bilindustrien

(Dagbladet): Forskere ved universitetet i Lund i Sverige har i flere år undersøkt den helsemessige effekten honning kan ha. I en fersk artikkel mener de å kunne bevise at fersk honning inneholder 13 unike melkesyrebakterier som motvirker en rekke sykdomsbakterier – også flere som er antibiotikaresistente.

– Vi har valgt å kalle disse 13 melkesyrebakteriene for «levende antibiotika». Årsaken er at vi ser at de samarbeider når de kommer i kontakt med vanlige sykdomsbakterier. Da bygger de antibiotika-lignende substanser, som igjen gjør det vanskelig for sykdomsbakteriene å bli resistente, sier Tobias Olofsson til Dagbladet.

Så først på blomster

Han er utdannet teknisk doktor ved avdelingen for medisinsk mikrobiologi ved Lund-universitetet, og er en av forskerne bak den nye artikkelen.

Han forteller til Dagbladet at han i utgangspunktet så på melkesyrebakterier i blomster.

- Det var kjempemange der, og jeg trodde det var fra disse blomstene biene fikk sine melkesyrebakterier. Men så viste det seg at disse typen melkesyrebakterier ikke finnes i blomster, og da forsto vi at biene er bærere av en rekke melkesyrebakterier selv, sier han.

I den nye studien konkluderer Olofsson og hans forsker-kollegaer med at behandling med de 13 melkesyrebakteriene har gitt gode resultater på kroniske sår hos hester.

Ikke butikk-honning

- I flere år har vi sett fram til å kunne behandle kroniske sår hos mennesker, for det er sånn at antibiotika ikke alltid fungerer så bra lenger, og at det kan være vanskelig å bli kvitt denne typen kroniske sår. Om dette fungerer har vi verdens beste bredspektrede antibiotika. Nå har vi testet bakteriene på hester, og alle er blitt friske, sier Olofsson.

Men det er ikke slik at den honningen vi kjøper i butikken har samme helsegunstige effekt, ifølge ham.

Den honningen er både for gammel og inneholder for lite vann til at melkesyrebakteriene overlever.

HOVSETER (Dagbladet): Oslo-politiet har sperret av ICA og butikkens parkeringshus på Hovseter i Oslo, etter at to ranere utstyrt med kniv og pistol ranet til seg et ukjent pengebeløp mandag kveld.

Dagbladet er på stedet, der innsatsleder Lise Dunham forteller at ranet skjedde samtidig som butikken var i ferd med å stenge.

- Vi fikk melding klokka 21.07 om at to personer hadde truet de ansatte med kniv og pistol. De fikk med seg et ukjent pengebeløp, og forsvant til fots, sier Dunham.

Politiet etterlyser «to personer av afrikansk utseende», den ene av dem omlag 175 høy og tynn, den andre kraftig og høyere enn førstnevnte. En av de to skal ha hatt på seg en grå joggebukse, og begge hadde hettegenser og finlandshette.

Operasjonsleder Tor Jøkling ved Oslo-politiet forteller at ingen ble fysisk skadet iforbindelse med ranet.

Politiet har i kveld saumfart butikken og parkeringshuset, som ligger like ved Hovseter T-bane. De ansatte som befant seg i butikken blir avhørt, og flere politipatruljer var mandag kveld på stedet og i nærområdet.

Dagbladet har snakket med to naboer, som ikke ønsker navn eller bilde i avisa. De to sier de har lagt merke til at ICA-butikken har «gamle kontantsystemer» i butikken.

- Jeg har lagt merke til at de har kassaapparater – ikke seddelmaskiner slik «alle» butikker har fått de siste åra. Kanskje ranerne visste det, at det var derfor de kom hit, sier de to – og legger til at det har vært flere væpna ran i området de siste åra.

- Det er fryktelig ekkelt at de ikke er tatt, jeg håper de får tak i dem snart, sier naboene.

I området pågår det fortsatt søk etter de antatte gjerningsmennene, opplyser innsatsleder Dunham.

- Var det mange vitner til ranet?

- Det er antydet at det kan ha vært noen, sier operasjonsleder Jøkling.

Personer som har tips i saken kan kontakte politiet på telefonnummer 02800.

Politiet har også sperret av et område mot et boligfelt. De er bevæpnet og har med seg politihunder.

- Vi har godt med patruljer i området. Vi forsøker å få sjekket alle spor, sier Jøkling.

Dagbladet følger saken.

(Dagbladet): Oslopolitiets Seksjon for organisert kriminalitet har nå overtatt etterforskningen av det væpnede ranet av Nordeas filial på Majorstua i Oslo fredag ettermiddag.

Flere av de ansatte i banken ble truet med pistol, men ingen kom fysisk til skade.

Til tross for at raneren var umaskert og lett gjenkjennelig på overvåkningsbildene fra dramaet, er ennå ingen pågrepet i saken. Etterforskningen pågår for fullt, og politiet er svært opptatt av å få tips fra publikum om mannens identitet eller andre observasjoner.

