bilindustrien

De siste dagene har det vært flere møter og samtaler blant forhandlingspartene i lærerstreiken, på ukjent sted.

Nå skal de møtes igjen.

Ifølge NRK skal partene møtes i 13-tida i dag.

Noen av partene har snakket sammen siden KS-styret i går forklarer at lærernes arbeidsgiver vil komme med nye forslag til avtaler om lønn og arbeidstid, for å få enighet og slutt på storstreiken, skriver NRK.

I dag la i overkant av 2200 nye lærere ned arbeidet. Nytt er det at de minste elevene ikke lenge er forskånet fra arbeidskonflikten.

Det finnes ingen samlet oversikt over hvordan elever på hver enkelt skole skal forholde seg, men foreldre og foresatte oppfordres til å sjekke skolens eller kommunens nettsider eller ta direkte kontakt med skoleledelsen.

Til sammen vil rundt 7700 lærere være i streik nå.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Nord-Koreas diktator Kim Jong-un har unnagjort en av sine mest offentlige måneder siden han overtok makten i desember 2011. I juli viste han seg offentlig hele 25 ganger. Mer enn noen annen måned siden juli i fjor.

Han startet juli med å sjokkere ekspertene under 20-års minnemarkering over bestefaren og landets «evige president» Kim Il-sungs død. Med en oppvisning av sjelden, og i Nord-Koreansk diktatormålestokk nærmest uhørt sårbarhet, kom Kim haltende inn på scenen mens TV-bildene ble kringkastet til alle i landet som har tilgang på en TV.

Nytt sjokk i august

Kim startet august med å sende nye sjokkbølger mot de som følger landet tett.

I Nord-Koreas største avis, Rodong Sinmun, beskrives møte mellom diktatoren og en liten foreldreløs gutt på et barnehjem eller sykehus i Pyongyang. Alle mediene i Nord-Korea er statskontrollerte og følger utelukkende diktaturets offisielle linje. Nettopp derfor har beskrivelsen av møtet mellom Kim Jong-un og fem år gamle Ri Myong-bok ført til hakeslepp blant ekspertene.

Kim skal ha spurt 5-åringen hva han drev med før han kom, hvorpå gutten svarte at han bare så på TV. Da diktatoren spurte hva gutten så på TV, svarte Ri «Jeg så deg, kjære leder».

- Det kan ikke ha vært spesielt morsomt, svarte Kim spontant, ifølge den nordkoreanske avisa. Og åpner døra for en rekke spekulasjoner.

Utenkelig selvironi

Det er Korea Times i Sør-Korea som har snappet opp nyheten fra avisa i nord. Det påpekes at beskrivelsen er oppsiktsvekkende på flere plan.

For det første, er det høyst uvanlig at en diktator i Nord-Korea vitser eller utviser selvironi med en vanlig borger. Og utenkelig at det skjer i offentligheten under et offisielt besøk eller arrangement. Men at det i tillegg omtales av landets eget propagandaapparat har trolig aldri skjedd før.

Diktatorens status er så hellig i landet at selv det å brette en avis er problematisk fordi man da kan komme til skade å brette et portrett av landets eneveldende leder.

Diktator Kims antydninger om at han er et kjedelig skue kan selvfølgelig være en gedigen glipp av propagandaoffiserene i et land der hvert ord lederne sier må skrives ned og oppfattes som hellige under såkalte «på stedet-veiledninger». Du ser det ofte på bildene der lederen peker på ting, mens offiserene står rundt og noterer hvert ord som sies på sine notatblokker.

Samtidig har ekspertene lenge merket seg Kim Jong-uns uvanlige og høyst utradisjonelle lederstil, sammenlignet med sin far Kim Jong-il. Det synes åpenbart at han ønsker å ligne mer på sin bestefar Kim Il-sung, som var bedre kjent for sin karisma, utstråling og folkelighet. Samtidig har Kim Jong-un åpent vist frem sider som før var utenkelig for en nordkoreansk leder.

Om det er et bevisst forsøk på oppmyking og å skape folkelig appell, eller om det er et personlig særtrekk, er noe ekspertene foreløpig ikke blir klok på.

Lite brød og sirkus

Hans løsslupne vennskap med den amerikanske basketballbajasen Dennis Rodman, offentlige hyggebesøk til fornøyelsesparker og oppsetningen av et storslått sceneshow med Disney-figurer, er blant mange uvanlige trekk som preger bildet på dagens diktator.

