bilindustrien

(Dagbladet): - Hadde jeg visst hva som skulle skje den natten, så hadde jeg aldri blitt med, sier en 27 år gammel mann i Oslo tingrett.

Han er tiltalt for å ha vært med på ranet som endte med at svenske Jonna Rask (26) ble drept i Fredensborgveien 14 i Oslo 30. april i fjor, og forklarte seg i retten i dag.

27-åringen er ikke tiltalt for drapet. Det er derimot hans lillebror (21), da påtalemyndigheten mener han kunne ha avverget drapet. En 29 år gamle svensk-brasilianeren har innrømmet delvis straffskyld for å ha utført knivdrapet. 

Hadde fått «bot»

Oslo-mannen sa i retten i dag at de skulle «hente penger» i leiligheten, som det skulle ha blitt solgt hasj fra tidligere.

- De hadde fått en «bot», fordi det var noe de ikke hadde betalt tidligere, sier han.

- Jeg mener de skyldte noe sånt som 50 000, sier han og forklarer at de skulle dele beløpet, og eventuell narkotika hasj og marijuana de måtte finne, på fire.

Mannen jobbet inntil han ble pågrepet deltid i en møbelforretning i Oslo. Han sier han ble med på det fatale ranet fordi han tenkte det var «enkle penger».

- Jeg trengte penger, og hørte at det hadde gått ganske lett forrige gang.

Ville feste

Han sier han overtalte lillebroren, som nå er ransdømt, til å bli med.

- Jeg sa at det ville gå fort, som forrige gang, og sa at vi ville ha litt penger til å feste med natt til 1. mai.

Svensk-brasilianeren og 27-åringens lillebror er også tiltalt for et innbrudd i samme leilighet to uker tidligere. De spurte de en annen svensk jente «hvor narkotikaen var», før de ifølge tiltalen stjal et mindre pengebeløp, en bærbar PC, en playstation og en kniv. I retten i dag kom det også fram at det skal ha blitt stjålet ca 20 000 kroner.

Mennene var utstyrt med øks, brekkjern og kniv under ranet.

27-åringen sa i retten i dag at han ikke visste at noen av de andre hadde med seg kniv.

- Vi hadde med øks og brekkjern til å bryte oss inn med, sier han.

De klarte å bryte seg inn, blant annet etter at de sparket den inn og slo med øksa. Retten hørte i går to nødsamtaler som ga et bilde av hvor dramatisk Rask og de andre i leiligheten opplevde ranet:  Én svært kort fra Jonna Rask selv, og én lenger fra en livredd og sjokkert nabo.

- Fryktelig

En venninne har beskrevet Rask slik for Dagbladet tidligere:

- Hun var en flott person. Livsglad og veldig smart. Alle i vennegjengen er i sjokk. Hun var en veldig menneskeglad, åpen og lite redd person.

Rasks mor vitnet i retten i dag, og fortalte om hvordan hun har hatt det etter at datteren gikk bort. Hun ble klar over drapet da hun leste om det på nettet.

- Jeg ringte til Jonna, men hun tok ikke telefonen. Jeg fortsatte å ringe, men fikk ikke kontakt. Så ringte svensk presse meg senere på kvelden, og sa at hun var drept. Det var en fryktelig opplevelse, sa hun.

Initiativtaker og appellant Faten Mahdi Al-Hussaini (19) har mottatt flere trusler etter demonstrasjonen mot ekstremisme i Oslo mandag.

Tirsdag mottok hun flere meldinger på Facebook, blant annet om at hun skal bli et offer for ekstremistgruppen Den islamske staten (IS), som demonstrasjonen var rettet mot, ifølge TV 2.

– Det første jeg tenkte er at dette kommer fra folk som virkelig ikke har noe å gjøre. Hvorfor skal de bruke tiden sin på meg? De skremmer meg ikke, og jeg kommer ikke til å stoppe med dette arbeidet videre, sier Al-Hussaini.

Opptil 5.000 mennesker deltok på demonstrasjonen, som 19-åringen og to andre tok initiativ til. Al-Hussaini holdt første appell da toget kom fram til Stortinget. Hun nekter å la seg skremme av meldingene.

