bilindustrien

Syreren hadde billett fra Preveza-flyplassen, i nærheten av feriebyen Parga i Hellas, til Gardermoen 10. august.

Han fikk ikke komme med på flyet, etter at greske flyplassmyndigheter mente de hadde slått fast at han ikke kunne gjøre rede for hva han hadde gjort i Parga, eller hva han skulle i Norge.

Det forteller Robin Ahlbom, som var passasjer på det samme flyet som syreren skulle med.

Ahlbom var en av flere passasjerer som ble bedt om å hjelpe de greske flyplassmyndighetene med å bekrefte om de opplysningene syreren kom med om Norge, var sanne.

- De hadde stanset en person, og vi ble bedt om å bli med inn på et avhørsrom for å hjelpe de greske flyplassmyndighetene, sier Ahlbom.

Fra Aten

- Mannen hadde syrisk pass. Vi ble bedt om å verifisere at visumet hans var korrekt, og om han snakket norsk, slik han påstod. Han snakket ikke norsk, men visumet hans så ut til å være korrekt, uten at jeg er noen ekspert på slikt, sier Ahlbom til Dagbladet.

Ifølge Ahlbom hadde syreren problemer med å gjøre rede for sine bevegelser.

- Han hadde kommet fra Aten to dager tidligere, men kunne ikke forklare hvorfor han hadde reist til Parga for å komme seg videre til Oslo. Han kunne ikke forklare hvor han hadde oppholdt seg i Parga de to døgnene, sier Ahlbom.

- Det eneste han sa om Norge var at han skulle til Grønland for å besøke familie. Vi bekreftet at Grønland er et område i Oslo, sier Ahlbom.

Flyet ble forsinket med 20 minutter som følge av avhøret av syreren. Han kom ikke med på flyet med kurs mot Gardermoen.

- Ingen kommentar

Dagbladet skrev i går at fire menn, med bakgrunn fra krigshandlinger i Syria, var grunnen til at det ble slått full terroralarm i Norge i sommer. Sporene etter de fire mennene slutter nettopp i Hellas, og Aten i slutten av juli.

PST ønsker ikke å kommentere om de har registrert at en mann med syrisk pass ble stanset på vei mot Norge ved flyplassen i Parga 10. august.

- Vi har ikke noen kommentar til denne informasjonen, sier seniorrådgiver i PST, Siv Alsén til Dagbladet.

NEW YORK (Dagbladet): Alarmen har gått etter meldinger om at Russland har sendt hundrevis av soldater til Øst-Ukraina. FNs sikkerhetsråd sitter i møte i ettermiddag lokal tid i verdensorganisasjonens hovedkvarter i New York for å diskutere krisa i Ukraina.

Nato offentligjorde i dag nye satelittbilder som de mener viser russiske kampstyrker i militæroperasjoner inne på ukrainsk territorium. Bildene, som skal være tatt seint i august, viser en artillerienhet som beveger seg i en konvoi gjennom den ukrainske landsbygda, ifølge Nato.

Det skal være det østlige Nato-landet Litauen som ba om møtet.

- Vi fordømmer Russlands brudd på Ukrainas suverenitet. For lenge har overtrampene foregått et steg av gangen, sier Litauens FN-ambassadør ved starten til møtet.

- Russland har manipulert. De har tåkelagt. De har rett fram løyet. Russlands president Vladimir Putin vil ikke en gang anerkjenne det vi alle nå vet, at Russland har støttet separatistene med våpen og nå deltar i kampene. Spørsmålet er hva vi kan gjøre for å få Russland til å lytte. Kostnaden ved ikke å handle, vil være uakseptable, sier USAs FN-ambassadør Samantha Powers under møtet.

- Situasjonen er allerede farlig og uforutsigbar, sier Chiles FN-ambassadør.

- Det er nå overveldende bevis for at russiske styrker og våpen er inne i Ukraina. Det er et soleklart brudd på Ukrainas suverenitet, sier Australias representant i Sikkerhetsrådet.

