bilindustrien

(Dagbladet): Den islamske stat (IS, tidligere kjent som ISIL) har lenge blitt betegnet som verdens farligste terrorgruppe, men angrep mot området utenfor territoriene i Syria og Irak har foreløpig uteblitt.

Denne uka identifiserte og navnga imidlertid amerikansk etteretning den nye terrorgruppa Khorasan i Syria. De mener Khorasan utgjør en mer direkte fare for Vesten enn IS.

Sterke al-Qaida-bånd

Terrororganisasjonen har vokst fram i Syria det siste året mens IS har herjet som verst i landet. Den skal bestå av enslige celler med sterke bånd til al-Qaida. Opprinnelig skal gruppa komme fra Pakistan, i grenseområdene mot Afghanistan. De har nå slått seg ned i Syria.

Der samarbeider de tett med den beryktede al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, hvis hovedmål er å knuse Bashar al-Assads i den syriske borgerkrigen. Dermed har Khorasan også blitt en viktig aktør i lappeteppet av grupperinger som kjemper i Syria. Ifølge Midtøsten-ekspert James Phillips er imidlertid ikke gruppas hovedmål å delta i borgerkrigen, men å angripe vestlige mål.

New York Times skriver a gruppa ledes av den beryktede al-Qaida-terroristen Mushin al-Fadhli. Al-Fahdli blir av mange beskrevet som en av verdens fremste bombeeksperter og en av de mest sentrale skikkelsene i Al-Qaida. Det er sagt at al-Fadhli var så nær Osama Bin-Laden at han var én av få som på forhånd visste om angrepene mot USA 11. september 2001. Det samme rapporterer den offisielle amerikanske organisasjonen Reward for justice.

Tilgang på vestlige krigere

Amerikansk etterretning har jaktet på 33-åringen i ti år og hevder at han har holdt seg skjult i Iran. Derfra skal han ha samlet inn penger til al-Qaida-lojale opprørere i Syria fra rike sympatisører i Kuwait. USA har utlovet 45 millioner kroner i dusør for opplysninger som kan føre til at han blir drept eller pågrepet.

Etteretningsorganisasjonene har ikke navngitt andre såkalte Kholasan-celler, og informasjonen om gruppa er svært begrenset. Man regner imidlertid med at Kholasan består av al-Qaeda operatører fra Midtøsten, Asia og Nord-Afrika.

Samtidig er en av de største farene den store rekrutteringen av vestlige jihadister til gruppa. Flere av disse skal også ha blitt trent hos al-Qaidas Jemen-gruppe. Det fryktes derfor at gruppa har blitt trent opp i å lage bomber av al-Qaidas beste kjemiker, Ibrahim Hassan Tali al-Asiri, som skal være hovedårsaken til den skjerpede sikkerheten ved en rekke flyplasser i sommer.

Vil angripe fly

Ifølge den amerikanske nyhetskanalen CBS har gruppa spesialisert seg på å lage bomber som er designet for å snikes om bord på fly. De ser på det som nødvendig å finne vestlige jihadister i Syria for å gjennomføre slike angrep.

Kanalen anser det som om al-Qaida har satt i gang denne gruppa for å gjenskape 11. september-angrepene på en eller annen måte.

- De ser på luftfartsindustrien somm er symbol på vesten. Samtidig tror de at de skader hele den amerikanske økonomien om de skader flyselskapene, slik vi så 11. september 2001, sier tidligere CIA-sjef Mike Morell ifølge kanalen.

- Grunnen til at USA sier den er farligere enn IS, selv om den ser ut til å være liten, er fordi Kholasan – som al-Qaida har vært – svært opptatt av Europa og USA. IS vil beholde kontrollen i territoriene i Irak og Syria heller enn å slå til utenfor, sier professor ved Universitetet i Bergen og Midtøsten-ekspert Knut S. Vikør til Dagbladet.

Han sier al-Fahdli var i sentrum av al-Qaida og høyt oppe i hierarkiet.

- Det er tydelig at USA har sett og fulgt med på denne gruppa en stund, om det er en akutt trussel eller ikke, kan vi imidlertid ikke si, sier Vikør.

