bilindustrien

For snaut to uker siden var Baneheia-dømte Viggo Kristiansen (35) ute på sin første permisjon siden forvaringsdommen falt for 14 år siden.

Kristiansen fikk permisjon lørdag 2. august i fem timer fra klokken 14.30, med krav om å oppholde seg i Sandvika, ifølge NRK.

Det er 14 år siden de to venninnene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. To år senere var dommen mot Viggo Kristiansen på 21 års forvaring, med en minstetid på ti år, rettskraftig.

Siden den gangen har han hatt en rekke fremstillinger, som innebærer følge av voktere. Det har vært turer i skog og mark, samt skiturer og isfiske. Nytt nå er at han har fått være ute av fengselet uten tilsyn.

Kameraten Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for voldtektene og drapene.

(NTB)

(Dagbladet): 12 dansker har dødd etter et listeriautbrudd, melder Berlingske.

Nå er smittekilden funnet, opplyser Statens Serum Institut (SSI): Lammerull fra produsenten Jørn A. Rullepølser A/S.

- Det er et meget alvorlig utbrudd og utrolig ubehagelig. 20 personer er foreløpige smittet, 12 av dem er døde. Alle har hatt alvorlige underliggende sykdommer, sier Steen Ethelberg, seniorforsker i SSI, til Berlingske.

Han sier friske ikke har grunn til å frykte bakterien.

- Det er en bakterie vi alle får i oss i ny og ne, men som vi ikke blir syke av. Man må være svekket i forkant for at bakterien skal få fotfeste, sier Ethelberg.

Alle produkter fra Jørn A. Rullepølser A/S er trukket fra markedet. SSI mener smitten stammer fra institusjonskjøkken på sykehus og sykehjem.

- Det er den samme bakterien som har gjort alle de 20 pasientene syke, sier han.

Produsenten beklager.

- Det er dypt ulykkelig, og påvirker oss mye. Vi samarbeider nå med myndighetene, og gjør alt vi kan for å finne ut hvordan det kunne skje, sier direktør Palle Andersen til avisa.

De første sykdomstilfellene ble oppdaget i september i fjor, men majoriteten av de syke ble smittet i sommermånedene i år, skriver Ekstra Bladet.

(Dagbladet): Lars Monsen har hisset på seg sauenæringen også rundt sin egen sommerbase i Nordland.

Det var etter at en sauebonde i Rogaland skjøt en hund i en saueflokk at den kjente villmarksmannen høstet storm for sine kritiske utspill mot sau og deres bønder på sin egen Facebook-side.

- Kommer hundene hans seg løs  kan dette ende i en katastrofe, og med holdningen hans til sauenæringen må vi ta grep, sier sauebonde Per Arne Knædal til Avisa Nordland i dag.

Knædal (56) er leder i Saltdal sauesankerlag og på fjellet for å se etter sauer  når Dagbladet får kontakt på telefonen i dag.

Han er reservert når det ringer fra nummer han ikke kjenner.

- Ønsker ikke kontakt

- Jeg har allerede fått flere hatlignende telefoner etter saken i lokalavisa. Verken de andre bøndene rundt her eller jeg selv har noe i mot Lars Monsen spesielt eller hundefolk generelt. Men når han selv går ut på denne måten, må vi markere våre synspunkter fra en næruing som følger lover og regler.

- Monsen selv har gjort det klart her oppe at han ikke ønsker noen kontakt med lokalbefolkningen. Da får vi heller ingen direkte dialog, sier Knædal til Dagbladet.

Lars Monsen er mye med hundene sine i Jarbrudalen i Saltdal kommune, også nå, ifølge Knædal.

Mil fra nærmeste nabo

Det var i 2008 at Monsen kjøpte den tidligere fjellgården Jarbru, som ligger i et gammelt sauebeiteområde, og som han nå bruker til kursvirksomhet og til sommerbase sammen med hundene.

Gården ligger en mils vei fra nærmeste nabo, men sauer fra mange gårder er langt nærmere eventyreren og hans hundeflokk enn det.

Jordbrukssjef Marianne Hoff i Saltdal kommune har ingen konfliktsaker mellom sauebønder og hundeeier Lars Monsen liggende på sitt skrivebord.

