bilindustrien

(Dagbladet): Et stort antall flyktninger har lenge vært en utfordring for havnebyen Calais nord i Frankrike. Nå krever ordføreren i byen at britene tar sin del av ansvaret. Hvis ikke vil hun vurdere å stenge hele fergeleiet.

Videoer filmet av en lastebilsjåfør i går viser tydelig den desperate situasjonen flyktningene befinner seg i. Mellom 85 og 100 personer klatret over fem meter høye gjerder, og stormet gjennom sikkerhetssperringer og inn på havneområdet, ifølge BBC.

Bryter seg inn i lastebiler

Videoen viser også hvordan flyktningene forsøker å bryte seg inn i lastebiler som står i kø, for å snike seg inn i Storbritannia. Dermed måtte alle lastebilene sjekkes på nytt før de fikk kjøre om bord. Politiet og grensekontrollen bruker også store ressurser på hunder og teknisk utstyr for å hindre mennesker i å gjemme seg i lasten, skriver Channel 4.

Lastebilsjåfør Lee Croson beskriver Calais som en krigssone, ifølge TV-kanalen ITV.

Det anslås at rundt 1000 flyktninger oppholder seg i Calais. De fleste er fra krigsherjede afrikanske land, eller fra Afghanistan. Mange av dem ankommer Europa den farlige veien via Middelhavet.

Vil søke asyl

Ifølge europeisk lov skal flyktninger søke asyl i det første europeiske landet de kommer til. Men Aftenposten har tidligere intervjuet noen av flyktningene i Calais, som forteller at de først planlegger å melde seg som asylsøkere når de kommer til Storbritannia.

Den vanskelige situasjonen fører også til et iskaldt forhold mellom franske og britiske myndigheter. Ordfører i byen, Natacha Bouchart, estimerer at flyktningene fører med seg kostnader for byen på mer enn 80 millioner kroner årlig.

Nå krever hun økonomisk bistand fra Storbritannia.

- Kan stenge havna

- Jeg kan beslutte å stenge havna. Jeg har måter å utøve press på, sa hun til The Telegraph etter et møte med Frankrikes innenriksminister tirsdag.

Hun innrømmer selv at en blokade vil være ulovlig, men understreker at tida virkelig er inne for å tvinge fram skikkelig respons fra britene.

- De siste ti åra har det vært null respons fra den britiske regjeringen. Nå har vi en nødsituasjon, så det minste vi forventer er en bekreftelse på at de har mottatt beskjeden, at de vil komme og se med egne øyne og at de i det minste vil tilby kompensasjon, sa Bouchart.

Dinosauren har fått navnet Dreadnoughtus, som oversatt til norsk betyr noe sånt som «frykt ingenting». Navnet har den fått etter slagskip fra det 20. århundret ved navnet «Dreadnought».

Forskerne har funnet over 70 prosent av fossilet, og det er dermed det mest komplette dinosaurfossilet som er funnet. Benrestene viser at dyret var om lag 59 300 kilo (59,3 tonn) og 26 meter langt. Dette er det største landdyret man har kunnet beregne den eksakte vekten til.

- Med vekta til en flokk med elefanter og med en lang hale som våpen, trengte ikke Dreadnoughtus å frykte noe som helst, sier førsteamanuensis Kenneth Lacovara til Science Daily. Det var han som oppdaget fossilet i 2005.

Utgravingen tok fire år, og studien ble i dag publisert i Scientific Reports.

- Ikke fullvoksen

Mye tyder på at Dreadnoughtus faktisk kan ha vært enda større.

 - Analyser av benrestene viser at denne dinosauren ikke var fullvoksen, sier Lacovara.

Dreadnoughtus var en planteeter som levde for cirka 77 millioner år siden i Sør-Amerika. Dinosauren tilhører titanosaur-familien. Dreadnoughtus hadde en over ni meter lang hale og over elleve meter lang hals.

En hals som nok kom godt med for å få tilgang til nok mat.

- Hverdagen til denne dinosauren har bestått i å få i seg nok kalorier for å gi næring til denne enorme kroppen, sier Lacovara.

130 benrester

Lacovara oppdaget Dreadnoughtus under en utgraving i det sørlige Argentina, men tenkte ikke så mye over det der og da. Han hadde allerede funnet mange fossiler i området.

Men etter hvert som han begynte å grave, innså at han at det han hadde funnet var en gigantisk dinosaur.  

-  På det tidspunktet var jeg ganske oppspilt. Men jeg hadde ingen anelse om at vi skulle ende opp med å dra derfra med 130 benrester i besittelses, sier Lacovara.

Antonio Conte gjorde knalldebut som italiensk landslagssjef torsdag. To tidligere scoringer ga 2-0-seier over Nederland i siste kamp før Norge-møtet.

Italienerne kommer til Norge og Ullevaal stadion for å spille EM-kvalifisering tirsdag. De kunne knapt fått en bedre inngang til kampen. For blåtrøyene brukte bare ti minutter på å senke Nederland, som i sommer tok bronse i fotball-VM.

