bilindustrien

(Dagbladet): Hva gjør at unge, vestlige studenter, rørleggere, lagerarbeidere og skoleelever gir avkall på det livet – og slutter seg til verdens kanskje mest brutale terrorbevegelse?

Og hvordan har Den islamske staten (IS), tidligere ISIL, klart å bli så sterke i Irak og Syria, i løpet av noen få måneders kaos?

Dette greier anerkjente Ian Robertson, professor i nevropsykologi ved Trinity College i Dublin, ut om i en nylig kronikk i Daily Telegraph.

Fem punkter

Robertson trekker fram fem punkter:

• Ofre for ekstrem brutalitet kan selv bli brutaliserte. Det er kjent at mennesker som har vært ofre for seksuelle overgrep som barn, i en rekke tilfeller selv er blitt overgripere som voksne. Oversatt til situasjonen med IS i Irak kan terrorgruppa rekruttere nye soldater i områdene de erobrer, nettopp ved å demonstrere hvilken ekstrem brutalitet de står for.

• Gruppetilhørighet: Det har i lengre tid hersket tilnærmet politisk kaos i Irak, der makthaverne i Bagdad har vært vel så opptatt av å krangle med hverandre som å stå opp mot IS. Når statsapparatet rakner blir behovet sterkt for å høre til en gruppe – og i Irak har den tryggeste gruppen å høre til vært IS.

• Samtidig blir behovet for å definere vekk andre – for å føle sterkere tilknytning til sin egen gruppe – enda sterkere. Og, påpeker Robertson, når denne bortdefineringen skjer av religiøse årsaker kan det dessverre få svært brutale resultater.

• Hevn: Et hevnmotiv kan også forklare noe av barbariet. Dagbladet har tidligere omtalt hvordan tidligere ledere hos Saddam Husseins Baath-parti nå er sentrale i IS’ frammarsj. Dette er menn som ikke har noe religiøst motiv, men som vil ta tilbake områder de mener er sine, og vil hevne USAs invasjon i Irak.

• Sterke ledere: Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble vanlige mennesker massemordere fordi de mottok ledernes instrukser på radio. I Irak har den selverklærte kalifen Abu Bakr al-Baghdadi og militære ledere som Omar al-Shishani ekstrem innflytelse.

Spenning

Psykologspesialist Pål Grøndahl, har mange års erfaring blant annet fra jobbing med norske kriminelle som sakkyndig. Han kjenner ikke til forskning på feltet, men peker på flere faktorer fra generell utviklingspsykologien som kan forklare
hvorfor ungdom bosatt i det norske velferdssamfunnet ofrer alt de har for å slutte seg til en terrorbevegelse i Midtøsten.

- Det kan være et veldig stort behov for identitetsdannelse, at man som ung er impulsiv og ukritisk, og det finnes også et element av spenning. Noen kan også ha blitt veldig engasjert av disse ideene, og sett det forføreriske i videosnutter og propagandamateriale de kommer over på nettet, sier Grøndahl til Dagbladet.

- Videosnuttene med masker og våpen kan tenne en sterk interesse for interesse for denne saken. Jeg vil nesten heller snu det: Hva er det som gjør at folk er motstandsdyktige? Hva er det som gjør at vi mange unge kan se dette materialet, men ikke reise – og heller stille kritiske spørsmål ved hva dette er for noe? Noe kan ligge i tett og god kontakt med foresatte og kontakt med miljøer som kan bidra med alternativer til forføriske og enkle ideer.

(Dagbladet): Likestillingsombud Sunniva Ørstavik mener at Frp´s justispolitiske talsmann, Ulf Leirstein, gir tommelen opp for netthets.
Hun reagerer på at justispolitikeren trykket «like» på disse kommentarene på sin Facebook-side:

«Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomiteen».

«Er Hadia Tajik egentlig kjønnsmoden?»

Kommentarene falt under en lenke til Dagbladets sak om at det sju mannlige Frp-ere, deriblant Leirstein, styre norsk justispolitikk, noe Ap-politiker Hadia Tajik var kritisk til.

- Det må hun tåle, sa Ulf Leirstein til Dagbladet lørdag, og mente at kommentarene bare var harselering.

Det mener ikke likestillingsombudet.

Hun svarer «ja» på spørsmålet om kommentarene kan kategoriseres som netthets, og mener justispolitikeren har trådt over en grense.

