bilindustrien

(Dagbladet): Da Arno Michaelis besøkte Utøya på lørdag, fikk han se hvor Bjørn Ihler løp for livet, hvor han gjemte seg og hvor vennene hans ble skutt og drept av en gjerningsmann som rant over av et velkjent hat — et hat Michaelis selv har vært fanget av.

På 90-tallet var han en alkoholisert, voldelig nynazist. En sentral skikkelse i det ekstreme skinhead-miljøet i Milwaukee, USA, og en av de grunnleggende medlemmene av en skinhead-organisasjon som siden ble verdensomspennende.

- Alt det Breivik sier i manifestet sitt, har jeg selv ment og aktivt brukt til å rekruttere folk til hvit ekstremisme. Bare bytt ut «kulturmarxister» med jøder eller svarte, så er det nøyaktig det samme. Jeg har besøkt flere åsteder for voldelig ekstremisme, og jeg tenker alltid: Dette var veien jeg var på. Jeg kunne ha vært gjerningsmannen, sier Michhaelis til Dagbladet.

Var avhengig av vold

I dag er Michaelis en annen. Mannen som så seg selv som en soldat i «en hellig rasekrig», har blitt en dedikert aktivist i kampen mot voldelig ekstremisme. Bare enkelte, nesten utviskede blå blekkrester på fingrene gjenstår av gamle svastika-tatoveringer.

- Det var en sterk opplevelse for meg å vise ham Utøya. Dersom han kan endre seg og bli et så bra menneske som han er i dag, kan alle det. Det bekreftet på en måte for meg at det finnes håp: Folk kan forandre seg, sier Ihler til Dagbladet.

Michaelis er aktiv i flere organisasjoner som på ulikt vis bekjemper hat. Han og Ihler møttes gjennom stiftelsen Against Violent Extremism, som lar tidligere ekstremister møte ofre for voldelig ekstremisme.

Du kan lese mer om organisasjonene Michaelis jobber i, her, her og her.

Nå jobber de sammen om flere prosjekter, blant annet en filmdokumentar om folkemord, «Rough Cut — Folkemord og forbrytelser mot menneskeheten», regissert av Karoline Frogner.

- Jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan for å forhindre at det som skjedde med meg, noensinne kan skje igjen. Om vi bare får endret retningen i ett menneskes liv til det bedre, vil det være verdt det, sier Ihler.

Slik ble han nazist

Voldelig ekstremisme bekjempes best gjennom Ã¥ trosse hat med kjærlighet, mener de to. For Michaelis’ del bunner dette i hans egen historie, om hvordan han selv klarte Ã¥ legge nazismen bak seg.

– Det finnes ingen gode unnskyldninger for Ã¥ hate eller skade folk. Men mange av mine med-skinheads kom fra ekstremt ødelagte hjem. De ble slÃ¥tt, levde i fattigdom med narkomane, kriminelle foreldre. Jeg gikk aldri sulten, jeg ble aldri slÃ¥tt, forteller han.

– Men faren min var en alkoholiker. Og som resultat av det, hadde han et forferdelig forhold til min mor. Han gjorde henne miserabel. Det førte til at jeg ikke ville være hjemme, fordi der var det miserabelt. Jeg taklet det dÃ¥rlig, og begynte allerede som barn Ã¥ ta ut min frustrasjon pÃ¥ andre gjennom vold. Og nÃ¥r jeg skadet andre barn, opplevde jeg at lærere og rektorer rev seg i hÃ¥ret. Jeg fikk en slags mestringsfølelse av det. Jeg opplevde at jeg hadde kontroll.

Ble avhengig av vold

Han ble hekta på denne følelsen. Han beskriver det som om han ble fanget i spiral der han ble avhengig av å overgå seg selv. Volden ble derfor stadig styggere, fram til han som 17-åring fant veien til nynazismen gjennom ekstrem, rasistisk punkrock.

– Jeg vil bare gjøre folk forbannet. Dette var den beste mÃ¥ten, sier han.

Det tok sju år før han kom seg ut av nazi-helvetet. At han unnslapp, forklarer han delvis med at han ble alenefar og delvis med flere, tilfeldige episoder der mennesker trosset hatet hans og viste ham godhet.

РDette var svarte og homofile, som jeg hatet. De nektet ̴ speile hatet mitt og behandlet meg som et menneske da jeg fortjente det som minst.

Takker McDonalds-ansatt

Den utløsende hendelsen ble da han pÃ¥ midten av nittitallet for andre gang opplevde Ã¥ miste en nær til vold. Han innsÃ¥ da at dersom han ikke foretok seg noe, var risikoen stor for at dattera hans ville bli foreldreløs. Men pÃ¥ dette tidspunktet lette han etter grunner til Ã¥ forlate nynazistene. Han legger større vekt pÃ¥ en episode der en eldre, svart McDonalds-ansatt la merke til svastika-tatoveringen hans. Hun sÃ¥ pÃ¥ ham med blikket til en skuffet, men kjærlig bestemor og sa til ham: «Du er et bedre menneske enn det».Â

– Jeg skulle ønske at jeg kunne si at jeg gikk fra det møtet som en ny mann. Sannheten er at jeg gikk hjem, drakk meg full og oppsøkte den første slÃ¥sskampen jeg kunne finne. NÃ¥r du praktiserer hat og vold, blir du komfortabel med det. Og du kan nÃ¥ et punkt der du blir sÃ¥ vant med det, at du avskyr godhet og kjærlighet. Men det sÃ¥dde noe i meg. Denne episoden og flere andre endret meg, og bidro til et voksende ubehag med den jeg hadde blitt, sier han.