– Jeg vil kjempe mer og mer for å få stemmen min fram, sier hun.

(NTB)

(Dagbladet): I boka «I bevegelse» som lanseres i dag, skriver Ap-lederen at han tror 22. juli-terroren er en av årsakene til at Ap tapte valget i 2013.

Ville legge 22.juli bak oss

- En av årsakene til skifte av flertall i 2013, tror jeg var at velgerne ville legge 22. juli bak seg, all diskusjonen om ansvar og beredskap og svikt.

- Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet hadde både oppslutning og tillit. Men noe var preget. Historiske paralleller har alltid sine begrensninger, men vi har sett lignende utslag tidligere.

Winston Churchill ledet britenes kamp til seier under den andre verdenskrigen, og han hadde stor popularitet og anerkjennelse hos de britiske folk. Men ved første korsvei etter krigen valgte britene Labour. De ville videre, bort fra krigen, inn i fremtiden, skriver Støre.

Han mener den politiske langtidseffekten av 22. juli er undervurdert.

Resten av stortingsperioden etter terroren ble preget av saken og spørsmålet om ansvaret som for det som hadde sviktet.

Tappet oss for krefter

- 22. juli tappet oss for krefter, eller rettere sagt, det krevde at vi brukte tiden og kreftene våre til mye annet enn å tenke på og fronte morgendagens politikk, skriver Støre.

Han viser til at flere statsråder og Ap-politikere satte dagsorden med bøker og utspill før valget i 2009.

- Det ble knapt tid til slikt før valget i 2013. Om vi var preget av åtte år i regjering, får andre vurdere. At vi var preget av alt som møtte oss den 22. juli og i månedene etter, er jeg ikke i tvil om, skriver Støre.

Tydelig ulv i en utydelig flokk

Ap-lederen mener at det politiske Norge ikke tatt oppgjøret med holdningene som skapte Anders Behring Breivik.

- La personen Breivik ligge. Men hans ideologiske inspirasjonskilder er åpne og tilgjengelige, ja, det kan virke som de er mer normaliserte i 2014 enn i 2011.

- Gjerningsmannen fra 22. juli var alene, marginalisert, utenfor sosial kontroll og farlig. Den tydelige ulven fra den utydelige flokken. Men hvor kommer flokken fra, og hva gjør den med oss, spør Støre.

Da han presenterte boka på en pressekonferanse i dag stilte Støre spørsmål ved om mediene åpnet mer opp for ekstreme ytringer enn de ville gjort uten 22. juli.

- Jeg så en tendens i mediene om at det bør være en åpenhet for ekstreme ytringer og at det var ekstra viktig å slippe disse stemmene til. Ville Fjordmann fått stipend fra Fritt ord om ikke 22. juli hadde skjedd? Jeg er ikke sikker på det, sier Støre.

- Jeg er en av dem som opplever at jeg ikke har hatt ro etter samfunnsdebatten etter 22. juli. Vi har ikke trengt inn i det aller vondeste. Hva er det som rører seg som gjør ekstrem vold mulig. Jeg har ikke eksakte svar. Det finnes ikke et svar med to streker under, sier Støre på lanseringen.

Fullt navn i kommentarfeltene

Han mener det er riktig og viktig at de fleste større avisene nå krever fullt navn for innlogging i kommentarfeltene.

I kapittelet «Tidsskillet. Essay om 22. juli og sammenhengen mellom holdninger og handlinger» forteller Støre for første gang om sin opplevelse av den mørke dagen 22. juli 2011. Om den fine dagen før, da han hadde vært på Utøya, holdt innlegg, svart på kritiske spørsmål av engasjerte AUF-ere og spilt fotball.

Samme dag hadde han på trykk en artikkel i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende under tittelen «Uro», som handlet om finanskrise og politisk krise i Europa. Om hva samtiden tenker rett før historien tar en brå vending.

- Poenget er at vi ofte ikke vet, selv rett før det skjer,» skrev Støre i kronikken, som viste seg å bli skremmende aktuell.