- Russiske styrker i Ukraina

Den ukrainske presidenten Petro Porosjenko hevder at russiske styrker har rykket inn i Sør- og Øst-Ukraina, og at de har tatt kontroll over flere byer og landsbyer.

- Russiske styrker har nå blitt satt inn i Ukraina, sier han i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge CNN har mer enn 1000 tungt bevæpnede russiske soldater rykket inn i Ukraina. BBC skriver at en pro-russiske opprørsleder i det østlige Ukraina i dag har uttalt at mellom 3000 og 4000 russere deltar i kamper.

En rekke vestlige statsledere har i dag reagert kraftig på det de oppfatter som en russisk invasjon av et europeisk land. Russland benekter imidlertid fortsatt at de er involvert i noen militær aktivitet i Øst-Ukraina.

Saken oppdateres.

(Dagbladet): Presset på Magnus Carlsen og hans støttespillere er ekstremt. Ifølge Det internasjonale sjakkforbundets (FIDE) bestemmelser, er det i overkant av to måneder til den regjerende verdensmesteren skal forsøke å forsvare tittelen mot Vishy Anand i russiske Sotsji.

Problemet er at Carlsen-leiren overhodet ikke ønsker å spille i Russland. Ingen ønsker å oppgi hele bakgrunnen for de klare motforestillingene, men de politiske urolighetene tilknyttet landet utgjør utvilsomt en stor del av det. Manager Espen Agdestein sa til Dagbladet i går at de har forsøkt tre ulike virkemidler i forhandlingene med FIDE:

1. Å flytte kampen til et annet sted.
2. Når det ikke gikk, utsette den.
3. Få en forlenget frist til å skrive under VM-kontrakten, på grunn av det som antas å være en rekke uavklarte problemstillinger.

Dette har FIDE blankt avvist. Det betyr at Carlsen må signere kontrakten, uten å sannsynligvis vite helt hva han forplikter seg til, i løpet av morgendagen. Hvis ikke vil det norske sjakkfenomenet miste VM-tittelen.

- Det er en dramatisk situasjon som kan ende med å bli en tragedie for verdenssjakken, sier den anerkjente eksperten Torstein Bae til Dagbladet.

Massivt press

Det som gjør situasjonen enda mer prekær, er at Carlsen for tiden befinner seg i USA. Der spiller han sjakkhistoriens sterkeste turnering – Sinquefield Cup – angivelig intetanende om den dramatiske utviklingen i saken.

Overfor Dagbladet ønsker ikke manageren å kommentere om, eller eventuelt når, de vil trenge inn i Carlsens «turneringsboble» ved å fortelle verdenseneren om gårsdagens nådeløse FIDE-beskjed.

- Jeg har ikke lyst til å si noe om dette her nå. Beklager. Jeg vil si mer seinere, forteller Agdestein til Dagbladet i dag.

Manageren er en av støttespillerne som nå lever under et massivt press – utøvd av den russiske sjakkpresidenten Kirsan Iljumzjinov. Agdestein ønsker heller ikke å kommentere om det har vært kontakt mellom partene i løpet av det siste døgnet og om det i tilfellet har ført til bevegelse i saken.

- Forstår frustrasjonen

Hans Olav Lahlum er blant annet kjent sjakkekspert, politiker og historiker. Han skjønner Carlsens dilemma godt.

- Jeg forstår godt at Magnus er veldig frustrert over situasjonen. Jeg sa selv nei til å reise til Sotsji for å dekke vinter-OL, for jeg ikke var komfortabel med situasjonen i Russland på det daværende tidspunktet. Nå har den blitt enda verre.

- Jeg synes det er flott at Magnus ikke bare er en av de som bare sier «ja» uansett hvordan situasjonen er, men heller kaster blikket rundt seg hvis han synes det er foruroligende, sier Lahlum til Dagbladet.