- Når debatter dreies fra sak til fordomsfulle, krenkende og hatefulle uttalelser om en person eller gruppe, basert på visse kjennetegn som for eksempel kjønn, etnisitet, religion osv, er grensen nådd. Alle har et ansvar for ikke å si, skrive eller “like” krenkende utspill. Og alle må ta del i ansvaret om å imøtegå slike utsagn med saklig og riktig informasjon. Ikke minst justispolitikere, sier hun til Dagbladet.

Ørstavik mener Ulf Leirstein tar lett på noe som er et alvorlig samfunnsproblem.

- Når Tajik rammes av netthets, Leirstein trykker «like» og kaller det harselering, tar han altfor lettvint på et utbredt samfunnsproblem. Som Stortingspolitiker har han makt, og et særlig ansvar for å bekjempe krenkende utspill og undertrykkelsen dette fører til.

I intervjuet med Dagbladet lørdag, sier Leirstein at dersom man blir såret av denne type kommentarer, bør man velge å ikke delta i offentlig debatt. Der er likestillingsombudet sterkt uenig.

- I motsetning til justispolitiker Ulf Leirstein, mener jeg det er grenser for hva man skal tåle når man deltar i den offentlige debatten. Netthets og hverdagsrasisme rammer hardt og fører til stigmatisering og ekskludering. Mange opplever tonen i dagens nettdebatt som så nedlatende og trakasserende at de ikke orker å delta. Det er en trussel både mot ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi ønsker ikke et samfunn der visse grupper ikke orker å delta i den offentlige debatten på grunn av hets og trakassering, slår hun fast.

10. juni la statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen fram Handlingsplan mot radikalisering. Der er kampen mot netthets et tema. 17. juni inviterte statsministeren et knippe kvinner i offentligheten til statsministerboligen for en samtale om hvordan problemet kan bekjempes, og kom med denne oppfordringen til nettrollene. Nå mener likestillingsombudet at Siv Jensen og Erna Solberg må rydde opp i egen leir.

- Det er flott at regjeringen er engasjert i kampen mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Men Leirsteins uttalelser viser at bevisstheten rundt dette alvorlige problemet også må på dagsorden i egne rekker, sier Sunniva Ørstavik.

Den 19-årige norsk-irakeren Faten Mehdi Al-Hussaini stifter plakat etter plakat i femte etasje i lokalene til Islamsk råd Norge, midt i Oslo sentrum. På de hvite lappene står det med rød og svart skrift:

«#NO2ISIS – IKKE I MITT NAVN.
PROFETENS UMMAH REPRESENTERER IKKE ISLAM.»

Provosert av intervju

Al-Husseini er en av intitiativtagerne til dagens demonstrasjonstog i Oslo sentrum. De mest håpefulle, som Venstre-politikeren Yousuf Gilani, venter så mange som titusen mennesker.

- Jeg har alltid vært en aktiv forsvarer av islam, men når jeg så det 43 minutter lange intervjuet med Ubaydullah Hussain, ble jeg så provosert at jeg måtte gjøre mer. Nå må vi vanlige norske muslimer stå opp mot IS og ekstremister. Jeg er muslim. De sier også at de er det, men vi har ikke samme tro og ideologi. For meg er islam rettferdighet og fred. Halshogging har ikke noe med islam å gjøre, sier Al-Hussaini.

- Ta fra dem statsborgerskapet

Hun snakker i full fart, og er brennende engasjert. Det ble hun, ifølge seg sjøl, blant annet fordi onklene hennes alltid har vært politisk aktive, i sin tid mot Saddam Hussein i Irak. Det var også grunnen til at Al-Husseini-familien kom som flyktninger til Norge for 18 år siden. Da var Faten ei ettårig lita jente.

- Jeg er veldig spent på dagen i dag. Spesielt på hva som vil skje etter demonstrasjonen: Om det får noen virkninger på folk og på politikken i Norge. I dag vil vi vise at vi kjemper for vårt land, og jeg synes Erna Solberg burde vurdere om de som drar til Syria og Irak for å drepe og halshogge skal bli fratatt sitt statsborgerskap, sier Al-Hussaini.

Hun utdyper:

- Ekstremister skal ikke ha noen plass i Norge, eller i resten av verden, for den saks skyld.

- Horeunge

Al-Hussaini har for det aller meste fått positive tilbakemeldinger foran dagens demonstrasjon, men med ett unntak:

- Jeg fikk ett personangrep, og har snakket med politiet om det. De sa jeg burde anmelde, men jeg har ikke hatt tid til det hittil, sier hun.

Angrepet gikk på at 19-åringen er «et skittent menneske».