Fra bunnen av MS «Thorbjørn» varslet Eskil Pedersen Jonas Gahr Støre om terrordramaet på Utøya.

22. juli var Støre tilbake på hytta i Tvedestrand. Der mottok han de første meldingene om eksplosjonen. Han så TV-bildene fra regjeringskvartalet og skjønte at det var en katastrofe.

Statssekretær Gry Larsen hadde snakket med Eskil Pedersen, som meldte om skytedrama på Utøya. Hun ba Støre ringe AUF-lederen.

- Jeg fikk tak i ham, en ufattelig samtale, han snakket fra bunnen av MS »Thorbjørn» et sted i Tyrifjorden, fortalte han, tydelig preget, men klar i stemmen:

«En mann går rundt og dreper på Utøya, han har skutt Monica, du må varsle politiet!»

Så forteller Støre om den dramatiske kvelden og natta i statsministerboligen, om meldingene om 70-80 drepte som tikker inn, og som etter hvert blir bekreftet. Støre ser ser for seg ansikter, ungdom han kjenner og møtte i teltleiren og tenker på hvem som er rammet. Usikkerheten preger alle.

Aldri sett Jens så mørk

- Det synes på Jens. Et mørkt alvor siger inn over han. I alle årene vi har jobbet sammen, har han hatt evnen til å beholde roen, være en som oppsummerer etter å ha lyttet, også når mye flyter, og usikkerheten sprer seg. Sånn er han også i kveld. Men jeg har aldri sett ham så mørk, skriver Støre.

Etter hvert blir det klart at det ikke er terror utenfra, men norsk terror på norsk jord.

Støre stiller spørsmålet: Hva er det med sosialdemokratiet som som utløser et hat som igjen motiverte det voldeligste angrepet i det moderne Norgeshistorie?

- Vi må gå dypere

Han mener svaret ikke bare finnes ved å etterforske gjerningsmannen eller granske hvorfor nødetatene sviktet.

- Vi må gå dypere. Det har vi til gode å gjøre. De dypere sammenhengene bak ugjerningen den 22. juli er ikke utredet, knapt nok overflatisk omtalt.

Mange vil være uenige og peke på den store mobiliseringen, det brede engasjementet, alt mediene har brakt til torgs. Det underkjenner jeg ikke, skriver han.

Likevel spør jeg om vi har gått dypt nok, til kjernen i hvorfor en ung mann i det moderne Norge kunne ty til slik vold, forankret i en tydelig politisk argumentasjon som vi vet han langt fra er alene om. Hvorfor har vi ikke gått til denne ubehagelige kjernen, skriver han.

Ansvar og skyld for holdningene

- Etter krisehåndteringen og selvransakelsen er det en tredje fase, som handler om ansvar bortenfor det juridiske ansvaret for handlingen og det politiske ansvaret for samfunnets beredskap. Jeg mener det handler om forståelsen av ansvar for holdningene som ledet til handlingene, skriver Støre.

Etter 22. juli avslørte TV2 et hemmelig opptak hvor to kandidater fra partiet Demokratene klager over den sittende regjeringen. En av dem sier han gjerne skulle ha fått tak i et navgitt regeringsmedlem, og skutt ministeren i nakken med en pistol. TV2 kuttet ut navnet. Demokratenes leder Vidar Kleppe tok avstand fra sine partifeller.

- Et par dager senere ble jeg kontaktet av PST. De fortalte at den navngitte ministeren var meg. Det var ubehagelig. Det gjaldt selve trusselen, at to voksne menn snakker i detalj om å avlive et annet menneske.

- Det var også en dypere uro, ubehaget av å få vite om at slike samtaler faktisk foregår, tanken på at det neppe bare var disse to, at det kunne være mange flere og noen med enda verre tanker og ideer om å bruke vold, skriver Støre.

Høyreekstremisme

Han viser til Øyvind Stømmens bok «Den sorte tråden», om oppblomstringen av høyreekstremistiske, nyfascistiske og nynazistiske grupperinger i Europa og Norge etter andre verdenskrig.

