikk vi servert en sekser til PS3 på tampen av fjoråret. Dette var en stor høydare for meg.
Det ser virkelig ut til at Polyphony har kommet seg på riktig kurs. Det skal bli svært interessant å se hva de får til på PS4 – en sjuer er allerede i produksjon, har de røpet.
Spesielt denne høsten kan føre til trafikkaos.
De gamle simulatorkjempene vil mest sannsynlig få hard konkurranse av det svært lovende «Project CARS» (21. november).
Samtidig vil «Forza Horizon 2» (3. oktober) balansere på knivseggen mellom blodig alvor og lettbent råkjøring.
På det mer arkadeorienterte området kommer det svært etterlengtede «Driveclub» (8. oktober) – et spill snekret i hop av «Motorstorm»-utvikleren Evolution Studios eksklusivt til PS4.
Rundt samme tid kommer også det ambisiøse åpen verden-bilspillet «The Crew» (14. oktober). Bak spakene på sistnevnte finner vi folk som tidligere har jobbet med «Test Drive Unlimited» og «Driver».
Stort fokus på nettspilling er en fellesnevner for den nye bølgen med bilspill, og det implementeres i forskjellig grad og former.
«Project CARS» skilter attpåtil med støtte for både Oculus Rift- og Project Morpheus-virtual reality, for å krydre kjøreopplevelsen ytterligere.
Med stadige tekniske forbedringer og innovativt krydder, ser det dermed ut til at det å kjøre en blå Dodge Viper på Laguna Seca vil forbli en underholdende affære, selv om du har gjort det ørten ganger før. Og godt er det for alle oss som elsker bilspill.
Colin Farrell: Jeg skal være med i «True Detective»
Det som virkelig forarger meg, er når kjønnsstereotypene dyrkes i landets institusjoner, i barnehager, skoler og SFO-er. (1221 innlegg) Les mer
Peter Handke i Ibsenpris-takketale: Dra til helvete
Handke er kjent for å ha holdt tale i begravelsen til Slobodan Milosevic. Kritikerne mener at hans tekster om Balkan-krigen er en støtte til serberne, og tildelingen har vakt stor motstand.
- Dra til helvete
Da Handke rolig kom gående mot Nationaltheatret, gikk folkemassen mot ham, de buet høylytt og ropte taktfast «fascist» til forfatteren.
Handke stoppet opp og ble stående og se på massen, før han sa noe på serbisk, som provoserte talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic.
- Jeg ville se dem i øynene, sier forfatteren om hvorfor han stoppet opp da han ga et kort intervju inne i teatrets foaje.
Ibsenprisen er på 2,5 millioner kroner, og er verdens største teaterpris. Den er opprettet av den norske stat, og vinneren velges av en internasjonal jury. Det er Per Boye Hansen som er juryleder, og han roste Handke for hans litteratur på scenen i Nationaltheatret.
Handke skulle i utgangspunktet ikke holde noen tale før i morgen, men ombestemte seg rett før han skulle overrekkes prisen.
Han brukte tid på sitt politiske syn om Balkan-konflikten, men åpnet talen med å unnskylde seg med at han er dårlig i engelsk. Han brukte også noen serbiske ord i takketalen, og på grunn av romklangen i teatret var det vanskelig å forstå alt forfatteren sa.
Ifølge NRK, som har fått tekstet deler av talen i Søndagsrevyen, sa forfatteren følgende, etter han at han hadde sagt noen ord på serbisk:
- På serbokroatisk betyr det «måtte musen knulle deg. Dra til helvete, der du allerede der». Skam over alle dere som misbruker demokratiet og gir plass til uvitenhet, hat, falskhet, løgn og hysteri i de såkalte mediene. I demokratiets falske navn, sier Handke ifølge NRK.
To ganger
Til tross for at det var vanskelig å forstå hele sammenhengen i Handkes tale sa han «dra til helvete» høyt og tydelig to ganger i løpet av talen, som strakk seg over flere minutter.
- De tror de vet hvem som er de gode og de onde, og med det transformerer man verden til å bli verre. /…/ Ingen diskusjon er mulig med deg, men det er ikke din feil. Det er ikke din feil. Du er helt uskyldig. Om du dreper plassen, er du drapsmannen. Men du er uskyldig, ingen skam på deg, sier Handke, før han sier de serbiske ordene som avsluttes med «dra til helvete».
Dagbladet har vært i kontakt med Nationaltheatrets pressekontakt, som ikke kan bistå med utskrift av Handkes tale, da den var håndskrevet.
William Nygaard, styreleder i Norsk PEN og tidligere forlagssjef i Aschehoug, sa før helga at han mener valget av prisvinner beror på et samlet dårlig skjønn, og kan karakteriseres som en skandale. Det er professor i statsvitenskap og menneskerettighetseksper, Bernt Hagtvet, enig i.
- Ibsengrisen
Demonstrantene utenfor teatret buet og viste tommelen ned til forfatteren da han kom gående for å motta prisen. Stemningen ble amper, og plakater med påskrift som «Ibsengrisen 2014: Peter Handke» og «Gi prisen tilbake» ble holdt opp mot forfatteren.