- Forstår det kan bli konflikt

Hun har registrert Monsens utspill mot sauebønder og holdninger til hunder.

- Jeg er overrasket over utspillene, og det er ikke vanskelig å forstå at det kan bli konflikt av slikt mellom han og bønder i det eldgamle beiteområdet der han har kjøpt dette stedet, sier jordbrukssjefen i Saltdal til Dagbladet.

Hun understreker at det uansett ikke er lov å ha hunder gående løse her. Altså båndtvang.

Slik svarer sauebonde og gjeter Per Arne Knædal på Monsens spørsmål om hvorfor ikke bøndene kan passe på sauene sine – som andre må passe på sine dyr:

- Passe på ? I beitesesongen er det seks mann som fører tilsyn i det flere tusen mål store beiteområdet, i tillegg til bøndene selv.  Vi driver etter loven, og det seier seg selv at vi ikke kan oversikt over hver eneste sau til en hver tid.

- Og hvis Monsen er redd for at sauene tråkker han for nær, får han fikse gjerdene rundt de 20 målene med innmark. Vi bønder bidrar med å skaffe de 100 000 norske lammene som mangler, og som ikke jerven og andre rovdyr tar, sier Knædal.

Inviterer på lam

Han vil gjerne Dagbladet skriver at han ikke er en sur og gretten sauebonde – hvilket han helle ikke høres ut til å være.

- Herved inviterer jeg Lars Monsen hjem når det passer for han. Så skal han få servert det beste av lam fra fjellet her, og så tar en en hyggelig prat om hunder og sauer, sier sauesankersjefen.

Monsens spørsmål

Avisa Nordland har ramset opp Lars Monsens sauekritiske spørsmål og standpunkter på Facebook:

• Skal en sauebonde, som utvilsomt ikke er en nøytral part, ha rett til å avlive hunder på stedet?
• Er det akseptabelt at hunder må holdes i bånd, mens sauene kan gå fritt – hvorfor er det IKKE slik at sauene til en hver tid MÅ PASSES PÅ?
• Hvorfor er det greit at sauene invaderer private hyttetomter og gjør sitt fornødne over alt?
• Hvorfor må hundeeieren dekke alle utgifter til å gjerde inn eiendommen sin hvis han ikke ønsker sauer inn på tomta?
• Hvorfor har hundeieren skylda hvis hunden sliter seg fra oppstallingen i opphisselse over de herreløse sauene som breker bare et steinkast unna?
• Hvorfor kan sauene gå fritt i veibanen, legge seg til i flokkevis i mørke tunneler, på alle mulige svingete småveier såvel som E6?
• Hvor mange alvorlige ulykker med mennesker involvert har skjedd som følge av denne praksisen?
• Hvor mange mennesker er drept? Invalidisert? Kostnadene på materielle skader? Hvor mye av dette må sauebøndene dekke?
• Hvis en sau er like mye verdt som en hund, og saueeieren er like glad i hver sau – hvordan kan saueeieren leve med alle sauene som skader seg eller går seg fast og sulter og tørster langsomt og pinefullt i hjel?
• Er det greit å ha en årlig kvote sauer som dør på dette viset — uten at noen egentlig vet hvor mange sauer det gjelder?
• Rovdyra våre får skylda for å ha drept veldig mange sauer.
• Hvor sikre er vi egentlig på at det faktisk er rovdyra som står bak, og ikke «naturlige dødsfall» som følge av tilnærmet null gjeting?
• Hvorfor kan sauebønder, som ikke er en nøytral part, drepe rovdyr som de mener truer sauene sine?
• Er det en god opplevelse for norske friluftsfolk og utendlandske fjellturister å ha hundretusener av løse sauer gående tilnærmet uten tilsyn over alt i naturen vår, både i nasjonalparker og andre fredede områder?
• Tar den endeløse brekinga bort følelsen av å befinne seg i urørt, vill natur?
• Hvordan ser andre land på Norges praksis?
• Hva mener gjeterne i Spania og tilsvarende land, der flokkene gjetes til en hver tid, og det med en imponerende kontroll?
• Er det greit å trekke på skuldrene og si at, tja, det har jo vært sånn lenge så da må vi fortsette med det — og vi må jo ha sauekjøtt i gryta?
• Må vi virkelig det for en hver pris? Kort sagt, er det akseptabelt å ha det på denne måten?