Ikke minst har kona, landets førstedame Ri Sol-ju, bidratt sterkt til å snu opp ned på tradisjonene knyttet til Kim-dynastiets folkelige selvportrettering i det lut fattige, underernærte, teknologisk tilbakestående og svært isolerte diktaturet med 24 millioner innbyggere.

Mye tyder på at stilen har fått en blandet mottagelse i folket.

Farens hemmelige bekjennelse

Ifølge Korea Times finnes det rykter om ett annet tilfelle av offentlig selvransakelse i Kim-diktatorenes historie. Det er en historie som aldri har blitt publisert i noe nordkoreansk media, men som fant veien til resten av verden da den bortførte sørkoreanske filmregissøren Shin Sang-ok klarte å rømme fra Nord-Korea i 1986 etter åtte år i fangenskap.

Den svært filminteresserte Kim Jong-il hadde personlig beordret kidnappingene av både Shin og hans skuespiller-ekskone Choi Eun-hee for å bygge opp filmindustrien i Nord-Korea. Shin skal ha stått ved siden av diktatoren da de stod overfor en stor folkemasse som jublet og hyllet sin leder.

- Alt er bare juks. Folket liker meg ikke, skal Kim Jong-il ha sagt.

Og der gir både ekspertene og avhoppere ham rett. Han var en nedtur også for folket, sammenlignet med faren, «den store lederen» og «den evige president», Kim Il-sung.

(Dagbladet): Ronny Deila overrasket med laguttaket da Celtic spilte 1-1 borte mot slovenske NK Maribor i den første playoff-kampen til Champions League i går kveld.

Deilas skotske disipler var best gjennom det meste av oppgjøret, og viste at de har mer å bidra med enn det kunne se ut som i dobbeltoppgjøret mot Henning Bergs Legia Warszawa, som, endte med 1-6-tap.

Celtic gikk, som kjent, likevel videre, ettersom Bergs lag benyttet seg av en suspendert spiller.

Vraket toppscoreren

Deila hadde plukket ut disse elleve i en 4-5-1-formasjon i går: Gordon; Lustig, Denayer, van Dijk, Izaguirre; McGregor, Mulgrew, Kayal, Johansen, Berget; Stokes.

Kjenner du ikke spesielt godt til Celtic, stusser du kanskje ikke på startoppstillingen, men to valg overrasket de skotske ekspertene:

1) Kris Commons (30), ble vraket. Den skotske midtbanespilleren scoret 27 seriemål sist sesong, og ble kåret til årets spiller i skotsk Premier league.

2) Jason Denayer (19) startet i midtforsvaret. Det belgiske stortalentet, som er på lån fra Manchester City, debuterte mot Dundee i helga, men gikk altså rett inn på laget.

- Nødvendig risiko

Den skotske avisa Daily Record mener Ronny Deila tok en nødvendig risiko ved å vrake stjernen Commons til fordel for mer defensivt anlagte Beram Kayal:

«Ved å droppe talismanen Kris Commons, malte Deila en blink på ryggen av sin egen treningsjakke Det var et modig, men nødvendig valg ettersom det Celtic trengte først og fremst var et system og en struktur som slovenerne ville slite med å bryte ned,» skriver avisa.

Deila får også skryt for å la 19-åringen Denayer starte framfor det mer naturlige valget Efe Ambrose – som kom til Slovenia etter de andre spillerne på grunn av administrativt rot.

«Dette var også å ta en sjanse, men sammenliknet med det mest naturlige alternativet, som var å la Ambrose starte, virket det som en fornuftig vurdering,» skriver Daily Record.

Mener Deila har lært

Deila ble hudflettet i skotske medier etter 1-6-tapet sammenlagt for Legia Warszawa, men de fleste avisene i haggis-landet mener han lærte av 1-4-nederlaget i den polske hovedstaden.

The Scotsman mener Deila er en stabeis, og at han nærmest tviholder på den offensive filosofien sin uansett, men at han i går tok et fornuftig valg.

«Nå viste den nye Celtic-manageren at han har lært av den tøffe leksa han fikk etter å ha blitt banket 1-6, ettersom han la opp en mer nøktern taktikk mot de slovenske mestrene,» skriver avisa.