- Det er utrolig hvilke konsekvenser en liten, tilfeldig god handling kan ha.

(Dagbladet): VG skriver i dag at utenriksminister Børge Brende (H) vurderer militær innsats i Irak. Han sier til VG at de har en løpende vurdering om Norge skal, «utover den den humanitære innsatsen, også bidra med militære kapasitetsbygging».

- Det kan blant annet være opplæring av personell, men det vil være avhengig av de forespørsler vi får. Og ikke minst vil dette være gjenstand for en del av den diskusjonen som vil finne sted i Stortinget, sier Brende til VG.

Brende representer Norge i Paris der 20 land samles for å diskutere hvordan ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) skal bekjempes. Konferansen i Paris avholdes to dager etter den siste påståtte IS-henrettelsen av den britiske hjelpearbeideren David Haines.

Statsminister David Cameron ga i går lovnader om at de som sto bak det bestialske drapet skal forfølges og stilles til ansvar for det de har gjort.

Ved Utenriksdepartementets presseavdeling opplyser de at det ikke er bestemt noen militære forpliktelser fra Norge, men at Brende vil diskutere temaet inngående med den amerikanske utenriksministeren John Kerry i Paris i dag.

Kerry har vært på frierijakt verden over for å finne allierte til en felles operasjon mot IS. Mange land vil bidra, men få om ingen ønsker å delta med bakkestyrker.

Blant dem som deltar på møtet i dag er Iraks president Fuad Masum og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Samtalene i Paris tar sikte på å definere hvert enkelt medlems rolle i kampen mot IS. Frankrikes president François Hollande er vert for samtalene, melder NTB.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): En signalfeil mellom Ensjø og Bergkrystallen fører til forsinkelser på alle T-banens linjer i Oslo akkurat nå.

- Vi har hatt problemer med å få kjørt ut T-banevognene fra Ryen hvor de har stått parkert for natta. Vi jobber med å få rettet opp i feilen, men det er usikkert hvor lang tid dette vil ta, sier pressevakt Gro Tvedt Andersen i Ruter til Dagbladet.

- Mitt foreløpige råd til reisende er ikke annet enn at de må smøre seg med tålmodighet og belage seg på forsinkelser på morgenkvisten, forteller Andersen til Dagbladet.

• Dagbladet følger saken.

STOCKHOLM/OSLO (Dagbladet): Sverigedemokratene og deres leder Jimmie Åkesson er den store vinneren målt i prosenter og antall mandater i det svenske valget. Seint søndag kveld lå de an til å få 13 prosent, og mer enn doblet oppslutningen fra sist valg.

- Nå er vi Sveriges tredje største parti. Det er mer enn fantastisk at SD har fordoblet seg fra det forrige valget, sa Åkesson da han endelig gikk på talerstolen på partiets valgvake i Stockholm.

- Dette viser at nesten 13 prosent av velgerne synes at velferden er viktigere enn fortsatt asylinnvandring. Nå må de andre partiene komme seg ut av sandkassa og begynne å prate med oss, sier Åkesson.

Doblet oppslutning til tross, partiet vil være langt unna regjeringsmakt.

Katastrofevalg

Moderaterne går tilbake til omtrent 22 prosent, fra 30,1 i 2010. Partiet og statsminister Fredrik Reinfeldt erkjente også relativt tidlig at slaget var tapt, og at regjeringsstafettpinnen vil gå videre til Stefan Löfven, Sosialdemokratene og den rødgrønne alliansen. Men de får ikke flertall, og må enten skaffe seg støtte fra et av de borgelige partiene, eller søke støtte hos opposisjonen fra sak til sak.

Finansminister Anders Borg (M) mener ingen av de to koalisjonsalternativer kan se på seg selv som vinnere, og varsler politisk kaos.

- Dette valgresultatet betyr usikkerhet for Sverige. Vi får ingen tydelig majoritet. Det blir vanskelig å drive økonomisk politikk, og vi kommer ikke til å kunne ha noen vekstpolitikk, sier Borg.

- Vanskelig

Statsminister Erna Solberg i Borgs norske søsterparti Høyre tror den politiske situasjonen i Sverige kan bli vanskelig.

- Samtidig har det vært en mindretallsregjering de siste fire årene, som har hentet støtte utenfra i enkeltsaker, sier hun til NTB.

- Kjempe mot

Venstrepartiet vil gå inn i en ny regjering. Men der var gleden over regjeringsskiftet ifølge rapportene fra Stockholm blandet med skuffelse over Sverigedemokratenes brakvalg.

- Den største framgangen har gått til de vi minst vil at skal gå fram. Rasistene. Det er sørgelig. Men vi lover å presse dem tilbake. Vi kommer alltid til å stå opp mot rasisimen. Vi kommer til å kjempe for et solidarisk Sverige, sier Jonas Sjöstedt, leder i Venstrepartiet, ifølge Aftonbladet.