Khorasan, som er navnet på terrororganisasjonen, er opprinnelig navnet på en provins, som dekket området fra Afghanistan til Iran. Tradisjonelt var Khorasan et viktig jordbruksområde, og er nå en provins i Iran.

- Navnet kan nok ha noe med å minnes tilbake til gamle storhetstider, sier Vikør.

Marginaliserte grupper

Kholasans tette bånd til a Nusrafronten pekes på som en av de sentrale grunnene til frykt i Vesten. Kommandørkaptein og Midtøsten-ekspert Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole mener mange av opprørsgruppene det siste trekvart-året er marginalisert av IS, både politisk, økonomisk og militært. De har tatt over oppmerksomheten fra andre som kjemper mot Assad-regimet i Syria..

- Al Nusra sto sterkt i Syra i 2012-13. Etter at IS etablerte seg i Syria fjor, har de sakte men sikkert overtatt befolkningssentraene langs Eufrat fra nordvest rundt Aleppo og øst i Syria, i Raqqa-provinsen, hvor de har fordrevet al-Nusra-fronten. IS har en aktiv medieprofil, driver propaganda og ønsker en større plass i mediene.

- De er kompromissløse og ønsker å opprettholde territoriell kontroll i regionen. Dette har medført at Nusrafronten har blitt stillt i skyggen og ikke minst at de har minstet tilgangen på oljefeltene i øst og smuglerruter i nord, som gir gode inntekter. Nusrafronten har ambisjoner om å være den ledende opprørsgruppen i kampen mot Assad. De ønsker å bli hørt.  Det var blant annet al-Nusra som sto bak kidnappingen av FN-soldatene på Golanhøyden, sier Gundersen til Dagbladet.

Gundersen sier rekrutteringen av europeiske og amerikanske islamister til Khorasan skaper bekymring i USA. Til forskjell fra IS, antar man at Khorasan – som en al-Qaida-forgreining – har et mål om å angripe Vesten.

- For IS handler det om å etablere og opprettholde territotiell kontroll i de okkuperte områdene, men al-Qaida tradisjonelt mer retter seg mot å skade vestlige interesser, sier Gundersen.

- Det er en ny dimensjon i den globale terrortrusselen at du får utenlandkse krigere som får kamp-trening og erfaring i Syria og Irak. De blir trolig ytterligere radikalisert og traumatisert. De får kompetanse med bruk og produksjon av våpen og bomber. Deretter kan de reise hjem igjen dit hvor de kjenner kulturen, språket, infrasstrukturen, geografien og ikke minst egne hjemlige radikale miljøer. Det gjør det lettere å gjennomføre slike aksjoner i ditt opprinnelige hjemland enn om du har bodd i Syria eller Irak hele livet, sier han.

(Dagbladet): I dag ble Ibsenprisen delt ut til den østerrikske forfatteren og dramatikeren Peter Handke (71). En halvtime før prisen skulle deles ut hadde flere titalls mennesker samlet seg for å vise sin motstand utenfor Nationaltheatret.

Handke er kjent for å ha holdt tale i begravelsen til Slobodan Milosevic. Kritikerne mener at hans tekster om Balkan-krigen er en støtte til serberne, og tildelingen har vakt stor motstand.

- Dra til helvete

Da Handke rolig kom gående mot Nationaltheatret, gikk folkemassen mot ham, de buet høylytt og ropte taktfast «fascist» til forfatteren.

Handke stoppet opp og ble stående og se på massen, før han sa noe på serbisk, som provoserte talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic.

- Jeg ville se dem i øynene, sier forfatteren om hvorfor han stoppet opp da han ga et kort intervju inne i teatrets foaje.

Ibsenprisen er på 2,5 millioner kroner, og er verdens største teaterpris. Den er opprettet av den norske stat, og vinneren velges av en internasjonal jury. Det er Per Boye Hansen som er juryleder, og han roste Handke for hans litteratur på scenen i Nationaltheatret.

Handke skulle i utgangspunktet ikke holde noen tale før i morgen, men ombestemte seg rett før han skulle overrekkes prisen.

