bilindustrien

(Dagbladet): – Dette er den største frykten jeg har hatt i min 40 Ã¥r lange karriere som helsearbeider. Jeg kan ikke forestille meg noe fra min karriere – det inkluderer HIV – som ville vært mer ødeleggende for verden enn et ebolavirus som smitter via lufta.

Det sier doktor Michael Osterholm, som er leder for Center for Infectious Disease Research and Policy ved universitetet i Minnesota, til CNN.

Ebolaviruset som nå herjer Vest-Afrika, og har tatt mer enn 2400 menneskeliv, smitter ikke gjennom lufta.

Virussykdommen er en zoonose som opprinnelig ble overført fra dyr, trolig flaggermus, til mennesker. Det smitter mellom mennesker via direkte eller indirekte kontakt med blod og andre kroppsvæsker.

- Kjenner ingen andre tilfeller

Osterholms frykt er at viruset skal mutere, slik at det også kan smitte om noen hoster eller nyser.

Han sier at han ikke er kjent med at noen virus har endret seg fra å ikke kunne smitte via luft til å faktisk gjøre det, og at han anser sannsynligheten for at ebola skal gjøre denne transformasjonen som liten.

Men i takt med at viruset sprer seg, øker sjansen, mener han, og viser til at hver eneste gang en ny person får ebola, får viruset en ny sjanse til å mutere og utvikle nye egenskaper.

- Det er en genetisk rulett, sier Osterholm.

- Usannsynlig

Ørjan Olsvik, professor i klinisk mikrobioligi ved universitetet i Tromsø, er fullstendig uenig.

- Mutere betyr forandringer i virusets arvestoff. Og da er det snakk om svære deler av arvestoffet som må skiftes ut for at ebolaviruset skal kunne mutere, sier Olsvik til Dagbladet.

- Vi kjenner i dag til seks varianter av ebolaviruset, og de har alle holdt seg stabile i mange Ã¥r. Det er to av dem som har høy dødelighet – ett med rundt 50 prosent dødelighet og ett med nesten 100 prosent. Det er svært usannsynlig at noen av disse versjonene av viruset nÃ¥ plutselig skal endre seg sÃ¥ mye, fortsetter han.

Historiens verste

Ebola ble påvist for første gang i Kongo i 1976. Det har seinere utløst en rekke mindre epidemier i området. Sykdommen ble for alvor kjent i 1995 da en større epidemi rammet byen Kikwit, vest i Kongo. Over 220 av de 240 som be smittet den gangen, døde.

Utbruddet som nå pågår i Vest-Afrika er det verste i historien. Ifølge Verdens helseorganisasjon har sykdommen på nåværende tidspunkt en dødelighet på 53 prosent.

Ebola-viruset har aldri tidligere smittet mer enn 700 mennesker, skriver journalist Maryn McKenna.

- Dette er åpenbart en form for epidemi verden aldri har sett før, skriver hun.

Hun viser til forskere som har forsøkt å regne ut hvordan viruset kan fortsette å smitte videre, og skriver at det verst tenkelige scenarioet er at utbruddet kommer helt ut av kontroll.

- Pandemiscenario

I en artikkel i Morgenbladet sier epidemiolog Marc Lipsitch ved Harvard School of Public Health at ebola er en ekstremt usannsynlig pandemikandidat.

- Men det kan være at morgendagen viser at det er feil, sier Feldmann, og forklarer at ebola er et såkalt RNA-virus.

RNA-virus kan ikke rette opp feil som oppstår når de formerer seg. Et virus lager millioner av kopier av seg selv, og mutasjoner skjer hele tiden. 99 prosent av dem er skadelige for viruset, eller i det minste ikke gunstige, men noen kan kanskje gjøre viruset mer smittsomt, skriver Morgenbladet.

- Om det skjer, uten at mutasjonen samtidig gjør viruset mindre dødelig, kan man se for seg et pandemiscenario, sier Feldmann til avisa.

WHO: – Ute av kontroll

Før helga uttalte Margaret Chan, sjefen for Verdens helseorganisasjon at ebola-smitten sprer seg så raskt i Vest-Afrika at det ikke er nok kapasitet til å takle utbruddet.

Liberia er et av landene som er hardest rammet av ebola-epidemien, og Verdens helseorganisasjon frykter flere tusen nye smittetilfeller i det Vest-Afrikanske landet de nærmeste ukene.