Angriperen Ciro Immobile ordnet den første scoringen for Italia etter tre minutter. Etter ti minutter økte Daniele De Rossi til 2-0 på et straffespark. I forkant hadde Bruno Martins Indi fått direkte rødt kort.

Å være én mann mindre hemmet naturligvis nederlenderne, som ikke klarte å spille seg inn i kampen. Italia stilte med et sterkt lag i en 3-5-2-formasjon, noe de asurblå også er ventet å gjøre når de entrer Ullevaal tirsdag.

Conte hadde suksess med samme formasjon i Juventus.

(NTB)

(Dagbladet): Situasjonen i verdens yngste land er prekær. Sør-Sudan herjes av maktkamp og interne stridigheter, og befolkningen i det lutfattige landet lider under mangel på infrastruktur, ansvarlig ledelse, mat, vann og medisiner.

Ifølge FN er 1,5 millioner mennesker drevet på flukt, og mer enn sju millioner mennesker trues av sult og sykdom.

Minst 10 000 mennesker er drept etter at to ledere som skulle stått sammen – president Salva Kiir og tidligere visepresident Riek Machar – røk sammen i en voldsom maktkamp. I juli i fjor ga president Kiir sin visepresident  sparken, og anklaget ham for å planlegge et statskupp. Nye bilder tatt av Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp viser de håpløse forholdene folk lever under.

Tusener kan dø

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, forteller om lignende forhold – en nødhjelpskortesje brukte 12 timer på 30 mil, og kjørte seg fast tre ganger.

- Situasjonen er krevende. Det er enorme behov for nødhjelp. I regntida kan folk overleve på blader og lignende – men når tørken kommer har de ikke en gang det.

- Finnes det håp om en god framtid for landet?

- Det avhenger av hvem du snakker med. Partene er fryktelig opptatt av å skylde på hverandre, det er alltid «de andres skyld».
Forhandlingene mellom partene som nå pågår i Addis Abeba er ikke i havn, verken om ny avtale for å sikre humanitær tilgang eller om en politisk overgangsløsning. Akkurat nå er det ikke mange som løper rundt med store håp om en løsning, sier Tørres.

Sentralt er motsetningene mellom dinkaene, majoritetsbefolkningen i Sør-Sudan og nuerne.

- Den væpnede konflikten må stoppes, hvis ikke er det fryktelig mange tusen sivile som vil dø. Det er et ansvar som ledere på alle sider har. Vi må også sikres humanitær adgang – en kollega ble drept i Upper Nile i august, da en militsgruppe stoppet en merket Norsk Folkehjelp-bil og henrettet ham fordi han var nuer. Det internasjonale samfunn må bistå med massive pengesummer til humanitær hjelp. Hvis ikke det internasjonale samfunn trår til er det veldig mange tusen som vil dø, sier Tørres.

Regn og gjørme

Kirkens Nødhjelp deler ut nødhjelpspakker, såkorn, brønnboring og mobile sykehus, men melder at nødhjelpsarbeidet er ekstremt vanskelig. Både på grunn av det enorme omfanget katastrofen har og på grunn av regntida, som har ødelagt veinettet og slik hindret transport av nødhjelp.

- Regntiden som varer fram til og med november hindrer all transport av materiell på veier i store områder, opplyser WASH-rådgiver Tor Valla i Kirkens Nødhjelp (WASH = vann, sanitær og hygiene), som er i Sør-Sudan nå.

Før helga måtte Tor Valla gå åtte kilometer med gjørme opp til knærne, for å få til et møte med en representant for lokale myndigheter og diskutere tilgangen på reint vann. Defekte brønner fører til at folk drikker forurenset overflatevann. Dette gjør malaria og parasitter til en økende trussel mot sivilbefolkningen. Leger uten grenser melder om totalt 5868 kolerasmittede fra april og midten av august.

Kritiserte

Sør-Sudan har spesielle bånd til Norge. Norges tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, som for en drøy måned siden gikk av som FNs øverste utsending til Sudan, kritiserte da den rødgrønne regjeringen for ikke å ha sendt soldater til Sør-Sudan.

- Jeg er skuffet over at Norge ikke bidro militært til styrken i Sør-Sudan. Sør-Sudan var jo på mange måter Norges hjertebarn, og ingen FN-operasjoner ville det vært mer naturlig for oss å bidra til. sa Frafjord Johnson.

Frafjord Johnson ble selv en kontroversiell person blant mange mot slutten av sin tid i landet, og Dagbladet fortalte tidligere i år om demonstranter som anklaget FN – under Frafjord Johnsons ledelse – for å delta i våpensmugling.

Våpensmugling

Slike beskyldninger rettes også mot Norsk Folkehjelp. I boka «Norge i Sudan: På bunnen av sola» har NTB-journalist Bibiana Dahle Piene intervjuet en tidligere ansatt i Norsk Folkehjelp – anonymt. «Mike», som mannen kalles, understøtter tidligere påstander om at flere ansatte i organisasjonen hjalp til med å smugle våpen inn til den sørsudanske opprørsgruppen SPLA. «Mike» sier oppdragene noen ganger kom direkte fra SPLAs leder John Garang.