- Magnus må spille

Hvis frykten til den vestlige sjakkverden blir bekreftet og Carlsen diskvalifiseres, vil den ukrainsk-fødte russeren Sergei Karjakin overta nordmannens plass. Det er en av grunnene til at Lahlum understreker at han mener Carlsen må gå med på å spille VM-kampen likevel.

- Jeg mener at Magnus bør spille fordi det ikke er en sportsboikott av Russland. Det er noen definerte tiltak, men en sportsboikott er ikke et av dem.

Da vinter-OL ble arrangert i samme by i februar, sa Lahlum nei til å jobbe med mesterskapet. Han syntes derimot det var bra at Norge som idrettsnasjon deltok.

- Det var til tross for betenkelighetene jeg hadde. For hva hadde skjedd hvis ikke? Jo, det hadde blitt flere gullmedaljer til Russland, noe som hadde passet president Vladimir Putin godt.

- Konsekvensen i Magnus’ sitt tilfelle, vil bli at en russisk spiller kommer inn i stedet for. Dermed kan det bli en russisk verdensmester, noe som også vil passe Putin og Iljumzjinov godt.

Tror Carlsen diskvalifiseres

Atle Grønn er sjakkekspert og førsteamanuensis ved Universitet i Oslo, med Russland som et av sine spesialområder.

Han tror den kritiske situasjonen ender på verst tenkelig vis.

- Jeg tror dessverre at det kan gå mot diskvalifisering av Carlsen. Hvis jeg skulle satt penger på noe, hadde det vært at Magnus sier nei og mister tittelen.

Grønn forteller samtidig at han synes å se at manager Agdestein nå virker mer villig enn tidligere til å gå med på FIDEs betingelser.

- Jeg synes Agdestein var litt mindre bombastisk etter at FIDE sto veldig hardt på kravene i går. Jeg synes ikke Espen var like kategorisk som han har vært tidligere. Det kan hende den norske leiren tenker at de risikerer for mye ved å si nei.

Ønsker mer informasjon

Ekspertkollega Bae venter samtidig i spenning på mer konkret informasjon fra Carlsen-leiren.

- Carlsens team har ikke gjort det klart hvilke reservasjoner de har. De har kommet med antydninger, men det hadde vært interessant å fått mer «kjøtt på beinet» om hvorfor de ikke vil signere. Om det går på spørsmål om sikkerhet, penger eller hva det er. Det er sikkert flere ting som henger sammen.

- Det er samtidig ikke å utelukke at Carlsen signerer, men det virker veldig lite sannsynlig, sier Bae.

Om han får rett, står altså VM-kampen mellom Sergej Karjakin og Vishy Anand i Sotsji i november.

Les også: Norges sjakkpresident om korrupsjonsforfulgt FIDE-regime: – Det virker som de ikke ønsker at Magnus skal delta

(Dagbladet): Sjakkmiljøet er forferdet etter at det ble klart at Magnus Carlsen kan bli fratatt sjansen til å forsvare VM-tittelen. Presidenten i Norges Sjakkforbund er tydelig på at han tror det er skjulte motiver bak FIDEs manglende vilje til å inngå kompromisser med Carlsen-leiren.

- For meg virker det som de ikke ønsker at Magnus skal delta.

- Hva er grunnen til det?

- Han som eventuelt hopper inn i stedet, heter Sergej Karjakin. Ironisk nok er han opprinnelig ukrainer, nå russer, sier sjakkpresident Jøran Aulin-Jansson til Dagbladet.

- Ligger en plan bak

11. august vant korrupsjonsforfulgte Kirsan Iljumzjinov presidentvalget mot utfordrer Garry Kasparov. Det gjorde han ikke uten støtte fra sin gode venn, Russland-president Vladimir Putin.

Kilder i sjakkmiljøet Dagbladet har pratet med, er ikke i tvil om at russiske myndigheter ønsket å beholde presidentvervet i FIDE. Aulin-Jansson ønsker ikke å svare på om han tror FIDEs behandling av Carlsen nå er en form for Iljumzjinov å gjengjelde tjenesten fra Putin på, men sier likevel følgende:

- For meg virker det som det er en plan bak dette her.