Landets forsvarsminister, Brownie Samukai, sa under et møte med FNs sikkerhetsråd forrige uke at smitten «sprer seg som ild i tørt gress, og ødelegger alt på sin vei».

(Dagbladet): – Jeg blir nesten alkoholiker av Ã¥ være i Iran. Jeg drikker nesten hver dag, sier 35 Ã¥r gamle Yalda til Dagbladet.

Yalda, som ikke vil stå frem med etternavn, er opprinnelig fra Iran men er bosatt i Tyskland. Hun er ofte i hjemlandet på ferie for å besøke familie og venner. I tillegg har hun de siste årene gjort research til doktorgraden sin, der hun ser på generasjonen rundt hennes egen alder.

Yalda mener omtrent alle iranere drikker.

- Unntaket er dem som er enten ekstremt fattige eller ekstremt religiøse, sier hun.

Trosser strenge lover

Dagbladet skrev i helgen om hvordan unge iranere utfordrer myndighetene i landet. Seks ungdom må møte i retten for å ha «skadet offentlig kyskhet», etter å ha laget en video der de danser til Pharrells låt «Happy». I en annen sak er en ung kvinne fengslet etter aktivisme under en volleyballkamp.

Men det er ogsÃ¥ flere «ugjerninger» unge iranere i dag begÃ¥r. Landet flyter over av ulovlige drikkervarer, og fester i private hjem – i skjul for myndighetene – er utbredt.

Alkohol er bannlyst i Iran, og fester med alkohol og andre rusmidler er selvsagt strengt forbudt. Blant de muslimske landene i Midtøsten drikker likevel innbyggerene i Iran tredje mest, ifølge Wikipedia. Iran er faktisk kun «slått» av Tyrkia og Libanon, men i disse landene er alkohol lovlig.

Alkohol er spesielt utbredt i den unge delen av befolkningen, noe som har skapt et stor marked for smugling, ifølge Euromonitor International.

Spriten flyter

Sprit er det mest alkoholeffektive «pr. esel» Ã¥ smugle inn til Iran. SÃ¥ mye som 60 – 80 millioner liter alkohol smugles hvert Ã¥r inn i landet, skriver BBC.

I tillegg flyter det ulovlige hjemmebrentet aragh sagi. Det kalles «hundelikør» på grunn av den høye alkoholprosenten (60 prosent) og den strenge smaken.

I 2011 kostet omtrent 40 amerikanske dollar for en innsmuglet liter whisky, mens aragh sagi – mye drukket i de lavere samfunnsklasser – kostet 12 dollar.

Â

80 piskeslag

Irans lover bygger på sharialovene, og straffen for å drikke alkohol er i verste fall nådeløs. Domfelles man for alkoholkonsum, vil man motta 80 piskeslag, ifølge organisasjonen Iran Human Rights.

Gjentar dette seg, vil han eller hun som har drukket motta nye 80 piskeslag. Den fjerde gangen dømmes vedkommende til døden.

- Dette er hva som står i loven og hva myndighetene har rett til å gjøre. Men på grunn av det meget utbredte alkoholforbruket blant iranere, har myndighetene begrensninger for hvor mange de vil arrestere og hvor mange som straffes, sier organisasjonens talsmann Mahmood Amiry-Moghaddam til Dagbladet.

Amiry-Moghaddam forteller at han likevel sitter på en rekke kilder på at strenge straffer er blitt effektuert.

- Vi hører stadig om folk som straffes – gutter og jenter som fester sammen. Straffene spenner seg fra bøter til piskeslag og fengsel. Men likevel fortsetter den iranske ungdommen Ã¥ trosse myndighetene. Alkohol er meget utbredt i Iran, sier han.

Bøtelegges

Nådeløse eksempelstatueringer til tross, i realiteten vedtas straffen for å drikke alkohol som oftest på stedet. 500 000 rijal, tilsvarende 50 amerikanske dollar, koster det for hver person å bli tatt på fersken av politiet.

Dette er ikke myndighetenes vedtatte straffesatser, men et uoffisielt beløp for å kvitte seg med den korrupte offiseren. De som ikke evnes å betale, blir anholdt av politiet til et familiemedlem har kausjonert for dem.

