bilindustrien

I Nato, EU og USA har anneksjonen av Krim-halvøya og offensiven i Øst-Ukraina siste halvåret, skapt frykt for at dette bare er starten på en nostalgisk stormaktsambisjon om gjenreise Sovjet eller Novorossija («Nye Russland»). Sett fra russernes side er dette ren hauke-retorikk, som tilslører et legitimt ønske om innnflytelse i Russlands nærområder og beskyttelse av russiske minoriteter mot et gjennomkorrupt, ukrainsk regime.

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk hevdet i helga at Putin har som mål å utslette Ukraina, og gjenopprette Sovjetunionen. Putins tidligere rådgiver Andrej Illarionov uttaler i dag at krigen i Ukraina har vært en langsiktig plan utviklet i «minst elleve år».

Når vestlige medier eller ledere gjør forsøk på å tyde Putin, omtales han gjerne som mannen med steinansiktet, kjent for sitt kalde blikk og fraværende smil. Han karakteriseres som en gåte og «en som ikke er i kontakt med virkeligheten», skal vi tro Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

På hjemmebane derimot er han mer populær enn noensinne etter 15 år ved makten.

Er det bare Vesten som ikke har knekt Putin-koden og har han derfor fått et ufortjent dårlig rykte som internasjonal politikks «bad guy»? Eller hva er den egentlige sannheten om fattiggutten fra Leningrad?

Fra fattiggut til tsar

I en BBC-minidokumentar om Vladimir Putin, tegnes et bilde av en stolt leder, en som ser seg selv som en tsar, hevet over loven med en spesiell misjon om å lede nasjonen og sitt folk. En som er uangripelig, men likevel føler seg truet og sårbar for kritikk og dissens.

Vladimir Putin ble født i 1952, av fattige foreldre som så vidt hadde overlevd beleiringen av Leningrad. Selv om han vokste opp i en fattigslig, knøttliten leilighet, skal foreldrene ha sørget for at lille Vladimir aldri manglet noe. Historien vil ha det til at da foreldrene var så heldig å vinne en bil i et lotteri, valgte de å gi bilen i gave til Vladimir Putin framfor for å selge bilen i bytte mot penger familien kunne sårt kunne trengt.

Som liten lærte han seg kampsport – nærmest av ren nødvendighet.

- Det var jungelloven som gjaldt. Det var den sterkestes rett. Og han var liten, tynn og ganske svak, sier en kvinne, som vokste opp med han som skulle bli Russlands president.

Slik tolkes de mye omtalte bildene av Putin i bar overkropp på hesteryggen som en forlengelse av behovet for å framstå som sterk.

- Det er et viktig moment at han måtte lære seg judo. Judo-ideologien har vært sentral også for hans tenkning. Dette med å lære å utnytte motstandernes antatte overlegne styrke til sin fordel, sier Jakub M. Godzimirski, ved forskningsinstituttet Nupi.

En lojal disippel

Rett etter universitetsstudier gikk Putin inn i etterretningstjenesten KGB. Der tilbrakte han mesteparten av tida som byråkrat før han ble sendt til den tyske byen Dresden. Der prøvde han uten særlig hell å rekruttere agenter.

Det var også i disse årene at han ble gift med Ludmila, den gang en flyvertinne for det russiske flyselskapet Aeroflot. Da Putin fridde skal Ludmila ha blitt svært overrasket. Hun var overbevist om at han skulle gjøre det slutt. Ingeting av det som er skrevet om Putin tyder på at det var lykkelige år i Dresden.

Da han returnerte til Leningrad, eller det som i 1991 ble hetende St.Petersburg, begynte han snart å jobbe for borgermesteren Anatoly Sobsjak. I 1996 flyttet han til Moskva, og det var her Putin steg i gradene. Etter to år var han tilbake i etterretningen, denne gangen som sjef for KGB-etterfølgeren, Det føderale sikkerhetsbyrået FSB.

I august 1999 fikk han jobben som en av tre visestatsministre under president Boris Jeltsin. Da Jeltsin fire måneder seinere helt uventet gikk av var det duket for Putin som president.