Etter 1-1 i går, er Celtic definitivt i førersetet før returkampen i Skottland førstkommende tirsdag. Deila var selv fornøyd med både prestasjonen og Stefan Johansens spill da Dagbladet snakket med ham i går kveld.

- Jeg er fornøyd med prestasjonen. Vi var godt forberedt og vi jobbet som et lag. Vi skapte mange sjanser. Stefan burde nok scoret også. Han var alene med keeper. Men han jobbet hardt og var en meget god spiller for oss i dag, sier han.

(Dagbladet): Den brutale henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley, har vekket avsky og sterke reaksjoner verden over.

I videoen terrorgruppa IS har publisert fra halshoggingen vises også det som trolig er den kidnappede amerikanske journalisten Steven Sotloff. Terroristene har truet med å drepe ham, hvis ikke USA stopper bombeangrepene mot IS-mål i Irak.

I dag melder The Guardian at IS har over 20 utenlandske gisler. De fire siste skal komme fra Italia, Danmark og Japan, og være journalister, fotografer eller hjelpearbeidere. De skal ha blitt tatt til fange i nærheten av byene Aleppo eller Idlib i Syria, og senere blitt flyttet til den IS-kontrollerte byen Raqqa nord i Syria.

Lokale banditter

Forsker Anders Romarheim ved institutt for forsvarsstudier tror Sotloff, og de andre IS-gislene, dessverre ligger tynt an.

- De tas ofte av lokale banditter som selger dem videre til jihadister. Og ISIS er dessverre veldig rike, skriver Romarheim på Twitter.

- Det skjer dessverre rimelig ofte, utdyper han overfor Dagbladet.

IS anses som verdens rikeste terrororganisasjon, da de blant annet har tatt kontrollen over store oljefelter.

- Banditter og mindre grupperinger kan bare være interessert i pengene, mens kjøperne er tunge ideologiske bevegelser, som ISIS, sier Romarheim.

Han sier det er mulig at IS også tar egne gisler.

- De er en mannsterk operasjon, så det er mulig at de gjør det, sier han.

Dårlige odds

Romarheim har forsket på al-Qaidas gisseltakinger i Irak i perioden 2004-2005. Et av funnene er at over halvparten av gislene til slutt ble drept.

- De engelske og amerikanske gislene der var nærmest å betrakte som dødsdømte. Og i de tilfellene hvor det ble framsatt et ultimatium, drepte de gisselet i hvert eneste tilfelle, sier Romarheim.

Han mener det også har en økonomisk side for kidnapperne.

- I det øyeblikket noen har betalt for å få tak i et gissel, er det mindre sjanser for en løslatelse uten noen form for motytelse. Det som gjør det hele veldig fastlåst, er ofte at få land vil være bekjent av å betale løsepenger, mens en gruppe som kanskje har betalt 20 000 dollar for et gissel nødig vil ta det tapet, sier Romarheim.

Vanskelige operasjoner

Forskeren sier det har vist seg svært vanskelig å frigi gisler i militære operasjoner, slik amerikanerne forgjeves forsøkte med Foley i sommer. Men han tror det kan komme nye forsøk.

- Hvis du vet at et gissel har dårlige muligheter til å overleve uansett, kan det være mer nærliggende å forsøke en risikofylt redningaksjon, sier han.

Romarheim sier en mulighet for å frigi gisler er å betale løsepenger i det skjulte.

- Det rapporteres åpent at det nylig ble betalt løsepenger for tyrkiske gisler. Men det skjer ofte i det skjulte. Hvordan det skjer, er ofte et lite puslespill, med mellommenn og diffuse betalinger, sier Romarheim.

- Hvorfor tar terrororganisasjonene gisler?

- Det er flere grunner. ISIS ønsker nok først og fremst å spre frykt i vesten, og sånn sett stagge apetitten på vestlig engasjement militært og ikke-militært. Saker som henrettelsen av Foley vil kunne avskrekke vestlige stater fra å sende sine borgere dit. Og det USA og Obama opplever nå er enormt vrient å håndtere.

FERGUSON (Dagbladet):  I halvannen uke har Ferguson i Missouri vært rystet av store demonstrasjoner og voldelige sammenstøt mellom politi og demonstranter etter at en politimann skjøt og drepte ubevæpnede, afroamerikanske Michael Brown (18).