Han brukte tid på sitt politiske syn om Balkan-konflikten, men åpnet talen med å unnskylde seg med at han er dårlig i engelsk. Han brukte også noen serbiske ord i takketalen, og på grunn av romklangen i teatret var det vanskelig å forstå alt forfatteren sa.

Ifølge NRK, som har fått tekstet deler av talen i Søndagsrevyen, sa forfatteren følgende, etter han at han hadde sagt noen ord på serbisk:

- På serbokroatisk betyr det «måtte musen knulle deg. Dra til helvete, der du allerede der». Skam over alle dere som misbruker demokratiet og gir plass til uvitenhet, hat, falskhet, løgn og hysteri i de såkalte mediene. I demokratiets falske navn, sier Handke ifølge NRK.

To ganger

Til tross for at det var vanskelig å forstå hele sammenhengen i Handkes tale sa han «dra til helvete» høyt og tydelig to ganger i løpet av talen, som strakk seg over flere minutter.

- De tror de vet hvem som er de gode og de onde, og med det transformerer man verden til å bli verre. /…/ Ingen diskusjon er mulig med deg, men det er ikke din feil. Det er ikke din feil. Du er helt uskyldig. Om du dreper plassen, er du drapsmannen. Men du er uskyldig, ingen skam på deg, sier Handke, før han sier de serbiske ordene som avsluttes med «dra til helvete».

Dagbladet har vært i kontakt med Nationaltheatrets pressekontakt, som ikke kan bistå med utskrift av Handkes tale, da den var håndskrevet.

William Nygaard, styreleder i Norsk PEN og tidligere forlagssjef i Aschehoug, sa før helga at han mener valget av prisvinner beror på et samlet dårlig skjønn, og kan karakteriseres som en skandale. Det er professor i statsvitenskap og menneskerettighetseksper, Bernt Hagtvet, enig i.

- Ibsengrisen

Demonstrantene utenfor teatret buet og viste tommelen ned til forfatteren da han kom gående for å motta prisen. Stemningen ble amper, og plakater med påskrift som «Ibsengrisen 2014: Peter Handke» og «Gi prisen tilbake» ble holdt opp mot forfatteren.

- Det er viktig å si fra om at vi ikke aksepterer at det blir gitt en pris til en person som åpent har støttet ultranasjonalister i både Bosnia og Serbia. Det er veldig mange som har tatt avstand fra Handke på grunn av hans uttalelser og hans politiske syn. Det jeg syns er veldig rart i dag er at det er ingen norske politikere som har sagt noen ting om dette, sier talsperson for Bosnia og Hercegovina forbundet i Norge, Edin Kadribegovic, til Dagbladet.

Han er svært glad for at mange valgte å møte opp til demonstrasjonen søndag ettermiddag.

- Det er veldig beklagelig at ingen har sagt noe, spesielt fordi den norske stat står bak denne prisen. Juryen har ikke uttalt seg på et halv år. De har skrevet pent om Handke og ikke tatt avstand fra hans politiske syn, men sagt at de kjenner til det, men at det ikke diskvalifiserer ham fra å motta prisen. Det mener jeg er skandaløst, sier Kadribegovic og forsetter:

- Det er veldig feigt at juryen stiller til debatt. Jeg tror at protestene hadde vært så høylytte om juryen hadde gjort rede for hva de syns og hvorfor de har valgt å gi prisen til Handke. Norge har gjort så mye forskningsarbeid i verden, og jeg syns dette er ødeleggende for det gode arbeidet Norge har gjort.

(Dagbladet): På skolen i Gryllefjord i Torsken kommune på Senja i Troms har det blitt innført en helt ny praksis. Hver morgen inndras alle elevenes mobiltelefoner, skriver Nordlys.

Barne- og ungdomsskolen med 67 elever har hatt praksisen i to uker, etter erfaringer med det de kaller uheldig spredning av bilder og videoer tatt på skolen.