- Jeg ble også kalt en «horeunge», og ble fortalt at de har sett at jeg har vært frekk i kjeften tidligere, og at de ikke skjønner hvordan jeg kunne si stygge ting om mine brødre, sier hun og fortsetter:

- Jeg er ikke redd. I dag skal vi demonstrere mot terrorgruppa IS (Den islamske staten, journ.anm.) og Profetens Ummah. De sier at de støtter halshogging, brenning av kirker og moskeer. For meg handler ikke dette om islam, sier 19-åringen.

I dag jobber hun som frivillig i Kreftforeningen. Neste år begynner hun på Kings College i London, hvor hun skal studere menneskerettigheter og politikk.

- Islam er kjærlighet

19-årige Laila Mahdi hjelper også til med å lage plakater mot IS og Profetens Ummah. Hun føler at ekstreme muslimer som støtter halshogging og drap ødelegger for den vanlige norske muslimen.

- Jeg synes ikke det er greit at ekstremistene ødelegger for oss. Vi muslimer må jo leve etter islam. For meg er islam kjærlighet, å ta vare på hverandre, å spørre naboen om han har det bra, rettigheter for dyr og mennesker og respekt for mennesker uansett religion. Halshogging og drap av folk med annen religion er ikke en del av islam, sier hun.

Også 22-årige Hanin Al-Rubaya føler at Ubaydullah Hussain og Profetens Ummah har fått for mye plass i norsk offentlighet.

- Slike personer stjeler min religion. Islam er en rettferdig og fredelig religion, og det håper jeg at vi klarer å formidle i dag, sier hun.

(Dagbladet): I videoen terrorgruppa IS publiserte forrige uke, ble 40 år gamle James Foley, en amerikansk journalist som hadde vært sportløst borte i Syria siden 2012, henrettet.

Men ikke for åpent kamera.

Kort tid etter at kniven settes mot Foleys hals – går bildet i svart. Deretter ser man at 40-åringens hode er lagt på kroppen hans, i en «beskjed til amerikanske myndigheter».

Nå har britiske The Times fått eksperter til å granske videoen. Det får én ekspert til å mene at drapet kan ha blitt iscenesatt.

- Etter å ha analysert videoen, ser man kniven skyves fram og tilbake minst seks ganger – uten at det kommer synilg blod før bildet går i svart, sier en ekspert til avisa.

Personen ønsker ikke stå fram med navn og bilde, ifølge avisa.

Samtidig mener eksperten at en bilyd midt i Foleys tale til kameraet indikerer at journalisten måtte gjenta en setning.

- Jeg tror videoen har blitt iscenesatt. Jeg har en følelse av at henrettelsen kan ha skjedd først etter kameraet ble stoppet, sier eksperten.

Det kan bety at det kanskje ikke er riktig å jakte på den sortkledde mannen med britisk aksent, som står ved siden av Foley i videoen.

Det foregår fortsatt en klappjakt etter mannen, som mistenkes å være den britiske tidligere DJ-en Abdel-Majed Abdel Bary (23), som legger kniven på Foleys strupe.

At bildet går i svart, får eksperten angivelig til å tro at det kan ha vært noen andre i IS som tok livet at den 40 år gamle journalisten.

Videoen inneholder en rekke spor både britisk og amerikansk etterretning finkjemmer. Foleys bøddel snakker britisk aksent og holder kniven i venstre hånd.

For inntil ett år siden bodde den tidligere DJ-en sammen med sin familie i et staselig hus i Maida Vale-området i London.

Rapporten eksperten medvirker i, skal likevel ha slått fast at det er klart at henrettelsen fant sted.

LES OGSÅ: Eliot (35) mener han har funnet ut hvor journalisten James Foley ble henrettet.

• Politiet på Lillehammer holder klokka 17 en pressekonferanse om saken. Informasjon fra pressekonferansen bringes fortløpende i denne saken.

BERLIN/OSLO (Dagbladet): Kim Andreas Kristiansen (23) sitter akkurat nå i konferanse med en nederlandsk advokat.

- En 23 år gammel nordmann kom selv spaserende inn på hovedkvarteret til det nederlandske politiet her i Rotterdam ved 13-tiden i dag.  Han presenterte seg og opplyste at han er etterlyst i hjemlandet.  Da vi undersøkte nærmere, kunne vi konstatere at det forelå en internasjonal etterlysning på ham, sier pressetalsmann Roland Ekkers til Dagbladet.

Nederlandsk advokat

Dagbladet får opplyst at 23-åringen allerede har fått utnevnt en nederlandsk advokat, og at vedkommende skal sitte i møte med ham nå i ettermiddag.

