bilindustrien

(Magasinet Reiselyst): Med den ene hånda på rattet og den andre hengende ut av vinduet, styrer bilens sjåfør rett inn i Australias røde sentrum.

I den stekende heten utenfor suser hvite spøkelsestrær, uttørkede elveleier og knoklete fjellkjeder forbi.

Fristende avstikkere. Innbydende rasteplasser. Skal du svinge inn her, nei her? Frihet – ubegrenset frihet.

Det er hva campinglivet handler om. Ingen hotellreservasjoner, ingen avtaler, ikke noe stress. Bare total frihet og avslapning.
Og langt der fremme – det endelige målet.

De grå nomader

- De kaller oss «de grå nomadene» fniser venninnene Ann Garroway og Hanna O’Doherty, dypt plassert i to klappstoler foran campingvogna på G’Day Mate campingplass i utkanten av Alice Springs.

- Dette er livet, dette er den eneste riktige måten å reise på. Jeg elsker friheten. Det er avslappende, og vi kan dra hvor vi vil, når vi vil. Herlig, sprudler de.

I landet på størrelse med Europa og med rasteplasser annenhver kilometer, kan det umulig finnes en bedre måte å reise på.

Campingkultur

Australierne har en egen kultur for uteliv og grilling. Selv den minste lille rasteplass på helt avsidesliggende outback-ruter har en grillplass, og på de større campingplassene er fasilitetene som på fine hotell – vaskemaskin, kjøkken og svømmebasseng inkludert.

- Det beste er bare å svinge inn på en rasteplass. Enten står det noen der allerede, eller så stopper det noen snart. Det var sånn vi traff hverandre, røper de to venninnene.

Det er bare fem dager siden de møttes på en rasteplass, og det ser allerede ut som de har vært bestevenner siden ungdomstida.

De, som oss, er på vei mot det endelige målet: Ayers Rock.

Mannen og myten

Som en glødende kule ligger den der og venter et sted i det fjerne, Australias nasjonalsymbol.

Ayers Rock har vi kalt den, etter Sør-Australias kolonisekretær Sir Henry Ayers. Nå er den hellige steinen i det store og hele kjent med sitt aboriginernavn Uluru.

Det finnes mange myter om hvordan akkurat Uluru ble til, men en av dem forteller at to gutter lekte i gjørma etter regnet. Siden reiste de sørover til Wiputa.

Guttene begynte å slåss på veien, og endte på toppen av et fjell, der kroppene deres i dag ligger som to store klumper.

En annen historie forteller om slangeskapninger som hadde en rekke kriger rundt Uluru, og derfor skapte mange arr i steinen.

Magisk natur

Men godbiten lar vi vente en stund, det er mye annet å se i området rundt Alice Spring først.

Alice, som byen bare kalles, er den eneste byen av størrelse i hjertet av Australia, og er derfor et perfekt utgangspunkt for opplevelser i det røde sentrumet.

Både øst og vest for byen bretter fjellkjeden MacDonnell ut sine urgamle vinger med de vakreste formasjoner og trangeste daler.

En gang i tiden, da det utrolig nok var regnskog i det som i dag er en knusktørr ørken, ble dalene gravd ut av store elver.

Imponerende skatter

Selv om det er tørt og øde i dag, skjuler disse dalene imponerende skatter fra gamle dager.

På bortgjemte, fuktige steder finner du fortsatt majestetiske spøkelsestrær, sjeldne planter, et lokalt pungdyr eller en endemisk slange.

Dyrefantaster kan glede seg over det unike dyrelivet i området, med muligheten til å observere blant annet 167 fuglearter, 85 reptilarter og 23 pattedyrarter, mange av dem sjeldne og unike for dette området.

En god del av dem kan også observeres på reptilsenteret inne i Alice Springs, og i Alice dyrehage på vei østover mot Simpsons Gap.  

Øst og vest for eden

Den minst kjente og besøkte delen av MacDonnell fjellkjeden ligger øst for Alice Springs. Men siden den bare er tilgjengelig med firehjulstrekker, setter vi fart østover denne gang.