Foreldrene ønsket forbud

Nestleder ved Gryllefjord oppvekstsenter, Johnny Wilhelmsen, forteller at skolen så seg nødt til å forhindre at bilder og videoer det ikke var gitt samtykke til å lage ved skolen, skulle bli spredd på sosiale medier.

- Ting holdt på å utvikle seg i den retningen. Elever som verken ønsket eller samtykket til å bli filmet eller fotografert, ble nettopp det, og videoene ble spredd på nettet. Vi har for eksempel hendelser som har skjedd i skolegården som skal håndteres av lærere og enkelte ganger av foreldre, men som har blitt spredd på nettet, sier Wilhelmsen.

Han sier også han kjenner til eksempler der slåsskamper ved skoler har blitt lagt ut på nettet som underholdning.

Skolen kom med forslaget til Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og fikk støtte. Også alle foreldrene som var til stede på et storforeldremøte var enig, forteller han.

- Vi informerte elevene med en gang og iverksatte kjapt. Vi er en relativt liten barne- og ungdomsskole med 67 elever, så det var ikke så vanskelig å gjennomføre, sier Wilhelmsen.

Elever uenig

Det var imidlertid ikke like lett for alle elevene å akseptere forbudet. På ungdomstrinnene på skolen er det 25 elever, og det er disse som virkelig rammes av mobilforbudet.

- Det er en del jenter som er fryktelig avhengig av telefonen, for guttene var det egentlig null stress, og de aksepterte det greit, sier Wilhelmsen.

Selv hans egen datter, Nora Wilhelmsen og venninna Konstanse Grande Øijord, som begge er elever ved skolen, var ikke veldig glad for forbudet.

- Disse to jentene er veldig avhengig av mobilene sine og syns i utgangspunktet at dette var grusomt. Men de skjønner hvorfor det ble som det ble, og har ingen problemer med å akseptere det, sier han.

Heller ikke ungdomsskoleelevene Nordlys snakket med, var videre fornøyd med forbudet.

- Det er kjipt å gå seks timer uten mobiltelefon. Tragisk. Jeg vil ha den 24 timer i døgnet, sier Andrea Hanssen til Nordlys.

Vennina Veronika Eide er mer positiv.

- Vi blir kjent med hverandre, i stedet for å skrive meldinger og sende bilder. Det blir mer sosialt. Vi snakker med hverandre, sier hun til avisa.

Mer sosiale – mindre distraksjoner

Wilhelmsen sier mobilforbudet har fått full støtte av rådmannen og skoleledere i kommuneadministrasjonen.

- Det er jo egentlig en utopi at man skal la ungene få lov til å gjøre hva dem vil så lenge det er innenfor reglene, 12-,13- og 14-åringer har en annen dømmekraft. Dette er ikke annet enn at man innskrenker handlingsfriheten til elevene, sier han.

Han sier også det har hatt positive effekter som skoleledeslen selv ikke tenkte på i forkant.

- Elevene blir mer sosiale, og bruker ikke friminuttene til å stirre på en skjerm i friminuttet.

Han sier også distraksjonene blir mindre i klasserommet.

- Et eksempel var en far som fortalte i foreldremøtet om dattera som hadde en voldsom telefonregning. Han fant ut at hun hadde sendt hundre tekstmeldinger på en skoledag, og det hadde gått ut over karakterene. Nå slipper vi det, sier Wilhelmsen.

(Dagbladet): I årevis har Tor Fløysvik, Christer Tornell og Karianne Gulliksen sittet side om side med Trine Dehli Cleve i dommerpanelet i «Skal vi danse». I år er det kun sistnevnte som dømmer i konkurransen.

Dehli Cleve har denne gangen følge med de nye kollegaene Toni Ferraz og Gyda Bloch Thorsen.

Grunnen til at Karianne Gulliksen ikke er med i år, er fordi TV 2 ville fokusere på underholdning, framfor fagkunnskap.

- Når ikke lenger faglig tyngde er ønsket på den måten det tidligere har vært, så var det ikke naturlig verken for meg eller TV 2 at jeg fortsatte. Jeg kan dans og ikke underholdning, sier Karianne Gulliksen.