- Det er en grunn til at noen slåss så hardt som de gjorde under valgkampen for å forsøke å få et nytt regime. Dette er et klart bevis på hvorfor. I tillegg ser alle de store turneringene i FIDE-regi ut til å bli lagt til høyre for Sverige framover. Det er ikke spesielt positivt, det heller, sier Aulin-Jansson.

Sjokkerende situasjon

Norges sjakkpresident betegner samtidig den sjokkerende situasjonen slik:

- Vi synes det vil være trist, dumt og leit om Magnus mister tittelen.

- Hva tror du eventuelt konsekvensene vil bli?

- Jeg tror VM-tittelen faller ganske kraftig i verdi om den skal utkjempes av to andre. Effekten vil være at den ikke henger så høyt som den burde. Jeg tror vel stort sett at alle som kan noe om sjakk forstår at Magnus er den suverent beste sjakkspilleren i verden, sier Aulin-Jansson.

Vil prege Carlsen

Han kjenner Carlsen godt, og tror også at sjakkfenomenet vil ta dette tungt.

- Det er klart Magnus kommer til å synes at dette er veldig trist og dumt. Det er ikke alle forunt å kunne bli verdensmester i sjakk.

- Hvordan vil de øvrige reaksjonene bli?

- Det blir helt sikkert en stor skuffelse i hele sjakkverden. Samtidig så både tror og håper jeg at de aller, aller fleste etter hvert vil forstå grunnene som eventuelt vil bidra til at Magnus ikke signerer kontrakten.

- Ikke optimistisk

– Hva vet du om de konkrete årsakene til at Carlsen ikke vil spille i Sotsji?

- Jeg tror det er flere grunner som veier ganske mye. Uten at jeg vet nøyaktig hva Magnus tenker, så tror jeg ikke han er spesielt begeistret for prosessen – måten FIDE har lagt opp kommunikasjonen med dem på. Samtidig skaper situasjonen i Ukraina ytterligere vanskeligheter. Han har vanskelig for å forstå hvorfor FIDE ikke vil utsette dette her.

- Hvilket utfall tror du konflikten får?

- FIDE har hittil vært veldig bastante, så jeg er ikke særlig optimistisk. Det er jeg ikke. Jeg er kjent med ordlyden fra FIDE. De virker ikke spesielt villige til å inngå kompromisser, sier presidenten i Norges Sjakkforbund.

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med FIDE-president Kirsan Iljumzjinov eller noen av hans representanter i denne saken.

(Dagbladet): Det foregår akkurat nå en væpnet aksjon i Grimstad, melder avisa Agderposten.

Ifølge avisa er væpnet politi oppstilt rundt Dahlske videregående skole i Grimstad sentrum.

- Det er en pågående aksjon politiet har og som vi jobber med å få kontroll på, sier operasjonsleder i Agder politidistrikt til Dagbladet.

Et vitne som er til stede der politiet aksjonerer i Grimstad, forteller at et område på rundt 400 meter er sperret av fullstendig.

Ifølge Fædrelandsvennen er aksjonen rettet mot et hus i nærheten av den videregående skolen.

Saken oppdateres

(Dagbladet): Tidligere i dag meldte avisa Varden at Høgskolen i Telemark har vedtatt å forby bruken av det omstridte plagget når studentene er i en såkalt læringssituasjon.

Nå varsler også Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) innstramming av dagens regler:

- Vi har ikke et generelt forbud mot nikab, men en policy som sier at i læringssituasjoner, og ute i praksis der det kreves at man har et åpent ansikt, vil bruk av nikab være uforenlig med deltakelse i slike øvelser. Dette vil gjelde for eksempel for sykepleiere og lærere, sier studiedirektør Marianne Brattland ved HiOA til Dagbladet. 