- Dette er den vakreste delen av landet, mener australieren Andrew Drake som vi møter på ja, nettopp – en rasteplass.

- Jeg elsker måten fjellet er dyttet opp av jorda på, slik at man kan se hvordan de en gang i tiden ble laget, lag på lag. Jeg har vært i dette området sikkert 20 ganger, og blir aldri lei av det, forteller Melbourne-mannen.

MacDonnell

Hele MacDonnell-kjeden er laget av sandstein, og det er nettopp de oppbrettede og sammenklemte fjellsidene som gjør stedet så spesielt.

Tunge steiner og bratte fjellvegger ser ut som de er laget av rødt kreppapir, pyntet med litt grønt gress her og der.

Innimellom skjuler det seg de vakreste perler, og de fleste er tilgjengelig med bobil rett ved hovedveien. Badevannet i Simpsons Gap er forfriskende herlig etter en lang dag i varmen, og det trange smuget i Standley Chasm har knapt sin make i området.

Den største naturparken i MacDonnell-kjeden, Kings Canyon, er ikke overraskende også den mest populære.

Belønningen med loddrette fjellvegger og utsikt over en gigantisk dal, er verdt bryet med å komme seg de fem timene fra Uluru.

Ayers Rock

Klatre, eller ikke klatre? Det er det store spørsmålet som i bunn og grunn har et enkelt svar: Nei, det skal du ikke.

Det er lov klatre til toppen, men urbefolkningen ber om at besøkende lar være.

Ayers Rock, eller Uluru, er den aller helligste av de hellige landemerkene i Australia. For aboriginene er det som å spytte på kulturen deres om du klatrer på denne steinen.

Dessuten er det farlig – 34 mennesker har faktisk dødd av den relativt enkle klatreturen de siste 20 åra.

De overtroiske hevder selvfølgelig det skyldes steinens iboende kraft. De mindre overtroiske mener det skyldes den glatte, bratte steinveggen opp. Uansett, klatring kommer ikke på tale.

Kata Tjuta

Det er mulig å gå en firetimers spasertur rundt steinen, noe som både er en interessant og lærerik opplevelse. Eller du kan prioritere tid ved nabokjendisen Kata Tjuta.

Denne samlingen med steiner er mindre kjent enn Uluru, men for å være helt ærlig – veldig mye mer spennende.

Inne blant fjellknausene skjuler det seg en fantastisk fottur som tar 3-4 timer med stopp, og som byr på grønne overraskelser og den vakreste utsikt.

Så kan du heller reise tilbake mot Uluru når sola synker i horisonten, for da er det skiftende lyset, stemningen og fargene er helt magiske.

Ulurus mange humørsvingninger er velkjent, og steinen skifter farge mange ganger gjennom dagen: Fra den mørkelilla starten via en blass brunoransje ved høysol, og til slutt den knallrøde fargen som kommer til syne om kvelden når sola går ned.

Hvis du legger til tydelige merker etter ansikt i steinen og en rekke hemmelige tegn, og det er ikke til å undres over at aboriginene synes Uluru er helt spesiell.

Alltid i farta

Livet som bobilturist er å være i konstant bevegelse, alltid på farta fra et sted til et annet.

Tiden er uvesentlig, noen bruker dager og andre bruker måneder. Det grunnleggende er friheten, friheten til å gjøre hva du vil, når du vil.

Og hva er det ikke å like, der bobilen suser bortover veien i 120 kilometer i timen mens barna sitter fastspent ved bordet bak og spiller kort.

Timene flyr, fjellene farges oransje og snart er nok en dag på hell. Da er det bare å gjøre som Ann og Hannah – svinge inn på en rasteplass, dra fram grillpølsene, og nyte de siste strålene med dag før nattas mørke senker seg.

I morgen er det atter en dag. Og ingen vet hva den byr på.

Ingen vet hvor haren hopper, ingen vet hvor bobilen stopper.

(Dagbladet): Lidenskap er tema i kveldens episode av «Skal vi danse» hvor kjendisene skal bevise sine ferdigheter i rumba og tango.