Ønsket ikke å være med

Den tidligere «Skal vi danse»-dommeren har trent mange Norgesmestre til seier her i landet. Deriblant Egor Filipenko, Tom Erik Nilsen, Anette Stokke og Nadya Khamitskaya, som alle er med i programmet.

Gulliksen har i likhet med blant andre Tor Fløysvik og Christer Tornell, i årevis gitt norske kjendiser faglige tilbakemeldinger på danseprestasjonene.

Det populære programmet er inne i sin tiende sesong. Omlag 600 000 seere fikk med seg første program, men forrige fredag dalte seertallene med 100 000.

Tor Fløysvik har vært med helt siden starten, men i år ønsket heller ikke han å være med, skriver han på sin Facebook-side.

Trine Dehli Cleve så ingen grunn til å ikke fortsette samarbeidet med TV 2.

- Jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å medvirke denne sesongen også, og det hadde jeg lyst til. Det hender at man får nye kollegaer også i «Skal vi danse», og de trives jeg godt med, sier Trine Dehli Cleve med et smil.

- Ingen føringer

De tidligere dommerne Christer Tornell og Karianne Gulliksen mener at det er naturlig at produsenten ønsket en endring etter så mange år.

- Jeg er ikke bitter eller lei meg. Dette har vært utrolig gøy å være med på. Men livet mitt er langt ifra bare «Skal vi danse», sier Gulliksen som har fungert som dommer de siste fem årene.

- Hva svarer du hvis du blir spurt om å være dommer igjen?

- Hvis programmet var som det var, hvor det ble satt pris på at man har den faglige tyngden man har, og ingen føringer ble lagt, hadde jeg vurdert det annerledes, sier Gulliksen.

Christer Tornell har sittet i dommerpanlet de siste syv årene.

- Jeg var klar for en runde til, men kjente samtidig på meg at det er en tid for alt. Jeg savner stemningen, men det er naturlig å skifte oss ut etter så mange sesonger. Jeg får mange tilbakemeldinger fra folk på at de savner oss, så vi får kose oss med det. Jeg ønsker de nye dommerne lykke til! Det er ikke lett å hoppe etter en firerbande som har fungert så lenge. Men jeg synes årets dommerpanel gjør en glimrende jobb, sier Tornell til Dagbladet.

Tor Fløysvik har ikke svart på Dagbladets henvendelse.

(Dagbladet): – Liten gutt bak rattet på personbil i 90-sonen på E6 i Nordbytunnelen i Ås, lød telefontipset til Follo-politiet klokka 21.30 lørdag kveld.

Og trafikanten som hadde registrert at det var noe riv, ruskende galt med sjåføren, fikk med seg korrekt beskrivelse av bilen. Den ble stoppet av politiets patrulje noen kilometer seinere, i sørgående retning i Son.

Da politiet fikk nærkontakt, satt ikke 8-åringen bak rattet.

Men mannen som egentlig kjørte, innrømmet at gutten hadde sittet på fanget og fått prøve seg, slik den observante polititipseren hadde sett.

Det satt også en kvinne i bilen. Både hun og mannen er i begynnelsen av 50-årene, i familie med den altfor unge testsjåføren og fra Sarpsborg.

- Forferdelig dårlig ide

Mannen ble fratatt førerkortet på stedet, og 8-åringen plassert i baksetet med fastspent setebeltet.

- Det framgår ikke av politiloggen fra i går kvelden hvordan bilen og familien kom seg videre hjemover, så vi får anta at kvinnen hadde førerkortet. Uansett er det en forferdelig dårlig ide av voksenpersoner å sette 8-åringer bak rattet i trafikken. Hvis det hadde skjedd en ulykke, ville gutten vært svært dårlig sikret mot skader, sier operasjonsleder Ronny Samuelsen i Follo politidistrikt til Dagbladet.

- Så det ikke kan oppstå fare

Politiets jurister skal vurdere hvor lenge den voksne sjåføren må være uten førerkort.

Ifølge Moss Avis er han anmeldt for brudd på vegtrafikklovens paragraf 3:

«§ 3.Grunnregler for trafikk.Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved vegen».