- Det er viktig å si fra om at vi ikke aksepterer at det blir gitt en pris til en person som åpent har støttet ultranasjonalister i både Bosnia og Serbia. Det er veldig mange som har tatt avstand fra Handke på grunn av hans uttalelser og hans politiske syn. Det jeg syns er veldig rart i dag er at det er ingen norske politikere som har sagt noen ting om dette, sier talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic, til Dagbladet.
Han er svært glad for at mange valgte å møte opp til demonstrasjonen søndag ettermiddag.
- Det er veldig beklagelig at ingen har sagt noe, spesielt fordi den norske stat står bak denne prisen. Juryen har ikke uttalt seg på et halv år. De har skrevet pent om Handke og ikke tatt avstand fra hans politiske syn, men sagt at de kjenner til det, men at det ikke diskvalifiserer ham fra å motta prisen. Det mener jeg er skandaløst, sier Kadribegovic og forsetter:
- Det er veldig feigt at juryen stiller til debatt. Jeg tror at protestene hadde vært så høylytte om juryen hadde gjort rede for hva de syns og hvorfor de har valgt å gi prisen til Handke. Norge har gjort så mye forskningsarbeid i verden, og jeg syns dette er ødeleggende for det gode arbeidet Norge har gjort.
Manchester United ledet 3-1. Nå ligger de under 3-5!
Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen
© 2014 DB Medialab
På denne skolen inndras alle mobiltelefonene hver eneste morgen
Barne- og ungdomsskolen med 67 elever har hatt praksisen i to uker, etter erfaringer med det de kaller uheldig spredning av bilder og videoer tatt på skolen.
Foreldrene ønsket forbud
Nestleder ved Gryllefjord oppvekstsenter, Johnny Wilhelmsen, forteller at skolen så seg nødt til å forhindre at bilder og videoer det ikke var gitt samtykke til å lage ved skolen, skulle bli spredd på sosiale medier.
- Ting holdt på å utvikle seg i den retningen. Elever som verken ønsket eller samtykket til å bli filmet eller fotografert, ble nettopp det, og videoene ble spredd på nettet. Vi har for eksempel hendelser som har skjedd i skolegården som skal håndteres av lærere og enkelte ganger av foreldre, men som har blitt spredd på nettet, sier Wilhelmsen.
Han sier også han kjenner til eksempler der slåsskamper ved skoler har blitt lagt ut på nettet som underholdning.
Skolen kom med forslaget til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og fikk støtte. Også alle foreldrene som var til stede på et storforeldremøte var enig, forteller han.
- Vi informerte elevene med en gang og iverksatte kjapt. Vi er en relativt liten barne- og ungdomsskole med 67 elever, så det var ikke så vanskelig å gjennomføre, sier Wilhelmsen.
Elever uenig
Det var imidlertid ikke like lett for alle elevene å akseptere forbudet. På ungdomstrinnene på skolen er det 25 elever, og det er disse som virkelig rammes av mobilforbudet.
- Det er en del jenter som er fryktelig avhengig av telefonen, for guttene var det egentlig null stress, og de aksepterte det greit, sier Wilhelmsen.
Selv hans egen datter, Nora Wilhelmsen og venninna Konstanse Grande Øijord, som begge er elever ved skolen, var ikke veldig glad for forbudet.
- Disse to jentene er veldig avhengig av mobilene sine og syns i utgangspunktet at dette var grusomt. Men de skjønner hvorfor det ble som det ble, og har ingen problemer med å akseptere det, sier han.
Heller ikke ungdomsskoleelevene Nordlys snakket med, var videre fornøyd med forbudet.
- Det er kjipt å gå seks timer uten mobiltelefon. Tragisk. Jeg vil ha den 24 timer i døgnet, sier Andrea Hanssen til Nordlys.
Vennina Veronika Eide er mer positiv.
- Vi blir kjent med hverandre, i stedet for å skrive meldinger og sende bilder. Det blir mer sosialt. Vi snakker med hverandre, sier hun til avisa.
Mer sosiale – mindre distraksjoner
Wilhelmsen sier mobilforbudet har fått full støtte av rådmannen og skoleledere i kommuneadministrasjonen.
- Det er jo egentlig en utopi at man skal la ungene få lov til å gjøre hva dem vil så lenge det er innenfor reglene, 12-,13- og 14-åringer har en annen dømmekraft. Dette er ikke annet enn at man innskrenker handlingsfriheten til elevene, sier han.
Han sier også det har hatt positive effekter som skoleledeslen selv ikke tenkte på i forkant.
- Elevene blir mer sosiale, og bruker ikke friminuttene til å stirre på en skjerm i friminuttet.
Han sier også distraksjonene blir mindre i klasserommet.
- Et eksempel var en far som fortalte i foreldremøtet om dattera som hadde en voldsom telefonregning. Han fant ut at hun hadde sendt hundre tekstmeldinger på en skoledag, og det hadde gått ut over karakterene. Nå slipper vi det, sier Wilhelmsen.