Den kortplikte, mørkhårede mannen er rundt 1,75 meter høy og hadde på seg hvit t-skjorte med mørk logo/påskrift og mørkeblå shorts da han var inne i banken. I tillegg hadde en skulderveske og det som trolig er en grålig jakke.

Ifølge politiet viser overvåkningsbildene at raneren trolig har et stort arr med synlige sting på høyre legg.

- Vi søker ennå aktivt etter denne personen og eventuelle andre involverte. Vi ser alvorlig på saken, da det nesten ikke har vært ran mot pengeinstitusjoner i Oslo i årene etter Nokas-ranet i Stavanger. Vi vil ha dette oppklart, sier politioverbetjent Harald Bøhler til Dagbladet.

Han bekrefter at raneren snakket gebrokkent engelsk inne i banken, men understreker at det like godt kan være et forsøk på å kamuflere norsk bakgrunn som at vedkommende er utenlandsk.

- Noen har sett ham

Politiet mener det er nødt til å være noen som drar kjensel på mannen fra overvåkningsvideoen, enten like før eller etter i gatene på vestkanten – eller fra andre sammenhenger. Mannen skal først ha ruslet rundt inne i banklokalene uten å gjøre seg bemerket, før han gikk ut og ventet til banken var i ferd med å stenge før han slo til.

- Det bør være personer i Oslo som har sett denne mannen i forkant eller etterkant av ranet, og de må nå ta kontakt med politiet, sier Bøhler, som er leder for etterforskningsavsnittet ved Seksjon for organisert kriminalitet.

• Etterforskningsledelsen ber alle som har tips eller observasjoner om å ringe oslopolitiet på telefonnumrene 22 66 96 00 eller 22 66 92 30. Ranet skjedde i 15.30-tida fredag.

Overvåkningsbildene er også oversendt Europol med tanke på en internasjonal etterlysning.

- Undrende

Politiet vet ennå ikke om andre enn den lett synlige mannen var involvert i ranet på utsiden av banken. Overvåkningsbildene viser at mannen fikler med mobiltelefonen sin før han går inn, men det er uklart om han er i kontakt med andre.

I tillegg til at bankran knapt forekommer lenger, mener politiet det er oppsiktsvekkende at den synlige raneren ikke gjorde noe forsøk på å skjule ansiktet.

- Vi stiller oss meget undrende til at dette blir gjennomført helt umaskert. Det må ha vært åpenbart for mannen som var inne i banken at vi kom til å få gode overvåkningsbilder av ham, sier Bøhler til Dagbladet.

Etterforskerne har gjennomført omfattende tekniske undersøkelser inne i banken der de blant annet håper å finne DNA-spor. I tillegg vil flere vitner bli avhørt denne uka.

HAUGESUND (Dagbladet): Anna Thulin-Myge (8) ble født som en gutt, men hun har alltid følt seg som jente. I kveld kan du følge henne i TV 2-serien «Født i feil kropp».

Mamma Siri Oline Myge ville ikke legge noen begrensninger på Anna, og hun fikk lov å gå i de klærne hun ville. For tre år siden banket barnevernet på døra.

- De hadde fått en bekymringsmelding om at jeg tvang henne til å gå med kjole, forteller Siri.

Hun hadde allerede spurt fastlegen hva hun skulle gjøre når Adian, som han het da, bare ville gå i jenteklær. «Det skader ingen å gå med kjole», hadde han sagt. Anna skulle få gå med de klærne hun ville.

Les hele historien om hvordan Adrian ble Anna i Dagbladet Pluss.

Tvinge på gutteklær

Siri forteller at Barnevernet sa hun måtte kle Adrian i gutteklær. Mora måtte rose Anna når hun lekte som en gutt, og overse henne om hun lekte med dukker.

- Hun spiste ikke på flere dager, drakk ikke og ble helt innesluttet. Anna ble tydelig deprimert. Jeg følte det sto mellom at de kunne ta fra meg barnet mitt, eller jeg måtte tvinge på henne shorts, sier Siri.  

- Anna ble satt i en situasjon hvor hun skjønte hun ikke ble akseptert. Det var vondt for meg som mor.

Barnevernet i Haugesund forteller at de ikke har fått mange slike henvendelser. De har derfor ikke opparbeidet egen ekspertise på feltet, men innhenter alltid råd fra eksterne eksperter.

- Når vi får bekymringshenvendelser, må vi undersøke på vanlig måte, i samarbeid med foreldrene. Vi råder aldri foreldre til å tvinge barn til verken det ene eller det andre, sier Kjersti Kvalevaag i Barnevernet Haugesund. Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

Mer opplæring

I dag er det lite om kjønnsmangfold i utdanninga for leger, psykologer, psykiatere, førskolelærer eller lærer.

- Mer opplæring trengs definitivt. Det er et forholdsvis sjeldent fenomen, og alle trenger ikke kunne alt. De skal vite nok til ikke å bli redde når problemstillingen oppstår, og vite hvem de skal kontakte, sier Esben Esther Pirelli Benestad, lege, sexolog, familieterapeut og professor.