Da forsker og Iran-ekspert ved CMI, Kjetil Selvik, for ti år siden bodde i Iran, deltok på flere av de forbudte festene:

- Det var vanlig praksis den gang i for eksempel brylluper, at en person alltid sto parat med en bunke sedler i tilfelle politiet kom. Da politiet hadde fått pengene, gikk de, og festen kunne fortsette. Det hørte til sjeldenhetene at man hadde å gjøre med offiserer som var så ideologiske at de brakte unge festløver inn for avhør, forteller han.  

- Bryr seg lite

Senest på 70-tallet, under Shahen, Mohammad Reza Pahlavi, var det lov å drikke alkohol i Iran. Det var barer i gatene med alkoholservering, til stor provokasjon for den ideologiske delen av befolkningen.

- Alkohol ble forbudt under den islamske republikken, som oppsto etter revolusjonen i 1979, men fortsatte likevel å flyte i private sammenhenger, forteller Selvik.

Selvik forklarer videre at regimet opp gjennom årene ved flere anledninger har strammet grepet rundt alkoholstrømmen, ved politikk for å slå ned på alkoholen, men at det i dag ikke er noen stor prioritet for regjeringen å slå ned på festing.

- De vet at de skjulte festene ikke er «dekkoperasjoner» for Ã¥ planlegge neste demonstrasjon eller streik. Festene i Iran har omtrent aldri en politisk brodd. Det er bare folk som trenger Ã¥ puste ut og ha det gøy – slippe ut litt damp fra «trykkokeren», sier Selvik.

- Regimet skjønner i realiteten at hvis folk er desillusjonert og kjeder seg, så må de gjøre et eller annet. Kan de feste, og det holder, så ser ofte mellom fingrene med det.

Blir arkivert

Selvik mener det største problemet for festgjengeren, er å bli arkivert.

- I Iran er alle i en forsvarsposisjon overfor myndighetene. Problemet med å for eksempel å drikke alkohol eller delta i demonstrasjoner, er at myndighetene raskt «kan ha noe på deg». Noe som de kan dra opp fra arkivet ved en senere anledning, når du er anklaget i et annet forhold. Alle har til slutt noe på samvittigheten. Man må derfor være svært forsiktig.

En brent generasjon

I Iran er mer enn halvparten av befolkningen under 35 Ã¥r – mange er født i tiden rundt den iranske revolusjonen i 1979, og Ayatollahens følgende jerngrep, og vokst opp under Iran-Irak-krigen pÃ¥ 80-tallet.

De eldste av de unge refereres gjerne til som «den brente generasjonen» – en generasjon som ble født i en tid mellomklassen var i flertall, høyt utdannet og verdsatt, der suksess, selvtillit og sosial aksept skulle være fullt oppnÃ¥elige mÃ¥l i livet.

I stedet ble skulle de måtte lide av konsekvensene av revolusjonen i 1979.

- MÃ¥ avreagere

Yalda kaller Iran «en vakker djevel». Folket er skjønnheten, myndighetene er udyret.

- Det finnes ingen frihet i Iran – folket lider. Akkurat nÃ¥ vil «alle» bort fra Iran. Det eneste unge iranere kan gjøre i dag for Ã¥ ha det gøy, er Ã¥ drikke, drikke og drikke, sier hun.

Kjetil Selvik mener dagens unge i Iran rett og slett har behov for å ta seg en fest.
- Hvis helgefylla her i Norge har som mål å avreagere, er ikke dette behovet noe mindre i Iran.

Irans statskontrollerte medier omtaler hyppig landets problemer med dop. Omsetting av narkotika kan lede til dødsstraff i Iran. Men pressen omtaler ytterst sjeldent de hemmelige festene og den innsmuglede alkoholen.

(Dagbladet): Det er midten av september, men det betyr ikke at sommeren er over.

I alle fall ikke i Sør-Norge.

- Sommeren varer enda litt lenger, sier meteorolog John Smith ved Meteorologisk institutt.

Morgentåke, men over 20 grader

- Det ligger et høytrykk nær oss, slik at vi kan nyte godt av sommervær en god stund til, sier han mandag.

Det er ikke sikkert du skal sprade utendørs i shorts og t-skjorte om morgenen, likevel. Om morgenen er det ikke like varmt.

- Vi har fortsatt lokal morgentåke noen steder, så det er klart målingene er noe annet i 10-tida enn når vi får inn de siste målingene i 20-tida, sier Smith.

Men på dagtid er det varmt ute. På Sognsvann i Oslo bades det som om det skulle være en midtsommerdag.