Gåten Putin

Nå er 61 år gamle Vladimir Putin inne i sin tredje periode som president, bare avbrutt av en nødvendig periode som statsminister mens Dmitrij Medvedev fungerte som proforma president av rent konstitusjonelle hensyn.

Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski mener det er to måter å forstå maktmannen Putin på. Den ene tilnærmingen finner svar i Putins oppvekst og tidlige karriere. Den andre tilnærmingen går ut på at Putin må ha gjennomgått en personlighetsforandring.

- Leser du Masha Gessens bok Mannen uten ansikt vil mye av Putins opptreden knyttes direkte til hans oppvekst i Sovjettidens Leningrad og hans fortid i KGB. Mens andre mener det er viktig å se på hva han gjorde umiddelbart etter at han kom til makten i 1999, sier Godzimirski, og fortsetter:

- Da Putin kom til makten utarbeidet han et slags regnestykke for Russland, en slags gjennomarbeidet analyse av situasjonen i Russland på dette tidspunktet. For å styrke statsmakten måtte han gjøre noe med konkurrende maktsentra. Dette var stikk i strid med dem som hadde oppfattet Putin som en lojal tjenestemann og derfor sørget for å få ham i posisjon, sier han.

Putin gikk til kamp mot oligarkene, dem som var blitt styrtrike under Jeltsin. Enten ble de sendt i fengsel, tvunget i eksil eller på andre måter vingeklippet. Det samme gjaldt Russlands mange guvernører, mektige menn som utøvde stor regional makt. Nå ble deres evne til maktutøvelse innskrenket. Den tredje problemgruppen Putin hadde sett seg ut, var uavhengige journalister som rapporterte negativt om Russland.

Nå sitter Putin utvilsomt på toppen av maktpyramiden – omgitt av sine lojale menn – gjerne med bakgrunn fra KGB og FSB som han selv. Disse politikerne med bakgrunn fra etterretningen eller det militære omtales gjerne som silovik.

Kald fisk og krokodille

I 2000, i forkant av presidentvalget, ga Putin et sjeldent innblikk i sitt privatliv. I et intervju fortalte han mye om sin barndom og karriere i KGB.

Han fortalte blant annet at da han gjennomgikk psykologiske tester før han ble tatt opp i KGB, kunne man lese av testresultatene at han hadde en høy terskel for risiko.

- Det er kanskje det vi ser i Ukraina nå. Det er viljen til å ta sjanser og drive høyt spill, sier Godzimirski.

Av dem som har møtt den russiske presidenten beskrives han ofte som behersket i framtoningen. Det er lite småprat og latter i omgang med Putin. Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama har i hvert fall én ting til felles: Ingen av dem har klart å etablere et varig og godt forhold til Putin.

- Jeg har aldri sett ham sint, men jeg har aldri hørt ham le heller, sier Tony Brenton, tidligere britisk ambassadør til Russland, i en BBC-dokumentar.

- Det hender han smiler, og da er det litt på samme måte som en krokodille ville gjort det, sier Brenton.

Andre som har møtt Putin ved en rekke anledninger mener den beherskede fasaden kan slå sprekker.

- Han kan bli eksplosivt sint, og da forfaller språket hans. Akkurat som Jeltsin og Gorbatsjev før han, så kan han begynne å snakke som en full sjømann, sier Mary Dejevskij, Russland-ekspert i den britiske avisa Independent.

Mytologisering

På den annen side er det slett ikke sikkert at man må gå til Putins personlighet for å forstå hans motiver i politikken.

- Det foregår en mytologisering og den har fått vind i seilene – særlig i Vesten – etter at han er i ferd med å innta en rolle som «bad guy» i internasjonal politikk, sier Martin Paulsen, Russland-forsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

- Dette handler mye mer om den politiske og økonomiske situasjonen enn om Putins person. Omveltningen etter at rubelen ble devaluert i 1998, la grunnlaget for framtidig økonomisk vekst. Dette i kombinasjon med økte oljepriser gjør at Russland har opplevd en fantastisk økonomisk utvikling under Putin. Det er den økonomiske suksessen som forklarer hvorfor Putin føler han har så stor handlekraft nå, sier Paulsen.