Saken med Anna ble henlagt etter tre måneder. Den avsluttende rapporten konkluderte med at mor hadde gjort rett, forteller Siri. Da hun igjen fikk lov å gå i kjoler, blomstret Anna.

– Etterpå måtte vi bygge opp selvtilliten igjen. I begynnelsen var hun redd for at noen skulle se henne i kjole. Jeg sa «slapp av, du har lov til dette her», forteller Siri. 

Jente på fulltid

Da Anna begynte i 2. klasse på skolen for ett år siden, bestemte hun seg — hun ville gå på skolen som den jenta hun er. Hun fortalte selv alle de andre elevene og lærerne at nå heter hun Anna. Navnet er endret også i Folkeregisteret.

- Vi har ikke fått noen reaksjoner, det har gått smertefritt, forteller Siri.

Og selvtillit har Anna nå. Når Dagbladet besøker familien i Haugesund, viser Anna villig fram kjolene og lekene sine.

Barnevernet har ikke noen egne retningslinjer for møte med barn som eksperimenterer med eget kjønnsuttrykk. Men de er oppmerksomme på kjønnsmangfold blant barn.

- Disse barna kan være i en mer sårbar situasjon enn dem som har et konformt kjønnsuttrykk. Bufdir har utarbeidet et faktahefte om kunnskap om hvordan det er å leve som lesbisk, homofil, bifil eller transperson. Barnevernet, så vel som andre sektorer som helse og skoler, trenger økt kunnskap og kompetanse om dette, sier Hege Malterud, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. 

Siri har ofte fått spørsmål om hun ikke egentlig ønsket seg ei jente, og derfor kledde Adrian i jenteklær.

- Jeg ønsket meg en gutt, jeg, men sånn ble det ikke. Det må jeg akseptere som mor. Identitet er viktigere enn kjønn, sier Siri.   

(Dagbladet): En fersk prinsippdom slår fast at familien skal ha 2,5 millioner kroner mer i erstatning enn de nær sju millionene deres multihandikappede sønn (10) fikk etter feilbehandling under fødselen.

- Dette er en viktig prinsippdom som vi har ventet på, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Den nå ti år gamle gutten ble født 5. januar 2004. Det ble ikke gitt forsvarlig helsehjelp under fødselen, og gutten fikk alvorlige hjerneskader som følge av oksygenmangel. I dag er han 100 prosent medisinsk ufør og er pleietrengende 24 timer i døgnet.

12. mai 2005 vedtok derfor Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at han har krav på erstatning, og etter behandling i NPE og i Pasientskadenemnda (PSN) ble det vedtatt at gutten skulle ha nær sju millioner kroner i erstatning.

Millionerstatning

Begge foreldrene har sluttet i sine jobber for å ta vare på sønnen, og de mottar begge pleiepenger fra staten.

Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at det skal gis erstatning også for mor og fars påførte og framtidige inntektstap, noe som medfører at familien samlet sett får ytterligere rundt 2,5 millioner kroner i erstatning.

Foreldrene får utbetalt til sammen rundt 1,5 millioner kroner for det påførte inntektstapet de har hatt, mens det framtidige inntektstapet blir kompensert med ytterligere en drøy million kroner i erstatning til den skadde sønnen.

14. august falt dommen som Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN mener vil få stor betydning for foreldre som opplever at barna blir skadet.

- Dette er en meget gledelig dom. Blir den stående, vil den bli retningsgivende for andre tilsvarende saker. Lagmannsretten anerkjenner at foreldrene, ved å slutte i jobb for å ta vare på sønnen, har lidt et tap som staten må betale erstatning for. Dommen viser tydelig at hele familien lider økonomiske tap, ikke bare den som blir skadd, sier Oretorp til Dagbladet.

Han påpeker at slike såkalte tredjemannstap i utgangspunktet ikke har vært erstatningsrettslig vernet i Norge. Personskadeforbundet
har jobbet for å få dette forandret.

- Dette er en viktig prinsippdom som vi har ventet på, sier Oretorp.

Vurderer anke

Familiens advokat Trond Alan Walmsnæss Wehn i advokatfirmaet Ness Lundin er enig i at dommen kan få stor betydning for andre saker.

- I vårt advokatfirma har vi mange saker som omhandler fødselsskader, bilulykker og andre saker hvor små barn er alvorlig skadd. Vi ser at foreldre må ned i stillingsprosent eller bytte til dårligere betalte jobber. Til nå har det vært vanskelig å få en reell erstatning for dette tapet. Jeg tror denne dommen vil gi betydelig drahjelp, sier Wehn.

Det er imidlertid ikke gitt at PSN vil slå seg til ro med tapet i lagmannsretten.

- Vi vurderer en anke til Høyesterett fordi dommen tar stilling til et prinsippielt spørsmål og derfor kan få betydning. Vi er uenig i lagmannsrettens rettsanvendelse, og det hadde vært nyttig med en avklaring i Høyesterett, sier leder Kari Løchen i rettssaksseksjonen i PSN.