«Varmevinneren» er foreløpig Vats i Vindafjord i Rogaland.

- Det ble det målt 22 grader. En god nummer to er Kvamsøy i Hordaland med 21,5, sier Smith om de nyeste målingene.

- Bortskjemte

Han nevner flere andre steder der termometeret i dag har bikket 20-tallet: Bergen, Sola, Stavanger.

- Det blir nok flere på den lista i løpet av dagen, sier Smith.

- Er det uvanlig at det er så varmt i september?

- Faktisk har vi blitt bortskjemte med varme septembermåneder. Vi har blitt vant til flere september med varme dager de siste åra, sier Smith.

Men været kan snu fort om man skal til fjells, legger han til.

- Slik er det ofte. Jeg husker at jeg flere ganger har lagt på vinterdekk i shorts og t-skjorte i solsteika om høsten. Da står naboen og lurer på hva i alle dager det er jeg driver med, siden det er så varmt. «Jeg skal til fjells», svarer jeg da, sier han og forklarer:

- Jeg har opplevd flere ganger at folk blir stående på fjellet med sommerdekk fordi det har skiftet så fort, sier han.

Dårlig vær

Men skal du holde deg sør i landet, trenger du ikke bekymre deg for at du trenger vinterdekk helt ennå.

- Det blir en varm ettersommer og en god del sommerdager med 20 grader eller mer helt opp til Trøndelag, sier Smith.

For, «som vanlig», er vær-Norge delt i to: I nord er det ikke sommervarme slik det for mange er i Sør-Norge.

- Det er egentlig bare kysten av Finnmark og noen andre steder som kan berøres av dÃ¥rligere vær – men ellers er det greit vær store deler av landet. Fra onsdag kommer det et lavtrykk i nord – der blir det vindøkning, kuling og nedbør.

- Kjøligere vær også, etter hvert, særlig lørdag og søndag. Det kan komme sludd og snø ganske langt ned i Finnmark, sier Smith.

- I sør kan vi forvente gode temperaturer og sommerdager som i dag i alle fall ut uka, sier han.

Torsdag avgjøres Skottlands framtid. Nei-sida, som ønsker å fortsette som nå, ligger en haggisporsjon foran på meningsmålingene, men det kan fortsatt tippe i begge retninger.

Storbritannia-ekspert Øyvind Bratberg, forsker ved universitetet i Oslo, sier britenes statsminister David Cameron og London-regjeringen har mye å tape, og ikke bare fordi de kan miste oljeinntektene fra feltene i nord.

- De vil miste mye internasjonal prestisje hvis de mister Skottland. Den skotske befolkningen er bare omtrent fem millioner, men fysisk er det en stor del av det britiske territoriet. Det vil bety en delfor Storbritannias internasjonale posisjonen. Imperiet har krympet, og uten Skottland blir Storbritannia ganske lite når en sammenlikner med land som Tyskland. På lang sikt kan for eksempel den faste plassen FNs sikkerhetsråd være i fare, sier Bratberg til Dagbladet.

Kan ikke nekte

Nettopp FN-posisjonen kan være et forhandlingskort for Skottlands førsteminister Alex Salmond. Og en ting er sikkert: London-politikerne som nå kjemper for å bevare unionen kan ikke nekte skottene å løsrive seg, da de har gitt sitt samtykke til folkeavstemningen og forhandlet om vilkårene for den i forkant. Men det vil bli harde forhandlinger i etterkant av et eventuelt ja.

Her er de mest sannsynlige utfallene, og de uløste spørsmålene, hvis resultatet blir ja torsdag:

Dronningen

Det er blitt hevdet at dronning Elizabeth er negativ til en skotsk løsrivelse. Det stemmer nok (ikke så overraskende), men hun avviste dette i et intervju tidligere denne uka. Det som er klart er at hun på kort sikt vil fortsette som skotsk dronning selv om de løsriver seg. Skottland og England hadde samme konge også før unionen i 1707 (James VI av Skottland ble James I av England i 1603). Skottene må lage en ny grunnlov hvis de blir uavhengige, og da ligger det i kortene at de har en ny folkeavstemning om hvorvidt de skal være monarki eller republikk. Dronning Elizabeth er i dag dronning også i for eksempel Canada.

Union Jack

Det blå i Storbritannias flagg Union Jack vil muligens framstå som malplassert hvis britene mister skottene. Men det er ingen planer om å skrote eller endre det gamle flagget.