Etter 11. september har war-bloggere med sterk kritikk mot det flerkulturelle samfunn og islamkritikk vokst, skriver han.

- Peder Jensen, alias Fjordmann, skriver på de internasjonale nettstedene i polert form, men med et knallhardt budskap der han maner til opprør fra de innfødte. Han vil opppheve det parlamentariske demokratiet, angriper feminismen, ønsker seg en nasjonal gjenfødelse, og tviler på at det hele kan lykkes uten et væpnet, folkelig opprør.

- Nettet gir slike tanker og teorier bred spredning. Politikeren fra Demokratene som ville henrette et norsk regjeringsmedlem, har mye å velge i for å finne inspirasjon til sine tenkte handlinger. Det hadde også Anders Behring Breivik. Kan andre ha det, spør Støre.

(Dagbladet): Et kapittel i boka «I bevegelse» er viet høyrepopulistiske partier i Europa.

Her tar Ap-leder Jonas Gahr Støre et durabelig oppgjør med Fremskrittspartiet.

Les Frp-leder Siv Jensens svar: - Støre kaller det populisme, jeg kaller det å ta vanlige folk på alvor

Både for og mot ulv

Han mener Per Sandberg i sin bok «Mot min vilje» illustrerer populismens kjerne:

Kom man til en bygd som var mot ulv, så var man mot ulv. Kom man til et sted der de var for, så var man for.

Man lover at Mullah Krekar skal på første fly ut, men ved maktens bord heter det nå at Norge må følge sine folkerettslige forpliktelser, skriver Støre.

- Ikke noe parti får gjennomført alt de ønsker. Men for de høyrepopulistiske partiene er løfter i en annen kategori. De er ikke ment for gjennomføring, de er ment for mobilisering – ofte på sviktende grunnlag, og det bør vi avdekke, svarer Støre på et spørsmål fra medforfatter Jonas Bals.

Tar avstand fra vold

Støre sier Frp i hele sin historie har vært et høyrepopulistisk parti gjennom utspill og fanesaker, men han understreker at partiet ikke er ekstremistisk og tar konsekvent avstand fra vold.

Han sier regjeringsalliansen med støtte fra KrF og Venstre likevel er en historisk hendelse i europeisk kontekst.

Populistisk puls

- Med årene har Fremskrittspartiet utviklet seg til å bli likere de andre partiene, mer midt i strømmen, med forslag til løsninger i hele bredden av det politiske landskapet.

Partiet har likevel beholdt det jeg vil kalle en populistisk puls: Like jevn som pulsen slår, kommer det utspill som berører de mørkere refleksene, utspill som tar tak i en hendelse eller tilstand og blåser det opp som et stort og bredt problem, ofte i et uforsonlig og noen ganger hatefullt språk, skriver Støre.

Han mener Frp legger mer vekt på å male ut problemet enn å peke på løsningen, noe som også er typisk for populistisk politikk.

Hiv dem ut

- Kommer det innvandrere vi ikke synes passer inn, er budskapet å hive dem ut. Hører vi en melding om at det er utført terror i Allahs navn, er budskapet at alle med muslimsk tro er suspekte, skriver Støre.

- Så har partiet søkt makt, og derfor søkt til sentrum og greid å manøvrere seg i en posisjon som uunnværlig brikke i puslespillet om regjeringsmakt på borgerlig side.

-Siv Jensen må anerkjennes for å ha utviklet, justert og gjennomført denne strategien, mener Støre.

Fraskriver seg ansvar

Han peker samtidig på at Frp’s sentrumsorienterte meninger på noen områder kan bidra til å normalisere andre områder, som et fremmedfiendtlig budskap.

- At Høyre tar Fremskrittspartiet med i regjering, bidrar til legitimeringen. Det gjør også omfavnelsen fra støttepartiene KrF og Venstre.

- De sier de forholder seg til det som er skrevet, i samarbeidserklæring og regjeringserklæring, ikke til budskapene om snikislamisering. Etter min mening er det å fraskrive seg ansvar, skriver Støre.

Han mener veien å gå ikke er å demonisere Frp.