TV 2 kuttet i dommerpanelet vil ha mer underholdning
(Dagbladet): I årevis har Tor Fløysvik, Christer Tornell og Karianne Gulliksen sittet side om side med Trine Dehli Cleve i dommerpanelet i «Skal vi danse». I år er det kun sistnevnte som dømmer i konkurransen.
Dehli Cleve har denne gangen følge med de nye kollegaene Toni Ferraz og Gyda Bloch Thorsen.
Grunnen til at Karianne Gulliksen ikke er med i år, er fordi TV 2 ville fokusere på underholdning, framfor fagkunnskap.
- Når ikke lenger faglig tyngde er ønsket på den måten det tidligere har vært, så var det ikke naturlig verken for meg eller TV 2 at jeg fortsatte. Jeg kan dans og ikke underholdning, sier Karianne Gulliksen.
Ønsket ikke å være med
Den tidligere «Skal vi danse»-dommeren har trent mange Norgesmestre til seier her i landet. Deriblant Egor Filipenko, Tom Erik Nilsen, Anette Stokke og Nadya Khamitskaya, som alle er med i programmet.
Gulliksen har i likhet med blant andre Tor Fløysvik og Christer Tornell, i årevis gitt norske kjendiser faglige tilbakemeldinger på danseprestasjonene.
Det populære programmet er inne i sin tiende sesong. Omlag 600 000 seere fikk med seg første program, men forrige fredag dalte seertallene med 100 000.
Tor Fløysvik har vært med helt siden starten, men i år ønsket heller ikke han å være med, skriver han på sin Facebook-side.
Trine Dehli Cleve så ingen grunn til å ikke fortsette samarbeidet med TV 2.
- Jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å medvirke denne sesongen også, og det hadde jeg lyst til. Det hender at man får nye kollegaer også i «Skal vi danse», og de trives jeg godt med, sier Trine Dehli Cleve med et smil.
- Ingen føringer
De tidligere dommerne Christer Tornell og Karianne Gulliksen mener at det er naturlig at produsenten ønsket en endring etter så mange år.
- Jeg er ikke bitter eller lei meg. Dette har vært utrolig gøy å være med på. Men livet mitt er langt ifra bare «Skal vi danse», sier Gulliksen som har fungert som dommer de siste fem årene.
- Hva svarer du hvis du blir spurt om å være dommer igjen?
- Hvis programmet var som det var, hvor det ble satt pris på at man har den faglige tyngden man har, og ingen føringer ble lagt, hadde jeg vurdert det annerledes, sier Gulliksen.
Christer Tornell har sittet i dommerpanlet de siste syv årene.
- Jeg var klar for en runde til, men kjente samtidig på meg at det er en tid for alt. Jeg savner stemningen, men det er naturlig å skifte oss ut etter så mange sesonger. Jeg får mange tilbakemeldinger fra folk på at de savner oss, så vi får kose oss med det. Jeg ønsker de nye dommerne lykke til! Det er ikke lett å hoppe etter en firerbande som har fungert så lenge. Men jeg synes årets dommerpanel gjør en glimrende jobb, sier Tornell til Dagbladet.
Tor Fløysvik har ikke svart på Dagbladets henvendelse.
Kjempesjanse til Viking
Ansvarlig redaktør: John Arne Markussen
© 2014 DB Medialab
8-åring bak rattet i motorveitunnel
Og trafikanten som hadde registrert at det var noe riv, ruskende galt med sjåføren, fikk med seg korrekt beskrivelse av bilen. Den ble stoppet av politiets patrulje noen kilometer seinere, i sørgående retning i Son.
Da politiet fikk nærkontakt, satt ikke 8-åringen bak rattet.
Men mannen som egentlig kjørte, innrømmet at gutten hadde sittet på fanget og fått prøve seg, slik den observante polititipseren hadde sett.
Det satt også en kvinne i bilen. Både hun og mannen er i begynnelsen av 50-årene, i familie med den altfor unge testsjåføren og fra Sarpsborg.
- Forferdelig dårlig ide
Mannen ble fratatt førerkortet på stedet, og 8-åringen plassert i baksetet med fastspent setebeltet.
- Det framgår ikke av politiloggen fra i går kvelden hvordan bilen og familien kom seg videre hjemover, så vi får anta at kvinnen hadde førerkortet. Uansett er det en forferdelig dårlig ide av voksenpersoner å sette 8-åringer bak rattet i trafikken. Hvis det hadde skjedd en ulykke, ville gutten vært svært dårlig sikret mot skader, sier operasjonsleder Ronny Samuelsen i Follo politidistrikt til Dagbladet.
- Så det ikke kan oppstå fare
Politiets jurister skal vurdere hvor lenge den voksne sjåføren må være uten førerkort.
Ifølge Moss Avis er han anmeldt for brudd på vegtrafikklovens paragraf 3:
«§ 3.Grunnregler for trafikk.Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen».
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013