- Vi gjennomgår nå vår policy, og ønsker å tydeliggjøre denne for studentene, slik at de er kjent med dette før de starter sine studier hos oss, sier studiedirektøren, som foreløpig ikke vil røpe hva innstrammingen innebærer.

- Har det vært situasjoner der policyen deres har blitt utfordret?

– Unntaksvis. Det har skjedd. Men det har løst seg, og ikke vært et problem for oss, sier Brattland.  

Nikab-nekt

Ifølge avisa Varden fikk en student ved lærerutdanningen i Telemark beskjed om å ta av seg nikaben, eller slutte.

Begrunnelsen er at studentene må vise ansikt for å kommunisere med andre.

- Dialog og kommunikasjon er en essensiell del av læringsmiljøet, både når studentene er på høyskolen, og når de er ute i praksis. Det innebærer at de ikke kan dekke til ansiktet, sier Arild Hovland til Varden.

Hovland er dekan ved Fakultetet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.

Han sier at skolen ikke har forbud mot religiøse symboler eller mot islam, men at de ikke aksepterer plagg som dekker til hele ansiktet i læringssituasjonen. Det vil være fritt fram å bruke nikab ellers på skolens område.

Ikke varslet

Studentene ved Høgskolen i Telemark var ikke varslet om forbudet.

- Vi har ikke fått diskutert dette ennå. Vi skal ha et møte på onsdag. Inntil da mener vi ikke så mye, men det er en viktig debatt, sier studentleder Camilla Berg Rindahl til Dagbladet.

Venstre har tidligere vært skeptisk til forbud, men vil ikke kritisere Høgskolen i Telemark for nikab-nekten.

- Vi har tidligere sagt at vi ikke ønsker noe generelt forbud mot niqab i samfunnet, men vi har forståelse for at det i enkelte situasjoner er nødvendig å vise ansiktet for å kommunisere på en god måte, slik det er i en undervisningssituasjon. Vi mener derfor at dette må være opp til den enkelte institusjon å avgjøre, sier Venstres representant Iselin Nybø i utdanningskomiteen til Dagbladet.

Tidligere har fylkeskommunene Akershus og Østfold vedtatt nikab-forbud i de videregående skolene.

(Dagbladet): Skuespillerparet Angelina Jolie (39) og Brad Pitt (50) har utvekslet sine løfter om evig troskap, og sagt ja til å bli rette ektefolk.

Det melder både nyhetsbyrået AP og Sky News på Twitter.

«En talskvinne for paret sier at Brad Pitt og Angelina Jolie giftet seg lørdag i Frankrike», skriver Sky News.

Ifølge AP, fant det svært private bryllupet sted i et lite kapell i vinslottet Chateau Miraval, som ligger i bryen Correns i Sør-Frankrike. Bare parets nærmeste familie og venner skal ha vært til stede.

Lot barna ta del

Angelina Jolie og Brad Pitt møtte hverandre under filminnspillingen av «Mr. & Mrs. Smith» i 2005.

I 2006 fikk paret deres første biologiske barn, og siden har de adoptert flere. De to filmstjernene har i dag seks barn sammen: Maddox (13), Pax (10), Zahara (9) og Shiloh (8), samt tvillingene Knox (6) og Vivienne (6) – som ble født i Nice i Frankrike, ikke langt fra byen der Pitt og Jolie nå giftet seg.

En talsmann for paret sier til AP at barna tok del i bryllupet. Eldstesønnene Maddox og Pax skal ha geleidet bruden til alteret, Zahara og Vivienne hadde roller som blomsterpiker, mens Shiloh og Knox bar ringene.

Pitt har tidligere uttalt at barna har hatt lyst til at foreldrene skal gi hverandre sine «ja» og bli mann og kone, og for to år siden sa han at det «skjer snart».

- Barna maser mer og mer, og det er noe jeg vil gjøre i løpet av livene deres. Men jeg føler også at tida har kommet, sa han til People.