Lars Monsen har ikke svart på Dagbladets sms i dag.

I en sms til Avisa Nordland i går skriver Monsen at han ikke ønsker kontakt med avispressen i sin helhet.- IKKE kontakt meg igjen, skriver han.

Dinside Nylig fikk vi innsyn i noe av det fremtidsrettede arbeidet Volvo holder på med for tiden – i det tilfellet fremtidens selvkjørende biler, der den svenske produsenten eid av kinesiske Geely satser på å ta en ledende rolle.

Må fornye seg

Vi har nettopp testet den siste utviklingen av en av de eksisterende modellene, en V60 med en svært sprek bensinmotor. Der konstaterer vi likevel at tiden på enkelte punkter er i ferd med å gå fra dagens Volvo-generasjon. Men det har selvsagt produsenten selv innsett, og det akter de å gjøre noe med.

Det internasjonale bransjetidsskriftet Automotive News har innhentet informasjon om Volvo-fremtiden fra toppsjefen, Håkan Samuelsson.

Volvo V40 CC AWD: Nesten for tøff!

Nye motorer

Og den fremtiden er spennende, i forhold til de seneste årene dreier det seg om intet mindre enn en revolusjon. Samuelsson kan love intet mindre enn seks nye modeller de neste tre årene og bekrefter at Volvo er inne i tidenes største satsingsperiode for merket.

Revolusjonen har for så vidt allerede begynt, med introduksjonen som er underveis av den nye generasjonen motorer (under fellesbetegnelsen Drive-E), som på alle de større modellene, ovenfor V40, skal være firesylindrede blokker på to liter slagvolum enten det er diesel eller bensin som er drivstoff.

For å variere ytelsesgraden vil de utstyres med en eller flere av de følgende: Turbo, kompressor, elmotor.

Vi har testet Volvos fotgjengerradar

Ny plattform

Vi har allerede omtalt det neste av trinnene i denne utviklingen, som er den helt nye arkitekturen de kommende modellene vil være basert på. Det dreier seg om SPA – Scalable Platform Architecture – som er en modulerbar plattform med samme grunnfilosofi som Volkswagens MQB eller Peugeots EMP2.

Første modell ut basert på SPA blir den neste XC90, en bil som får premiere om kort tid, på bilmessen i Paris i oktober. Vi har allerede hatt muligheten til å vise dere hvordan interiøret i den blir – det kan du se her.

iPad-bilen

Det viser at Volvo ikke bare endrer radikalt på plattform- og motorstrategi, men også på førermiljø-filosofien. Ut med plundrete knapper og lite intuitiv betjening – inn med berøringsskjerm som kommandosentral for bilens funksjoner. Det dreier seg om en iPad-lignende løsning levert av nettopp Apple, som vi for øvrig har omtalt tidligere.

S90, V90,XC80…

Deretter vil det gå slag i slag, og nye modeller vil rulles ut som skal erstatte de eksisterende. De vil være basert på den nye plattformen, med unntak av neste V40. Den kompakte Golf-konkurrenten av neste generasjon skal baseres på en egen plattform Volvo skal utvikle i samarbeid med kinesiske Geely.

Etter nevnte XC90, som vil være på markedet i første halvdel av neste år, skal det være etterfølgeren etter S80 sin tur. Den skal hete S90 og skal i likhet med den store SUV-en heve luksusnivået for merket Volvo. Det er dermed duket for at V70-erstatteren får navnet V80. Når denne kommer, er uklart, men dagens V70 begynner seriøst å bli moden for utskiftning, så det burde ikke drøye altfor lenge.

Vi regner med at det blir før 2017 i hvert fall, for da skal ifølge rapporten i Automotive News XC70-etterfølgeren komme. Den skal hete XC80. Neste ut skal bli etterfølgeren etter S60 i 2016 eller 2017. V60 vil deretter kunne skiftes ut, sannsynligvis i 2018. Samme år anser Automotive News også at XC60, som siste av dagens modeller, vil få sin helt nye SPA-erstatter.

Som tidligere nevnt: Spennende planer og omsider har vi en litt mer konkret tidslinje å forholde oss til.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.