Det viktigste spørsmålet de to må ta stilling til, er om Kim Andreas Kristiansen frivillig går med på utlevering til Norge. Hvis han ikke gjør det, må saken gjennom hele den juridiske mølla – en prosess som kan vare flere måneder.  

Men hvis han i morgen ikke motsetter seg å bli hentet av norsk politi, kan en statsadvokat ordne formalitetene i løpet av noen få dager.

I forrige uke ble en 21 år gammel kamerat av Kristiansen pågrepet og fengslet for falsk forklaring i samme sak. Han er også mistenkt for medvirkning til drapet. Blodspor i bilen som 21-åringen disponerer skal være blant bevisene.

Meldte seg i Nederland

Drapssiktede Kim Andreas Kristiansen meldte seg for politiet i Rotterdam i Nederland i dag.

Nå sitter Kristiansen i varetekt hos politiet i Rotterdam i Nederland.

Kristiansen er siktet for drap på sin stefar, og har vært etterlyst siden torsdag forrige uke, da politiet i Gudbrandsdalen fant likrester på et bål i Øyer i Oppland.

Det var trebarnsfaren Bjarte Hansen (58) som ble funnet drept. Han var Kristiansens stefar, og de bodde sammen i Kristiansens leilighet i Øyer, like utenfor Lillehammer.

23-åringen har siden vært sporløst forsvunnet.

Balltre

Seinest i formiddag uttalte politiet at det var uvisst hvor Kristiansen befant seg. Da hadde etterforskningsledelsen i Lillehammer gjentatte ganger gått ut i mediene og oppfordret 23-åringen til å melde seg. Det har vært mange teorier hva som ligger bak drapet på den fysisk svekkede 58-åringen.

En av teoriene er ifølge NTB at mannen ble slått i hjel med et balltre som etterforskerne lette etter i en elv ned fra Hafjell onsdag i forrige uke. Fredag gikk politiet til væpnet aksjon ved huset til drapsettersøkte Kristiansen i Øyer etter tips om at 23-åringen var sett i området.

Tipset viste seg imidlertid å være falskt.

(Dagbladet): Drapssiktede Kim Andreas Kristiansen meldte seg for politiet i Rotterdam i Nederland i dag.

Nå sitter Kristiansen i varetekt hos politiet i Rotterdam i Nederland, der han i ettermiddag har hatt et møte med en nederlandsk advokat.

Politiet på Lillehammer oppdaterer nå om saken.

- Det har vært en vesentlig utvikling i saken. Den etterlyste i Øyer-saken har nå meldt seg for nederlandsk politi. Det skjedde i Rotterdam. At det skjedde i Nederland er ikke så overraskende, all den tid norsk og nederlandsk politi har samarbeidet noen dager. Han vil bli utlevert til Norge etter at norsk politi har sendt en formell utleveringsbegjæring til Nederland. Når det vil skje er uvisst, men trolig innen to uker, sier politimester Bjørn Egil Bergundhaugen.

Forklart seg

- Siktede har overfor nederlandsk politi forklart seg noe om hvorfor han har meldt seg. Det har vært gjennomført et kort avhør av siktede i Nederland. Det gjenstår mye etterforskning, men vi anser at saken har kommet et langt og viktig skritt videre.

- Har han tilstått overfor nederlandsk politi?

- Vi vil ikke gå inn på hva han har forklart. Vi har hatt spor som tydet på at han kunne oppholde seg i Nederland. Vi har opplysninger om at han kan ha vært i Nederland noen dager – i hvert fall etter at han ble etterlyst i Norge, sier Bjørn Egil Bergundhaugen.

Politimesteren vil ikke kommentere noe om hva Kristiansen har forklart seg til politiet i Nederland, eller om hvorfor politiet trodde han oppholdt seg der. De sier heller ikke noe om hvorvidt Kristiansen har hatt kontakt med noen i Norge, eller hva slags etterforskningsmetoder politiet har benyttet.

Etterlyst

Kristiansen er siktet for drap på sin stefar, og har vært etterlyst siden torsdag forrige uke, da politiet i Gudbrandsdalen fant likrester på et bål i Øyer i Oppland.

Det var trebarnsfaren Bjarte Hansen (58) som ble funnet drept. Han var Kristiansens stefar, og de bodde sammen i Kristiansens leilighet i Øyer, like utenfor Lillehammer.

23-åringen har siden vært sporløst forsvunnet.

Dagbladet får opplyst at 23-åringen allerede har fått utnevnt en nederlandsk advokat, og at vedkommende skal sitte i møte med ham nå i ettermiddag.