Rykteflom

Nå har paret altså klart det få Hollywood-par klarer: Å holde bryllupet svært hemmelig.

Bryllupsryktene har florert rundt paret omtrent siden de ble et par for ni år siden. I 2006 ville ryktene ha det til at de skulle gifte seg i Italia.

Paret, populært kalt «Brangelina», har lenge vært klar på at de ikke vil gifte seg før homofile ekteskap blir gjort lovlig i USA.

- Angie og jeg skal vurdere bryllup når alle andre i dette landet som vil gifte seg, har juridisk mulighet, har Pitt uttalt.

Forlovet i to år

I 2012 ble paret forlovet. Det året ble det lovlig for homofile å gifte seg i tre av de amerikanske statene, og Barack Obama gikk offentlig ut og sa at han støtter likekjønnet ekteskapet - som første amerikanske president.

Per dags dato er likekjønnet ekteskap mulig å gjennomføre i 19 av de 50 amerikanske statene.

- Ja, det stemmer at de er forlovet, sier Pitts manager Cynthia Pett-Dante til People i 2012.

I fjor sommer ble det vedtatt at gifte par av samme kjønn skal ha de samme føderale rettigheter som andre gifte par i USA.

Jolie har tidligere vært gift med den britiske skuespilleren Jonny Lee Miller, i tre år på slutten av 90-tallet, og med Billy Bob Thornton fra 2000 til 2003.

Pitt var gift med skuespiller Jennifer Aniston fra 2000 til 2005.

(Dagbladet): Kringkastingsrådet har i en lang sesjon i dag drøftet NRKs dekning av den israelsk-palestinske konflikten og krigen på Gaza i sommer. Underveis i drøftinga har NRK-ledelsen blant annet tatt selvkritikk på at kanalen burde fokusert mer på Hamas og bakgrunnen for krigen, og at man burde vært mer kritisk til bruken av legen og aktivisten Mads Gilbert som kilde til informasjon.

Bakgrunnen for drøftinga er et stort antall klager til Kringkastingsrådet – de fleste fra israelvenner som mener statskanalen er pro-palestinsk, men også med motsatt utgangspunkt.

For dårlig om Hamas

Rådmedlem Elin Ørjasæter var blant dem som uttrykte at NRK har vært for dårlige på å opplyse publikum om den palestinske bevegelsen både USA og EU har definert som terrorister.

- Jeg er blant dem som overhodet ikke har peiling på Midtøsten. Slik sett er jeg en representativ tv-seer. Og jeg har måttet gå helt andre steder enn til NRK for å forstå hvem Hamas er og hva de driver med, sa Ørjasæter.

Utenrikssjef Knut Magnus Berge sa seg enig i at NRK burde vært bedre på å presentere bakgrunnsstoff fra konflikten, selv om direktør for nyhetsdivisjone, Per Arne Kalbakk, påpekte at kanalen har sendt en rekke dokumentarer på andre flater enn i nyhetssendingene som gir dypere forståelse av det som skjer.

Når det er stilt færre kritiske spørsmål til Hamas enn til de israelske myndighetene i den totale dekninga av krigen, handler det om at israelerne er mer tilgjengelige for journalister, mener NRK.

Risikerer å bli skutt

Utenriksreporter Sidsel Wold avviste i møtet at Hamas påla journalister ble pålagt begrensninger på hva de fikk filme i Gaza.

- Men når vi er i Gaza, reiser vi fort inn og fort ut ogjen, og for min del så jeg aldri noe til Hamas. Det er jo slik at den som oppholder seg i nærheten av en av Hamas’ rakettutskytingsramper, nærmest ber om å bli skutt selv, sier hun.

NRK har imidlertid brukt bilder av Hamas’ voldshandlinger som er innkjøpt av nyhetsbyråer, ifølge Berge.

Statskanalen har også mottatt mange klager på bruken av legene Erik Fosse og Mads Gilbert som kilder til nyheter.