Først ut på parketten var bokaktuelle Linnea Myhre (24) som utførte sin argentinske tango med sin dansepartner Alexander Svenberg til Kylie Minouge låta «Cant`t get you out of my head».

- Alex vil at jeg skal slippe han inn i intimsonen min, men det tar som regel et par år før jeg gjør, sa Myhre til TV 2 under øvelsen.

Kritisert for holdningen
I kledd en sort og hvit tettsittende kjole var det en lettet Myhre som anpusten tok i mot kritikk for holdningen sin etter dansen.

- Det var godt å være ferdig. Jeg var så nervøs.

- Du må opp med brystet, det blir ikke mye passion her, sa dommer Toni Ferraz som ga Myhre seks av ti poeng.

Dehli Cleve kritiserte også Myhre for holdningen hennes.

- Du må rette opp kroppen, det er noe du må jobbe med videre, sa hun.

Til sammen fikk paret 16 poeng.

Ikke sjalu

Andre Villa fikk kritikk for å ikke være lidenskapelig nok av dommerne etter han danset rumba til Stings «When we dance».

Kjæresten Rachel Nordtømme satt i salen og så kjærestens lidenskapelige dans.

- Det er veldig gøy å se på, sa hun til Kathrine Motholdt.

Blir du sjalu?

- Jeg skulle ønske det var meg, men det er artig å se på. Jeg har ikke sett han danse så mye før, han blir bare flinkere og flinkere.
Jeg prøvde å få han til å danse med meg i jula, så vi får se om vi får til det i år.

- For mye show

Caroline Berg Eriksen fikk kritikk for å «showe» for mye under sin tango-fremførelse.

- Det begynte bra, men så gikk det nedover mot slutte, sa dommer Trine Dehli Cleve.

- Nå snakker du endelig med kroppen

Zahid Ali fikk skryt for sin tango.

- Nå begynner du å snakke med kroppen og ikke bare kjeften, sa Toni Ferraz.

Med en gang han kommer på trening så er det slutt på alt tullet, forsvarte dansepartneren Alexandra.

- Deilig å se på
Idar Vollevik fikk skryt av dommeren Gyda Block Thorsen.

- Det var deilig å se på, jeg nøt det, uttrykte hun og ga ham en «femmer» for innsatsen.

- Jeg er kanskje ikke sterk på teknikken, men «passion» har jeg forklarte Vollevik.

- Hold blikket på jenta

Roar Strand fikk både ros og skryt fra dommerne.

- «You ruled this dance» utbrøt Gyda Block Thorsen.

Cleve Brock var imidlertid noe uenig og mente han var for stiv i blikket.

Sliter med balansen

Agnete Kristin Johansen har slitt med balansen når hun har øvd på rumbaen med sin dansepartner.

I et svært så marginalt antrekk så det imidlertid ut til at hun klarte å holde balansen i sjakk på parketten.

- Her var det lidenskap i plenty, sa Toni Ferraz som ga henne en rose.

- Du var noen steder i ubalanse, men hadde du startet å danse som liten jente er jeg sikker på at du hadde vært et kjempe talent, skrøt Trine Dehli Cleve.

Vil komme helt inntil partneren

Per Heimly har hatt et mål om å komme i bedre form og gå ned i vekt under sin deltakelse i «Skal vi danse».

- Jeg har fått litt mindre mage allerede, så nå kommer jeg enda nærmere dansepartneren min. Målet er å komme helt inntil henne.

Gyda Block Thorsen tok til tårene etter Heimlys danseopptreden.

- Du prøver så iherdig, det er så rørende, sa hun.

Per Heimly var fornøyd med reaksjonen. Men aller mest fornøyd var han over å få danse til sin favorittlåt, «Sweet Dreams».

- Den første kassetten jeg kjøpte inneholdt denne låte, forklarte han.

Enkel oppgave

For skuespiller Line Verndal har det vært en enkel oppgave å skulle uttrykke lidenskap.

