bilindustrien

- Vi fikk vite at IS nå massakrerer yezidier i den nord-irakiske byen Kojo. IS har omringet byen siden 3. august, men i dag gikk de til angrep. Vi får meldinger om at mange hundre er drept. I tillegg blir kvinnene og jentene i byen bortført, fortalte norskkurdiske Revin Aswad til Dagbladet, rett etter et møte med utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Søreide Eriksen.

Kojo er en av tre landsbyer i området som er omringet av IS. Den har om lag 1200 innbyggere som alle tilhører yezidi-minoriteten.
Fredag kveld sier en kurdisk tjenesteperson ut at 80 innebyggere i landsbyen nord i Irak var blitt drept av krigere fra islamistgruppa Den islamske staten (IS).

- De ankom i biler i kveld og startet drapene. Det skjedde trolig pÃ¥ grunn av deres tro. En annen kurdisk tjenesteperson skal ifølge NTB ha bekreftet det samme – at flere var drept, og at en rekke kvinner var blitt fanget og tatt med.

Folkemord

- Det som skjer i grenseområdene mellom IS- og kurdiskkontrollerte områder i Irak nærmer seg noe som juridisk kan karakteriseres som folkemord, sa Irak-forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo til Dagbladet tidligere denne uka.

Hun har studert de grusomme videoene som lekker ut fra Irak. IS har selv offentliggjort omfattende videomateriale som viser det som skal være massedrap og henrettelser av shiamuslimer – bÃ¥de sivile irakere og irakiske soldater.

- Jeg har sett bortimot 800 henrettelser. En video viser en far med to sønner som graver sin egen grav mens de ber for sitt liv. Mengder av mennesker føres opp på lasteplan og kjøres bort til ferdiggravde massegraver, før en etter en blir kommandert ned, henrettet og skyflet ned i graven. I Irak ser vi nå stadig oftere former for henrettelse som tilhører etnisk rensing og folkemord, sier Hellestveit.

Uhyggelig

Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener IS’ massehenrettelser gÃ¥r inn i en lang tradisjon med en streben etter renhet og avhumanisering av «de andre», der fienden reduseres til «ting» og mÃ¥let er Ã¥ skape et «rent» territorium.

- Forskjellen er at alle tidligere har forsøkt Ã¥ holde grusomhetene skjult – mens IS’ bruker et velsmurt propagandamaskineri til Ã¥ kringkaste videoene pÃ¥ nettet for Ã¥ nÃ¥ sÃ¥ mange som mulig og for Ã¥ skape frykt og der igjen rense et territorium. IS stÃ¥r for en uhyggelig kombinasjon av antimoderne ideologi og moderne teknologiske hjelpemidler, sier Hagtvet til Dagbladet.

- Massehenrettelser er som sÃ¥dan ikke sjelden i krig, eller i samfunn under innflytelse av lukkede politiske systemer og religiøse ideologier, sier Hagtvet – og trekker paralleller mellom IS’ herjinger og bÃ¥de Hitler og Stalins despotier, grusomhetene begÃ¥tt av Mao, Pol Pot, Milosevics soldater under krigen pÃ¥ Balkan, folkemordet i Rwanda og oppførselen til det britiske kolonistyret i Kenya og president al-Bashir i Sudan. Dette handler om etnisk rensing og «avhumanisering» av fienden, sier Hagtvet.

FN fordømmer

FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon fredag der de fordømmer handlingene til opprørsgruppene i Syria og Irak, melder NTB fredag kveld.

Resolusjonen er ment å ramme Den islamske stat (IS), som kontrollerer deler av Irak og Syria, og al-Nusra-fronten, en al-Qaida-tilknyttet gruppe som er aktiv i Syria. Sikkerhetsrådet krever at begge organisasjonene stanser all vold og terrorisme og legger ned våpnene med øyeblikkelig effekt.

FN truer med at det vil bli tatt grep mot parter som gir noen av disse gruppene assistanse på noen måte. Seks personer som har tilknytning til organisasjonene er også svartelistet. Deres verdier er blitt beslaglagt og det er innført reiseforbud.

Kan påvirke Norge

Både Storbritannia og USA har besluttet å bidra med våpen til kurdiske soldater som kjemper mot IS. Det vil ikke Norge.

Norge stiller med et militært transportfly som skal frakte humanitær hjelp til flyktningene i Nord-Irak, kunngjorde Søreide og utenriksminister Børge Brende (H) under en pressekonferanse fredag ettermiddag.

Den norske innsatsen i Irak kan likevel påvirke trusselbildet her hjemme, medgir Søreide.

Hun advarer mot å være naiv, og viser til hendelsen i juli hvor Politiets sikkerhetstjeneste varslet om en mulig terrortrussel, og beredskapen ble skjerpet i hele landet.

Hussain, som har gitt Dagbladet tillatelse til Ã¥ bruke bildene han tok, reagerte pÃ¥ synet. Til Newsweek sier Hussain at mennene som delte ut løpesedlene var kjente ekstremister fra Luton – som igjen er et kjent sentrum for ekstremisme pÃ¥ begge politiske ytterfløyer.

- Dette er en rystende utvikling, men samtidig ikke en utvikling som burde komme som noen overraskelse. Vi er kjent med at omkring 500 briter har sluttet seg til IS allerede, sier Hussain.

Kalifat

Da forbipasserende konfronterte ekstremistene skal de ha blitt aggressive, og London-politiet etterforsker nå utdelingen av løpesedlene.