Rådsmedlem Frank Rossavik var blant dem som stilte seg bak denne kritikken.

- Gilbert fortjener skryt for sin medisinske innsats, men NRK stiller ikke spørsmål ved hans politiske agenda. Det måtte det en danske til for å gjøre, sa Rossavik.

Burde vært kritisk

Kalbakk mener bruken av Fosse og Gilbert som kilder var mer problematisk i den forrige krigen på Gaza-stripa, da NRK ikke hadde egne folk inne i krigsområdet.

- Da fungerte de nærmest som våre korrespondenter. Denne gangen mener jeg vi har vært tydeligere på at de også er politiske aktivister, men jeg er enig i at vi burde gått mer kritisk på Gilbert i intervjuene ved hjemkomsten til Norge, sa Kalbakk.

Svært mange av klagene til Kringkastingsrådet har gått på konkrete enkeltuttalelser fra reportere som Wold og Odd-Karsten Tveit – slik som at israel ikke bryr seg om motpartens sivile tap eller at israelske soldater «skyter mot alt som rører seg».

Disse har imidlertid blitt beklaget av NRK i etterkant, og rådet har forståelse for at reportere under stort arbeidspress midt i en krigssone kan komme til å avgi uheldige uttalelser på direktesendt fjernsyn.

Utenriksreporter Gro Holms argumentasjon for at amerikanske medier har slagside i konflikten fordi de i mange tilfeller har jødisk eierskap, noe Holm bela i en kronikk ved å vise til en rasistisk tabell med opprinnelse på det nazistiske nettstedet Stormfront, fikk imidlertid hard kritikk av rådet.

- NRK har flere ganger beklaget dette, og Holm har beklaget at materialet kunne koples til et nazistisk nettsted, men hun har ikke beklaget selve innholdet i tabellen, mener Ørjasæter.

Sterke følelser

Selv om flere av medlemmene i Kringkastingsrådet, som Ørjasæter, Sp-politiker Erlend Grimstad og Frp-politiker Finn Erik Holm mener dekninga av Gaza-krigen i sum har vært ubalansert i Israels disfavør, uttrykte rådet støtte til reporterne som reiser til krigssonen for å rapportere det de ser med sine egne øyne.

I innledninga til diskusjonen ga Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes honnør til NRKs Midtøsten-reportere.

- Det har skjedd glipper, men NRK har ikke vært dårligere enn BBC og CNN, mener han.

- Jeg har selv 41 års erfaring som utenriksjournalist, og jeg har analysert og kommentert en rekke konflikter og fått svært mange reaksjoner fra leserne. Jeg er blitt kalt alt fra CIA-agent til løpegutt for KGB. Det viser hvordan følelsene går høyt, både hos myndighetspersoner og vanlige folk. Alle har sin oppfatning av hva som er rett og galt, sa Dragnes.

Kringkastingsrådets fulle uttalelse lyder ifølge Aftenposten slik:

«Kringkastingsrådet har motatt rundt 50 klager på dekningen av Gaza-krigen i sommer. Langt de fleste har vært kritiske. Klagene gjelder både enkeltutsagn, kildebruk og balanse generelt.

Rådet erkjenner at det er svært krevende oppgave å rapportere fra et krigsområde som dette, når engasjementet i den norske befolkningen er så stort.

Kringkastingsrådet mener likevel at NRK i for liten grad har satt kritisk søkelys på Hamas? rolle. I en tidlig fase av konflikten lyktes ikke NRK godt nok med å skille propaganda fra dokumenterbar informasjon.

Rådet har med tilfredshet registrert at NRK underveis fikk frem flere stemmer og at dekningen ble mer nyansert.

Kringkastingsrådet oppfordrer NRK til i større grad å formidle bakgrunnsinfo om Midtøsten-konflikten.Rådet forventer at NRK har et bevisst forhold til grensegangen mellom nyhetsrapportering og kommentarvirksomhet.»