 - Med Glenn-Jørgen er det lett for meg å være fysisk, han er så trygg og fin. Som skuespiller tråkker jeg over de personlige barrierene ofte, så det er ikke noe problem for meg. Jeg tror dette skal bli ganske enkelt og naturlig for oss.

For å gjøre dansen mer troverdig har skuespilleren laget seg et scenario som hun og dansepartneren skal spille ut.

 - Jeg ser for meg en kvinne som står alene på et dansegulv, hun har kjærlighetssorg og og drømmer seg tilbake til det som skjedde med henne og hennes elskede, og gjennomlever alt som var av kjærlighet og konflikt mellom dem.

- Trodde dere skulle kysse

Dehli Cleve var veldig fornøyd med historien Venrdal hadde regissert.

-Jeg trodde dere skulle kysse, det så sånn ut, sa hun.

- Nå er det jeg som er sjefen

Kine Hellebust og dansepartneren har slitt med å skille kjønnsrollene i dansene.

- Det skal ikke misforstås denne gang, uttrykte dansepartneren til skuespilleren, nå er det jeg som er sjefen.

Toni Ferraz uttrykte at dette var skuespillernes kveld, og var imponert over Hellebusts innlevelse.

- Dette er underholdning, jeg spilte Juliana og Geir, Pedro, det er viktig å lage det litt dramatikk, forklarte Hellebust.

- Sexy går ikke hånd i hånd med meg

Fam Irvoll har ikke vært veldig begeistret for at temaet for kveldens dans er lidenskap.

- Sexy går liksom ikke helt hånd i hånd med meg, men vi har trent veldig så jeg håper vi får det til.

Trine Dehli Cleve syntes det hele var veldig behagelig å se på.

- Det er tydelig at du har jobbet mye med teknikken, sa hun etter forestillingen hennes.

Alle dommerne ga Irvoll hver sin syver som poeng.

Helga og moren Christine Meklenborg Salvesen var på sykkeltur på Odalsvegen fra Sundet til Fløyta i hjemkommunen da en bil kom bak henne i stor fart og som nesten traff henne med speilet. 9-åringen og moren ble veldig redde.

- Bilen var veldig nære. Det var veldig skremmende, sier moren til Dagbladet.

Historien har blitt fortalt av Eidsvoll Ullensaker Blad og Romerikes Blad tidligere.

Sendte brev

- Det var skummelt, og jeg ble redd. Sjåføren var bare noen centimeter fra å kjøre på meg, sier 9-åringen til RB.

Da de kom hjem igjen bestemte Helga å ta affære. Hun satt seg ned og skrev et brev til lensmannen.

- Hun gjorde det på eget initiativ. Hun sa hun bestemte seg for å skrive brev, sier moren til Dagbladet.

I brevet skiver jenta om episoden og ber politiet ta en prat med sjåføren.

- Jeg synes sånne som han ikke burde få kjøre bil, skriver jenta til politiet.

Fikk svar

Hos politiet ble brevet tatt i mot på største alvor. Cirka en måned senere fikk hun svar fra lensmann Karl-Vidar Solberg ved Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor.

- Jeg skjønner godt at det du opplevde var skummelt og jeg er veldig glad for at det denne gangen gikk bra og at ingen ble skadet. Vi skal se etter en bil etter din beskrivelse og ta en alvorsprat med sjåføren, skriver lensmannen.

Han minner om at de aller fleste sjåførene er flinke til å ta hensyn til de som går eller sykler langs veien, men at det er noen syndere.

Vedlagt i brevet la han et par reflekser til Helga slik at hun synes i høstmørket. Foreldrene kan få god bruk for de vedlagte isskrapene enda senere på året.

Lensmann Solberg sier til Romerikes Blad at de har gjort undersøkelser i saken, men at de foreløpig ikke har funnet bilføreren.

Tatt på alvor

Helga satte pris på politets tilbakemelding.

- Hun ble veldig glad for brevet. Hun føler hun ble tatt på alvor. Det var veldig snilt gjort, sier moren Christine til Dagbladet.

