bilindustrien

Da det norske folk hadde avlagt sine stemmer var det Mathea-Mari Glittenberg som sto igjen som vinner.

- ÆÆÆÆÆÆ! var hennes umiddelbare reaksjon da hennes navn ble lest opp.

- Nå er jeg helt omtåket. Å bli lest opp som vinneren av Melodi Grand Prix junior var et sykt kick, rett og slett, sier hun til Dagbladet kort tid etterpå.

- Bare det å gå på scenen og synge foran så mange mennesker, var helt ekstremt. Man får så mye energi fra hver og en av dem . ikke minst alle dem som hoier og klapper. Dette er det beste jeg vet, og jo flere publikummere, jo bedre, jubler hun.

Tror ikke erfaringen var utslagsgivende

Mathea-Mari er tross sin unge alder en av de mer erfarne artistene i årets MGP jr. I 2012 var hun finalist i «Norske talenter», og i fjor spilte hun hovedrollen i Annie på Folketeateret i Oslo.

- Jeg vet ikke om erfaringen min ga meg noen fordel i finalen. Jeg tror vel egentlig ikke det, sier hun.

Bergensjentas egenkomponerte låt «Hashtag Online» har et sterkt budskap: At folk må slutte å være så opphengt i sosiale medier og leve livene sine med nesa ned i telefonen.

«Legger livet ut på Facebook / Flere likes, det vil jeg ha / Kommenterer litt på Twitter / Later som jeg har det veldig bra» er blant det hun synger. Du kan høre låta her.

- Det er noe jeg har tenkt en del på. Jeg har venner som er helt opphengt i telefonene sine, og det er jo litt kjedelig. Det er klart at de går glipp av noe når de er sånn, sier 13-åringen.

Plukket ut blant 600

Hun var ikke store knøttet da NRK arrangerte en egen Melodi Grand Prix-konkurranse for barn for første gang. Det skjedde i 2002.

Alle deltakerne i konkurransen er mellom 8 og 15 år, og er plukket ut blant over 600 innsendte bidrag, hvorav mange har vært på audition.

Deltakerne har også vært på leirskole sammen i sommer.

Allerede tidlig lørdag sperret politiet av deler av Stockholm sentrum i håp om å forhindre sammenstøt under den varslede demonstrasjonen mot nynazistiske Svenskarnas partis møte lørdag ettermiddag.

Partiets tilhengere holdt møte på Gustav Adolfs torg i den svenske hovedstaden, og i Kungsträdgården like i nærheten ble det holdt en motdemonstrasjon. Nærmere 12.000 hadde via Facebook varslet at de ville møte opp i protest mot nazistene.

Ved 17-tiden lørdag var flere pågrepet, blant annet for å ha brutt maskeringsforbudet. Dessuten var en pågrepet i forbindelse med at flere demonstranter klatret opp på taket av operaen.

Selv om store politistyrker var utplassert i Stockholms gater for å hindre uro var det flere demonstranter som brøt sperringene. Det ble kastet bengalske lys og knallskudd mot politiet, og en tjenestemann ble truffet i ansiktet.

Han skal ikke ha blitt alvorlig skadd. Sist helg endte med voldelige sammenstøt da rundt 1.000 antirasister demonstrerte mot Svenskarnas partis (SVP) gatemøte i Malmö. Fem personer ble alvorlig skadd etter å ha blitt ridd ned av politihester.

- Vi skal vise vår motstand mot Svenskarnas partis menneskefiendtlige, rasistiske politikk, og mot at nazister tar over deler av vårt offentlige rom, sier en av arrangørene av lørdagens motdemonstrasjon.

SVPs møte i Stockholm lørdag er en del av nazipartiets ukelange turné i forkant av valget i Sverige. Nazistiske organisasjoner har økt aktiviteten sin i Sverige det siste året, opplyste den antirasistiske stiftelsen Expo i en rapport i vår. FN er bekymret over utviklingen.

Selv om Sverige har sluttet seg til FNs konvensjon om avskaffelse av rasediskriminering, får SVP lov til å fortsette å spre rasistisk propaganda, påpeker FN.

SVP er antidemokratisk og antisemittisk og beskriver i sitt partiprogram en rasepolitikk som innebærer at «bare mennesker som tilhører den vestlige genetiske og kulturelle arv, hvor etniske svensker inngår, skal kunne være svenske statsborgere», skriver nyhetsbyrået TT.

I sin siste rapport om Sverige uttrykker FNs komité mot rasediskriminering uro for at rasistiske og ekstremistiske organisasjoner fortsatt er aktive i landet. FN har en rekke ganger bedt Sverige om å tilpasse lovgivningen til konvensjonen som trådte i kraft allerede i 1969.

Uenig

Moderaternas justisminister Beatrice Ask vil ikke endre den svenske linjen som følge av kritikken fra FN.

- Sveriges tolkning innebærer at vi har en annen lovgiving, hvor hets mot folkegrupper er straffbart. Vi mener det er dekkende, sier Asks talsperson Per Claréus til Sydsvenskan. Flere jurister er uenige.

- Vår lov forbyr visse uttrykk for rasisme, men ikke aktiviteter i organisert form, påpeker tidligere diskrimineringsombud Peter Nobel i en debattartikkel som er spredt hyppig på sosiale medier.

(NTB)

I et større intervju med Dagbladets helgeavis forteller lederen for Etterretningstjenesten nå i detalj om kampen mot Den islamske stat (IS), faren for terrorangrep på norsk jord og om omfattende spionasje mot Norge.

- Den ene er internasjonal terrorisme. Den andre trusselen er cyberspionasje. Russland og Kina er aktører som utvider sine kapasiteter på dette feltet. Vi mener at risikoen knyttet til begge disse to områdene er styrket i løpet av året, og ser en økt aktivitet fra disse to aktørene gjennom de siste månedene.

- På hvilken måte?

- Vi ser at de er aktive i spionasjevirksomhet som retter seg mot virksomheter i Norge. Det er vår vurdering at elektronisk spionasje mot Norge er økende.