Også natt til onsdag kom det til sammenstøt selv om demonstrasjonene, hvor Dagbladet var til stede, gikk noe roligere for seg enn foregående kvelder.

Siden Brown ble drept har kritikken haglet mot det lokale politiet for å holde tilbake informasjon og beskytte politimannen som skjøt, mot politiet for å svare brutalt og militant, og mot den lokale påtalemyndigheten for å være i lomma på politiet. Saken har vokst seg så stor at selv president Barack Obama har engasjert seg, og i dag, etter 11 dager med voldsomme demonstrasjoner, kom justisministeren hans, Eric Holder til Ferguson.

- Rett mann

Dagbladet traff ham etter at han hadde spist lunsj på restauranten Drake?s Place hvor han blant annet traff politisjef Ron Johnson fra Missouri State Highway Patrol, som har hatt ansvaret for sikkerheten til demonstrantene siden torsdag. Han møtte også andre ledere i lokalsamfunnet.

Da Johnson kom inn på restauranten, reiste Holder seg opp:

- Min mann, du er rett mann, sa Holder til Johnson, som selv er fra Ferguson.
- Jeg prøver bare å gjøre det bedre, svarte Johnson, og de to ble stående og snakke i et par minutter.

På vei ut fra restauranten smilte Holder, men ga ingen kommentarer før kortesjen hans fortsatte videre.

Før han kom til byen skrev Holder et åpent brev til innbyggerne i Ferguson, som ikke har noen tillit til at Brown-skytinga vil bli rettferdig behandlet i rettsvesenet.

- I en tid når så mye virker usikkert kan folk i Ferguson være trygge på at justisdepartementet vil finne ut — på en rettferdig og grundig måte — nøyaktig hva som skjedde, skriver Holder i brevet.

- De mest erfarne agentene

Det er politiet I St. Louis som etterforsker skytinga av Brown, men på grunn av all mistro og de uklare omstendighetene, har også føderale myndigheter gjennom FBI startet en borgerrettighetsetterforskning av saken. Holder har også bedt ansatte i justisdepartementet om å følge saken nøye. Under besøket I Ferguson blir justisministeren også orientert om dette.

Rundt 40 FBI-agenter jobber nå med denne etterforskningen, og hundrevis av personer er så langt intervjuet. Føderale myndigheter har også foretatt en uavhengig obduksjon.

- Vi har satt noen av våre mest erfarne agenter og aktorer på denne etterforskningen, sa Holder da han tidligere på dagen svarte på spørsmål fra studenter ved St. Louis Community College.

Studenten Kiyanda Welch forteller til nyhetsbyåret AP at Holder snakket med studentene om urolighetene.

- Han sa til oss at forandring vil komme, sier Welch.

Upassende politi

Utenfor Drake?s Place forteller Johnson at både demonstranter og politi nå måtte vise tilbakeholdenhet.

- Det har vært noen politimenn som har hatt en upassende oppførsel. De er blitt sendt hjem, sier Johnson om politiets opptreden under demonstrasjonene.

(Dagbladet): Drepte Michael Brown (18) og politimannen som skjøt ham, var i et kraftig basketak med den kraftig bygde tenåringen og ble nesten slått helseløs før skuddene falt, hevder en sentral politikilde overfor Fox News.

Drapet på afroamerikanske Brown 9. august har utløst voldsomme raseopptøyer i Ferguson, en forstad til storbyen St. Louis i Missouri. Den hvite politimannen er suspendert med lønn under etterforskningen, men Browns familie mener skylden åpenbart ligger hos ham, og har krevd ham stilt for retten.

- Ble påført brudd

Ifølge den anonyme kilden i Ferguson-politiet påførte Brown politimannen betydelige skader i forkant av skuddene; han fikk brudd i øyehulen og mistet nesten bevisstheten før han avfyrte våpenet.

- Det var svært alvorlig. Han ble fraktet til sykehuset av visepolitimesteren. Ansiktet var opphovnet på den ene sida, sier kilden til Fox.

Tjenestemannen forteller at betjenten kom fra et annet oppdrag i nabolaget da han prøvde å stoppe Brown og kameraten Dorian Johnson (22) fordi de spaserte midt i gata og hindret trafikken. Dette utviklet seg raskt til en fysisk konfrontasjon.