Han mener dette også er årsaken til at Russland ikke foretok seg noe da Oransjerevolusjonen feide inn over Ukraina i 2004. Da hadde Russland og Putin rett og slett ikke handlekraft til å gripe inn.

Paulsen mener Putin bevisst har benyttet Syria-krisen til sin fordel.

- Med konflikten i Syria har Putin gjenopprettet Russland som en stormakt og en aktør og regne med i internasjonal politikk.

- Vi er blitt informert om at det er problemer med det elektriske anlegget, og har nå fått vite at avgangen er utsatt til i morgen, sier Knut, en av passasjerene, til Dagbladet.

Han ønsker ikke å stå frem med etternavn.

På Avinors hjemmeside sto det tidligere i kveld at flyet foreløpig var ventet å reise klokka 20.30. Nå er imidlertid meldingen kommet om at flyet med 235 passasjerer ikke tar av fra Gardermoen før i morgen.

Norwegian beklager forsinkelsen overfor passasjerene, og sier de har forståelse for at det medfører frustrasjon for passasjerene.

- Vi måtte bytte ut en komponent på flyet. Dette ble gjort, og vi hadde håpet at flyet skulle kunne lette innen klokka 21. Rutinemessige, tekniske undersøkelser førte imidlertid til at flycrewet gikk ut på tid, og vi måtte vente til i morgen med å gå, sier pressesjef Charlotte Holmbergh Jacobsson.

- Vi regner med at flyet vil komme seg avgårde i morgen tidlig eller formiddag, sier hun.

Norwegian opplyser at passasjere som ikke bor nært Gardermoen nå blir innlosjert på hotell, og får matkuponger.

Norwegian har siden de opprettet flyruter til USA i 2013 hatt gjentatte problemer med forsinkelser. Problemene er i hovedsak knyttet til innkjøringsproblemer med Dreamliner-flyene fra Boeing, som opererer rutene.

Han understreker at han ikke var til stede da bildet ble tatt og ikke så det selv, men sier at han ikke ville gjort det samme med sine egne barn.

- Jeg tenker at  foreldrene må ta ansvar for seg og sine. Mine grenser går et helt annet sted. Jeg vil ikke sette meg til doms over andre, men jeg hadde ikke gjort det med mine, sier han til Dagbladet.

- Mange våghalser

Han er ikke ukjent med at spektakulære bilder blir tatt på Preikestolen, men disse inkluderer ikke barn.

- På Preikestolen er det mange våghalser som synes spennende å balansere på kanten og gjøre kunstner. Men jeg vet ikke om andre som har gjort det med barn, sier han.

Falck forteller at de oppfordrer alle til å opptre ansvarlig.

- Vi har ikke gjort noen tiltak, vi har bevisst valgt at vi ikke ønsker gjerder eller sikring, men mener at det store, bratte stupet er en viktig del av naturopplevelsen. Det er opp til hver enkelt å ta valg og oppføre seg forsvarlig.

I oktober i fjor falt en 25 år gammel spanjol i døden fra Preikestolen. Ifølge Stavanger Aftenblad skulle spanjolen bare ta noen ekstra bilder da han falt utenfor kanten.

- Må være oppmerksomme

Friluftslivsleder Anne-Mari Planke i Turistforeningen sier til Dagbladet at det er viktig at man alltid er oppmerksom på farer, også når man tar bilder i naturen.

- I dag tar vi jo bilder over alt, slik at vi kan formidle og dele det vi opplever. Og det er jo fint, men en må selvfølgelig ta vare på hverandre og passe på at verken den som fotograferer eller den som blir fotografert blir utsatt for uhell, sier hun.

Planke har ikke sett bildet fra Preikestolen, og uttaler seg derfor på et generelt grunnlag.

- Man må ikke bli så oppslukt i øyeblikket, at man glemmer hvor man er og situasjonen man står i. Men heldigvis er det få dramatiske ulykker av denne typen, sier hun.