- Garang kunne ringe på satellittelefonen og si at han ville ha det og det, og så ordnet vi det, sier «Mike» i boka.

«Mike» sier fire-fem personer i organisasjonen kjente til smuglingen. Disse samarbeidet med med piloter som fløy til Eritrea, Kongo og andre naboland, som kom tilbake med kalasjnikover, granatkastere, landminer og ammunisjon. Ledelsen ante ingenting.

Uakseptabelt

Liv Tørres i Norsk Folkehjelp sier at det ikke finnes tvil om at de som organisasjon ikke drev med eller kjente til våpensmugling – men at det under en svært kaotisk borgerkrig var umulig å kontrollere hva enkeltansatte hos dem eller underleverandører foretok seg.

- Jeg kan ikke garantere at underleverandørene ikke har holdt på med ting på siden, men vet at vi har vært krystallklare om hva som er uakseptabelt internt i Norsk Folkehjelp Hadde vi funnet ut at noen av våre var involvert i dette ville de fått sparken. Det vet de. Men ingen bedrift kan garantere for alt alle ansatte gjør utenfor arbeidstid, sier Tørres til Dagbladet.

- Det som gjør dette enda vanskeligere er at det var borgerkrig – det var ikke et land og en setting der institusjoner og politi kunne hjelpe oss med etterforskning. Det er også verdt å nevne at det kan ha vært fristende for regimet i Khartoum å nøre opp under denne typen historier, siden Norsk Folkehjelp er en organisasjon som har valgt å stå utenfor FN-apparatet, som har gjort ting annerledes og vært åpne og klare på at dette er en kamp for det sørsudanesiske folk.

(Dagbladet): – Vi hadde tenkt å lage en morsom og krass NRK-sak, og fyre opp under debatten enda mer, sier NRK-profil og «Karl Johan»-programleder Erik Solbakken (29) til Dagbladet.

Det gikk ikke som planlagt.

Mislykket kritikkjakt

Sammen med «sidekick» Hasse Hope (28), tilbrakte han mange timer i Oslos kanskje mest kjente gate onsdag – samme dag som Dagbladets forside viste at Vidar Lønn-Arnesen og Christian Borch mener både ett og annet om NRK og andre tv-kanalers fokus på aldersgrupper og jakt på yngre tv-seere (NB: krever abonnement).

Bakgrunnen for Dagbladets sak, var en kronikk signert tv-produsent Stein-Roger Bull – som i tirsdagens Dagbladet skriver at NRK ignorererer to millioner potensielle tv-seere, altså de som har passert 50 år.

- Vi var lenge på opptak, men pensjonister er verdens hyggeligste folk, og hadde ikke et eneste vondt ord å si om NRK. Det gikk ikke akkurat som planlagt, sier Solbakken.

• Se resultatet i videoen øverst i saken.

- Hadde nok fått kjeft

- I en enquet, er det fint med folk som er både for og imot, men ingen ville være imot. Det er ikke sikkert den Dagbladet-saken traff spikeren, iallfall ikke ifølge de 50-60 pensjonistene vi snakket med, sier Solbakken.

Resultatet av kritikkjakten kan du se i klippet øverst, men det vil ikke bli vist i kveldens episode av humorprogrammet «Karl Johan».

- Det kan nesten tolkes som propaganda hvis vi sender dette på NRK i kveld. Vi skal ikke drive med selvskryt, og hadde nok fått kjeft hvis vi hadde sendt dette på NRK.

- Det mest folkelige

I onsdagens Dagbladet mente NRK-veteran Vidar Lønn-Arnesen at «NRK feilsatser med disse sprelske programmene», og at seere over 50 «ikke alltid føler et så stort behov for det NRK sender i beste sendetid nå».

Solbakken har imidlertid fått svært gode tilbakemeldinger på «Karl Johan», som sendes på NRK1 torsdager klokka 22.30, nettopp fra denne seergruppa.

- I utgangspunktet tenkte vi å lage dette som et smalt NRK3-program. Nå er vi flytta over på NRK1, og det er en grunn til det, sier han og legger til:

- «Karl Johan» er blitt det mest folkelige av alle folkelige programmer. Vi har mange pensjonister som sier «fett show» og «kult jobba», nesten flere enn folk på vår egen alder. Og det er gøy.

- Klarer det

- Opplever du at NRK ignorerer de eldre seerne i jakten på de yngre?

- Man skal høre på fine folks innspill, men jeg tror at jeg ikke skal legge meg borti hele den debatten. Vi lager iallfall et program som mange pensjonister liker. Men det skal sies at når pensjonister sier at de liker det, legger de til at det er fordi de er «så unge og spreke til sinns». Jeg tror ikke vi når de eldste innen pensjonistgruppa.

- Samtlige programmer i NRK prøver å treffe mennesker mellom 9 og 90, tror jeg, men jeg tror at «Karl Johan» er et av de få programmene som faktisk klarer det, sier Solbakken.