I løpesedlene ber IS om at alle muslimer slutter seg til kalifatet og gir sin støtte til kalifen. IS hevdet 29. juni at de hadde opprettet en islamsk stat i deler av Syria og Irak – derav navnet Den islamske staten (IS), og erklærte sin leder Abu Bakr al-Baghdadi som kalif og alle muslimers øverste leder.

Det ble nylig kjent at tilsvarende tall for Frankrike var 900. Dagbladet er kjent med at over 50 nordmenn eller personer med tilknytning til Norge har sluttet seg til IS i Syria og Irak.

Profesjonelt

Det oppsiktsvekkende med løpesedlene er hvor profesjonelt de er laget. Dagbladet vet at ogsÃ¥ norske myndigheter allerede har merket seg det oppsiktsvekkende PR-maskineriet som IS – spesielt i Storbritannia – har fÃ¥tt i gang.

- Det er nærmest som de har sitt eget mediebyrå, sier en kilde til Dagbladet.

IS driver sin propagandakamp ikke minst på Internett, der de både sprer groteske videoer som skal skape frykt både i områdene der kamper utspiller seg og i Vesten, og videoer med fengslende musikk og klare budskap som brukes i rekrutteringsøyemed.

Tett kontakt

IS er svært aktive på sosiale medier, og Dagbladet har tidligere avdekket hvordan norske islamister og IS-støttespillere bruker nettet til å kommunisere skjult for politiet.

Kontakten på sosiale medier strekker seg også fra Europa og helt inn i krigsområdene i Syria og Irak. Dagbladet har intervjuet en norsk IS-kriger i Syria via Facebook, og nyhetssider på Facebook fungerer også som rekrutteringskanal for unge nordmenn som vil slåss for islamistene.

Ifølge CNN har Facebook tidligere stoppet salg av IS-effekter. IS anses som verdens rikeste terrororganisasjon, blant annet etter at de robbet bankene i Mosul, Iraks nest største by, da de invaderte den 10. juni.

(Dagbladet): «Sannheten kommer frem for en dag», skriver  den norske bloggeren Anniken Englund Jørgensen (17) innledningsvis i blogginnlegget kalt «Norge er ikke ærlig nok».

Hun fikk livet snudd på hodet etter hun deltok i nettserien «Sweatshop» på Aftenposten-TV (APTV), der hun sammen med to andre besøkte en tekstilfabrikk i Kambodsja, i håp om å på den måten få et innblikk i de unge arbeidernes livssituasjon.

I blogginnlegget, publisert onsdag, raser 17-åringen mot både Aftenposten og klesgiganten H&M, og skriver at hun etter serien har «endt opp med å føle meg som ett eller annet brukt objekt».

- Satte foten ned

- Disse unge menneskenes liv er uutholdelige. Jeg lovet at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for å få til en forandring da jeg dro, forteller hun til Dagbladet.

Hjemme i Norge, mange erfaringer rikere, bestemte Anniken seg for å ikke gi opp. Hun ville ta opp kampen mot de store kleskjedene, som ofte får kritikk for arbeidsforholdene på fabrikkene der tøyet deres produseres. Strategien hennes ble å nevne kleskjedene som hyppigst anklages for å bruke unge eller underbetalte arbeidere i media så mye hun kunne.

Nå hevder bloggeren at det ikke falt i god jord hos Aftenposten, som sto bak serien hun deltok i sammen med organisasjonen Fremtiden i våre hender.

- Jeg bestemte meg for å gå på den største av dem alle, H&M. Da satte Aftenposten foten ned. De ga meg streng beskjed om å ikke nevne H&M eller andre kleskjeder i noen mediesammenheng, sier Jørgensen.

- Hisset på seg H&M

17-åringen ville imidlertid ikke gi seg så lett, og fortsatte å snakke om H&M i intervjuene hun stilte opp i, i håp om at det ville framprovosere en reaksjon hos H&M.

På bloggen skriver hun at hun følte at hun hadde nådd målet sitt, da Aftenposten ifølge henne kontaktet henne og sa at de hadde hisset på seg kleskjeden.

Noen dager senere ble bloggeren invitert til å møte ledelsen i hovedkontoret til H&M i Stockholm. Men da Jørgensen presenterte møtet for Aftenposten som hun ville ha med seg for å dokumentere det hele satte avisen seg på bakbena, ifølge Jørgensen selv.

Videre skriver Jørgensen at hun reagerte med å heve stemmen, og stilte spørsmål ved hvorfor hun i det hele tatt hadde vært med i serien. 

- Følte meg som et brukt objekt

«Aftenposten skulle bare være avisen som skulle hjelpe de med å få dette frem?! Ikke lage en serie pga av seertall. Så istede endte jeg opp med å føle meg som ett eller annet brukt objekt», skriver Jørgensen på bloggen sin.

Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud  sier til Dagbladet at de ikke har opplevd å bli presset av H&M på noen måte, og avviser at de har bedt deltakerne om ikke å nevne kleskjeder i senere debatter.

- Når deltakerne var på promoarbeid for serien, oppfordret vi dem til å snakke om seriens innhold. En serie som handlet om norske ungdommers møte med fabrikkarbeiderne som lager moteklærne de kjøper hjemme i Norge. Men vi la ingen restriksjoner på deltakerne i senere debatter. Ungdommene var med i en rekke debatter i en rekke medier — også i Aftenposten, hvor de fikk komme fram med sin kritikk. Det kan hvem som helst søke opp og se med egne øyne, sier han og legger til: