bilindustrien

- Etter utallige bøker, tv-program, artikler og rapporter som har beskrevet oppveksten hans og samlivet med hans mor og meg, velger jeg å fortelle min historie. Mye av det har vært halvsannheter og fiksjon, forteller han.

– Det kan sikkert oppfattes som om at jeg tror at jeg er et offer, men det er mange andre som har lidd så mye mer enn meg, sier han.

Siden utdypet han overfor Dagbladet hva han ønsket å få fram i boka.

– Det er flere ting. Jeg vil ha fram at det er ganske uforståelig det han har gjort. Det er forferdelig å tenke på alle de lidelser og alle de tap som er skjedd i forbindelse med det som er gjort. For meg er det uforståelig at noe slikt kunne skje, og det er også uforståelig at min egen sønn kunne gjøre det, sier han.

Føler skyld

Boka har fått tittelen «Min skyld»? , med spørsmålstegn, men Jens Breivik sier han kjenner mye på skyldfølelse.

- Jeg har ofte kjent skyld og ansvar for det han har gjort og det han ble, sier Breivik.

Han var helt fraværende i Anders Behring Breiviks oppvekst, fra sønnen var ett år til han var fire. Da søkte Jens Breivik sammen med sin daværende kone om foreldreretten, men de ga opp da en midlertidig forføyning ga moren Wenche Behring Breivik omsorgen mens rettssaken skulle pågå.

- Jeg tror dersom jeg hadde fått foreldreretten da han var liten, ville han vært en annen person. Jeg kunne ha formet ham positivt, sier Jens Breivik om sønnen.

Vil ha kontakt

Etter rettsprosessen fulgte en periode hvor de hadde relativt hyppig kontakt, men så opphørte kontakten fram til Anders Behring Breivik var 11 år og fem år fremover. Siste kontakt mellom de to var i 2006.

Han sier han ikke har gitt opp tanken om å møte sønnen igjen, men at det per i dag ikke ser slik ut.

- Dersom vi skulle ha kontakt måtte jeg dele hans tanker. Jeg måtte bli fascist. Han blir bare mer og mer ekstrem. Og kanskje farligere også. Om noen skulle være i tvil tar jeg fullstendig avstand fra hans tanker og gjerninger, sa Breivik under pressekonferansen.

– Hvordan har det vært å være massemorderens far?

– Det har vært tungt, trist og forferdelig. Det er noe jeg må leve med resten av livet, og det blir ikke lettere etter hvert, sier Jens Breivik til Dagbladet.

Fryktet folks reaksjoner

Han forteller også at han fryktet reaksjonen fra samfunnet.

- I starten var jeg redd for at noen kunne gjøre meg noe, skade meg, eller ta livet av meg. Jeg var redd, det var ikke noe gøy, sa Breivik på pressekonferansen.

Frykten for folks reaksjoner, er også en av grunnene til at dette kun er hans andre tur til Norge etter 22. juli 2011.

-Jeg var redd for at folk ville glane og glo på meg, og jeg synes det er ubehagelig å bli konfrontert med her går faren til en massemorder. Samtidig så har det egentlig ikke skjedd noen ubehageligheter, sier han.

Poenget var at patruljer i felt ikke skulle behøve å «plage» operasjonsleder på telefon eller måtte kjøre inn til politihusene for å sjekke standardopplysninger fra blant annet folkeregisteret og kjøretøyregisteret.

Før jul i fjor var 1.150 nettbrett på plass rundt i politidistriktene, og der står fortsatt mange av brettene i pappesker fra leverandøren.

Først i høst har de første brettene kommet i bruk ute i politibilene.

Uten programvare og montering

Det fulgte nemlig ikke med penger til å tilpasse nettbrettene til bruk.

- Det kan være lett for folk som ikke jobber med dette å tro at det bare er å kjøpe inn en enhet og ta den i bruk med det samme. Det er innholdet og hvordan det håndteres som er viktig til slutt, sier direktør Cato Rindal i IKT-avdelingen i Politidirektoratet (POD) til politiorganet Politiforum.

Hans avdeling har brukt ti millioner ekstra til blant annet 5.000 lisenser og maskinvare til politibilenes iPad’er.

Nye biler først

I tillegg kommer penger til montering av nettbrettene.

- Vi har valgt å prioritere trygg montering i 350 biler som ikke er eldre enn 2012. Det har vært behov for sentral styring med nettbrettene og kodebrikker. Vi venter fortsatt på en endelig løsning fra innholdsleverandør, sier Politidirektoratets IKT-direktør.

Den regionale IKT-sjefen i Vestfinnmark politidistrikt, Edvard Rognild,  har hatt de 13 tildelte iPad’ene i en pappeske på sitt kontor i hele år i påvente av programvare.

- De siste ble klargjort med programvare i dag, og nå er de klare til bruk, sier Rognild til Politiforum.

Her kun du se video av pågripelsen.

Knyttet IS
Ifølge avisa har de aksjonert mot et nettverk som de mistenker at planla å gjennomføre en serie terrorangrep i Australia.

Nettverket skal være knyttet til den islamske stat (IS), tidligere kjent som ISIS. Omtrent 60 australienere skal være tilknyttet IS.

Det er gjort flere pågripelser i aksjonen, som pågår akkurat nå, tidlig torsdag morgen australsk tid.

Økte til moderat nivå
Aksjonen er iverksatt etter flere måneder med omfattende spaning mot en rekke personer tilknyttet det islamistiske nettverket.

Det som skal ha startet det hele var en mann som nylig ble arrestert etter terrormistanker i Brisbane, deretter ble et nettverk av flere titalls mistenkte nøstet opp.

Ransakelsesordrer er utstedt i disse områdene i Australia: Beecroft, Bellavista, Bass Hill, Castle Hill, Guildford, Merrylands, Marsfield, Northmead, Wentworthville, Westmead, Revesby og Regents Park, melder politiet i Australia.

Sikkerhetstjenestens sjef økte forrige fredag sikkerhetsnivået i Australia fra moderat til høyt.

Australias statsminister Tony Abbott har tidligere gått ut med at det ikke var rettet noen konkret trussel mot landet, men at myndighetene likevel fant grunn til å heve beredskapen.

Tesla Norway solgte så mange flere biler i 2013 enn året før at driftsinntektene steg med 5.068 prosent til 1,3 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.

Omsetning på 1,3 milliarder
Omsetningsveksten skyldes at selskapet i august i fjor startet leveringen av Tesla Model S på det norske markedet, og ved årsskiftet var det levert skilter til 1.983 nye biler. I hele 2012 var tallet 32. På et drøyt år er nesten 5.500 nye Tesla-er registrert.

Omsetningen på 1,3 milliarder tilsvarer 650.000 kroner per leverte bil.

Før skatt fikk Tesla Norway et resultat på 9,1 millioner kroner, en resultatmargin på 0,7 prosent.

Tesla Model S subsidieres med mellom 500.000 og 700.000 kroner, og koster forbrukerne fra i underkant av en halv million.

Eget elfelt

Miljø- og samferdselsbyråd Guri Melby (V) i Oslo utreder et forslag om å gjøre om det midtre av de tre feltene på E18 til et eget miljøfelt for elbiler og næringstrafikk.

- Det er klart at kollektivtrafikken skal ha første prioritet. Men som et mulig fremtidig alternativ har jeg nå gitt sekretariatet for den såkalte Oslo-pakke 3 i oppdrag å utrede et nytt miljøfelt, sier Melby til Dagens Næringsliv.

Foreløpig freder Venstre-politikeren det omdiskuterte elbil-privilegiet om tillatelse til å kjøre i kollektivfeltet ut 2015.

Hennes idé er å la busser og kanskje drosjer få dagens kollektivfeltet alene. På dagens E18 er tanken at felt to av tre blir et såkalt miljøfelt – reservert for el- og nullutslippsbiler, næringstrafikk og også for biler med såkalt kamerat- eller samkjøring. Det siste feltet må bensin- og dieselbiler med én eller to personer slåss om.

– Utredningen skal fullføres i god tid før sommeren. Men trolig kreves det mye fysisk tilrettelegging. Så det er helt urealistisk at iverksetting kan skje før tidligst i 2016, sier Melby.

Høyres Nikolai Astrup mener forslaget ikke er realistisk, i hvert fall ikke på kort sikt.

(NTB)

Selv om flertallet var komfortabelt, stemte noen republikanere imot fordi de mener planen ikke er nok til å slå tilbake islamistene, mens noen demokrater frykter at USA kan bli dratt inn i en ny full krig i Midtøsten.

Senatet må også godta planen før den kan sendes til presidenten til undertegning.

Nei til bakkekrig

President Barack Obama sier nok en gang at det er uaktuelt å la amerikanske soldater delta i bakkekamper mot Den islamske staten (IS).

— De amerikanske styrkene som er blitt utplassert i Irak, har ikke og kommer ikke til å ha et kampoppdrag, sa Obama da han talte til amerikanske soldater ved hovedkvarteret for USAs styrker i Sentral-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika i Tampa i Florida onsdag.

Ikke lenge etter kom det en uttalelse fra Det hvite hus der det går fram at irakiske myndigheter ønsker at amerikanske militærrådgivere utplasseres sammen med irakiske styrker nær fronten. Dette skal i så fall vurderes fra «sak til sak».

— De kommer ikke til å være personlig eller direkte involvert i kamper mot fienden, sa talsmann i Det hvite hus, Josh Earnest, idet han reiste hjem fra Tampa sammen med Obama.

Uttalelsen ligner på den som USAs forsvarssjef Martin Dempsey kom med da han deltok i en høring i Kongressen tirsdag.

Dempsey sa at det kan bli aktuelt å bruke amerikanske militærrådgivere på bakken når irakiske styrker iverksetter store og kompliserte angrep mot IS.

40 land

Obama opplyste onsdag at over 40 land har tilbudt seg å hjelpe koalisjonen som skal kjempe mot ekstremistgruppa IS, som har erobret store områder i Irak og Syria.

(NTB)

Andy Hinds, far til tvillingdøtre som nylig har begynt i en barnehage i San Diegos forente skoledistrikt, er en av dem som undrer seg.

«Hvorfor behøver mine barns grunnskole en tank?», spør han i en artikkel på nettstedet The Daily Beast.

Akkurat dét er det mange meninger om.

- Behøves ikke

Blant dem som mener at skolene rett og slett ikke behøver noe pansret militærkjøretøy, er styrelederen for skoledistriktet, Scott Barnett.

- Kjøpet av et pansret kjøretøy er en misforstått prioritering, sier han i en pressemelding sendt ut for få dager siden. Han reagerer også på at styret i skoledistriktet ikke engang hadde hørt om anskaffelsen før den var gjennomført.

- Det er skolestyret som burde gjøre denne beslutningen, ikke politisjefen for skolene, siteres han i meldingen.

Både han og småbarnsfar Andy Hinds må likevel innrømme at prisen ikke var så verst.

- Ikke alle i distriktet synes vi behøver et taktisk militærkjøretøy, men det er vanskelig å argumentere for at prisen ikke var grei, skriver Andy Hinds.

Militærkupp

Mens verdien på en MRAP av typen Caiman anslås til over 700000 dollars – godt over fire millioner kroner – måtte skoledistriktet bare dekke transporten på 5000 dollar.

Grunnen er at de skoletilknyttede politifolkene som sto bak dette «militærkuppet» sikret seg MRAP-en via Forsvarsdepartementet spesielle program som overdrar overflødig militærmateriell til politiet kostnadsfritt.

Programmet, Excess Property Program, var nylig i søkelyset fordi det – ifølge CNBC muligens feilaktig - ble hevdet at politiet i Ferguson brukte militærmateriell skaffet på denne måten under protestene mot drapet på den svarte tenåringen Michael Brown i august.

Teddybjørner

Mens enkelte kritikere har hevdet at MRAP-en gir inntrykk av et skolepoliti som er i krig med studentene, mener politisjefen for skoledistriktet, Ruben Littlejohn, ifølge nettstedene NPR og KPBS at det er flere gode grunner til nyanskaffelsen.

- Der kommer til å være medisinske forsyninger i kjøretøyet. Der kommer til å være teddybjørner i kjøretøyet, sa han under en pressekonferanse for å forsvare anskaffelsen, hvor han også sa at det ikke var snakk om noen militarisering av skolene.

Ifølge politikaptein Joe Florentino er det meningen å bruke MRAP-en i ekstreme situasjoner, som når en geværmann går løs på en skole, eller under branner og jordskjelv.

Andre politifolk som har uttalt seg, understreker at typisk militære komponenter som mitraljøser, på forhånd var fjernet fra kjøretøyet.

Foreslår utleie

Når San Diego skoledistrikt nå først har skaffet seg et pansret kjøretøy, er også lederen for skolestyret Scott Barnett enig i at distriktet bør gjøre det best mulige ut av situasjonen.

- Etter mitt syn bør ikke skoledistriktet eie militære pansrede kjøretøy. Det er ikke det vi skal drive med. Men nå da vi eier en, la oss bruke den til å skaffe oss det vi trenger i dag, siteres han i pressemeldingen skoledistriktet nylig sendte ut.

Han foreslår derfor at det pansrede kjøretøyet leies ut til en lokal politistasjon, og at pengene brukes til å skaffe nye biler til skoledistriktets eget politi.

Tidlig forrige uke tok Tromsø-fotografen boligbilder for DNB Eiendom. Ute var det tett tåke og liten sikt. Så mye tåke at det massive fjellet i bakgrunnen ikke syntes på bildene.

Det var iTromsø som omtalte saken først.

Da bildene ble sendt til boligmarkedsføringsbyrået Inviso, gjorde de som de alltid gjør: byttet ut den grå og kjedelige himmelen med en blå himmel.

Med det «forsvant» også fjellet – selv på en tilsynelatende godværsdag.

- Å endre fra grå til blå himmel er én av tingene vi mener er innafor. Den andre er å redigere inn flammer i peiser. Men for bilderedigererne våre så det ut som tåke, sier daglig leder Pål Roppen til Dagbladet.