«Skal ha skal ha»

- Vi bekjemper politikken deres, og det jeg mener er hulheten i de kraftfulle løftene de løper fra, ved å møte dem rett på sak. Frp representerer en misnøye som er vanskelig å forestille seg i et fattigere samfunn, en for klagepopulisme der man krever av fellesskapet og staten, samtidig som skatter og avgifter skal ned.

«Skal ha, skal ha» som Odd Børretzen sang, men helst uten å bidra selv i form av skatter, avgifter og ansvar. Prisen for å ikke bidra er at den staten Frp krever av, ikke lenger vil ha noe å levere.

En slik schizofreni ville rett og slett vært utenkelig om det ikke var for oljeformuen, sier Støre.

Leder i Skolenes landsforbund (SL), Anne Finborud, tar til orde for at arbeidsgiveransvaret for lærerne blir overført til staten.

- Det er Stortinget og staten som bestemmer læreplaner og skolepolitikk. Da er det naturlig at det er de som også har ansvar som arbeidsgiver. For å sikre nasjonal styring av fellesskolen krever Skolenes Landsforbund at arbeidsgiveransvaret føres tilbake til staten, sier hun.

Staten hadde dette ansvaret fram til 2004, da det ble overført til kommunene. Dermed ble KS forhandlingsmotpart i lønnsoppgjøret i stedet for staten – til store protester fra lærere.

- Det var jo nesten generalstreik den gangen. Det er et enstemmig landsmøte i SL som ønsker dette, sier hun.

Selv om staten aldri var noen enkel forhandlingsmotpart for lærerne, har de slitt tungt mot KS også.

- Det er fjerde hovedoppgjør at vi havner i konflikt med KS. Det er helt sentralt i konflikten at staten bestemmer hva skolen skal være, mens KS bestemmer vilkårene. Det er et trekantforhold som det ikke er reflektert nok over, sier hun.

Hun fortellere at de i forhandlingene som strandet i går kom med forslag til KS om at det skulle settes ned en gruppe for å vurdere forholdet mellom stat, kommune og lærerne. Forslaget ble etter det Dagbladet kjenner til kontant avvist av KS.

Støtte

LO-forbundet Skolenes Landsforbund har drøyt 6000 medlemmer. Den definitive stormakten blant lærerorganisasjonene er Utdanningsforbundet, med drøyt 158 000 medlemmer. Også de er åpne for å bytte ut KS som motpart.

- Dette kan være en måte for staten å få et tydeligere grep om skolen, sier nestleder Steffen Handal til Dagbladet.

Også han minner om at det er staten som legger føringer på innholdet i skolen og at det da kanskje var naturlig at de også fikk ansvaret for betingelsene til lærerne.

- Situasjonen vi er i nå illustrerer dette problemet godt. Den sittende regjeringen sier de satser på skolen. Samtidig styrer KS forhandlingene inn i et spor mot konflikt med lærerne.

Men Handal viser til årene da forbundet hans forhandlet med staten. Det var vanskelige forhandlinger da også.

- Mange framstiller staten som et nirvana av ressurser. Det tror jeg ikke noe på. Som motpart har de mange av de samme synspunktene som KS. Det er slettes ikke sikkert at det ville vært lettere å forhandle med dem, sier Handal.

Opptrapping

Lærerforbundene varsler ny opptrapping av streiken i løpet av uka. KS sier organisasjonen snart går tom for nye forslag for å få en slutt på streiken.
Skolenes Landsforbund varslet mandag at ytterligere 73 lærere blir tatt ut i streik fra 1. september.
I løpet av mandag vil Utdanningsforbundet planlegge hvor deres neste streikeuttak vil skje, men de vil ikke si noe om hvilke skoler som blir rammet.

- Dagen i dag vil vi bruke til å snakke med lokale streikeledere, ha politiske møter og avklare hvor og når ytterligere uttak vil skje, sier  Handal, til NTB.

Når Utdanningsforbundet har planlagt og varslet sin arbeidsgiver KS om hvor streiken vil trappes opp, vil det gå minst fire dager før opptrappingen kan tre i kraft.