Hun syntes det var fint at politiet svarte og på jentas premisser. Ideen om å skrive brev til myndighetspersoner har Helga muligens fått fra storebroren sin.

- Han har tidligere sendt brev til tidligere statsminister Jens Stoltenberg i forbindelse med 22. juli og ordføreren. Og fått svar begge gangene, sier Christine.

Levanger-firmaet trekker tilbake produktet Salatkjøtt av kylling 200 g med siste forbruksdag 1.10.2014, opplyser Mattilsynet.

420 pakninger av produktet er solgt i Bunnprisbutikker over hele landet.

Forbrukere som har kjøpt produktet, bes kaste det eller levere det tilbake til butikken der det er kjøpt.

Listeria kan medføre helseskade for gravide og personer med nedsatt immunforsvar.

(NTB)

I filmen møter vi en ung mann som sitter og spiser en brødskive med Gilde kjøttpålegg. Mannen får så selskap av en lettkledd kvinne som reiser seg fra en seng, kysser ham på kinnet, stryker ham på ryggen og sier «god morgen» mens hun kniser. Deretter kommer nok en ung, knisende kvinne inn i rommet (se reklamefilmen øverst i saken).

Deretter spiser alle tre, som ser ut til å ha en veldig god tone seg imellom, hver sin brødskive, mens beskjeden «Pålegg for de virkelig gode dagene» ruller over skjermen.

- Finn på noe mer fantasifullt

Nå er det flere som reagerer på at reklamefilmen ser ut til å spille på trekantsex. Det var avisa Dagen som først omtalte saken.

- Greit! Får man med seg et par damer hjem på trekant, er det fint å by på kjøttpålegg fra Gilde dagen etter. Fint med tvreklame man lærer av, skriver komiker Truls Svendsen på Twitter.

Også på Gildes offisielle YouTube-kanal har det kommet reaksjoner.

- Finn gjerne på noe mer fantasifullt enn «påkledd mann i sentrum – avkledde kvinner flankert på hver side av ham» neste gang, Gilde! er én av videokommentarene.

- Pinlig og plumpt

Trond Blindheim, rektor ved Markedshøyskolen, finner også koblingen mellom sex og kjøttpålegg høyst merkverdig.

- Jeg forstår ikke helt hva slags kommunikasjonsstrategi de har her. Hva de prøver å oppnå med dette. Det er ingen link mellom ideen og dette trauste, folkelige produktet. Da blir det veldig rart. Du får lyst å ta en pute foran ansiktet når du ser det. Det blir pinlig og plumpt, sier Blindheim til Dagbladet. 

- Det er veldig rart at det er Gilde som gjør dette. Det er jo et folkelig landbrukssamvirke, og da skal kristenspeidere kunne se reklamefilmen uten å føle seg støtt, fortsetter han.

- Tror du at reklamefilmen vil øke salget av Gildes kjøttpålegg?

- Det kan jeg aldri tenke meg. Tvert imot tror jeg at folk i bibelbeltet vil sette kaffen i halsen når de ser det. Sånn sett kan man risikere å støte fra seg folk, særlig de kristne. Det er kanskje også noen av våre nye landsmenn, som muslimer, som heller ikke vil synes at dette er god moral.

- Skjønner at noen reagerer

Gilde vil ikke svare konkret på om de spiller bevisst på trekantsex i reklamen, men bekrefter at de har fått reaksjoner fra flere seere.

- Vi har fått noen tilbakemeldinger på denne aktuelle filmen og skjønner derfor at det er noen som reagerer på den. Filmen er en del av en film-serie for påleggene våre. Her forsøker vi å vise mennesker i ulike situasjoner. To eldre mennesker på et kjøkken, en dame på jobb på sykehus og denne aktuelle studenten. Vi forsøker å si at pålegget vårt spises av ulike mennesker og på ulike dager og situasjoner. Pålegget vårt spises av mange og det finnes nok like mange meninger om hva som er gode dager, skriver Gildes informasjonsdirektør, Elin Ytterdahl Tohje, i en SMS til Dagbladet.