- De ignorerte ham, og betjenten var på vei ut av bilen for å få dem til å flytte seg. De skjøv ham tilbake, og det var da Brown lente seg inn og begynte å slå betjenten i hodet og ansiktet.

- Prøvde å ta pistolen

Kilden hevder det fins «solide bevis» for at Brown prøvde å ta politimannens pistol, og at den gikk av i basketaket. Det er imidlertid usikkert hvem som hadde fingeren på avtrekkeren. 18-åringen skal så ha gått bort fra bilen, hvorpå politimannen trakk våpenet og beordret ham til å stå stille.

- Brown løftet hendene i været, snudde seg og sa: «Skal du skyte meg?» sier tjenestemannen.

18-åringen på 193 cm og 128 kilo skal da igjen ha angrepet politimannen – som da avfyrte seks skudd mot ham, hvorav to traff Brown i hodet, slik det framgikk av en privat foreløpig obduksjonsrapport tidligere i uka.

Den anonyme kilden sier politimannen nå er traumatisert og livredd for sitt eget og familiens liv. Han frykter også hva som kan komme ut av vitneprovet han skal gi en storjury, som startet sin høring om skyteepisoden i dag.

Motstridende versjoner

Politikildens versjon strider markant mot andre vitners framstilling av hva som hendte:

• Browns kamerat Dorian Johnson sier ifølge MSNBC at da politimannen åpnet døra på bilen, slo den inn i de to unge mennene, for så å rikosjettere tilbake på politimannen, som ble provosert og grep tak i Browns hals. Da 18-åringen prøvde å komme seg unna, ble han skutt. Da Brown oppdaget at han var truffet, snudde han seg og løftet hendene i været – for så å bli skutt igjen.

• Et kvinnelig vitne sier hun så politimannen prøve å få Brown inn i bilen. Da Brown løp bort med hendene i været, ble han skutt. Vitnet tok mobilbilder av hendelsen.

- Bøyde seg forover

Under gårsdagens pressekonferanse uttalte patologene som har utført den private obduksjonen, at Brown trolig ble skutt i hodet mens han bøyde seg forover.

- Det kan være fordi han var i ferd med å gi opp, eller i ferd med å gå til angrep, sier Shawn Parcels.

Han og kollega Michael Baden kommer til at Brown tilsynelatende hadde hendene i været da han ble skutt.

- Det kan bety enten at han prøvde å beskytte seg eller prøvde å overgi seg, uttaler legen.

Les alt om Mitrokhin-avsløringene her!

(Dagbladet): – Gunnar Bøe hadde satt seg i ei knipe gjennom sin kontakt med KGB. Det var det ingen tvil om. Einar Gerhardsen forsto at han måtte løse denne knipa. Hvis ikke ville han forblitt der, sier forfatter og journalist Bengt Calmeyer (82) til Dagbladet.

Calmeyer begynte som journalist i Arbeiderbladet i 1957, og husker godt KGB-mistankene mot den tidligere lønns- og prisministeren. Offisielt gikk Bøe av på grunn av sin motstand mot medlemskap i Fellesmarkedet i 1962, men mange har seinere spekulert på om statsråden måtte gå på grunn av KGB-mistankene. Blant dem Calmeyer.

I 1993 skriver han i boka «Forsinket oppgjør»: «Einar Gerhardsen reddet sin gamle venn og fangekamerat fra Sachsenhausen ut av knipen (for det var en knipe Bøe hadde satt seg i) ved å la prisministeren gå i nåde — under dekke av sin dissens i ECC-spørsmålet (ECC er det gamle navnet på EU, red.anm.).»

Hjalp venn

- Det er ingen tvil om at Gerhardsen ville hjelpe Gunnar Bøe ut av knipa ved å la ham tre ut av regjeringen på en god sak. Gerhardsen hadde selvfølgelig alt å tape på at en mann han hadde brakt inn i regjeringen, skulle bli avslørt i offentligheten som en person som hadde konspirative samtaler med KGB, sier Calmeyer.

For litt over ei uke siden skrev Dagbladet at Gunnar Bøe blir navngitt som KGB-agent i Mitrokin-arkivet. Bøe var lønns- og prisminister i Gerhardsens tredje regjering fra 1959 til 1962.

Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over en million kroner (i dagens kroneverdi) fra 1960 til 1963. Blant annet skal han ha gitt den sovjetiske etterretningstjenesten Nato-dokumenter og informasjon om amerikanernes dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter.

I boka fra 1993 argumenterer Calmeyer mot at Bøe var en KGB-agent: «Var så Gunnar Bøe en sovjetspion? Selvfølgelig ikke, men verdifull kontakt for KGB – utvilsomt.»

I dag er ikke Calmeyer like sikker.

- Troen min på at Bøe er uskyldig, har utvilsomt blitt svekket, sier Calmeyer.

Men helt vil han ikke gi seg.

- Han gikk helt sikkert over streken. Han tok jo mest sannsynligvis imot de pengene fra KGB. Men KGB-agent var han ikke, sier 82-åringen.

Det er helt utenkelig at Gerhardsen ikke visste at hans egen statsråd ble overvåket av overvåkningspolitiet, mener Calmeyer. Samtidig tror han ikke Gerhardsen trodde på mistankene.

Fryktet KGB-skandale

- Gerhardsen kjente helt sikkert til mistankene, men hvis han hadde trodd Bøe faktisk var KGB-agent, ville han ha blitt kvitt ham før. Men redselen for en KGB-skandale i regjeringen var god nok grunn til å bli kvitt ham. Dette ville rammet Gerhardsen og hans familie hardt, sier Calmeyer.

Han viser til alle ryktene som gikk om at Einar Gerhardsens kone Werna hadde upassende tett kontakt med KGB. Noe som for øvrig aldri har blitt bevist.

Tidligere har Gerhardsens eldste sønn, Truls Gerhardsen, sagt til Dagbladet at faren ville kastet Bøe ut av regjeringen hvis han visste at statsråden var KGB-agent.

- Hvis dette stemmer, så er det et svik, sa sønnen da han ble kjent med påstandene i KGB-arkivet.

Calmeyer tror Gerhardsen fryktet de politiske konsekvensene av en KGB-skandale i regjeringen.

- Gerhardsen kunne med god grunn tro at politiske motstandere ville forsøke å ramme ham gjennom avsløring av Gunnar Bøes konspirative forhold til KGB, sier Calmeyer.

Var på sporet

Politiet var flere ganger på sporet av Bøe, og i 1962 fikk Politiets overvåkingstjeneste (POT) opplysninger fra en troverdig russisk KGB-avhopper, Anatolij Golitsyn, om at KGB hadde mottatt Nato-dokumenter fra en kilde i Oslo omkring 1960. Golitsyn opplyste at kilden skulle være en sjef ved et departement. POT kom raskt på sporet av Bøe.

I Calmeyers bok står det at POT-sjefen Asbjørn Bryhn mente at forholdene var så alvorlige at han ved to anledninger ga ordre om at Bøe skulle innbringes for avhør – med tanke på en eventuell siktelse, men at det begge gangene kom «kontraordre, ukjent av hvilken grunn».

Ørnulf Tofte, som selv deltok i spaningen på Bøe, skriver i boka «Spaneren» at «saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet fram nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i».

«Visse personer i de hemmelige apparatene kunne aldri tilgi Gerhardsen at han tillot Gunnar Bøe å slippe så lett. Blant dem som visste, var det mange som anså Gunnar Bøe som sovjetisk agent», skriver Calmeyer i boka.

(Dagbladet): – Det er horribelt. Mennesker kan dø på mange forskjellige måter, men dette er den verste måten. Det plager meg å se hvor store smerter han hadde og hvor grusom denne henrettelsen er, sier John Haley, faren til journalisten James Foley, til nyhetsbyrået Reuters.

I går ble videoen av henrettelsen av James Foley lagt ut på Youtube av terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). I den grusomme videoen vises liket av halshoggede journalisten. Det hvite hus bekreftet i kveld at videoen er ekte.

- Vår sønn var modig til slutten. Det ser man på videoen. Nå er det opp til andre å ta opp ballen, våre myndigheter og andre myndigheter. James sitt siste håp var å være med familiens sin igjen, sier han.

Moren legger i intervjuet med Reuters til at de når be for andre som er tatt til fange.

- Det er så mye ondskap i verden og vi ber for andre som er tatt.

Etterforskning

Britiske myndigheter har startet etterforskning etter videoen som viser henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley, som ble sluppet av terrorister i Den islamske stat (IS) i går.