Pundet

Et av de mest betente punktene i valgkampen har vært valutadiskusjonen. Skottenes førsteminister Alex Salmond har sagt at de ønsker å beholde pundet. London-politikerne har stilt seg skeptiske til dette, og det må i så fall forhandles om. Nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman har advart skottene mot å kombinere selvstendighet med valutadeling, siden de ikke vil ha makt over blant annet rentepolitikken. Et alternativ kan være å gå for euro, eller å lage en ny valuta, men Salmond har vært tydelig på at de ønsker å fortsette med pundet.

EU og Nato

Et selvstendig Skottland vil ikke arve EU- og Nato-medlemskapene, men både EU og NATO har signalisert at de vil ta i mot skottene med relativt åpne armer. Skottland må trolig søke om EU-medlemskap, og det kan bli krav om folkeavstemning også om dette, og en søknad må godkjennes av de 28 medlemslandene. Det kan bli protester fra land med egne regioner som ønsker uavhengighet, som i Spania, men skottene vil etter alle solemerker bli tatt inn. Det vil også bli en debatt om de også skal ha euro.

FN og forhandlingskortet

Et selvstendig Skottland må søke om medlemskap i FN. Storbritannia har i dag en av de fem faste plassene i FNs sikkerhetsråd. Posisjonen fikk de på et tidspunkt da deres størrelse og tyngde internasjonalt var større enn i dag. De vil kunne klare å beholde plassen også uten Skottland på laget, men skottene kan skape diplomatisk trøbbel for engelskmennene hvis de insisterer på at det nå er to nye land, skriver The Guardian, som mener førstestatsminister Alex Salmond trolig kunne ha litt å spille på eventuelle forhandlinger med London-politikerne her.

Må Cameron gå?

Kan Storbritannias statsminister sitte videre hvis Skottland forsvinner fra unionen på hans vakt? Han sier han vil fortsette uansett. Men han vil være under enormt press, også fra sine partifeller som mener et tap av Skottland vil være en nasjonal katastrofe.

BBC

Den skotske selvstyreregjeringen har foreslått at det etableres en ny allmenkringkaster kalt Scottish Broadcasting Service (SBS), som overtar lisensinntektene og samfunnsoppdraget BBC Scotland har i dag. Om de vil få tilgang til BBCs andre programmer, og om det vil koste noe, er helt uklart, men det kan skje etter «irsk modell». BBC har ikke ønsket å si noe om det i det hele tatt. Usikkerheten om framtida har fått enkelte uavhengighetstilhengere til å kritisere BBC for å ha en nyhetsdekning som favoriserer nei-sida.

Olja:

Anslagsvis 90 prosent av britenes olje- og gasstilganger er i havet utenfor Skottland, og skottene vil etter alle solemerker få tilgang til skatteinntektene fra operatørene på feltene. Disse inntektene gjør det i det hele tatt mulig økonomisk å tenke seg et selvstendig Skottland som går rundt på kort sikt. Men det er knyttet usikkerhet til hvor store reservene på feltene fortsatt er, og hvor store inntekter de vil representere i framtiden. Alex Salmond har sagt at de ønsker seg et fond tilsvarende det norske pensjons/oljefondet. Men det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til de økonomien.

Økonomi/gjelda:

Skottland vil måtte pådra seg en andel av det som i dag er den britiske statsgjelda. Hvordan det skal skje er uklart. Skal det deles etter andel av BNP? Eller hvor store deler av gjelda som er blitt brukt i ulike områder? Det er blitt anslått at skottenes andel vil være over 100 millioner pund. Førsteminister Salmond har sagt at de ikke vil akseptere å ta ansvar for noe av den gamle gjelda hvis de nektes å bruke pundet.
Flere store selskaper, blant annet flere banker, har sagt de vil vurdere å flytte arbeidsplasser sør for grensa hvis resultatet blir ja. Andre selskaper har advart mot prisøkning, blant annet fordi «stordriftsfordeler» innad i unionen kan forsvinne. Uavhengighetstilhengerne mener selskapene driver skremselspropaganda.

Norden

Flere, blant annet organisasjonen Nordic Horizons, har ytret ønske om å innlemme Skottland i Norden. Et tettere samarbeid kan bli en konsekvens av en ja-seier, men trolig ikke institusjonalisert, i hvert fall ikke med det første.