- Uten grunn

Under sonderingsmøtet søndag kveld brukte de fire lærerforbundene under en halvtime på å bestemme seg for å si nei til samtlige av forslagene fra KS. De mener at dersom uenighet om tilstedeværelse oppstår lokalt mellom rektor og lærere på en skole, skal dagens ordning for tilstedeværelse videreføres.

Det er den aller enkleste løsningen uten å tvinge lærerne til å være mer på skolen, ifølge Utdanningsforbundet.
Handal sier at han ikke kan se noen grunn til at KS skal tviholde på kravet om økt tilstedeværelse, og sier at kun å kreve mindre pålagt tilstedeværelse ikke er noen løsning.

- Jeg er redd for at det har gått prestisje i dette og at KS-styret må vinne fram for å komme ut av situasjonen av æren i behold. Det er dette punktet som står i veien for at vi kan sette oss ned ved forhandlingsbordet, mener Handal.

Tom verktøykasse

KS-leder Per Kristian Sundnes sier at det er hensynet til norske elever som gjør at de holder fast ved punktet om økt tilstedeværelse i skolen.

- Det er så mange utfordringer i norsk skole i dag. Én tredel av elevene ved videregående faller av og vi får elendige PISA-undersøkelser. Flere undersøkelser viser at samarbeidskultur mellom lærere og elever — og særlig lærere imellom — blir bedre gjennom økt tilstedeværelse på skolen. Det er derfor dette er viktig for oss, sier Sundnes.

KS på sin side er villig til å beholde dagens avtale om at lærerne må være henholdsvis 29, 31 og 33 timer på skolen, avhengig av om de underviser på barne- og ungdomsskole eller videregående skole.
Med dette utgangspunktet presenterte de tre ulike forslag som ga enten fire planleggingsdager mer i året, to planleggingsdager mer i året eller 114 timer økt tilstedeværelse på skolen i løpet av året. Alle forslagene fikk et nei fra Utdanningsforbundet.

- Vår verktøykasse blir stadig tommere jo flere avslag vi får, sier Sundnes.

Flere i streik

Til sammen er over 7.800 medlemmer i de fire lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og Musikernes fellesorganisasjon for tiden i streik.
Myndighetene kan iverksette tvungen lønnsnemnd dersom konflikten setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for deler av eller hele befolkningen.

- Det er dermed i utgangspunktet vanskelig å gå inn med tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken. Men myndighetene kan likevel bruke muligheten når de føler at det er nødvendig. Hvis streiken blir langvarig, vil de nok til slutt gjøre det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip sier til Dagbladet at tungen lønnsnemnd kan være aktuelt om streiken blir langvarig.

(Dagbladet): CBS News melder at en ni år gammel jente skjøt sin skyteinstruktør i hodet da han skulle lære henne å bruke våpenet på en skytebane i Arizona, USA.

Vådeskuddet traff instruktøren i hodet, og han ble fraktet til sykehuset i all hast.

CBS News melder at tilstanden til instruktøren ikke er kjent.

Jentas familie var til stede da ulykken skjedde.

• Dagbladet følger saken.

– Dette oser av mistro, utbryter Karin Andersen (SV) da hun hører om pakistanske Muhammad Fateh (76) som har seks barn og 24 barnebarn i Norge.

Slik Dagbladet skriver i dag, har Fateh vært 22 ganger på besøk i Norge siden 1991, men fikk i sommer nei på sin siste visumsøknad.

- Jeg synes at en bestefar som har reist ut og inn av Norge og besøkt barnebarna i flere år skal få lov til å fortsette å gjøre det. Jeg er bestemor selv, og besøker barnebarna ofte, og det behovet har vel de fleste besteforeldre, sier Karin Andersen til Dagbladet.

- Urimelig?

Karin Andersen er SVs medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun har idag stilt justisminister Anund Anundsen skriftlig spørsmål om det har skjedd en innstramming i asylpolitikken.

Det samme sier Venstres André N. Skjelstad at han vil gjøre.

«Mener ministeren det er urimelig at besteforeldre får besøke sine barnebarn og har Regjeringen strammet inn regelverk og praksis for å få slik visum?», skriver Karin Andersen i sitt spørsmål til justisministeren.