Britisk etterretning mener den maskerte mannen som står ved siden av Foley, og som til slutt halshogger amerikaneren, har en utpreget britisk aksent.

- Britiske myndigheter har startet en jakt på en mann med britisk aksent hvis stemme er med i videoen, opplyste Storbritannias utenriksminster Philip Hammond tidligere i kveld.

- Det virker mer og mer sannsynlig at mannen som står ved siden av Foley i videoen er en britisk statsborger, sier Storbritannias statsminister David Cameron, ifølge BBC.

Kidnappet i 2012

James Foley ble kidnappet av en organisert gjeng etter han kom ut av en internettkafé i byen Binesh i Syria 22. november 2012, ifølge FBIs etterlysning.

Også journalist Steven Sotloff er kidnappet av IS, og terroristene truer i videoen med at han også vil bli henrettet dersom USA ikke stopper bombingen av IS i Irak.

Barack Obama holdt i kveld en pressekonferanse om halshoggingen av Foley.

- Han var en journalist, en sønn, en bror og en venn. Han ble tatt som gissel for nesten to år siden i Syria, og rapporterte derfra som en modig journalist. Han var 40 år gammel og hadde fem søsken. Foreldrene hans jobbet hardt for å få ham hjem. Jeg snakket med foreldrene hans i dag om hans gode egenskaper. Vi er alle med dem i sorgen sier Obama.

Han sa også at USA vil gjøre alt for å beskytte sine folk,  men Obama nevnte ikke Steven Sotloff under pressekonferansen.

(Dagbladet): Britiske myndigheter har satt i gang en etterforskning etter videoen som viser henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley, som ble sluppet av terrorister i Den islamske stat (IS) i går.

Britisk etteretning mener den maskerte mannen som står ved siden av Foley, og som til slutt halshogger amerikaneren, har en utpreget britisk aksent.

- Britiske myndigheter har startet en jakt på en mann med britisk aksent hvis stemme er med i videoen, opplyste Storbritannias utenriksminster Philip Hammond, ifølge Reuters.

- Det virker mer og mer sannsynlig at mannen som står ved siden av Foley i videoen er en britisk statsborger, sier Storbritannias statsminister David Cameron, ifølge BBC.

Ikke overrasket

Hammond sier til Reuters at britisk etteretning vil jobbe tett med amerikansk etteretning for å forsøke å avdekke mannens identitet.

Samtidig skal han ha sagt han ikke er overrasket over å høre en britisk aksent, all den tid britiske myndigheter har advart om det økende antallet britisk ungdom som har reist til Syria og andre krigsområder.

Samtidig som de rystende opplysningene kommer, advarer også britisk politi at det kan være en kriminell handling å se på, laste ned eller spre videoen som viser halshoggingen av den 40 år gamle amerikanske journalisten.

Den britiske statsministeren returnerte fra ferien sin da den sjokkerende videoen ble sluppet i går. Han gjentar overfor BBC at mannen ikke er identifisert, men at det er svært sjokkerende at mannen kan være britisk.

- Alt for mange britiske borgere har reist til Syria og Irak for å delta i kampene og vi vil øke vår innsats for å forhindre dette, sier Cameron.

Kidnappet i 2012

I går kom den rystende videoen der den amerikanske journalisten James Foley skal ha blitt halshogget og drept av terrororganisasjonen IS.

Han ble kidnappet av en organisert gjeng etter han kom ut av en internettkafé i byen Binesh i Syria 22. november 2012, ifølge FBIs etterlysning.

Også journalist Steven Sotloff er kidnappet av IS, og terroristene truer i videoen med at han også vil bli henrettet dersom USA ikke stopper bombingen av IS i Irak.

Barack Obama holdt i kveld en pressekonferanse om halshoggingen av Foley.

- Han var en journalist, en sønn, en bror og en venn. Han ble tatt som gissel for nesten to år siden i Syria, og rapporterte derfra som en modig journalist. Han var 40 år gammel og hadde fem søsken. Foreldrene hans jobbet hardt for å få ham hjem. Jeg snakket med foreldrene hans i dag om hans gode egenskaper. Vi er alle med dem i sorgen sier Obama.

Han sa også at USA vil gjøre alt for å beskytte sine folk,  men Obama nevnte ikke Steven Sotloff under pressekonferansen.