Muhammad Fatehs sønn Muhammad Gulzar er opprørt over at han som norsk statsborger ikke får lov til å ha sin far på besøk. Karin Andersen mener at Utlendingsdirektoratets (UDI) del-begrunnelse om at Pakistan er et land med «stort potensiale for emigrasjon» er en kollektiv mistenkeliggjøring.

«Trasig»

Venstres André N. Skjelstad synes saken er «trasig».

- Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker, men jeg blir jo litt forundret hvis dette er en ny praksis, for avtalen til regjeringspartnerne er å ikke ha en innstramming på visumfeltet. Jeg vil sjekke dette og følge opp saken gjennom et skriftlig spørsmål. Vår holdning er definitivt ikke at det skal bli vanskeligere å få visum, snarere tvert imot, sier André N. Skjelstad.

Hvordan han vil følge opp saken videre, avhenger av det svaret han får.

Ap stusser

Saken får også Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen til å spørre om det har skjedd en visum-innstramming. Heller ikke han vil kommentere enkeltsaker.

- Men det er lett å forstå familien, som har kommet i en fortvilt situasjon. Hele poenget med denne typen visum er å opprettholde kontakten med slektninger i hjemlandet, sier han til Dagbladet.

Til Dagbladet har UDI opplyst at det de siste årene ikke har skjedd noen «vesentlige endringer eller innstramminger i visumregelverket.» Det får Sivertsen til å stusse.

- «Vesentlige endringer»? Jeg er litt usikker på hva det betyr, for det kan jo forstås som at det er gjort endringer, sier han til Dagbladet.

Svarer i Stortinget

Sivertsen sier at Arbeiderpartiet vil gå gjennom UDIs hjemmesider, og også ellers sjekke om det har kommet noen oppdateringer av visumregelverket. Når han hører at SV og Venstre ber justisministeren avklare om det har skjedd en innstramming, sier Sivertsen dette:

- Da skal vi følge veldig nøye med på svarene.

Overfor Dagbladet henviser kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange i Justisdepartementet til Utlendingsdirektoratet.

- Det er de som har gjort denne vurderingen i en helt konkret sak, så det er ikke riktig at statsråden går inn på det, sier Lorange. Han sier at Anundsen ikke vil kommentere spørsmål fra stortingsrepresentanter før han har gitt sine svar i Stortinget.

- Må jo være regler

- Jeg må bare forutsette at UDI har en praksis som er godkjent, og kan ikke uttale meg om enkeltsaker. Det må jo være regler for dette, for ellers kunne jo folk reise fritt inn og ut, sier Kristelig Folkepartis medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen, Geir S. Toskedal.

«Kan kanskje virke urimelig slik det er fremstilt, men jeg sitter ikke inne med tilstrekkelig informasjon til å kunne si at vedtaket er rett eller feil. UDI sin oppgave er å vurdere risiko for at søker blir i landet utover utreisedato», skriver Senterpartiets Heidi Greni i en tekstmelding.

Dagbladet har ikke fått kontakt med lederen i kommunal- og forvaltningskomiteen, Helge André Njåstad (Frp).

- Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker som UDI har behandlet, og har også full tillit til at de behandler sakene skikkelig ut fra det regelverket som finnes, sier Høyres Mudassar Kapur til Dagbladet.

Brasilianske fengselsinnsatte som drepte fire medfanger søndag, er blitt enige med myndighetene om å stanse opprøret i fengselet i Cascavel.

I voldelighetene, som startet søndag kveld, ble to av de fire drepte fangene halshugget. To fangevoktere ble også tatt som gisler.

Elson Faxima, talsperson for statsadvokaten i delstaten Paraná sør i Brasil, sier de er blitt enige med fangene, og at fangene er blitt overført til et annet fengsel. Bakgrunnen for opptøyene skal ha vært krav om bedre mat og sanitære forhold.

Innholdet i avtalen er foreløpig ikke kjent.

Fengselet huset over 1.400 fanger, men det er uvisst hvor mange som tok del i søndagens opprør.

(NTB)